Jeg er syk

[Gjest vimselot]

I dag fikk jeg vite at jeg er syk og hvis jeg ikke slutter å røyke sigaretter, hasj og drikke alkohol, så har jeg svært kort tid igjen. Hvis jeg slutter, har jeg litt lenger tid...

Sykdommen er ikke kommet fra overdrevet rusbruk, men kroppen min er så svekket at den ikke tåler det jeg tilfører den fordi jeg føler at to glass vin er bra av og til...

Jeg kan ikke verken gråte eller le, jeg er sint men kan ikke være sint. Jeg er kanskje i sjokkfasen. Jeg er ikke vant til at kroppen streiker og sier at den ikke vil mer. Jeg har vært gjennom angst, depresjoner og har taklet det selv om det var vanskelig, men jeg har alltid regnet med kroppen... og nu har den sviktet meg, hvis jeg ikke gjør som anbefalt.

Jeg blir sint, for jeg er for ung til å dø. Jeg vil ikke dø. Ikke nå. Det er for tidlig.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver om det, for sympati vil jeg ikke ha, men jeg er sjokka. Dette medfører at jeg må endre livstil helt totalt, og kanskje jeg klarer meg da.

Alt jeg har hatt som vaner og uvaner, må jeg glemme. Det gode liv er over (vin og hasj og en sigarett eller ti)

Ja, jeg er selvopptatt, men blir man ikke det når man har fått en dom som kan føre til rask død?

Jeg burde dødd nå, men vil leve.

[Gjest Pjusk]

Du får min sympati uansett, da jeg synes noe annet ville vært merkelig! Men nå er det ditt ansvar å gjøre det beste ut av situasjonen. Du burde nok rydde kraftig opp i vanene dine - selv om det sikkert er lettere sagt enn gjort.

Hva slags syk er du blitt? hjerte? nyrer? lever?

Stå på!!

[Gjest synseren]

[Gjest vimselot]

Hvilken diagnose? Både cancer, lungesvikt, og svikt av indre organer. Alt svirrer rundt i hodet mitt og jeg ser for meg det verste og føler at alt feiler meg nå. Alt er ikke endelig avklart men jeg har fått klar beskjed om at hvis jeg ikke tar meg sammen, vil jeg selv forkorte livet mitt.

Jeg kan liksom ikke tilgi min kropp. Den har ikke lov til å bli så syk...men det høres veldig egoistisk ut å mene det av meg.

(jeg endra litt på innlegget for jeg var ikke nykter da jeg skrev sist, men det er jeg nå)

Endret 19. april 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Endret.

Endret 19. april 2007 av vimselot

[Gjest vimselot]

Jeg beklager fordi jeg har skremt meg selv eller andre, men diagnosen er ikke endelig. Jeg vet ikke og nå føler jeg at jeg helst ikke vil vite noe om prognose osv.

Det innebærer at jeg må endre livet mitt, og det kan ikke skje over natta...

I tillegg er jeg forelsket i en som er stadig pillenarkoman... han vet alt om dette og han ringte nettopp. Han bryr seg ikke om la være å satse selv om jeg kanskje er alvorlig syk. Han har mistet mange av sine venner og venninner.

Jeg vet ikke helt hva han vil, men vi skal møtes om noen uker. Sa han...

Når han ringte var han bekymret for min helse osv, men jeg fikk han raskt unna temaet. Jeg sa at det må vel passe deg helt fint å ha en edru dame som kan lage mat (jeg sa ikke det, men noe sånt...)

Og joda, han var enig...

Jeg vil ikke skrive mer. Jeg fikk et svar i går, men jeg takler ikke svaret, jeg er ikke i stand til å forstå at jeg må forandre livet, slutte å røyke, og ingen vin til selskapsbruk...

Verre er det ikke, jo, men jeg må om jeg skal gi meg selv en sjanse eller to.