Gå til innhold

Samlivsbrudd og graviditet


Aquila

Anbefalte innlegg

Takk for all støtte.... :vinke:

Har vært ute å gått tur nå....Det var godt. Ha prata med bestis, og hun ber meg iallefall tenke nøye igjennom dette, særlig i fht hvordan det var å gå igjennom dette sist gang.

Hun snakket også litt om hvorfor jeg evt. ønsker å fjerne...er det tabuene i samfunnet, mine drømmer eller hva er det som gjør at jeg vurderer det....?

Har iallefall noen dager å tenke på nå... ... ... Skal gå til legen på mandag og få snakket iallefall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

Huff, for en vanskelig situasjon du er i... :klem:

Jeg har vært der selv, for 9 år siden. Valgte å beholde gullet, ble sammen med pappaen igjen. Vi måtte jo liksom prøve... det gikk ikke så greit, så når gutten var 10 mnd flyttet jeg igjen. Idag er jeg gift med en annen mann og vi har fått enda en gutt. Angrer ikke et sekund på at jeg beholdt gutten min, men skal være den første til å innrømme at det er slitsomt å være alenemor. Men klarte allikevel å ta en utdannelse og kjøpe meg hus. Det å treffe gutter/få seg kjæreste var aldri noe problem. Det er ikke sånn at gutter skyr damer med barn, selv om det kanskje kan virke sånn. Den største utfordringen var vel å bli kjent med nye folk, man sitter jo endel hjemme på kveldene. Da er det greit å ha internett, jeg traff mannen min der :love:

Vet ikke helt om dette var noen hjelp for deg.... ville bare fortelle deg min historie.

Lykke til uasnett hva du velger!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk veldig godt og høre de historiene også. Jeg har vel ikke troa på at et barn skal verken kunne føre oss sammen igjen eller gjøre oss til gifte og lykkelige resten av livet. Kanskje kan man prøve, men jeg tror nok at det blir vanskelig - som også din historie vise lille kylling :)

Nå har jeg utdannelsen min på plass - og har som nevnt drømt om dette lenge, men det skal bli tøft å være alene tror jeg.

En ting er hvor vanskelig det blir ifht ting man ønsker å gjøre (Det blir vel aldri vanskeligere enn man gjør det til selv...), en annen ting er det og møte noen.

Men som du sier, det ordner seg det også, og jeg har jo andre venninner med barn som treffer nye menn og blir lykkelige.

Er vel bare et spørsmål om hva man har sett for seg her i livet... Kjernefamilien, lykkefamilien :sjenert:

Er enig i at jeg ikke forstår hvordan han kan ha hatt sex med meg uten prevensjon når han hadde disse hensiktene. SÆrlig ikke de få gangene vi gjorde det i juli, rett før han ba om at vi gjorde det slutt i august. Tenk, jeg var da over 14 dager på vei, med vårt barn...

Huff, men det kunne vel ikke han vite - visste det jo ikke selv da forsåvidt :/

Er bare så sjokkert over meg selv. Jeg er så rar.... ikke trist, ikke glad.... Helt tom bare.

Er så godt å skrive av seg litt her. REgner med ex har bare slått av tlf. Han er på hytta rett over fjorden. PAdla dit for 4.dagen på rad nå. Sitter der alene, leser bok, tenner lys og fyrer i peisen sier han. Sier også at han koser seg og slapper maks av. Det tror jeg også på. Men jeg er litt overrasket over at han rømmer (?) dit. Han har vært 1 natt i leiligheten etter jeg flyttet ut på mandag. Resten har han ligget på hytta.

Kanskje har han det ikke så j......... bra som han innprenta i hodet mitt i går...?

Fikk melding fra han i formiddag der han skrev at vi måtte selvsagt klare å være venner, og at han skulle trå varsomt fremover. Han understreket at jeg var ei utrolig flott jente med mange kvaliteter, og en sjarm de fleste ikke kunne motstå.... Så....

Hvorfor klarer han å motstå sjarmen min da :(:tristbla:

Neida...

Skal gå til ei venninne og drikke vin (eller nå blir det vel brus på meg da...) og prate litt.

Klem til alle. Er SÅ godt å ha dere nå :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan fortsatt få kjernefamilien! Den trenger jo ikke nødvendigvis bestå av mamma, pappa og 1,8 barn. Jeg føler absolutt at vi er en skikkelig kjernefamilie nå, og storebror er ekstra heldig for han har dobbelt opp med besteforeldre og får reise til pappa hver 2 helg.

Det med å treffe noen ny synes jeg ikke du skal bekymre deg for i det hele tatt! Det kommer til å gå bra! Det jeg synes var mest vanskelig var ferier og høytider. 17 mai og slike dager er ikke morro, da føler man alle andre er store lykkelige familer. Men nå har jeg jo det selv også!

Ting ordner seg for snille jenter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt du har noen å snakke med. Er ikke noe fasitsvar og bare du som kan ta avgjørelsen.

Det er et tøft valg uansett hva du velger. Skjønner spesielt at det gjør det vanskelig at dere tenkte på barn og du først får positiv test etter at det er slutt...

Godt at du er så jordnær og ikke regner med at dere blir sammen igjen fordi du er gravid...

Men er nok greit å ta kontakt med han, høre hva han synes. Er jo hans barn også, selv om du ikke skal la deg presse til å gjøre noe annet enn det du mener er rett...

Har ikke så mange gode råd, har aldri vært i den situasjonen selv. Men kjenner flere som har vært der, og det er som lille kylling sier fullt mulig å få en familie selv om man har et barn fra før. Nå til dags virker jo det ganske vanlig at i hvert fall den ene har barn...

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest *kosejoker*

Det er godt å få tatt seg en tur ut og fått klarnet tankene litt.. Jeg lurer så innmari på hvordan reaksjonen hans blir, men det er vel ikke jeg den eneste om.. :sjenert:

Jeg skjønner godt at det er en tung situasjon det her, men jeg tror det er lurt som venninnen din sa, å tenke nøye og vel over dette her. Og som LilleKylling sa, selv om du blir alenemor betyr ikke det slutten på dine håp eller drømmer. :troest: Jeg har vel ingen kjempegode råd akkurat nå, bare en stor :klem:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tilbake nå...

Har så mange tanker i hodet. Dersom jeg skal gjøre det jeg kanskje er mest usikker på om jeg har lyst til denne gangen - så er jeg så usikker på når det "passer". Vet det høres sykt ut, men jeg vet hvordan jeg var de første 2-3ukene etter forrige gang.

Skal spille konsert 20.sept, forskningsdageneforedrag 27 og 28. sept, konferanse 28.-30. sept, Estlandtur 1.-5.okt... Når passer det å gjøre det i tilfelle...

-Og vil jeg egentlig...?

Jeg har iallefall veldig lyst at han evt. skal delta dersom det bli aktuelt. Jeg har gjort dette en gang før, og det var jaggu ikke lett.

Så litt støtte fortjener man å ha der. Han kan godt få se hvordan det er...

Men jeg vet bare ingenting nå. JEg må ta utgangspunkt i å være alene om dette - og se på mulighetene for å klare meg som alenemamma. Lurer også på om jeg skal ringe mamma og fortelle dette..? Hva tror dere? Har liksom litt lyst - bare for å høre hennes syn på saken, samtidig som jeg helst vil skåne henne for å føle sorg og ha dårlig samv. på mine vegne...

Ang. ex så gruer jeg meg til han leser tekstmeldingen i morgen tidlig. Jeg vet at reaksjonen hannes blir: F..... etterfulgt av *stillhet*!

Samtidig tenker jeg på at jeg har fortalt han siden 20.aug at jeg ikke har fått mensen, og at jeg kom til å ta en test dersom ingenting skjedde inntil slutten av aug. Idag fortalte jeg han t.o.m. at jeg kom til å ta den i kveld - også er han ikke nysgjerrig nok til å lure på resultatet engang?

Tror desverre han er som gutter flest. De tar litt lett på det, og tenker at vi sikkert ikke er gravide. SÅ det blir nok et sjokk for han i morgen når han slår på tlf.

Ser over fjorden her at det er bål på andre sida. De sitter sikkert ute noen stykker, evt han alene (jeg trodde iallefall han var alene der, men er noen andre hytter i området rundt) og tenker på livets bekymringsløshet...

Nei, skal prøve å få meg litt søvn.

Er ganske stolt over at jeg ikke friker ut denne gangen, slik som sist. Kanskje kommer reaksjonen i morgen eller i over i morgen, eller kanskje etter legebesøket på mandag.... Iallefall kjenner jeg meg sterkere i dag enn i går.

Natta jenter!

Takk for alt!

:klem:

Jeg bare vet det. Kjenne han såpass godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å si egentlig. Men ville bare fortelle at jeg selv har hatt en SA. Jeg valgte å ikke fortelle mamma det før jeg var gravid på nytt. Men da ble mamma egentlig litt skuffet og såret over at jeg ikke hadde fortalt om SA'en. Det hadde jeg ikke trodd.. Vet ikke helt hva jeg mener å si med dette, kanskje at man legger reaksjoner til dem som de ikke har??

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle fantes en smiley her, som kunne dekke det jeg har lyst til å si, men egentlig blir jeg bare tom, og vet ikke riktig hva jeg skal si. Så det er egentlig bare én smiley det er på sin plass å bruke, og den i mangetall:

:klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem: :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest *kosejoker*

Også innom med en god :klem:

Det kan nok være godt å snakke med moren din, men det spørs jo litt på hvilket forhold dere har dere i mellom.. Men mest sannsynlig kan det nok være godt å ha henne å støtte seg til?

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aquila, og god lørdag :)

Ble sittende og lese gjennom dagboken din idag, og må si at du virkelig er ei tøff jente, som fortjener en mye bedre mann enn exen din er!

Håper du har en bra dag idag, til tross for at ting ikke er så enkelt for deg nå, og at du finner ut hva som er det riktige valget for deg når det gjelder graviditeten! Uansett hva du velger, er jeg ikke i tvil om at du kommer til å klare deg flott og komme ut på andre siden sterkere :)

Ha en virkelig god helg videre :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke: Aquila

Håper det går litt bedre med deg. Jeg hadde en SA for et par uker siden, og ringte min mamma. Jeg har et veldig godt forhold til min mor, og klart det var tøft for henne at jeg mistet. Men hun ville gjerne være der for meg...

Det gjorde i hvert fall utrolig godt for meg å ha henne der. Men kanskje litt verre for din mor å komme til deg...

Men disse mødrene har ofte mye fornuftig å komme med, så kan hende hun kan hjelpe deg litt.

:klem: :klem: :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei jenter :vinke:

Har vært på avskjedsfest for en kompis nå. Litt snålt å ikke bestille seg GT og øl, men svært diskre be om en driver drink.... :ler:

Jaja... Ex ringte meg i morges og spurte om resultatet - og vi ble enige om å prates når jeg kom oppom jobben hans.

Han tok rundt meg, spurte hvordan det gikk og sa at vi var iallefall to om dette, men at det til syvende og sist var opp til meg og avgjøre hva jeg ønsket.

Praten var ganske fin, men jeg forstår jo igjennom det han sier at han ikke ønsker barnet egentlig, og at han heller ikke ser noen mulighet for at vi prøver å få dette til å fungere for barnets del (spurte ikke om dette, men bare skjønner det ut i fra ting han sier, slike som: "Hvem vet hvor hver av oss ender opp etter vi har bodd her, det er jo neppe på samme plass i allefall... ... ...) :tristbla:

- Men jeg så den komme, og har derfor ikke tynt han noe mer - vi har bare blitt enige om å snakkes over helga.

Så idag dro han på hyttetur med ei jente (felles venn av oss - noe han dog vet ikke er noe jeg setter pris på --> sjalu).

Hun fortalte meg at de skulle på tur, og jeg klarte ikke dy meg. Sa at jeg syntes det var ubehagelig og ekkelt og vondt, men at de bare måtte gjøre hva de ville. Hun understreket at hun har jo kjæreste hjemme der hun bor og at der var ingen hensikter i og dra med ex på tur. Men hun forsto meg dog, og sa derfor at hun godt kunne avlyse turen - hun syntes det ble så ekkelt nå.

Neida, bare gjør som dere vil sa jeg bare. Dette gjør meg bare sterkere og hjelper meg til og komme over han. Så respektløst som han har behandlet meg?? Hallo? Og her skrev han til meg i en SMS i går at han skulle trå varsomt fremover ettersom han visste at jeg var sårbar :sinna: ! Idiot!

Iallefall, jeg dro hjem og 10min senere ringte ex og spurte om jeg var lei meg for at han skulle på tur med henne.... Klart det stikker sa jeg, men for guds skyld, bare dra. Også ble det masse frem og tilbake om hva ville du tenkt om jeg gjorde det - nei han ville vært glad på mine vegne, og litt mer frem og tilbake om at han ikke handde info-plikt til meg om hva han gjorde og at han hadde lyst å kose seg på hytta og ha med seg henne ville være veldig koselig og fint ifht å få pratet litt... Ble litt sarkasme etterhvert om (skal dere dlee seng da eller - slik vi gjorde på vår første hyttetur?, håper du husker denne dagen du fikk vite at du kanskje skulle bli pappa - at du da dro på tur med ei anna dame fremfor å være her og trøste eller glede deg med den som bærer barnet ditt...

Tilslutt ga jeg bare så F, og sa at de bare måtte dra, også ønsket jeg de en god kveld.

Og faktisk har jeg ikke tenkt så ille mye på det i kveld.

Jeg taper bare på å bry meg om han uansett - så jeg orker ikke. Nå skal jeg videre. Vi får se hva praten vår fører til over helga, men den skal saktens han få ta initiativ til.

Føler meg så utrolig sterk - men så utrolig sliten.... og så utrolig liten og trist innimellom.... Slik som nå når jeg gikk fra puben, alene, gravid, i regnet....

Men jeg gråt ikke...

JEg bare tenker og lurer på hva jeg skal gjøre. Skal iallefall til legen mandag el tirsdag...

Håper bare han får en smell en dag, en følelse av å nei - jeg har faktisk mistet henne.... Selv om det er langt dit nå, ettersom han bare er lettet og har det så jævlig bra som han sier - håper jeg han får den smellen en dag: Og da skal jeg være ferdig!

Skal prøve å sove litt nå!

Takk til alle for ord og støtte - nok en gang!

:klem1:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har det garantert ikke jævlig bra.Det er jeg sikker på!

Jeg får så vondt av å lese her.Er så trist at du må gjennom dette.

Tenker masse på deg om dagene,selv om jeg ikke vet hvem du er.

:klemmer: :klemmer: :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Våken nå :):vinke: !

Fremdeles ikke veldig opphengt i at ex er på hyttetur med arbeidskollegaen... men drømte mye rart i natt.

Våknet og var skikkelig kvalm. Tror psyken nå er kaputt så nå klarer jeg ikke overbevise meg selv om at jeg er kvalm bare fordi jeg er sulten...

Spist en brødskive nå, men hadde ikke lyst på noen ting egentlig... Kylling og kalkun brekker jeg meg av for tiden og ingenting frister....

Skal ringe mamsen i dag og fortelle alt.

Har ikke hørt noen ting fra ex... Men min andre ex, som jeg hadde en A med for flere år siden ringte meg når jeg sendte han melding - og sier bare hele tiden at uansett hva det er må jeg si ifra - han skal hjelpe meg.

Han var med hele veien sist, så han vet hva jeg går igjennom..... Og han er ikke veldig imponert over ex.

Sukk.... .... Ut å gå tur, vaske klær, se en film nå kanskje...

*klem*

:klem1:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først vil jeg bare si at du virker utrolig sterk! Du har en beundringsverdig stå på vilje! Og så er det jo selvsagt lov å føle seg sliten, liten og trist innimellom. Det er ikke så overraskendes med tanke på alt du har å stri med om dagen..

Håper det går bra å snakke med moren din.. Og at du da faktisk kan vise noen hvor sliten og trist du også er.. Mammaer har mange ganger en merkelig måte å få alt til å virke så lett og overkommelig.. Håper du har en slik mamma iallefall! Lykke til!

:klemmer: :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt din andre ex kan støtte deg.

Utrolig kaldt av siste ex å oppføre seg sånn.

Håper du fikk hatt en god samtale med din mamma :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...