Droppe ut av utdanning?

[Gullelo]

Måtte bare få ut litt av det jeg tenker på, så tenkte jeg kunne skrive et innlegg her...

Jeg har nå studert tre år medisin i utlandet, og begynner å bli ganske lei av alt sammen. Siste året har jeg bare gått rundt å tenkt på om dette egentlig er noe for meg i det hele tatt.. Synest faget i seg selv er kjempe spennende, men når det gjelder det å jobbe som lege så vet jeg ikke helt...

At jeg begynte å studere medisin var heller tilfeldig, ingen stor barndomsdrøm eller noe sånt.. men har alltid vært interessert i "menneskekroppen".

Så nå lurer jeg altså på om om jeg rett og slett skal droppe ut av studiet.. Jeg er jo halvveis, og har brukt mye krefter og energi på det de åra jeg har studert, men føler nå altså at det her ikke er helt meg Dette går jo såklart også utover studering, når man har mistet litt gnisten..

Men er jo det å skulle ta steget..synest det er så vanskelig. Og har jo egentlig ikke noe alterntiv å gå til heller..

Blir kjempe glad om noen har noen råd eller innspill å komme med..

Klem

[Thomasine]

Uff, litt av et dilemma du er i...

Vanskelig for en annen å svare, men hvis du tror du klarer 3 år til, så har du iallefall en utdanning! Ellers har du, som du selv sier, "kastet" bort 3 harde år...:klø:

Og MÅ du jobbe som lege - kanskje finnes det annet interessant du kan bruke utdanninga de til...?

[razmatazz]

Hei, jeg hadde samme dilemma som deg for noen år tilbake. Jeg hadde gått to år på en utdanning som jeg etterhvert fant ut ikke var helt for meg. Følte det veldig vanskelig å slutte, men jeg gjorde altså det. Har ikke angret et øyeblikk! Jeg er nå straks ferdig med en utdanning som virkelig interesserer meg og som jeg kunne tenke meg å jobbe med resten av livet. Baksiden er jo litt høyere studielån, og to "bortkastede" år, men det er det verdt.

Men det er jo individuelt om det er verdt det å slutte eller ikke. Det er jo greit å ha noen alternativer før man kaster seg ut i det også.

Det kan jo hende du kan bruke medisinutdanningen din til noe? Hva med forskning? Da er det jo mer fokus på det faglige.

Håper du finner ut av det uansett. Lykke til!

[Student85]

Det er vel mye forskjellig en lege kan jobbe med? F.eks undervisning og forskning? Hvis det hadde vært meg så hadde jeg nok slitt meg gjennom de siste tre åra. Tre år er jo ikke kjempelenge i den store sammenhengen

[Gullelo]

Tusen takk for svar

Jo, man kan jo velge andre retninger enn akkurat legeyrket med en medisinutdanning... Så det er det jeg isåfall klamrer meg til om jeg velger å fortsette.

Vanskelig det her...men må vel bare tenke nøye gjennom ting og så ta et valg...

:klø:

[kvinne_]

Jeg har også en avbrutt utdanning bak meg. Og jeg synes ikke det er bortkastede år, man har alltids fått noe ut av utdanningen. Men jeg er veldig glad for at jeg sluttet da jeg skjønte at det ikke var noe for meg. Mange rundt meg syntes jeg bare skulle fullføre, men det hadde jo vært enda mer bortkastet. Hvis man først har tatt feil retning, blir det ikke noe mindre feil av å fortsette i feil, tvert imot! De årene man har brukt på feil utdanning er "sunk cost", dvs at kostnadene ikke blir noe mindre når de først er påløpt.

Det er ikke uvanlig å ha perioder i løpet av studietiden hvor man er usikker på valget. Faktisk blir man som oftest ikke helt sikker før man har prøvd seg yrket i praksis. Men hvis du over lengre tid føler deg sikker på at du har valgt feil ser jeg ikke noen grunn til å fortsette. Enda 3 år med studier koster faktisk mye (opp mot en million siden man må inkludere tapt arbeidsinntekt for perioden). Jeg regner også med at dere bare får mer og mer praksis, og siden lege er et yrke hvor man kommer veldig tett på folk er det kanskje vanskelig hvis man ikke er topp motivert?

Du kan jo prøve å snakke med en studieveileder/medstudenter/foreleser, men til sist må dette var ditt eget valg uavhengig av hva andre rundt deg måtte mene. Lykke til med valget.

[happyhappy]

Skjønner hvordan du kan føle det! Jeg har gjort akkurat det samme..Nølt og ikke visst helt om jeg skulle fortsette på studiet mitt..jeg endte opp med å avslutte det hele, men mest fordi jeg bare hadde gått første året. Jeg tror kanskje et fri-år eller noe i den duren kanskje kunne hjulpet deg? Så kunne du fryst studiet litt, og tenkt deg grundig gjennom ting og kanskje fått noe klokere svar tilbake i løpet av tiden?

Som de andre her sier, så kommer du jo godt med å ha gått på medisin i 3 år. Det finnes masse yrker du kan boltre deg i selv etter 3 år, vil jeg tro!!!

[Belissima]

Hvis du slutter så trenger ikke de 3 årene å være bortkastet, ta det med som en erfaring videre. Ingenting er bortkastet, man lærer av stort sett alt

Jeg har vel vært borti 4 forskjellige fagområder, og jeg merker jo at jeg drar nytte av de 3 andre i den utdanningen jeg tar nå, ikke bare rent faglig, men erfaringmessig. Man lærer også mye om seg selv når man studerer, og det er ikke dumt å ta med videre sammen med en avbrutt utdanning

[Gullelo]

Mange fine innspill her, skal ta det med meg..

Må uansett forsøke å fullføre dette semesteret, og så får jeg heller ta sommeren til å tenke på..

For øyeblikket består ikke livet mitt av annet enn lesing og skole, så kan være det gjør at man blir ekstra frustrert..og lei. Men er også dumt å bruke så mye energi på noen man "kanskje" kunne tenke seg å drive med i fremtiden..

Huff.. håpløst..

[AnonymBruker]

Hadde vært interessant å høre om TS her droppet ut av medisinstudiet tilslutt. Er oppe i samme problemstilling selv :-)

Anonym poster: 0ee5987710179092cfd8e5add41ea7df