Er det noen med "mange" barn her?

[@lfa]

Jeg lurer også på et par ting hos dere som har mange barn...

Unger er jo normalt sett ute etter mye oppmerksomhet.

Hvordan greier dere å fokusere like mye på hvert enkelt barn når dere har så "mange"? Har dere virkelig tid?

Grunnen til at jeg spør, er at barna jeg er stemor til, er til sammen 7 stykker hjemme hos mor og stefar.

Og når de kommer til oss, er de ofte utslitt og veldig oppmerksomhetssyke. Det er i alle fall tydelig at de trives godt her hvor vi ikke er så mange, og ting er litt roligere.

Nå kan sikkert dette variere fra barn til barn, hvor mye fred og ro de trenger, men er det virkelig mulig å ha tid til jobb, husarbeid, oppfølging av alle barna både i barnehage og i skole, fritidsmessig og interessemessig?

Eller må disse barna være mer uavhengige av mor og far?

Spør bare ut i fra egne observasjoner...

Ikke meningen å fokusere i en negativ retning. :blunke:

[Lula]

Jeg kjenner flere som har vokst opp i familier med både 5 og 6 og 7 unger. I min egen nære familie har jeg noen med 5 unger. De har hatt en minst like flott oppvekst som alle andre jeg kjenner. Det samme gjelder for de med enda flere søsken.

Ingen av dem har vært slaver i eget hjem. Ja, de har passet småsøsken, men ikke mer enn at det har vært helt greit. Ingen har klaget på dårlig tid til venner, eller mangel på egen tid.

De fleste opplever faktisk stor frihet i å være en stor familie. Det er nesten litt lettere å "stikke seg bort" og få tid til seg og sitt, når det er mange mennesker under samme tak.

Ingen har heller klaget over at foreldrene ikke har hatt tid til dem. De er alle sterke, trygge mennesker, med et helt normalt forhold til sin familie.

Ingen har manglet noe av kjærlighet, tid eller materielle goder.

Når jeg snakker med venner, kolleger og familie som har barn, er det min klare oppfatning at alle oppfatter det å ha barn MEGET forskjellig. Noen synes det er evig nok med ett eller to barn. Andre synes at 3-5 ikke er spesielt stressende eller vanskelig i det hele tatt. Tror mye kommer an på foreldrene og selvsagt også barna, og hvordan de er som personer.

Jeg tror virkelig ikke at voksne ansvarsfulle mennesker bare produserer unger i massevis uten å tenke over hva det innebærer både for dem selv og de barna de allerede har. Å antyde noe slikt er jo direkte frekt. Folk er forskjellige. At noe er uforståelig for en selv, betyr vel ikke at det ikke er riktig for andre!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg har to barn, og tredje er på vei. Tror det blir med det, men man vet jo aldri...

[Cassandra]

Jeg kan godt innrømme at jeg til tider føler at tiden ikke strekker til med fem barn. Det hender at jeg lurer på om jeg ser det eller det barnet godt nok. Jeg er redd for å overse signaler osv. Men det tror jeg faktisk at jeg ville ha vært om jeg "bare" hadde hatt to eller tre barn også!

Jeg tror barn i en stor søsken flokk blir mer selvstendige enn f.eks enebarn, og det mener jeg er positivt. Vi er bevisste på å ta barna med på individuelle ting. F.eks å gå tur med bare det ene barnet eller at vi trekker oss bort fra de andre og prater. Barna har forskjellige legge tider, og vi får indivduelle prate stunder på sengekanten. Så alt i alt så mener jeg at barna får god individuell oppfølging, samt at de får nok kjærlighet.

Å være i en gruppe søsken gir også trygghet for barna. Men klart vi blir trøtte og lei av hverandre av og til, men hvem gjør ikke det??

[Gjest Minnie Emmerdale]

Kanskje like greit at du ikke kan få barn da Milla.

Jeg vil gjerne ha barn men kun ett og jeg kommer nok til å adoptere.

Milla

[Gjest Anonymous]

Min Gudmor har hele 8 barn i alderen 6-25 år.......klarer seg helt ypperlig og har fantastisk kontroll.

Vi for vår del har begynt med no. 1 og tar gjerne imot enda flere småfolk med tider og stunder.

26+4 :D

[Ann Forup]

vi er også en stor familie her i huset jeg har 3 tøsser fra forrig ægteskab samboer har 2 og så har vi et felles ja så 6 stykker i det hele men kun de vores lille og samboers søn bor hos os...