Gjest Taxi Skrevet 19. april 2007 #21 Skrevet 19. april 2007 Jeg får litt det samme dilemmaet hvis jeg skal gifte meg med han jeg er sammen med nå. vi har begge veldig vanlige enstavelses-etternavn. Klinger svært dårlig sammen. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle ha mitt navn som mellomnavn for det passer liksom med alle lengre etternavn, eneste det ikke passer med er et annet enstavelsesnavn. sukk... og jeg vil selvfølgelig beholde navnet mitt. så der får vi et problem. vi får enten drite i om det klinger dårlig, og satse på at det høres bedre ut når vi blir vant til det. eller så tar jeg nok hans navn... vil jo at hele familien skal ha samme navn
Pastor Knut Skrevet 19. april 2007 #22 Skrevet 19. april 2007 Jeg har et spesielt etternavn som bare ca 20 personer har (alle i nærmeste familie). Han derimot har et av de vanligste etternavnene i norge. Jeg har derfor bestemt meg for ikke å bytte etternavn, da jeg vi lføre mitt etternavn videre. Har prøvd å overtale han til å bytte til mitt etternavn, men har heller ikke lyst til å bytte. Begge etternavnene er ganske lange og lar seg ikke kombinere. Dermed blir jeg å ha mitt etternavn og han sitt etternavn. Når vi får barn, er vi begge enige i at de skal ha mitt etternavn. Litt synd at han blir den eneste med et annet etternavn, men kanskje jeg på sikt klarer å få han til å endre. ← Det er den samme løsningen som vi har valgt. Ingen av oss synes det er synd at jeg er den eneste i vår familie med et annet etternavn. Det går så greit som bare det. Og det gjør det sikkert for dere også. Det er en vanesak.
Gjest Pia 30.08.08 Skrevet 19. april 2007 #23 Skrevet 19. april 2007 Jeg er vel egentlig litt gammeldags, jeg Har alltid visst at jeg skal ta mannens navn når jeg gifter meg, men gjør det på en litt spesiell måte. Navnet hans er - "Fornavn" "Veldig uvanlig etternavn (8 stykker som har navnet og alle er nærmeste familie)" "Veldig vanlig sen-navn". Navnet mitt: Pia "Vanlig engelsk fornavn" "Vanlig Norsk stedsnavn" "Mindre vanlig tysk navn" Kjære beholder navnet sitt og jeg bytter til Pia "mitt tredje navn" "hans -sen navn"
jente 79 Skrevet 20. april 2007 #24 Skrevet 20. april 2007 (endret) ... Endret 10. mai 2007 av jente 79
Gjest Frk Åberg Skrevet 20. april 2007 #25 Skrevet 20. april 2007 Vi klarer heller ikke å bestemme oss. Det eneste vi vet, er at det ikke blir noe dobbeltnavn. Enten skifter en av oss, eller så beholder vi hvert våre navn. Hadde det ikke vært for at vi vil ha barn, ville vi definitivt beholdt navnene våre.
Gjest -eline- Skrevet 20. april 2007 #26 Skrevet 20. april 2007 (endret) Nå er ikke dette aktuelt på noen år, men vi har diskutert det. Jeg har et forholdsvis sjeldent etternavn, 35 andre som heter det samme, han har derimot et av de vanligste sen-navnene. Jeg kommer aldri til å ta hans etternavn, og våre fremtidig barn kommer definitivt ikke til å ta det I utgangspunktet så kunne vi jo beholdt hvert vårt navn og latt våre fremtidige barn ta mitt navn, men så har vi begge lyst på et "familienavn". Så da blir det enten at han tar mitt navn eller at vi velger å ta hans mormors pikenavn, kun 13 stykker som heter det. Gjør vi det siste så kommer vi begge til å beholde våre nåværende etternavn som mellomnavn (det vil han gjøre om han tar mitt etternavn og). Endret 20. april 2007 av -eline-
Gjest Aurora Vaniljesaus Skrevet 20. april 2007 #27 Skrevet 20. april 2007 (endret) slettet Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus
Pastor Knut Skrevet 20. april 2007 #28 Skrevet 20. april 2007 Når det gjelder barns navn synes jeg det er naturlig å gi dem ett etternavn (eller ett mellomnavn og ett etternavn blir det vel rent formelt) fra hver av foreldrene. Dette synes jeg er veldig lurt med tanke på evt ting som kan skje i fremtiden. ← Hm, dette med at ett felles etternavn er viktig med tanke på hva som kan skje i fremtiden ... det forsto jeg ikke. Hvorfor det? Det spiller da null niks rolle hva slags navn man har i familien. Er det noe her som virkelig spiller en rolle, da er det hvilket personsnummer man har i familien :-) Det er forresten artig å legge merke til at mange av argumentene som fremføres i denne tråden for ikke å skifte navn, er at man har så sjeldne navn :-) Selv synes jeg nok at det ikke spiller noen som helst rolle hvilke navne som finnes i familien - så lenge navnene ikke er belastende, da. Og det er jo slik at når familiemedlemmne blir gamle nok, da kan de jo allikevel skifte til det navn de vil ha. Kanskje barna rett og slett ender opp med å bli leie av sine sjeldne navn og skifter til et -sen-navn :-) Joda, det har skjedd og det skjer. Så hvorfor alle disse bekymringene omkring navnevalget?
Gjest Aurora Vaniljesaus Skrevet 20. april 2007 #29 Skrevet 20. april 2007 (endret) slettet Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus
Gjest Frk Åberg Skrevet 20. april 2007 #30 Skrevet 20. april 2007 Jeg ville aldri byttet vekk etternavnet mitt. Ser ingen grunn til det. Og ser mange grunner til ikke å gjøre det. Når det gjelder barns navn synes jeg det er naturlig å gi dem ett etternavn (eller ett mellomnavn og ett etternavn blir det vel rent formelt) fra hver av foreldrene. Dette synes jeg er veldig lurt med tanke på evt ting som kan skje i fremtiden. ← Hvis foreldre skiller seg, mener du? Syns det virker litt rart å tenke på det midt oppi det nye barnets ankomst... Jeg syns det blir så voldsomt å skulle gi barnet disse lange navnene, bare fordi man ønsker å sette sitt fingertrykk på barnet. Alle vet vel hvem som er foreldrene, uavhengig av hvilket navn det har?
Pastor Knut Skrevet 20. april 2007 #31 Skrevet 20. april 2007 Det var da alldeles ikke det jeg skrev! Jeg skrev at jeg mener det er lurt med etternavn/mellomnavn fra BÅDE mor og far med tanke på hva som kan skje i fremtiden. ← Ja men, hvorfor det? Hvorfor er det viktig med et slikt etternavn med tanke på hva som kan skje i fremtiden? Jeg forstår ikke tankegangen din her.
Pastor Knut Skrevet 20. april 2007 #32 Skrevet 20. april 2007 (endret) Hvis foreldre skiller seg, mener du? Syns det virker litt rart å tenke på det midt oppi det nye barnets ankomst... Jeg syns det blir så voldsomt å skulle gi barnet disse lange navnene, bare fordi man ønsker å sette sitt fingertrykk på barnet. Alle vet vel hvem som er foreldrene, uavhengig av hvilket navn det har? ← Ja, kanskje det er slike ting som tenkes på, og jeg er enig med deg i at det er noe voldsomt at barna skal "merkes" med navn med tanke på hva som kan skje i fremtiden. Det virker som mye av tankegangen kan være at navnet er noe som sitter ved en person livet ut. Det er ikke tilfellet. I våre dager er navnet noe som kan forandre seg flere ganger, hvis man vil. Og det er jo også eksempler på at skillsmissebarn velger bort alt som er av foreldrenes navn, og så velger seg noe helt annet. Endret 20. april 2007 av Pastor Knut
Gjest -eline- Skrevet 20. april 2007 #33 Skrevet 20. april 2007 Det er forresten artig å legge merke til at mange av argumentene som fremføres i denne tråden for ikke å skifte navn, er at man har så sjeldne navn :-) Selv synes jeg nok at det ikke spiller noen som helst rolle hvilke navne som finnes i familien - så lenge navnene ikke er belastende, da. Og det er jo slik at når familiemedlemmne blir gamle nok, da kan de jo allikevel skifte til det navn de vil ha. Kanskje barna rett og slett ender opp med å bli leie av sine sjeldne navn og skifter til et -sen-navn :-) Joda, det har skjedd og det skjer. ← Det er 47 stykker som har samme fornavn og etternavn som samboeren min, det ingen andre som heter det samme som meg (hadde jeg byttet jeg til hans navn så er det 17 stykker som ville hetet det samme som meg). Synes det er greit å slippe å få feil post (har skjedd flere ganger) og at det er enkelt for andre å få tak i en (bor man i Oslo og har et navn som mange andre heter så er det ikke så enkelt å finne rett person...). I tillegg så synes jeg man skal ta vare på sjeldne familienavn, og jeg liker at jeg ikke har truffet på så mange med samme fornavn som meg (ikke sånn kjempesjeldent, deler det med 1100 andre) og at de som deler etternavnet mitt faktisk er i min familie. Som sagt, jeg kommer ikke til å bytte til noe sen-navn og jeg ønsker ikke å gi det til mine barn når jeg faktisk har et sjeldnere navn selv. Hva de velger å gjøre når de blir voksne er opptil dem selv.
Pastor Knut Skrevet 20. april 2007 #34 Skrevet 20. april 2007 (endret) Det er 47 stykker som har samme fornavn og etternavn som samboeren min, det ingen andre som heter det samme som meg (hadde jeg byttet jeg til hans navn så er det 17 stykker som ville hetet det samme som meg). Synes det er greit å slippe å få feil post (har skjedd flere ganger) og at det er enkelt for andre å få tak i en (bor man i Oslo og har et navn som mange andre heter så er det ikke så enkelt å finne rett person...). I tillegg så synes jeg man skal ta vare på sjeldne familienavn, og jeg liker at jeg ikke har truffet på så mange med samme fornavn som meg (ikke sånn kjempesjeldent, deler det med 1100 andre) og at de som deler etternavnet mitt faktisk er i min familie. Som sagt, jeg kommer ikke til å bytte til noe sen-navn og jeg ønsker ikke å gi det til mine barn når jeg faktisk har et sjeldnere navn selv. Hva de velger å gjøre når de blir voksne er opptil dem selv. ← Joda, jeg forstår vel det, og synes det er greit at man vil videreføre sjeldne familienavn. Det har vi jo selv gjort i vår familie, så jeg skal være forsiktig med å kaste stein i glasshus Men at dette skal være noe særlig argument som kan skape problemer med navnevalg, det har jeg nok vanskeligere med å forstå. På den annen side, kanskje det er blitt så lenge siden vi sto overfor dette med navnevalg, at jeg har glemt hva som var viktig og mindre viktig i valget. Shabbat shalom alle sammen uavhengig navn Endret 20. april 2007 av Pastor Knut
sacred Skrevet 20. april 2007 #35 Skrevet 20. april 2007 Nå skal jeg ikke gifte meg enda, men har tenkt på det jeg også, og vi har sjeldne etternavn, men hans er litt mer sjeldent. Begge navnene våre ender på -lund, så det klinger ikke særlig bra sammen. Jeg har litt vanskelig for å slippe tak på etternavnet mitt, føler at det er jo MITT navn, min familie.. Uff vanskelig det der, får se hva det blir til når den tid kommer
Gjest Aurora Vaniljesaus Skrevet 20. april 2007 #36 Skrevet 20. april 2007 (endret) slettet Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus
Gjest Aurora Vaniljesaus Skrevet 20. april 2007 #37 Skrevet 20. april 2007 (endret) slettet Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus
Pastor Knut Skrevet 20. april 2007 #38 Skrevet 20. april 2007 For det første synes jeg det er fint at folk kan "se" på navnet at barnet og foreldrene "hører sammen". Og jeg synes barnet skal ha denne "sammenhøringen" med begge sine foreldre uansett hva som skjer i livet. ← Mener du dette også skal være kriterium for adoptivbarn?
Gjest Aurora Vaniljesaus Skrevet 20. april 2007 #39 Skrevet 20. april 2007 (endret) slettet Endret 24. april 2007 av Aurora Vaniljesaus
Pastor Knut Skrevet 20. april 2007 #40 Skrevet 20. april 2007 Ser ikke at det skal være noe forskjell på adoptivbarn og egenfødte når man gir dem etternavn (?) De adopterte jeg kjenner har nå etternavn på "helt vanlig vis" de... Og jeg har da på ingen måte snakket om "kriterier", bare om hvordan jeg tenker.. ← Du får ikke ta det ille opp at jeg kaller dine tanker om hvordan du vil velge navn for kriterier. (Nei, jeg sier ikke at du tar det ille opp.) Det kunne være interessant å høre hva andre mener om valg av familiens navn og navn til familiens adoptivbarn. Noen vil kanskje mene som Aurora Vaniljesaus og mene at det ikke er forskjell her - mens andre vil kanskje legge vekt på en forskjell? Og hvis man skal sette sammen navn med tanke på adoptivbarn, skal man da bare forholde seg til adoptivforeldrenes navn? Det hender jeg kommer ut for slike problemstillinger, og det kunne vært interessant å høre andres syn på saken. Går offline for helga. God shabbat alle sammen.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå