Depresjon...

[Gjest Keycha]

Jeg har et stort problem. Problemet har egentlig ligget der i mange år, men nå må jeg bare innse at jeg må gjøre noe med det. Jeg tror jeg er alvorlig syk i hodet. Hater meg selv så jævlig og begynner snart å hate alle rundt meg også. Har opplevd endel jævlige ting de to siste årene og nå føler jeg bare at jeg er kommet inn i en ond sirkel og at det ikke blir noe bedre. Jeg klarer rett og slett ikke mer. Jeg er nok ikke i den tilstand at jeg kommer til å ta livet mitt, det hadde jeg aldri hatt samvittighet til, men det er nesten sånn at jeg føler at jeg kan være til stor skade både for meg selv og andre. Sover dårlig, har mareritt omtrent hver eneste natt.. Ligger alltid med lyset på, det har jeg gjort de siste månedene. Bare en liten bagatell kan få meg til å klikke helt utrolig. Er så lei av å gråte, så lei av å synes "synd på meg selv". Har angst bare jeg går utenfor døren fordi jeg føler at alle glor på meg eller ler av meg. Skjelver bare jeg skal innom et kjøpesenter.. Og må alltid bruker ca 3 timer foran speilet før jeg går utenfor døra, ellers tør jeg ikke. Dette gjør meg så utrolig sliten. Var til legen for noen dager siden og svarte på et spørreskjema ang depresjon. Der var svara rangert med grad 0-3 og det var ca 12 spm. Jeg fikk 30 på score... Hva skal jeg gjøre? Er det noen der ute som kan hjelpe meg? Noen som vet hva jeg snakker om? Jeg er så lei

[Gjest Gjest]

Hei du! Jeg har også vært plaget nå i nesten tre år med mye av det du beskriver og bestemte meg for at nå var det nok! Var hos legen i dag og gjennomgikk samme spørreskjema og fikk 22 i score.

Min lege mente at det ikke var tvil om at jeg led av depresjon og anbefalte at jeg skulle starte på medikamenter som skal hjelpe med å opprette balansen av serotoner i hjernen! Etter tre år innser jeg at dette ikke går bort av seg selv og begynte sporenstreks på medisineringen. Så får tiden vise om det har noe positiv effekt eller ikke! Lykke til!

[Solskinn]

Fikk du ingen råd fra legen din? Henviste han deg videre? Det finnes livskrisehjelp ved legevakten du kan ta kontakt med uten å bestille time, hvor du kan få råd og veiledning om hvor du kan henvende deg. Jeg mener også at det skal finnes kontakttelefoner, men jeg finner desverre ikke link til dem nå.

Jeg håper også du kan snakke med familien om dette, det er viktig at noen får vite om hvordan du har det, og at du ikke føler at du må bære på dette helt alene. Dersom du har noen her du stoler på kan de hjelpe deg mye i prosessen, og kanskje til og med bli med deg til legen og stille noen krav til behandling. Dersom man er deprimert er ikke dette lett å klare selv nemlig, systemet medfører en del skuffelser og motgang desverre.

Dersom du er bekymret for din egen eller andres helse oppi dette, vil jeg råde deg å kontakte lege/legevakt og vurdere inleggelse, dette kan hjelpe mye og du vil da få en vurdering om medisiner etc og komme inn i et system for behandling. En inleggelse er ikke halvparten så skummelt som det høres ut som. Det fungerer som et sykehus, med eget rom hvor du får en pustepause til å jobbe med deg selv på en annen måte enn det du kan hjemme, samtidig som du er sikkrere for å ikke skade deg selv.

Lykke til.

[Amalie_85]

JEg vet godt hva du snakker om jeg.

Har selv vært i en depresjon, eller flere ganger, men en skikkelig ille en. Jeg fikk diagnose utbrendthet da jeg bare var 17 år. Gikk litt greit etter det når jeg hadde noe å sette mine problemer på. Men for bsre 1 år siden hadde jeg ett skikkelig nedtur, jeg sov ikke, jeg spiste ikke og gråt masse. Jeg kan dessverre ikke gi deg noen veldig gode råd enn å be lege om hjelp. En henvisning til noen gangske, og husk å ikke sett deg alene med problemet. For det hjelper hvertfall ikke.

Du kan gjerne sende meg PM bare for å utlufte hvordan du føler der og da, for jeg savna veldig noen å prate med, og det er lettere av og til å si noen til ukjente fordi man vet at denne personen ikke kommer til å snakke med dine nærmeste!

Vet ikke noe mer å si jeg akkurat nå enn at jeg vet hvordan det er å være nede

[Gjest Gjest]

Var i samme situasjon som deg i ca 10 år, og det ble bare ikke bedre… For meg ble eneste løsning medisin (johannesurt). Tar det daglig, og det holder meg i gang. Angrer på at jeg ikke begynte på det tidligere, men jeg var for redd for bivirkninger og lignende til at jeg turte. Men etter over 2 års lesning på hva det er, og hvordan det virker så våget jeg til slutt. Fikk en del bivirkninger i de første 3 ukene, men etter det har det fungert greit. Vet jeg må være obs om jeg må ta andre medisiner (det er svært mange medisiner johannesurt ikke skal kombineres med, inkludert hormonprevensjon), men i det daglige så er det kun at jeg må bruke solbriller som jeg merker.

Men har du mulighet, søk hjelp hos psykolog eller terapeut! Piller hjelper kun på det kjemiske, men for å rette opp i den livssituasjonen mange deprimerte har havnet i (eller situasjonen som har forårsaket depresjonen) vil det ofte behøves litt ekstra hjelp utenfra. Jeg har ikke muligheten til dette, og jeg vet det forsinker bedringen min. Erstatningen for meg er å skrive, og jobbe med min egen psyke.

[Gjest johannesurt]

Hvilke bivirkninger fikk du de første ukene når du begynte med johannesurt?

[Gjest Keycha]

Takk for støtten. Problemet er at jeg har så mange jeg kan snakke med, men jeg klarer det bare ikke.. Klarer ikke åpne meg for noen, slipper ingen inn. Jeg fikk ny time hos lege neste uke der vi skal finne ut hva jeg må gjøre videre, for jeg kjenner at dette går ikke lenger. Er trøtt og lei hele tiden, og det som jeg synes er så ekkelt er at jeg begynner å drite i alt. Interesserer meg ikke for noe lenger, orker ikke ta noe initiativ til noe. Håper virkelig flinke fagfolk kan hjelpe meg..

[Gjest Gjest]

Hvilke bivirkninger fikk du de første ukene når du begynte med johannesurt?

←

Jeg håper jeg ikke er med på å spore av tråden helt her, men jeg kan svare kort.

- Svimmelhet. Hver gang jeg tok en pille ble jeg såpass svimmel 5-10 minutter etter at jeg ikke våget annet enn å sitte eller ligge. Svimmelheten varte i ca 30-60 min. den bivirkningen var ikke permanent, og problemet ble løst ved å te den når jeg la meg. Et lite glass vann ved sengekanten, ned med pillen, og forsøke å sove.

- Tretthet. Var verst i starten, og kan og ha vært pga sykdommen. Hadde en episode hvor jeg ikke fikk tak i den medisinen jeg pleier bruke fort nok, og måtte bestille et annet merke (bestille fra utlandet pga allergi mot et innholdstoff i de norske merkene). Da ble jeg svært trett, men det gikk over når jeg fikk det gamle merket mitt igjen.

- Hodepine. Var kun et par dager, og kan ha vært et sammentreff.

- Ekstrem tørst. Var en dag, og kan ha vært pga varmen. Men drakk ca 7 liter vann på en dag, og det var ikke så varmt at jeg tror det kan ha vært hele årsaken.

- Lysesensitivitet. Denne merket jeg ikke i starten, men den ble verre og verre. Virker som det har stabilisert seg nå, men går alltid med solbriller ute.

Men dette gjelder for meg, det er flere bivirkninger (spesielt mageproblemer) som jeg ikke har fått men som ikke er helt uvanlig. Les på nett, og vær SVÆRT obs om du bruker annen medisin! (Som tidligere nevnt, også hormonprevensjon)

[Gjest Gjest]

Takk for støtten. Problemet er at jeg har så mange jeg kan snakke med, men jeg klarer det bare ikke.. Klarer ikke åpne meg for noen, slipper ingen inn. Jeg fikk ny time hos lege neste uke der vi skal finne ut hva jeg må gjøre videre, for jeg kjenner at dette går ikke lenger. Er trøtt og lei hele tiden, og det som jeg synes er så ekkelt er at jeg begynner å drite i alt. Interesserer meg ikke for noe lenger, orker ikke ta noe initiativ til noe. Håper virkelig flinke fagfolk kan hjelpe meg..

←

Bare i tilfelle det har blitt glemt: Har legen undersøkt for om det kan være noe du mangler? B12, jern, stoffskifteproblemer osv kan gi depresjon som symptom. På den typen depresjon hjelper annen medisin og samtale lite, før nivåene på det som er feil er ordnet.