mamma_mia Skrevet 21. april 2007 #1 Skrevet 21. april 2007 Blir du lett misunnelig når andre har noe du selv ønsker deg, eller tenker du ikke i de baner? Synes du misunnelse er smålig, eller en naturlig følelse? Tror ikke jeg er av den kjempemisunnelige typen, men kan nok bli det av og til..
Wonders Skrevet 21. april 2007 #2 Skrevet 21. april 2007 niks, jeg er takknemlig for hva jeg selv har, og gleder meg lett over andres lykke. (så rart ingen svarer i hytt og pine da?)
dront Skrevet 21. april 2007 #3 Skrevet 21. april 2007 Nei, vil ikke si jeg blir lett misunnelig. Men det hender jeg kanskje blir littebitt på folk som har kommet lengre enn meg karrieremessig selv om de er 5-10 år yngre Det går fort over, da, stikker ikke dypt. Er fornøyd med mitt eget liv, det kan vel ha med det å gjøre. Jeg synes misunnelse er en smålig følelse, men det er vel ikke alltid så lett å styre, særlig hvis man ikke har det så bra med sitt eget. Viktig å prøve å ikke dyrke misunnelsen i form av å slenge drit og baksnakke og ikke unne andre å ha det bra...
fuerza Skrevet 21. april 2007 #4 Skrevet 21. april 2007 Jeg kan bli lett misunnelig på noen områder. Men jeg holder den for meg selv, og dyrker den ikke ved baksnakking eller å slenge bemerkninger.
Gjest Pet Skrevet 21. april 2007 #6 Skrevet 21. april 2007 I perioder når jeg har vært singel, har jeg opplevd å bli sykt misunnelig på de som har hatt kjærester. Bare det å se et par på gata, kan ha gjort meg helt dårlig i perioder hvor jeg har vært skikkelig kjærestesjuk. Nå har jeg kjæreste og er ikke misunnelig på noen.
Gjest Elastica Skrevet 21. april 2007 #7 Skrevet 21. april 2007 Jeg tror misunnelse er en ganske naturlig følelse, og føler selv at jeg kan være misunnelig av og til. Imidlertid er det ikke noe som på noen måte tar overhånd, jeg har det stort sett veldig godt med meg og mitt.
Mirabella76 Skrevet 21. april 2007 #8 Skrevet 21. april 2007 Når eg var singel, var eg ekstremt misunnelig på alle som hadde kjæreste! No har eg kjæreste, men er vanvittig misunnelig på dei som har barn!!! Ellers er eg sjelden misunnelig på andre. Men når det kjem til slike ting som å ha ein kjæreste, barn o.l. (og eg ikkje har det sjølv) - så tar misunnelsen min heilt overhånd!
Myrthel Skrevet 21. april 2007 #9 Skrevet 21. april 2007 Misunnelig på andre? Nei, det vil jeg ikke si jeg er.... Jeg kan nok tenke at jeg skulle ønske jeg hadde f.eks huset til ei venninne eller noe sånt - men fra det og til å være misunnelig - føler jeg veien er laaaang. Jeg tror ikke jeg blir lykkeligere av å ha masse matrielle goder, ikke av å ha bedre jobb heller.... Derfor misunner jeg ingen andre. Tror rett og slett ikke jeg ville orket å brukt energi på misunnelse - oppnår jo ikke noe mer fordet. Nei, jeg godtar mitt liv som det er - og er fornøyd med det...
Cuba Skrevet 21. april 2007 #11 Skrevet 21. april 2007 Tror faktisk ikke jeg blir det så lett. Er veldig fornøyd med hvordan mitt liv har blitt og er glad jeg ikke er noen andre. Er singel og kan nok bli litt misunnelig på de som har kjæreste. Egentlig føler jeg bare at jeg ønsker meg en kjæreste, ikke at jeg er direkte misunnelig på noen. Alle har vi vel ønsker, men vi går vel ikke er misunnelig på de som har det. Jeg tenker i allefall ikke på den måten.
Kylling Skrevet 21. april 2007 #12 Skrevet 21. april 2007 Hvordan definerer dere misunnelse? Misunnelse for meg er at man ønsker at man selv hadde de godene som en annen har, istedet for vedkommende. Da kan man si at jeg ikke blir lett misunnelig.
dront Skrevet 21. april 2007 #13 Skrevet 21. april 2007 Hvordan definerer dere misunnelse? Misunnelse for meg er at man ønsker at man selv hadde de godene som en annen har, istedet for vedkommende. Da kan man si at jeg ikke blir lett misunnelig. ← Umiddelbart tenker jeg at det ligger i følelsen at man selv fortjener godet mer enn den som har det. At man liksom synes den andre er "mindre verdig" (bevisst orddeling) å ha oppnådd eller fått ett eller annet. Mindre dyktig, kjedelig, sleip, ett eller annet... Selv om det ikke nødvendigvis stemmer. Det er vel omtrent det samme du sa...
Gjest Chrizzy Skrevet 21. april 2007 #14 Skrevet 21. april 2007 Nei, men klart jeg kan ønske meg noe andre har, man skal jo ha ønsker, mye av det vi har er jo i bunn og grunn på grunn av andre. Jeg snakker heller ikke stygt om andre bare fordi jeg vil ha noe som de har, det blir litt for dumt (ha ha). Det var en som sa, misunnelsen er sterkere hos enkelte enn kjønnsdrifta. Den synes jeg var litt god.
Mini_me Skrevet 21. april 2007 #15 Skrevet 21. april 2007 Før var jeg missunnelig på de som hadde god tid til å gjøre det de ville på dagtid, men nå har jeg en fridag i uka selv, og det føles deilig... Ellers er jeg lite missunnelig...
Gjest Gerd Skrevet 21. april 2007 #16 Skrevet 21. april 2007 Det hender jeg blir litt misunnelig og hos meg er det ganske avslørende også. Får nemlig et lite grønnskjær i fjeset
LaraCroft Skrevet 21. april 2007 #17 Skrevet 21. april 2007 Tror ikke jeg er av den kjempemisunnelige typen, men kan nok bli det av og til.. ←
snøfnugg Skrevet 22. april 2007 #18 Skrevet 22. april 2007 Jeg syns det er smålig at noen blir misunnelig. Jeg unner alle det beste - og jeg har gått gjennom mye selv uten å bli bitter og misunnelig.
mr. louis Skrevet 22. april 2007 #19 Skrevet 22. april 2007 Kunne kanskje være det som lite barn, husker det ikke men det er jo mulig, men av det jeg kan huske har jeg aldri noensinne følt misunnelse, aldri.
Nattseileren Skrevet 23. april 2007 #20 Skrevet 23. april 2007 Misunnelse er bare barnslig, den slår bare tilbake på deg selv og hemmer deg i å få det du ønsker deg. Den eneste som lider er en selv.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå