Så mange unge her

[helenen]

Det at folk før i tiden var opptatt med å holde sammen, og at det ikke var så lett å skille seg, synes jeg man bør prøve å tilstrebe i dag også. Ekteskap er ikke en artig greie man gjør når man er sååååååå forelska, men faktisk en lovnad om å holde sammen i gode og onde dager.

Mye av grunnen til at unge skiller seg oftere er nok at de ikke er klar over hva de lover på bryllupsdagen. 19 år gammel, og selvfølgelig kjempeklar for å binde seg til kjæresten for evig og alltid. Når årene går og småbarnsperioden er tyngende er skilsmissen en lettvint vei til pusterom. Ikke alle har det slik, men ganske mange tror jeg. Det er kult å gifte seg, bevise for alle rundt seg at man er voksen og skal slå seg til ro å leve voksen-livet, og bevise for verden at man har funnet Kjærligheten.

Småbarnsperioden er nå lik om en er 20 eller 35, vil faktisk tro det er tyngre med småbarn når du er såpass "gammel", du har ikke like mye energi. Jeg tror de færreste på 19 år gifter seg fordi det er KULT, da det ikke er særlig vanlig. Men at unge forlover seg bare på gøy, det tror jeg på at de gjør fordi det er "kult". Alt det andre du nevner kan likegodt gjelde eldre mennesker, kvinner på 25 ser jo på seg selv som unge jenter nå til dags.

[Karabista]

Vi er begge 29 nå ( blir 30) men gifter oss akkurat før vi fyller 30. Gifter oss i august i trøndelag, først ut av vennegjengen vi også til tross for vår alder. Begge studerer også.

[Nyttårsbrud]

Vi giftet oss på nyttårsaften. Jeg 25 år og han 24 år. Han ble 25 år like etterpå.

Første par ut av den nærme vennegjengen, men 3 av de jeg gikk sammen med på videregående har allerede giftet seg.

Jeg fra et sted i nordland og han Trondheim, hvor vi bor og giftet oss.

helenen: selv om du ikke gifter deg for at det er kult, så er det mange unge som gjør d akkurat pga d... Da jeg var 18 så trodde jeg at jeg hadde funnet den store kjærligheten, og at dette skulle jo selvfølgelig vare! Men...d gjorde d jo ikke.

Jeg har forandret meg ufattelig mye fra jeg var 18 til nå, og d er d folk trekker frem. At en som 19 år kanskje ikke har funnet seg selv enda..men for all del, en kan jo være så heldig å ha møtt den en skal dele livet med allerede da.

Har en egentlig noen gang en garanti for at et ekteskap vil vare? Uansett alder?? En må vel bare ta sjangsen på d, og være villig til å jobbe for at d skal fungere. Og av og til må en bare inse at d ikke går og rett og slett skilles.

Vel...ble litt langt svar gitt..men..god helg folkens.

[helenen]

Jeg sier bare at det ikke er vanlig for 19-åringer å gifte seg og dermed veldig få som isåfall gjør det fordi det er kult. Som vi alle sikkert merker syns de fleste det _ikke_ er særlig kult og mange føler seg tydeligvis kallet til å rakke ned på så unge mennesker som gifter seg.

[illafanten]

Det at folk før i tiden var opptatt med å holde sammen, og at det ikke var så lett å skille seg, synes jeg man bør prøve å tilstrebe i dag også. Ekteskap er ikke en artig greie man gjør når man er sååååååå forelska, men faktisk en lovnad om å holde sammen i gode og onde dager.

Mye av grunnen til at unge skiller seg oftere er nok at de ikke er klar over hva de lover på bryllupsdagen. 19 år gammel, og selvfølgelig kjempeklar for å binde seg til kjæresten for evig og alltid. Når årene går og småbarnsperioden er tyngende er skilsmissen en lettvint vei til pusterom. Ikke alle har det slik, men ganske mange tror jeg. Det er kult å gifte seg, bevise for alle rundt seg at man er voksen og skal slå seg til ro å leve voksen-livet, og bevise for verden at man har funnet Kjærligheten.

Mente ikke med innlegget mitt at det var en bra ting at tidene har forandret seg. Jeg er totalt enig med det du skriver, og mener at veldig veldig mange av dagens unge tar ting alt for lett. Og det er vel derfor skilsmissestatistikken har skutt i været også. Folk gifter seg og får barn fordi det er "kult", tenker ikke lenger enn sin egen nesetipp.

[Gjest Gjest]

Småbarnsperioden er nå lik om en er 20 eller 35, vil faktisk tro det er tyngre med småbarn når du er såpass "gammel", du har ikke like mye energi. Jeg tror de færreste på 19 år gifter seg fordi det er KULT, da det ikke er særlig vanlig. Men at unge forlover seg bare på gøy, det tror jeg på at de gjør fordi det er "kult". Alt det andre du nevner kan likegodt gjelde eldre mennesker, kvinner på 25 ser jo på seg selv som unge jenter nå til dags.

Småbarnsperioden er faktisk ikke lik om en er 20 eller 35. Med årene modnes man, får større tro på seg selv, og man får en ro i kroppen og i livet. At unge jenter tror det er akkurat det samme å bli mor i en alder av 18-20 som 25-30 vitner om umodenhet i seg selv. Jeg er tobarnsmor selv, og fikk den første i ung alder (dog ikke planlagt) og siste nå som jeg vil karakterisere meg som voksen. Det ER en stor forskjell. Jeg er mye sikrere på meg selv som mor, venninne og kjæreste, lar meg ikke like lett vippe av pinnen.

Man lærer i livets skole, og det er mange ting man bør få med seg på veien før man kjenner seg selv godt nok til å vite hva ekteskap og småbarnslivet innebærer. Bare motargumenter om du vil, men det er mye sannhet i det jeg sier. Enhver voksen/moden kvinne vil si seg enig i dette, også de unge jentene som steiler mot verden vil se det når de får noen år på baken.

[Gjest Gjest]

Mente ikke med innlegget mitt at det var en bra ting at tidene har forandret seg. Jeg er totalt enig med det du skriver, og mener at veldig veldig mange av dagens unge tar ting alt for lett. Og det er vel derfor skilsmissestatistikken har skutt i været også. Folk gifter seg og får barn fordi det er "kult", tenker ikke lenger enn sin egen nesetipp.

Enig

[helenen]

Småbarnsperioden er faktisk ikke lik om en er 20 eller 35. Med årene modnes man, får større tro på seg selv, og man får en ro i kroppen og i livet. At unge jenter tror det er akkurat det samme å bli mor i en alder av 18-20 som 25-30 vitner om umodenhet i seg selv. Jeg er tobarnsmor selv, og fikk den første i ung alder (dog ikke planlagt) og siste nå som jeg vil karakterisere meg som voksen. Det ER en stor forskjell. Jeg er mye sikrere på meg selv som mor, venninne og kjæreste, lar meg ikke like lett vippe av pinnen.

Man lærer i livets skole, og det er mange ting man bør få med seg på veien før man kjenner seg selv godt nok til å vite hva ekteskap og småbarnslivet innebærer. Bare motargumenter om du vil, men det er mye sannhet i det jeg sier. Enhver voksen/moden kvinne vil si seg enig i dette, også de unge jentene som steiler mot verden vil se det når de får noen år på baken.

Ok. Fornøyd?

[Gjest lucky08]

jeg er 25 og han 31 når vi gifter oss (I dag er det 1 år til), kanskje ikke akkurat blant dem yngste her inne..

Bor i Drammen, men skal ikke gifte oss her..

[Neytiri]

Eg er 24 og han er 27....gifter oss til sommern!

Vil gjerne bli ung mor altså....så det blir satt i gang på bryllupsnatta tenker eg

[MiAmore83]

Jeg vil være 26 da jeg gifter meg, mannen min vil være 41 Nordmøringer!

Vi har vært kjærester i over et år nå uten å bo sammen, men jeg flytter inn hos han nå og vi vil være samboere ca 10mnd før vi gifter oss.

[Vanillamilla]

Jøss her var det mange unge ,følte meg plutselig litt gammel jeg nå ,vi blir 34 når vi gifter oss sommeren 2010, og vi har vert samboere nå i 10 år og bor i rogaland

[Gjest Koukla]

Vanillamilla, du trenger slett ikke føle deg gammel, jeg går deg en høy gang!

Jeg er 39, mannen 40, vi gifter oss i mai på Strømmen. Jeg er fra Nedre Romerike, han er engelsk, og vi er hverken først eller sist i venneflokken.

Jeg er nok en av de aller eldste på bryllupsforumet, men det bryr jeg meg ikke det minste om. Vi skal gifte oss i kirken med "full pakke"

Naboen er forresten 42, mannen hennes noe eldre, de gifter seg neste måned og skal også ha "full pakke".

[Dalmore]

Jeg kommer til å være 30 og brudgommen 31 når vi gifter oss litt seinere i år - da er vi blant de siste i vår omgangkrets. Men det har vært skikkelig bryllupsboom de siste 2-3 årene, så blant våre venner har det vært mest vanlig å gifte seg etter 26-27-årsalderen.

[annamaria8]

Vi gifter oss neste år. Da er vi begge 23 år, men han er en årgang eldre enn meg. Jeg synes det er en passe tid å gifte seg. Passe er i min oppfatning 20-26. Det er få utdannelser som tar lenger tid... Men, dette er jo en subjektiv oppfatning.

[Gjest Gjest_elise_*]

Ung eller ikke, jeg er i mitt 28år og min kjære 30 når vi går ned midtgangen.

Når jeg var 20-23år trodde jeg at jeg hadde funnet drømmemannen. Han var overbevist om at vi skulle gifte oss, og vi snakket endel om det. Men aldri kontret dato og hvor bryllupet skulle stå. Han fortalte til bestevenninna mi om hvordan han skulle fri, og at en dag skulle det skje.

Så skjedde det som måtte skje, en dag satt han seg ned...ikke på kne, men for å fortelle at vi hadde vokst i hver vår retning. Det kom som ett sjokk, men på samme tid forstod jeg litt hva han mente.

Noen forhold senere, og noen år eldre møtte jeg drømmemannen. Nå har jeg såpass selvinnsikt at jeg ser begrensningene hos meg selv og han, og på samme tid ser jeg hvordan vi kan utvikle oss sammen og vokse fremover sammen. Jeg ser at de siste årene har gått med på å lære å leve livet, lære å bli kjent med seg selv, ja, klisje som det er "finne seg selv". Jeg er en trygg jente, jeg vet hva jeg trenger og hva jeg kan greie meg uten, jeg har respekt fra min kommende mann og han blir respektert av meg. Vi er ikke som to dråper vann, langt derifra, vi er veldig ulike. Men nå har jeg forstått at det er noe jeg tør satse på, vil omfavne denne muligheten og gi meg til denne mannen for livet!

Så håper jeg bare at vi ikke blir en av skilsmisse-statistikken. For jeg vet ikke hva som skjer om ett år, fem, tyve år. Men jeg vet at dette er mannen jeg vil dele livet med. Og om vi er flinke å pleie oss, så håper jeg at vi kan feire både sølv- og gullbryllupsdag!

Så jenter, ung eller ikke. Alderen spiller egentlig ikke så stor rolle. Men stol på deg selv, ikke gjør dette uten å være sikker på deg selv, forholdet og mannen. Du lover deg vekk for livet!!

[Gjest Meeko]

Jeg og min forlovede gifter oss sommeren 2010. Da vil jeg være 20 og han 21. Vi har vært sammen i 5 år og samboer/forlovet i 2år. Har fått mange kommentarer på at dette er svært ungt, noe det også er. Selv har jeg aldri følt at jeg er for ung til å ta denne avgjørelsen. For oss føles det helt riktig, og det er det som betyr noe. Det er stor forskjell på alder og modenhet.

Endret 15. februar 2009 av Meeko