Å diskutere enkeltelever

[Gjest bada]

Men jeg kjenner barn som har blitt utlevert både til medelever og til de andre foreldrene i klassen, som faktisk ikke ønsket dette selv. De ble aldri spurt om det var greit, og følte seg ydmyket av foreldrene, fikk mindre tiltro til andre og ble mistroisk til andres motiver. De fikk slengt det etter seg i friminuttet at læreren hadde informert de andre elevene, og at foreldrene deres hadde fortalt dem hva som "feilte" dem. Dette var noe de slet med i lang lang tid.

Så jeg tar ikke ting ut av det blå her... Man bør jaffal spørre barna om de synes det er greit først!

←

Det er da stor forskjell på å "utlevere" elever og det å informere om ulike diagnoser på en nøktern måte. Jeg aner ikke hva slags folk du er omgitt av, men for meg er det helt fjernt å drive og baksnakke og utlevere elever som har spesielle vansker. I denne tråden er det dessuten snakk om foreldre som informerer om egne barn, og ikke om lærere som "snakker dritt" om elevene sine.

I mange tilfeller er det fullstendig unødvendig å informere barna det gjelder. Den autistiske gutten i klassen til sønnen min er lettere tilbakestående, og jeg tviler sterkt på at han ville være i stand til å ta stilling til hvorvidt problemene hans burde bli diskutert på foreldremøter eller ei. Når det gjelder andre barn med atferdsvansker som ikke er tilbakestående tror jeg forsåvidt heller ikke at det er noe som burde diskuteres med barnet, like lite som mange andre ting som diskuteres på foreldremøtet trenger å komme barna for øre. Noen ting tilhører voksenlivet.

[Fibi]

Har jeg sagt at noen skal gjemmes bort?? Det kan jeg ikke huske!

Men jeg kjenner barn som har blitt utlevert både til medelever og til de andre foreldrene i klassen, som faktisk ikke ønsket dette selv. De ble aldri spurt om det var greit, og følte seg ydmyket av foreldrene, fikk mindre tiltro til andre og ble mistroisk til andres motiver. De fikk slengt det etter seg i friminuttet at læreren hadde informert de andre elevene, og at foreldrene deres hadde fortalt dem hva som "feilte" dem. Dette var noe de slet med i lang lang tid.

Så jeg tar ikke ting ut av det blå her... Man bør jaffal spørre barna om de synes det er greit først!

←

Jeg er enig i at man ikke tar opp noe direkte med elevene uten videre. selv ville jeg gjerne informere klassen, men sønnen min var redd for å bli mobbet/ertet og derfor droppet jeg det.

Men jeg mener fremdeles det hadde vært positivt for ham. Det er ikke alltid barn vet sitt eget beste.

Et slikt møte bør heller ikke fokusere på hva som "feiler" barna, men hvordan man best mulig kan møte dem, evnt hva man kan-ikke kan forvente/kreve av barnet.

samt som jeg har sagt tidligere fokusere på barnets positive sider.

Endret 22. april 2007 av Fibi

[Mini_me]

Dersom en skal ta opp enkeltelever må dette skje i samråd og med foreldrenes tillatelse. I noen tilfeller kan det være like greit å være åpen med elevens diagnose, for å unngå misforståelser.

"Dersom barna kommer hjem og sier at Ole er så slem, er det greit at mor og far kan forklare at han ikke kan hjelpe for det,istedenfor å kanskje hisse seg opp over at Ole mangler oppdragelse og er et stort problem i klassen....."

Jeg tror at åpenhet er viktig...og at det kan forhindre både konflikter og mobbing

[CeeCee]

Det er da stor forskjell på å "utlevere" elever og det å informere om ulike diagnoser på en nøktern måte. Jeg aner ikke hva slags folk du er omgitt av, men for meg er det helt fjernt å drive og baksnakke og utlevere elever som har spesielle vansker. I denne tråden er det dessuten snakk om foreldre som informerer om egne barn, og ikke om lærere som "snakker dritt" om elevene sine.

I mange tilfeller er det fullstendig unødvendig å informere barna det gjelder. Den autistiske gutten i klassen til sønnen min er lettere tilbakestående, og jeg tviler sterkt på at han ville være i stand til å ta stilling til hvorvidt problemene hans burde bli diskutert på foreldremøter eller ei. Når det gjelder andre barn med atferdsvansker som ikke er tilbakestående tror jeg forsåvidt heller ikke at det er noe som burde diskuteres med barnet, like lite som mange andre ting som diskuteres på foreldremøtet trenger å komme barna for øre. Noen ting tilhører voksenlivet.

←

Jeg mener det er utlevering når man ikke har diskutert dette med barnet sitt på forhånd om det synes det er greit.

Jeg har da heller ikke sagt noe om lærere. Mulig jeg var litt uklar. Det ble tatt opp, i full enighet med foreldrene, at læreren skulle fortelle om barnets diagnose til de andre medelevene. Den det gjaldt var ikkeinformert og ikke engang tilstede.

I denne debatten er det jo foreldrerollen som diskuteres. Om det er etisk riktig at foreldre skal snakke med alle foreldrene i klassen om barnets diagnose, uten at barnet er blitt spurt. Disse foreldrene igjen snakkes sikkert litt til sine barn om dette barnet.

Jeg mener at ut fra respekt for barnet bør det selv få bestemme om de synes det er greit, og hva som er greit at blir sagt, og hva det helst ønsker å holde privat.

[CeeCee]

Jeg er enig i at man ikke tar opp noe direkte med elevene uten videre. selv ville jeg gjerne informere klassen, men sønnen min var redd for å bli mobbet/ertet og derfor droppet jeg det.

Men jeg mener fremdeles det hadde vært positivt for ham. Det er ikke alltid barn vet sitt eget beste.

Et slikt møte bør heller ikke fokusere på hva som "feiler" barna, men hvordan man best mulig kan møte dem, evnt hva man kan-ikke kan forvente/kreve av barnet.

samt som jeg har sagt tidligere fokusere på barnets positive sider.

←

Jeg synes uansett at du gjorde det eneste riktige! Du viste sønnen din respekt for hans meninger og det kommer han til å takke deg inderlig vel for! Du lærte han også å vise andre respekt. Vi foreldre er barnets viktigste rollemodeller, og det er også noe tenke på i denne debatten!

[Myrthel]

Du har skrevet at læreren har kalt inn til foreldremøte, der tre elever ble diskutert. Dette syns jeg er å gå langt over streken, for hva som er akseptabelt fra en lærer.

Ser ikke problemet her jeg altså??????

Læreren snakker med foreldrene til "urokråkene" - etterpå med oss andre foreldrene - og alle er enig i at et møte ville vært fint.

Hvis det hadde vært så grusomt mot disse foreldrene, tror iallfall ikke jeg at de ville møtt opp - og iallefall ikke delt sine problemer med oss.

Jeg har tro på åpenhet og kommunikasjon jeg.... Et par av disse foreldrene virker like fortvilet som oss andre - og vil gjerne ha tips. Det tredje paret er mer likeglade, men vi håper jo at noen gode råd kanskje går inn

Sist høst var det så ille at 4 elever søkte om å bytte klasse. Dette gikk ikke. Det var nemlig ingen andre som ville inn i denne klassen (fra de andre klassene). Klart rykter sprer seg på hele skolen.... Greit at det er stygt, men sånn er det bare..... (det er iallefall ikke noe jeg vil ta på meg alt for.... ja, jeg betrodde meg til ei jeg også - men jeg var fortvilet - og det har sikkert de andre vært også + noen som liker å spre rykter......)

Nå har vi hatt flere møter - hvor alle får lov å komme med forslag - noen hjelper og noen hjelper ikke.... Slik vil det alltid være. Men vi foreldre ser at det skjer noe... vi blir hørt....

Endret 22. april 2007 av Myrthel

[CeeCee]

Ser ikke problemet her jeg altså??????

Læreren snakker med foreldrene til "urokråkene" - etterpå med oss andre foreldrene - og alle er enig i at et møte ville vært fint.

Hvis det hadde vært så grusomt mot disse foreldrene, tror iallfall ikke jeg at de ville møtt opp - og iallefall ikke delt sine problemer med oss.

Jeg har tro på åpenhet og kommunikasjon jeg.... Et par av disse foreldrene virker like fortvilet som oss andre - og vil gjerne ha tips. Det tredje paret er mer likeglade, men vi håper jo at noen gode råd kanskje går inn

Sist høst var det så ille at 4 elever søkte om å bytte klasse. Dette gikk ikke. Det var nemlig ingen andre som ville inn i denne klassen (fra de andre klassene). Klart rykter sprer seg på hele skolen.... Greit at det er stygt, men sånn er det bare..... (det er iallefall ikke noe jeg vil ta på meg alt for.... ja, jeg betrodde meg til ei jeg også - men jeg var fortvilet - og det har sikkert de andre vært også + noen som liker å spre rykter......)

Nå har vi hatt flere møter - hvor alle får lov å komme med forslag - noen hjelper og noen hjelper ikke.... Slik vil det alltid være. Men vi foreldre ser at det skjer noe... vi blir hørt....

←

Synes dette vitner om en lærer som ikke klarer jobben sin og trenger råd fra foreldrene. Denne læreren må da ha et fora på jobben som hun kan ta opp slike problemstillinger. Det er faktisk hennes jobb å hanskes med slike problemer uten å bryte ykesetiske retningslinjer, og slik jeg oppfatter det; taushetsplikten (for den kan jeg inn og ut...) Allerede da hun sa seg enig i å diskutere/ spørre foreldrene til "urokråkene" brøt hun taushetsplikten!

Endret 22. april 2007 av CeeCee

[Kosemose]

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette, men det er uansett en selvfølge at det ikke snakkes om enkeltbarn uten at foreldrene til dette barnet ønsker det.

Jeg har hørt om foreldre til barn med ADHD som har reist seg opp på foreldremøte og fortalt åpent om sin situasjon, både fra barnets ståsted men også litt om hvordan foreldrene og familien har det. Dette har vært veldig positivt, de andre foreldrene får vite "sannheten" og slipper å spekulere/diskutere/synse seg i mellom. Foreldrene det gjaldt fikk forståelse hos de andre foreldrene som nok tidligere hadde "tenkt sitt" om dem og deres manglende evne til barneoppdragelse.

Men jeg har også hørt om barn som har blitt diagnosert med ADHD og som har fått stor hjelp og endret atferd, der foreldrene ikke har informert noen utenfor den aller nærmeste familie, etter barnets ønske. Fordi barnet ikke ønsker stempel som "ADHD-unge" og barnet ønsker ikke å bli satt i en liten, firkantet ADHD-bås. På de fleste skoler er det mange barn med diagnosen ADHD. Noen av disse barna utmerker seg veldig og "alle" vet at de har ADHD. Men det finnes også mange som omgivelsene ikke vet om. Jeg skjønner godt at noen kvier seg for å fortelle at de har ADHD i frykt for å bli stigmatisert ut i fra et "versting-ADHD-stereotypi-syn" mange har på barn med ADHD.

Tror egentlig det må bli opp til den enkelte familie og det enkelte barn å vurdere for og i mot angående om de skal fortelle eller ikke. Men hvis det først skal fortelles, tror jeg det er lurt at foreldrene orker å reise seg opp og fortelle "sin historie" åpent på foreldremøte. Jeg tror man har mye å vinne på slik åpenhet og lite å tape. Men - å diskutere "problembarn" med andre enn foreldrene og uten foreldrenes samtykke er rett og slett straffbart, slik jeg forstår loven.

[CeeCee]

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette, men det er uansett en selvfølge at det ikke snakkes om enkeltbarn uten at foreldrene til dette barnet ønsker det.

Jeg har hørt om foreldre til barn med ADHD som har reist seg opp på foreldremøte og fortalt åpent om sin situasjon, både fra barnets ståsted men også litt om hvordan foreldrene og familien har det. Dette har vært veldig positivt, de andre foreldrene får vite "sannheten" og slipper å spekulere/diskutere/synse seg i mellom. Foreldrene det gjaldt fikk forståelse hos de andre foreldrene som nok tidligere hadde "tenkt sitt" om dem og deres manglende evne til barneoppdragelse.

Men jeg har også hørt om barn som har blitt diagnosert med ADHD og som har fått stor hjelp og endret atferd, der foreldrene ikke har informert noen utenfor den aller nærmeste familie, etter barnets ønske. Fordi barnet ikke ønsker stempel som "ADHD-unge" og barnet ønsker ikke å bli satt i en liten, firkantet ADHD-bås. På de fleste skoler er det mange barn med diagnosen ADHD. Noen av disse barna utmerker seg veldig og "alle" vet at de har ADHD. Men det finnes også mange som omgivelsene ikke vet om. Jeg skjønner godt at noen kvier seg for å fortelle at de har ADHD i frykt for å bli stigmatisert ut i fra et "versting-ADHD-stereotypi-syn" mange har på barn med ADHD.

Tror egentlig det må bli opp til den enkelte familie og det enkelte barn å vurdere for og i mot angående om de skal fortelle eller ikke. Men hvis det først skal fortelles, tror jeg det er lurt at foreldrene orker å reise seg opp og fortelle "sin historie" åpent på foreldremøte. Jeg tror man har mye å vinne på slik åpenhet og lite å tape. Men - å diskutere "problembarn" med andre enn foreldrene og uten foreldrenes samtykke er rett og slett straffbart, slik jeg forstår loven.

←

For en lærer å diskutere hvilket-som-helst barn med andre, er straffbart.....

[Myrthel]

For en lærer å diskutere hvilket-som-helst barn med andre, er straffbart.....

←

Så du mener at hvis jeg kommer på skolen til læreren og sier at min "ida" blir plaget av "pål". Noe jeg vet at mange barn gjør - skal frøken late som ingen ting ovenfor meg og benekte at hun vet noe som helst???? Hun har altså ikke lov å si at ja, vi har et problem her.. OKI

[Gjest Piper]

Så du mener at hvis jeg kommer på skolen til læreren og sier at min "ida" blir plaget av "pål". Noe jeg vet at mange barn gjør - skal frøken late som ingen ting ovenfor  meg og benekte at hun vet noe som helst???? Hun har altså ikke lov å si at ja, vi har et problem her.. OKI

←

Hun kan kalle dere alle sammen inn til møte, men hun har ikke lov til å diskutere "Pål" med deg. Hun kan ikke si at jeg vet dette er et problem, uten at "Pål" og hans foresatte er tilstede. Hun kan si til deg at dette må vi ta opp med "Pål" og hans foresatte, uten å diskutere "Pål" med deg alene.

[Kosemose]

Hun kan kalle dere alle sammen inn til møte, men hun har ikke lov til å diskutere "Pål" med deg. Hun kan ikke si at jeg vet dette er et problem, uten at "Pål" og hans foresatte er tilstede. Hun kan si til deg at dette må vi ta opp med "Pål" og hans foresatte, uten å diskutere "Pål" med deg alene.

←

Sånn er loven, men dette tror jeg det syndes massivt mot.

Jeg skjønner egentlig ikke de som reagerer på at lærerne har denne taushetsplikten, for når det kommer til stykket så er det å diskutere andres barn med andre foreldre kun sladder som det aldri kan komme noe godt ut av. Alle kan jo også tenke med seg selv hvordan de ville følt det hvis det var seg selv eller sitt barn som ble sladret og synset om uten at man visste om det eller var invitert med på samtalen.

Litt OT, men:

Når barn begynner på skolen der jeg bor, får foreldrene et standard skjema hjem der det blant annet spørres etter et (generelt) samtykke til at læreren (/skolen) kan diskutere barnet med andre instanser (f.eks helsesøster, ppt, barnevern, osv). Jeg ville ikke hatt noe i mot at skolen diskuterte mitt barn med andre instanser dersom det var bekymring, men jeg må si jeg ville satt pris på å ikke være den siste som fikk vite om at skolen/læreren er bekymret for mitt barn. Jeg ville aldri skrevet under på et slikt generelt samtykke i allefall, og syns det er dårlig å be om det (ikke tror jeg det er lov heller). Bekymringer kan diskuteres anonymt uten foreldrenes samtykke, eller skolen/læreren kan være såpas renhårig at de lufter bekymringene sine med foreldrene før de snakker med resten av hjelpeapparatet.

[kamela]

Synes du gjorde det rette her.

Mye enklere for andre å vise forståelse og akseptere adferd når de vet at det ligger noe mer alvorlig bak enn bare "dårlig oppførsel". Vil tro at klassemiljøet har blitt bedre etter at du tok opp dette .

[CeeCee]

Så du mener at hvis jeg kommer på skolen til læreren og sier at min "ida" blir plaget av "pål". Noe jeg vet at mange barn gjør - skal frøken late som ingen ting ovenfor  meg og benekte at hun vet noe som helst???? Hun har altså ikke lov å si at ja, vi har et problem her.. OKI

←

Riktig! Gjør hun det har hun gjort noe straffbart.

[Lurvina]

Jeg har ikke noe adferdproblem men jeg har problemer med hørselen. Det jeg lærte tidlig var at det var bedre å være åpen om slike ting. Har ikke noe problemer med at foreldrene mine fortalte til andre at: "grunnen til at Lurvina ikke svarer når noen sier hei, eller sier noe annet til henne, er at hun hører dårlig". Fortalte også til andre at jeg hørte dårlig, kan skjønne at jeg var livredd for at andre skulle tro at jeg var overlegen eller rar. Jeg ble endel mobbet på skolen av en gutt, allikevel ville jeg ikke hvert det foruten, fordi det viktige for meg var at de jeg lekte med skjønte hva det var som feilte meg enn at jeg skulle holde kjeft om hørelshemminga mi slik at denne gutten ikke skulle mobbe pga det. Dessuten så hadde han sikkert funnet noe annet å mobbe for, f.eks fregnene mine.

Lærte også at tidlig at noen folk er bare vanskelige uansett, og ikke vil skjønne noe selv om man forklarer ting til de gang på gang, og dette skulle ikke være noen grunn til at jeg ikke skulle være meg selv.

[Donpedro]

Riktig! Gjør hun det har hun gjort noe straffbart.

←

Jeg oppfatter slettes ikke loven slik at læreren trenger å late som ingenting om foreldrene til Lise sier at Pål slår henne jevnlig. Man kan fint diskuere hendelser i en slik setting. Men man kan ikke dikskutere P ål.

[Myrthel]

Jeg oppfatter slettes ikke loven slik at læreren trenger å late som ingenting om foreldrene til Lise sier at Pål slår henne jevnlig. Man kan fint diskuere hendelser i en slik setting. Men man kan ikke dikskutere P ål.

←

Slik oppfatter jeg og vi andre i klassen vår det også

[Donpedro]

Slik oppfatter jeg og vi andre i klassen vår det også

←

...men jeg ville aldri ha diskutert enkeltelever på eget møte, mog mener det er feil av lærer å ta et slikt initiativ.

At foreldrene sier ok trenger ikke bety at de liker at de blir spurt om et slitk møte. Skal litt guts til for å si nei, og da er man i båsen "lite samarbeidsvillig".