Gjest Borghild Skrevet 23. april 2007 #21 Skrevet 23. april 2007 Jeg blir misunnelig på de med lomma full av tusenlapper.
Gjest Corto Maltese Skrevet 23. april 2007 #22 Skrevet 23. april 2007 når jeg var mindre. Men ikke nå lenger
MsRP Skrevet 23. april 2007 #23 Skrevet 23. april 2007 Ordet misunnelse betyr vel egentlig rett å slett å mis-unne, altså å ikke unne noen noe. Så nei, det blir jeg ikke. Og kan egentlig ikke huske sist jeg tenkte at jeg skulle ønske jeg hadde noe noen andre har heller...
Gjest Alou Skrevet 23. april 2007 #24 Skrevet 23. april 2007 Tja, jeg blir ikk misunnerlig når andre får dyre ting, nyere ting, noe jeg har lyst på osv. Jeg er ikke så kravstor på den måten, og den lille misunnelse- følelsen varer kun noen sekunder. MEN når det gjelder oppmerksomhet, der blir jeg lett misunnerlig på andre. Ganske så mye også....hater at andre blir mer sett enn meg.
Gjest Frk Åberg Skrevet 23. april 2007 #25 Skrevet 23. april 2007 Litt kjedelig å være så prektig, men hvis jeg tar et dypdykk i meg selv, tror jeg ikke at jeg blir lett misunnelig. Jeg syns man burde være fornøyd med det man har, når det gjelder materielle ting f.eks. Syns det er slitsomt med de som stadig strever etter å kjøpe seg det samme som alle andre, eller som snakker ustanselig om hva andre har og hvor mye det har kostet. Eller som er mer opptatt av hva andre driver med, eller hvor fantastiske partnere andre har, framfor å jobbe for å forbedre sitt eget samliv. Hvis man er misunnelig fordi noen har tatt en utdannelse som du har drømt om, så syns jeg det blir noe annet. Det må være lov til å drømme og beundre folk som har gjort noe du interesserer deg for. Men vet ikke om det kan kalles misunnelse?
mamma_mia Skrevet 24. april 2007 Forfatter #26 Skrevet 24. april 2007 Synes også at det er ulike grader av misunnelse..: 1. Å ønske en hadde noe som en annen har, som stort hus, barn, utdannelse, god jobb osv. Men unne den andre dette, bare at en skulle ønske en selv hadde det også.. 2. Å ønske at du hadde dette istedenfor den andre.. Å ønske at du hadde finere hus, bedre utdannelse, bedre jobb o.l enn andre.. Du synes du fortjener det mer enn dem. Å være misunnelig som i punkt 1 er jo ikke så ille, mer en naturlig følelse..Denne følelsen er vel noe de fleste har kjent på vil jeg tro. Å være misunnelig som i punkt 2 er jo ganske ondskapsfullt.
Gjest TuttaCalcutta Skrevet 24. april 2007 #27 Skrevet 24. april 2007 Sjelden jeg er misunnelig, var det mere som barn. Jeg er mere glad på andres vegne når de oppnår noe de ønsker og drømmer om. Men det er jo helt naturlig å være litt misunnelig.
Gjest Frøken Titt Skrevet 25. april 2007 #28 Skrevet 25. april 2007 Ja, det hender da det, men aldri på gode venninner i den forstand at jeg ikke unner dem det gode. Jeg ønsker meg det bare selv.
Gjest Miss Guided Skrevet 25. april 2007 #29 Skrevet 25. april 2007 Av og til kan jeg være misunnelig, men ikke sånn at det plager verken meg eller andre. Jeg er fullt i stand til å glede meg over andres lykke og nyanskaffelser. Det er forskjell på misunnelse, den syke altoppslukende misunnelsen har jeg aldri vært plaget av.
Gjest DyneTryne Skrevet 25. april 2007 #30 Skrevet 25. april 2007 Nei, gleder meg mer på andres vegne. (bortsett fra de to jeg kjenner som har vært på mars volta konsert. Fres!)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå