Foreldrene mine behandler meg som om jeg er 14!

[Gjest Femina]

Heisann!

Jeg leser innlegget ditt med stor interesse, og jeg er sikker på at mange kan kjenne seg igjen i din situasjon. Selv flyttet jeg hjemmefra høsten etter jeg sluttet på vgs, altså som 19-åring.

Det er litt vanskelig for meg å gi råd, siden jeg er litt usikker på hvordan foreldrene dine er. Men ut fra mine egne erfaringer fra den tiden (jeg er nå 23 år), synes jeg ofte at jeg stanget hodet i veggen. På den ene siden, anså jeg meg selv som et voksent menneske med egne meninger, på den andre siden var jeg min mors og fars datter som måtte rette meg etter slik de ville ha det hjemme hos oss. Det betyr at dersom de ønsker å fastsette en tid når du skal komme hjem, så har dem rett til dette, selvom du skulle føle det urettferdig.

Når det derimot gjelder utdannelsen din, er det du som skal bestemme dette. Nå vet ikke jeg din bakgrunn eller livssituasjon, men er du en fornuftig og oppegående jente, har du også rett til å bestemme over din egen utdannelse uten at dine foreldre bryr seg. Det er viktig at man som foreldre er stolte over sine barn uansett hvilke valg de tar. ( Hvis valgene er fornuftige, derimot. Man trenger ikke akkurat å godta at ens sønn eller datter blir nynazist...)

Jeg kjenner meg litt igjen i situasjonen du beskriver ang. kjæresten din. Hvis du virkelig elsker ham, og ønsker å tilbringe ditt liv sammen med ham, så passer det sikkert for deg å flytte sammen med ham. Selv var jeg forlovet som 19-åring, og det var derfor naturlig at vi flyttet sammen. Året etter giftet vi oss. Det gikk helt fint!

Jeg ser ovenfor at noen forteller deg at du ikke bør binde deg når du er så ung, mitt råd er å følge ditt hjerte og din fornuft. Hvis det IKKE passer for DEG, så venter du. Hvis det derimot passer for deg, skal du ikke bry deg om at enkelte tenker annerledes. Det er deg det gjelder.

Mitt råd er at du er deg selv, og lever fornuftig.

Lykke til, vet det er vanskelig

Mvh Femina

[Gjest Anonymous]

Prøv alle økonomiske muligheter for og komme deg vekk.

Studielån,stipend,jobb eller sosialhjelp.

Noe av dette må jo funke.

Selv bodde jeg hjemme til jeg var 20.

To år for lenge spør du meg.

Du er et voksent menneske.

Du har rett til og leve livet ditt slik du ønsker.

(Bare vær obs på at det kan være hardt økonomisk noen ganger....)

Lykke til.