Blir så irritert...

[Gjest =tentacle=]

Skjønner at det er dumt med veldig skjev fordeling. Men som mor håper jeg at slikt blir avtalt i forkant. Jeg hadde blitt irritert om barnet mitt stadig kom hjem og var mett fordi det hadde spist hos andre. Hvis ting ikke vatales, så kan man vel strengt tatt ikke klage på skjev fordeling, nettopp fordi man ofte ellers beregner posjoner. Brøskiver blir selvsagt noe annet.

←

Som mor kan man jo avtale med sitt eget barn at det skal si nei takk til middag, og komme hjem til måltidene.

[Gjest Mayamor]

Synes jeg ser et barn takk nei til hjemmelagde kjøttkaker som dufter så tenna løper i vann...

[Donpedro]

Som mor kan man jo avtale med sitt eget barn at det skal si nei takk til middag, og komme hjem til måltidene.

←

Det kan man selvsagt. Men alle har ikke barn som hører på det de sier... (Ville vært barnet jeg ble irritert på, ikke de som ga det mat, bare for å ha det klart)

[Wildy]

Problemet her er heller det at ungene ikke får middag hjemme, det er faktisk mer utbredt enn hva jeg trodde at det ikke er vanlig med felles varmt måltid i løpet av dagen....

Og da skjønner jeg veldig godt når de står her med store øyne når vi dekker bord, for her er det servietter og tente lys på bordet hver dag. Middag er dagens høydepunkt, og som regel den gangen i løpet av dagen vi alle er samlet.

[Gjest =tentacle=]

Det kan man selvsagt. Men alle har ikke barn som hører på det de sier... (Ville vært barnet jeg ble irritert på, ikke de som ga det mat, bare for å ha det klart)

←

Da har de en jobb å gjøre

[Kosemose]

Jeg syns hver og en får gjøre som en lyster med slike ting. Om mitt barn til stadighet får mat hjemme hos et nabobarn, er det ikke dermed sagt at det alltid passer med middagsgjest. Jeg regner med at foreldrene til nabobarna setter grenser og at de ikke lar mine barn spise seg ut av huset og at de tør å la være å be mine barn på middag eller brød hvis det på noen som helst måte er problematisk.

For meg er det slik at noen dager er det kjempekoselig å traktere gjester. Andre dager passer det veldig godt å spise middag i fred og ro. Noen ganger er det greit at en venn venter på rommet, andre dager har vi kanskje lyst til å hygge oss, bruke litt tid på middagen og være sammen og snakke sammen mens vi spiser, vi som bor sammen. Noen ganger har man mer enn nok mat, andre ganger er det knapt eller man har akkurat. Noen dager har man rett og slett ikke lyst på middagsbesøk, noen ganger har man lyst til å bare være "seg selv" uten kontaktsøkende nabobarn hengende rundt kjøkkenbenken.

Hvis det er snakk om nabobarn som løper inn og ut hos hverandre må man respektere at noen familier syns det er greit at barna spiser hjemme hos seg selv og at noen familier kanskje har middagen som den eneste tiden på dagen da familien kan sitte sammen og prate, og at middag er litt "hellig" for noen. Det er ikke dermed sagt at de har tenkt over at sitt barn nærmest spiser nabofamilien ut av huset, eller kanskje de vet og tenker at "jaja, så lenge det er greit for dem så gjør det ikke oss noe" også regner de med at nabofamilien setter sine grenser.

Rent personlig trives jeg best med å til vanlig spise middag bare vi som bor sammen. Og jeg trives best med at mine barn kommer hjem til middag.

Og - selvfølgelig er det forskjell på barn som lett kan løpe hjem og spise og barn som er på mer definert "besøk". Har jeg ansvar for andres barn får de selvfølgelig mat

Endret 18. april 2007 av Kosemose

[rangi]

Interessant debatt dette. Selv har jeg opplevd at min stesønn kom hjem kl 9 om kvelden etter å ha vært hos en kamerat siden skoleslutt, han ble tilbudt mat når denne familien skulle spise middag, men han fikk ikke middag, han fikk en brødskive med syltetøy..... det syns jeg er drøyt!! Det skal sies at denne kameraten alltid får tilbudt mat hvis han er her når vi skal spise middag, men han takker som regel nei. Han har visst fått beskjed om av sin mor at han ikke skal spise middag annet enn hjemme hos seg selv... Jeg har sagt til min stesønn at de bare skal spise brød og frukt når de er her, det trenger de ikke spørre om. Ofte kan det gå med et helt brød, men det syns jeg er helt greit. Dette har medført at de som regel er her, fordi som min stesønn sier "xxs mamma er så streng at xx syns det er litt flaut å ha kompiser på besøk". Hun skjelte bl a ut min stesønn en dag pga at guttene hadde spist brød uten å spørre.... Noen ganger når de har drukket tre liter juice, spist alle eplene og gumla i seg en halv ost og et par brød kan det bli litt vel mye, men jeg biter det i meg og tenkter at det er bra de syns det er koselig å være her, så blir vi kjent med kameratene hans og har oversikten over hvem han er sammen med og hva de holder på med.

Vi bor foressten flere km unna de fleste kompisene hans, så det er ikke så enkelt å stikke hjem for å spise og komme tilbake etterpå.

[Donpedro]

Jeg håper virkelig barn kan like å være på besøk selv om det ikke er fritt frem i kjøleskap og fryser. Ikke alle ahr råd til det, planlagt mat til det eller ønske om det. Trivelig kan manha det lell.

[rangi]

Jo da, selvfølgelig kan man ha det trivelig uten å fråtse i mat, men når man er 13 år og blir skjelt ut for å ha spist noen brødskiver uten å spørre om lov, så syns jeg ikke det er så rart at de heller vil være en plass hvor man faktisk kan spise noen skiver brød uten å få kjeft av den grunn. 13 år gamle gutter spiser jo som elefanter, og er skrubbsultne jamt og støtt:)

[Gjest Pjusk]

En strålende eksempel i går:

Vi skal spise middag, hamburgere. Vi er da meg, mine to barn og invitert middagsgjest. Bordet blir dekket, alle setter seg, alle er sultne.

Da er det i tillegg en venn til på besøk som ikke er avtalt middagsgjest, - skal vi da spise og ikke han? Ville vært utenkelig for meg. Jeg spør om han har spist middag, han sier ja, men er mer sulten. Han får mat. I samme øyeblikk ringer det på døren og en kamerat (han som spiser her heeeele tiden) setter seg sammen med oss ved bordet. Han ser sultent på maten, jeg steker noen ekstra hamburgere og han spiser også her.

Hadde jeg ikke hatt flere hamburgere eller mat, ville jeg iallefall sagt han kunne sitte sammen med oss og få noe å drikke.

Resultatet av denne middagen var fem barn og en voksen rundt et bord, og det ble kjempekoselig. Og man blir veldig godt kjent. Ungene ville ikke hjem, de ville ikke se TV - de satt rundt bordet sammen med meg kjempelenge.

I dag også, etter skoletid. Vi skulle raskt avgårde så jeg hadde kokt grøt. Eldste har med en kamerat hjem (samme storspiseren) som sier: "Åh, dere er heldige!" Jeg spiste ikke min porsjon med grøt, for å si det sånn, den fikk nabogutten. Men hvis dette hadde vært hos andre, er det da veldig sannsynlig at mitt barn hadde blitt sendt hjem uten mat til tomt hus, isteden for å få lov til å sitte sammen med dem og drikke litt/spise.

Og det er utrolig irriterende at mine unger aldri kan få så mye som en blings hjemme hos noen av vennene, der blir de bestandig sendt hjem når familien skal spiseJeg har ikkeall på hvor mange ganger ungen deres har spist både middag og kveldsmat her, så jeg synes rett og slett de er litt gniene.

Men jeg trøster meg med det at vi har alltid huset fullt av unger, jeg kjenner alle venner og venniner av jentene godt, og ungene trives med å være her. Ogdet ser jeg på som en kjempefordel! Så  heller matbudsjettet være astronomisk noen år...

←

Mine unger får en blings i ny og ne, men det er sjelden. Jeg kan ha nabogutten her fra 10 om morgenen til leggetid (samme som tidligere omtalt...)- han blir aldri ringt etter hjemmefra mtp mat. Da regner jeg med at de tar det som en selvfølge at han får mat her. Når min gutt er der, hører det med til unntakene(!) at han får mat. Og som min eldste sier: "Jeg synes det er hyggelig om de bare kunne spørre om jeg vil sitte sammen med de ved bordet, iallefall." For som oftest ville nok han takket nei til mat, men vært fornøyd med det sosiale (!) og et glass vann.

Jeg syns hver og en får gjøre som en lyster med slike ting. Om mitt barn til stadighet får mat hjemme hos et nabobarn, er det ikke dermed sagt at det alltid passer med middagsgjest.

←

Selvfølgelig må alle gjøre som man lyster. Og selvfølgelig passer det ikke alltid. Jeg mener da ikke å tvinge barna mine på noen. Og det er heller ikke meningen å si at "nå har du fått et knekkebrlød hos naboen, og da må nabogutten får et knekkebrød her også, så det blir likt".

Men det hadde vært hyggelig for barna at man inviterer dem en gang i blant. Og det behøver ikke innebære mat engang, bare en følelse av tilhørighet. "Vil du sitte sammen med oss mens vi spiser, og så kan du få et glass vann". Min eldste er ganske klar over at vi har veldig "åpent hus", og blir kjempeskuffet når han ikke engang får lov til å sitte på rommet å vente mens de han er på besøk hos spiser middag.

Endret 19. april 2007 av Pjusk

[Donpedro]

Det høres jo veldig koselig ut, men ikke alle ønsker å ha det slik veldig ofte.

Jeg er vant til at man ble bedt om å gå hjem når andre skulle spise, og kommer nok ofte til å praktisere det selv. Grunnen til at man ble sendt hjem, er at middagen ellers ble mer urolig (fordi barnet ville springe fra til sin venn så raskt som mulig). Har aldri tenkt på dette som uhøflig, siden det har vært helt vanlig i vår omgangskrets.

I min familie pleide også middagene være planlagt i forveien, dvs man har rett mengde mat til rett mengde folk man vet skal ha mat.

Endret 20. april 2007 av Donpedro

[Gjest Pjusk]

Det høres jo veldig koselig ut, men ikke alle ønsker å ha det slik veldig ofte.

←

Selvfølgelig skjønner jeg at de færreste vil/kan ha det slik hele tiden. Men som jeg sier hele tiden i denne tråden; Det hadde vært koselig en gang i blant.

Og jeg er skyld i selv at det er blitt matstasjon for mange barn her. Og jeg synes det er koselig. Men som sagt; For ungenes del hadde de synes det var koselig å bli "sett" hjemme hos andre også. En gang i blant.

[Donpedro]

Ja, jeg skjønner det, når man føler det slik. Men det trenger som sagt ikke være vond vilje fra disse familiene. Var ihvertfall ikke det i min familie, og mine foreldre er fremdeles glad i mine gjengangervenner, går i kirken når de gifter seg osv.

Løsningen er kanskje å avtale middagsbesøk hos disse familiene, som ikke er like fleksible som dere?

[Gjest vsn]

Det har hendt flere ganger at 6 åringen har venner på besøk som spiser middag hos oss.

Synes ikke det gjør noe i det hele tatt. Selv om de bor i nabohusene. Tror ikke foreldrene har noe imot det heller, ellers ville vel ungene sagt ifra at de skal spise hjemme.

Hvis man har noen på besøk i mange timer, er det utrolig merkelig å tilby dem en brødskive mens man selv spiser middag.

[Gjest Pjusk]

Hvis man har noen på besøk i mange timer, er det utrolig merkelig å tilby dem en brødskive mens man selv spiser middag.

←

Noen ganger er det kanskje ikke praktisk mulig at alle spiser middag, hvis man har planlegt x antall porsjoner.

Så for meg er det egentlig ikke så viktig hva som blir tilbudt (som sagt; gjerne et glass vann og en forklaring på at desverre er det ikke middag til alle), men mer det at barna mine når de er på besøk ikke alltid blir dyttet unna når ens egne barn mer eller mindre blir fostret opp hos naboen.

[Kosemose]

Selvfølgelig skjønner jeg at de færreste vil/kan ha det slik hele tiden. Men som jeg sier hele tiden i denne tråden; Det hadde vært koselig en gang i blant.

Og jeg er skyld i selv at det er blitt matstasjon for mange barn her. Og jeg synes det er koselig. Men som sagt; For ungenes del hadde de synes det var koselig å bli "sett" hjemme hos andre også. En gang i blant.

←

Skjønner at du (og sønnen din) føler dette litt urettferdig og/eller sårt på en måte. Men det er likevel du og ikke minst sønnen din som vinner mest på dette i det lange løp. Den grøten du avsto fra i går får du tilbake i mangfold ved at sønnen din får status ved å ha en innmari grei mor og et hjem det er hyggelig å besøke, og du får fordelen av å bli godt kjent med din sønns venner. (ikke at jeg tror jeg trenger presisere dette for deg på noen som helst måte, men det kan jo være greit å tenke på det når man egentlig er litt irritert for at barnas venners familier er kjipe).

[Kosemose]

Ja, jeg skjønner det, når man føler det slik. Men det trenger som sagt ikke være vond vilje fra disse familiene. Var ihvertfall ikke det i min familie, og mine foreldre er fremdeles glad i mine gjengangervenner, går i kirken når de gifter seg osv.

Løsningen er kanskje å avtale middagsbesøk hos disse familiene, som ikke er like fleksible som dere?

←

Hos oss er det nok en mellomting mellom slik Pjusk har det og motsatsen. Det høres ut som om Pjusk bor på et sted med litt flere barn enn jeg har i nabolaget, men vi har et par gjengangere som i perioder er på besøk fra tidlig til sent (nabounger). For meg blir det et poeng at barna som bor så nært kan gå hjem og spise middag (jeg vil i allefall gjerne ha hjem mine til middag) og jeg har ikke lyst til at det skal være en selvfølge at nabobarn får middag med oss. Men jeg kan på den andre siden gjerne finne på å invitere dem hvis jeg føler for det. Og er de sultne får de brødskiver eller nudler eller hva de nå har lyst på. Har barna mine besøk av venner som ikke bor i gåavstand er jeg veldig opptatt av om de er sultne, syns det er flaut å sende hjem sultne unger.

Jeg er også, som Pjusk, opptatt av at andre barn skal like seg hos oss, og er nøye med å hilse på barn som er her og snakke med de/tulle med de og vise litt omsorg. Er ikke så mye som skal til for at de skal føle seg velkommen. Men har vi planlagt en familiekosemiddag gjør det meg ingenting å si at "nå skal vi spise middag så nå er dagen slutt, men kom gjerne igjen i morgen" eller lignende.