Dette med å skifte etternavn!

[Gjest Frk Åberg]

Ikke bare det. Det er mye som kan skje. Den ene foreldren kan dø og den gjennlevende gifte seg på nytt og få flere barn med annen partner osv.

Og jeg synes ikke det er rart å tenke på at man selv eller mannen kanskje ikke kommer til å være der gjennom hele barnets oppvekst i det man får et barn. (er ikke slike bekymringer relativt naturlige?)

←

Joda, antar det er naturlig å bekymre seg, men jeg syns det er rart å ta slike forholdsregler likevel. Man kan ikke beskytte seg mot alt her i livet, og om den ene part dør, så er ikke navn det jeg vil bekymre meg mest om.

[MayaM]

Jeg har nå levd i 4 år med annet navn enn mine 2 barn og samboer. Og jeg dritt lei hele greia Vi har valgt det bevist, da vi alle 4 har doble fornavn. Da blir det for langt med 2 etternavn. Jeg tar hans, siden jeg ikke har den sterke tilknytningen til mitt navn. Og hans er meget sjeldent og er et stedsnavn.

Jeg er så glad for at jeg endelig skal skifte navn og hete det samme som resten av familien min!

[ehu]

Jeg beholdt mitt navn og han beholdt sitt navn. Ungene har begges etternavn, hans som mellomnavn og mitt som etternavn.

Har aldri følt noe behov for at hele familien må ha samme etternavn.

[nygarda]

Det er bra det er flere enn meg som er usikre på hva man skal gjøre....

Det er argumenter i begge retninger, så det blir nok magefølelsen som blir avgjørende for vår del. Foreløpig ser det ut til at begge tar begge navnene, men det er mye frem og tilbake!

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

slettet

Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus

[Pastor Knut]

Selvfølgelig vil aldri navnet være det viktigste. Men når man først tar den enkeltavgjøresen et navn er, så synes jeg det er naturlig å tenke gjennom alle ulike ting omkring dette valget.

←

Men som flere her nå forsøker å si: Et navn valg er jo ikke en enkeltavgjørelse. Det er en avgjørelse som ikke betyr noe annet at man kan endre den når man blir gammel nok til selv å ta den beslutningen. Og man kan forandre navnet til det ugjenkjennelige og mange ganger. Da faller jo argumentet ditt noe gjennom, for å si det slik.

Endret 23. april 2007 av Pastor Knut

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

slettet

Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus

[Pastor Knut]

Jeg har da aldri påstått at et navn er en ugjennkallelig avgjørelse. Bare at et er en enkelt avgjørelse (altså en "enkelt avgjørelse").

Jeg har heller ingen "argumenter" for noe som helst her, bare en beskrivelse av mitt syn på ting man bør tenke gjennom når man tar denne enkeltavgjørelsen.. (ikke "engangsavgjørelsen")

Jeg gjør ingen forsøk på å dytte mine tanker på andre, så vær så snill og dropp viss-vasset om at jeg skal ha "argumenter som faller gjennom" 

←

Da var det en skrivefeil i ditt forrige innlegg, for du skrev ikke "en enkelt avgjørelse", men du skrev "den enkeltavgjøresen".

Jeg håper vi fortsatt kan ha en godt tone i vår diskusjon. Det viktigste er å vurdere argumenter. Intet er personlig.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

slettet

Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus

[Pastor Knut]

Ja, jeg skrev og mente en enkeltavgjørelse. Det betyr en adskilt avgjørelse.

←

Ops, her kjenner jeg norsklæreren i meg våkner til livet igjen. Han har slumret i mange år ... men altså: "en enkelt avgjørelse" og "en enkeltavgjørelse" kan meget godt være to forskjellige ting.

Poff ... der forsvant norsklæreren igjen. Deg var godt

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

slettet

Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus

[Pastor Knut]

Selvfølgelig kan det være ulike ting. Men en "enkeltavgjørelse" betyr på ingen måte en "engangsavgjørelse" slik du forsøkte å påstå.. (litt av en norsklærer må jeg si..  )

←

Mitt forslag er at du ikke blander uttrykkene "en enkelt avgjørelse" og "enkeltavgjørelse". Sistnevnte har egentlig noe med forvaltningsloven å gjøre. Det er mye enklere hvis du skriver "en enkelt avgjørelse" hvis du mener en enkelt avgjørelse.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

slettet

Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus

[Gjest Frk Åberg]

Selvfølgelig vil aldri navnet være det viktigste. Men når man først tar den enkeltavgjøresen et navn er, så synes jeg det er naturlig å tenke gjennom alle ulike ting omkring dette valget.

Dersom du synes det er rart å "ta forhåndsregler" så har du vel heller ingen forsikringer, du da?

←

Jeg skrev at jeg syns det er rart å ta slike forhåndsregler. Fordi jeg syns det blir litt hysterisk. Man kan ikke forsikre seg om alt, og jeg velger å ta mine forholdsregler på andre områder. Det er, som Pastor Knut er inne på, ingenting i veien for at et barn kan skifte navn senere, dersom det ønsker det. Vet faktisk om flere som har gjort det etter foreldres skilsmisse, for å ta et eksempel.

[-Alvildebrud-]

Vi har valgt et felles etternavn som vi begge skal bytte til

[IsaCathrine]

Når jeg likevel kommer til å ta mannens navn, skyldes det at jeg har et meget vanlig navn, mens han har et mye mer uvanlig navn - og ikke minst er han mye mer knyttet til sitt enn jeg er til mitt (han heter det samme som stedet han kommer fra). Hadde situasjonen vært omvendt, hadde jeg forventet at han byttet om vi skulle ha samme navn.

←

Har tenkt mye på dette selv (selv om jeg ikke skal gifte meg).

Har lyst til å ta mannens navn, nok mest fordi jeg er litt gammeldags av meg og syns det skal være sånn. Men blir rart å ikke ha "mitt" etternavn.

Jeg har også ett vanlig og "upersonlig" etternavn ala Olsen, og om mannen heter Hansen så tror jeg kanskje jeg heller beholder mitt eget. Har han ett mer uvanlig navn så bytter jeg gjerne. Å beholde mitt eget navn om jeg tar hans er uaktuelt, ettersom mitt er ganske langt. Dessuten syns jeg det blir mye med 3 navn.

[IsaCathrine]

Hvis foreldre skiller seg, mener du? Syns det virker litt rart å tenke på det midt oppi det nye barnets ankomst...

Jeg syns det blir så voldsomt å skulle gi barnet disse lange navnene, bare fordi man ønsker å sette sitt fingertrykk på barnet. Alle vet vel hvem som er foreldrene, uavhengig av hvilket navn det har?

←

Enig. Her kommer nok barna til å få fars navn..

Syns det blir alt for mye med 3 navn!

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Jeg har nå slettet alle mine innlegg i denne tråden, da de bare ble missforstått og misstolket, og det hele førte til en avsporing av tråden.

Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus

[Branna]

Jeg bytter til min forlovedes etternavn av diverse grunner. Jeg har nå to etternavn. Det ene er sjeldent, bare 20 stykker som heter det. Det andre er et vanlig -sen-navn. Min kjære har et navn som jeg synes er fint, det er et stedsnavn, og det er rundt 400 personer som heter det. Grunnen til at jeg velger bort mitt sjeldne navn i tillegg til mitt mer vanlige navn, er rett og slett at jeg ikke vil velge mellom mammas og pappas etternavn. Det bare føles ikke riktig, så da bytter jeg like gjerne bort alt sammen.

Problemet da er at jeg må bytte navn før bryllupet, i og med at jeg må ha nytt pass før vi drar på bryllupsreise. Noen som vet hvor lang tid i forveien jeg bør søke om navneendring før bryllupet for å være sikker på at alt er ordnet? Vil helst bruke det nye navnet minst mulig før jeg er blitt "fru".