Hva regner du som en ung brud?

[Gjest Pia 30.08.08]

Det er ikke snakk om å dømme noen. Det er snakk om at folk som har levd lenger (og mye lenger enn meg) deler av sin livserfaring, for de vet hvordan det er å være alle disse aldrene, og vet forandringene som skjer. Ja, man modnes hele livet og ja, man modnes sammen i et forhold. Men jeg tror likevel de fleste vil være enig i at den modningen er brattere og forandringene også større tidligere i livet enn senere.

←

Du dømmer ikke?? Hehe... Du sitter jo her å sier at er man under 22 så er man ikke gammel nok til å gifte seg, og da dømmer du alle under 22.

Det jeg ikke skjønner er hvordan noen som helst kan si at noen man ikke kjenner ikke er gammel nok til å gifte seg. Mine nærmeste synes jeg er gammel nok til å gifte meg, og det er da de som vet hvor "gammel" jeg er inne i hodet mitt (for å si det på en fin måte )!

Og det med at forandringene er brattere tidligere i livet enn senere er da UTROLIG individuelt. En venninne av mamma giftet seg og fikk sitt første barn når hun var 40, for hun var ikke klar i det hele tatt før det. Mamma giftet seg og fikk barn når hun var 18, og hun var klar for det (endte i skilsmisse, ja, men det var det helt andre grunner til enn det det er snakk om her. disse er også ytterst personlige, så det er ikke engang vits i å spørre). Det jeg vil fram til er at uansett hvordan man ser på det, så er ingen mennesker like, så det er helt umulig å si om en person som er under 22 er for ung til å gifte seg. De fleste er nok ikke det, men uansett er det ikke riktig av noen å føle seg som "mer klar", for det kan du aldri vite at du er. Og det gjelder uansett om du er 14 eller 44...

[gizmoo]

Under 25= ung brud... Hvertfall i det miljøet jeg er vant til. Sjelden folk gifter seg yngre enn 25. Kjenner et par som giftet seg da de var 22, og de er kjempereligiøse. Tror det er mer vanlig å gifte seg ung hvis man enten er veldig religiøs, eller bor litt på "landet"....

[Gjest Pia 30.08.08]

Og det jeg egentlig skulle fram til (hehe... tv'n står på...):

Folk forandrer seg på ulike stadier i livet, og for alt hva du vet kan du vokse fra mannen din når du er 50 eller 60 eller 70... Hvorfor i alle dager skal det da være mer riktig at de som er 30+ kan gifte seg men ikke de under 23? Du vet aldri hvor livet bærer deg...

[Gjest baby-E]

Og det jeg egentlig skulle fram til (hehe... tv'n står på...):

Folk forandrer seg på ulike stadier i livet, og for alt hva du vet kan du vokse fra mannen din når du er 50 eller 60 eller 70... Hvorfor i alle dager skal det da være mer riktig at de som er 30+ kan gifte seg men ikke de under 23? Du vet aldri hvor livet bærer deg...

←

Det er sant. Men hvorfor har man hastverk? Om man vet/håper på å være sammen resten av livet, ser jeg ingen grunn til å ikke vente til man har f.eks penger til det bryllupet man vil, og til man har levd litt sammen, slik at man ser hvordan hverdagen kan utarte seg. Det ser man ikke etter et år som samboere...

[Kykkelikokos]

Hvorfor gifte seg i heletatt?

[Gjest baby-E]

Hvorfor gifte seg i heletatt?

←

nei si det du

[Gjest Peachbud]

I disse dager bor de fleste sammen før de gifter seg. Det betyr at en ekteskapsinngåelse ikke vil endre forholdet i praksis. En definerer forholdet annerledes, men hverdagen blir den samme som før en giftet seg, mener jeg.

Jeg og forloveden min ble sammen da vi var 16 og 17 år gamle. Vi flyttet sammen da vi var 19 og 20. Kan godt tenke oss å gifte oss når vi er 24 og 25. Da vil vi altså ha vært sammen i 8 år. Men livet vil jo ikke endres drastisk fordi vi får papirer på forholdet vårt. Vi har levd som ektefolk siden vi var 19 og 20.

I praksis starter samlivet en del år før ekteskapet.

Selv mener jeg ikke så mye om når andre bør gifte seg.

[Gjest Pia 30.08.08]

Hvorfor gifte seg i heletatt?

←

Hele livet er preget av stadige forandringer. Man kan aldri vite at disse ikke kan påvirke forholdet på noen måte. For eksempel med barn da... skal man vente med å gifte seg til etter man har fått barn også fordi da blir jo hverdagen så annerledes...? Skal man da også vente til barna har vokst opp og flyttet ut for å se at hverdagen forandres også da? Hva med om man får økonomiske problemer eller slikt i en alder av 40-50, skal man vente å se på det også før man gifter seg?

Poenget er bare det at man kan aldri vite hvordan alle de stadige forandringene preger hverdagslivet og forholdet, så da må man jo bare på et visst tidspunkt når man føler seg rede selv, ta og 'satse' på at forholdet varer og gifte seg (for de som ønsker å gifte seg da selvfølgelig)

..en ting til også bare... skal man gå fra hverandre bare pga en liten krangel eller bare fordi man virker å ha litt forskjellige interesser? ...noe må man kjempe for her i livet og deriblant forholdet. Vet man dette, og er man klar over at det ikke bare er lykkelige dager sammen, og er villige til å gi alt for kjærligheten til hverandre... og selvfølgelig hvis man også da føler seg klar til å gifte seg, så sier jeg at man bare bør gå for det! uansett alder

←

I disse dager bor de fleste sammen før de gifter seg. Det betyr at en ekteskapsinngåelse ikke vil endre forholdet i praksis. En definerer forholdet annerledes, men hverdagen blir den samme som før en giftet seg, mener jeg.

Jeg og forloveden min ble sammen da vi var 16 og 17 år gamle. Vi flyttet sammen da vi var 19 og 20. Kan godt tenke oss å gifte oss når vi er 24 og 25. Da vil vi altså ha vært sammen i 8 år. Men livet vil jo ikke endres drastisk fordi vi får papirer på forholdet vårt. Vi har levd som ektefolk siden vi var 19 og 20.

I praksis starter samlivet en del år før ekteskapet.

Selv mener jeg ikke så mye om når andre bør gifte seg.

←

Det jeg skulle si står vel i disse innleggene...

[Solskinn]

Det er sant. Men hvorfor har man hastverk? Om man vet/håper på å være sammen resten av livet, ser jeg ingen grunn til å ikke vente til man har f.eks penger til det bryllupet man vil, og til man har levd litt sammen, slik at man ser hvordan hverdagen kan utarte seg. Det ser man ikke etter et år som samboere...

←

*slettet*

Endret 13. mai 2007 av Gyngestol

[Gjest lillelou]

Det er ikke snakk om å dømme noen. Det er snakk om at folk som har levd lenger (og mye lenger enn meg) deler av sin livserfaring, for de vet hvordan det er å være alle disse aldrene, og vet forandringene som skjer. Ja, man modnes hele livet og ja, man modnes sammen i et forhold. Men jeg tror likevel de fleste vil være enig i at den modningen er brattere og forandringene også større tidligere i livet enn senere.

←

Veldig enig med Arkana her.

[Branna]

Hele livet er preget av stadige forandringer. Man kan aldri vite at disse ikke kan påvirke forholdet på noen måte. For eksempel med barn da... skal man vente med å gifte seg til etter man har fått barn også fordi da blir jo hverdagen så annerledes...? Skal man da også vente til barna har vokst opp og flyttet ut for å se at hverdagen forandres også da? Hva med om man får økonomiske problemer eller slikt i en alder av 40-50, skal man vente å se på det også før man gifter seg?

Poenget er bare det at man kan aldri vite hvordan alle de stadige forandringene preger hverdagslivet og forholdet, så da må man jo bare på et visst tidspunkt når man føler seg rede selv, ta og 'satse' på at forholdet varer og gifte seg (for de som ønsker å gifte seg da selvfølgelig)

..en ting til også bare... skal man gå fra hverandre bare pga en liten krangel eller bare fordi man virker å ha litt forskjellige interesser? ...noe må man kjempe for her i livet og deriblant forholdet. Vet man dette, og er man klar over at det ikke bare er lykkelige dager sammen, og er villige til å gi alt for kjærligheten til hverandre... og selvfølgelig hvis man også da føler seg klar til å gifte seg, så sier jeg at man bare bør gå for det! uansett alder

←

Bra poenger her