Samlivsbrudd og graviditet

[jente 79]

En stor

Jeg tror også han prøver å døyve sin verste samvittighet.

Tror det beste er å be han holde seg unna. Minne han på at han lovte å flytte.

Du trenger en frisk start nå, det gjør han veldig vanskelig for deg.

Du fortjener så utrolig mye bedre.

[Saeria]

Jeg er også enig med som tror han har begynt å skjønne hvilken dritt han har vært og at han prøver å døyve sin dårlig samvittighet.

Be han om å slutte med det. Be han holde seg unna deg. Han har utsatt deg for alt for mye vondt med aborten, oppførselen og i tillegg klamydia som du ikke har fått sånn ut av det blå.

Til og med denne "trøsten" han tilbyr, tror jeg kun er for at han skal føle seg bedre og du fortjener så mye bedre enn det.

[MrsP]

[Aquila]

Ja, hei dere!

Sitter på hotelrommet etter en lang dag med konferanse. Hørte knapt noe fra ex i går, og på kvelden brøt jeg sammen og ringte. Ringte 3 ganger - men han tok ikke telefonen, så jeg sendte en melding - og fikk ikke svar.

Ringte flere ganger i dag og skrev en melding i dag også, men ikke før 17:30 ringte han. Vi pratet litt og jeg sa at jeg trenger støtten hans.

Selv mente han at det hadde vært greit med 2 dagers snakkepause - han hadde jo tross alt sendt melding i går og spurt hvordan jeg hadde det....? Ja, men du lovte å stille opp 110%, ringe og sjekke hvordan jeg hadde det - også gjør du det ikke?

Jeg har det helt jævlig - gråter for ingenting og innimellom angrer jeg på valget jeg tok. Det smerter skikkelig!

Han fortalte at han hadde det vondt selv, hadde pusteproblemer og slet med tankene. Han trodde kanskje han var i ferd med å få angst. I tillegg går ryktene fort på den lille plassen der vi bor. De fleste vet vel nå at jeg har vært å tatt abort - og tiltross for at jeg sa det til 3-4 venninner bare, ble ex konfrontert med at vi hadde fått klamydia da han var på puben i går fortalte han.

Selv driter jeg i det - jeg har så vondt av alle tingene som har skjedd og er bare helt alene ute i verden nå. Ingen å gråte på skuldra til, ingen som er her med meg. Heldigvis kommer en venninne i morgen kveld. - Også reiser vi jo på SPA tur i 3-4 dager. Håper det hjelper å ha henne der.

Jeg vil så gjerne bryte all kontakt med han, men vet jeg skal opp å bo på det lille stedet der man ikke kan unngå å møtes. I tillegg er han den jeg hater så høyt for alt han har gjort mot meg, men han er samtidig den jeg vil gråte på skuldra til.

Jeg hater tanken på at han kanskje ikke tenker så mye på meg og min situasjon lengre, men kanskje bare sitter i tlf med sin nye flamme, går på byen og bare lever livet nå.

Jeg vil bare komme meg videre - men veien virker så tung nå. Og valget jeg tok virker fremdeles så feil.

Innimellom skjønner jeg ikke hvorfor jeg orker mer. Jeg vil bare grave meg ned og slippe all denne smerten.

[Saeria]

Har du ingen andre enn ex å prate med. Det kan hende det hjelper å prate med noen andre.

Du kan også ringe amathea og prate med en der om alt det vonde. De stiller også opp etter en abort.

:klem:

[Gjest Joker'n]

Det synes jeg hørtes ut som et godt råd (Saeria). Ofte hjelper det å bare ha en stemme å forholde seg til og få ut alt til. I denne perioden må du ikke være redd for å ringe dine venninner eller moren din eller hvem det nå måtte være. Jeg er sikker på at de stiller opp for deg. Bare en eller annen person enn eksen?

Jeg skjønner godt at du synes det er innmari tøft. Hva ble det til angående om han skulle flytte eller ikke? Jeg blir så opprørt over oppførselen til eksen din jeg. Hver gang jeg leser her inne synes jeg han overgår seg selv - og det er IKKE positivt! Håper turen din gjør at du klarer å glede deg litt i blant, og ikke bare gråte. Synes det er så forferdelig trist alt du har vært gjennom og alt du går gjennom nå. Sender deg mange, mange klemmer og tanker.

:klemmer:

[jente 79]

Godt du kommer deg bort litt. Enig med de over. Tror du har godt av å støtte deg til hvem som helst unntatt x...

[Aquila]

Hei dere!

Ville bare si at jeg er i Estland og har det relativt greit. Har ikke grått siden lørdagen som var så tung...

SPA har jeg fått, massasje, pedikyr, frisør og shopping. Har kjøpt meg ankelstøvletter med DEN stilletthælen idag

Er utrolig godt å være her sammen med venninna mi - det gjør at jeg ikke tenker så mye og jeg får snakket om andre ting OG om aborten og ex - samtidig som (og det er kanskje det viktigste) - jeg ikke føler meg alene.

Har tunge øyeblikk - og hører relativt lite fra ex, men jeg vet at selv om det smerter er det nok lurt...

Jeg klarer iallefall og se litt fremover - selv om jeg får vondt hver gang jeg tenker på den nydelige lille jeg kunne ha fått. Jeg prøver bare å nyte endel ting; jeg vil ha kaffe igjen, jeg klarer å spise kyllingfilet igjen, jeg har lyst på snus igjen, jeg drikker alkohol med nytelse... og brystene verker ikke (men har ikke gått tilbake i størrelse ennå) - og kvalmen er borte.

Så - jeg er i live, men gruer meg veldig til å reise hjem igjen på fredag. Men jeg kan jo ikke rømme heller.

[Gjest Joker'n]

Godt å høre fra deg, Aguila!

Fint å lese at du får snakket om ting og at du ikke er alene, det er viktig. Tenker på deg

[Saeria]

[jente 79]

vennen

Koselig å høre at du koser deg og at det går bedre med deg. Godt at du har fått kommet deg bort og fått litt avstand.

Hjelper å tenke på litt annet, så får du kose deg masse fram til fredag.

[Rosalie]

[MrsP]

[Gjest Neria]

[jente 79]

God helg, vennen

Håper det går greit å være hjemme igjen

[Aquila]

Hei hei!

Da er jeg kommet hjem ... ... ...

Det gikk ikke så bra som jeg skulle ønske. Sitter her helt tiltaksløs i leiligheten min. Gidder ikke pakke ut engang. Er ikke glad for å ha fått igjen 7300,- på skatten. Bare sitter her og er tom... og alene for første dag på lenge.

Ex hentet meg på flyplassen (veldig snilt gjort) - og snakker til meg som han gjorde før vi ble sammen. Bare pjatt og snakk om alt mulig rart, som om ingenting har skjedd. Kjente det på hele veien inn mot byen, og egentlig på flyet også - at tårene presset på.

Og jeg knakk jo sammen når jeg kom inn. :gråte: Var vel ikke annet å vente. Har jo ikke grått på flere dager så det måtte jo komme. Har vært en så fin opptur den siste uka. Var ute natt til torsdag, var på casino, drakk vin, pratet, ble sjekket opp og bare nøt livet. I går var det shopping i Stockholm (i bakfylla) og i dag kom det over meg... Nå skulle jeg hjem igjen!

Jeg og ex er bedt i 40-års dag i dag - men jeg er veldig usikker på om jeg skal gå. Er redd for å bli sint, bitter og være spydig - samtidig som jeg vet at de veldig gjerne vil at jeg skal komme og jeg har litt lyst selv også.

Har jo flere kjentfolk som er der. Samtidig er det via ex at vi er inviterte da - er jo hans venn som har bursdag. :tenke:

Så jeg får se. Har mest lyst å legge meg under dyna nå og aldri komme ut - men vet jo at det ikke hjelper. Ex har vært her nede med flere av tingene mine (Så snilt... *sukk* ) - men ennå skal jeg mote meg opp til å gå igjennom leil en siste gang for å få med meg rubbel og bit.

Jeg vil at han skal forsvinne. Jeg trenger så innmari sårt og kunne få bygge meg opp igjen. Og det bryter meg bare mer ned å se hvor "lett" og fint og bra han har det.

Kanskje er det best at jeg bare flytter dersom han ikke drar. Jeg tror ikke jeg klarer å omgås han. Og selv om jeg prøver å fokusere på meg selv og mine positive sider - så klarer jeg ikke å fri meg fra tanken på den absurde og triste situasjonen jeg har vært i - i snart 2 måneder; også med en abort oppi det hele. For han har det jo ikke vært annen omveltning enn at jeg og mine ting er borte.

Han har bil, jobb, stor leil, aksjer i butikken der jeg har jobbet/jobber og har lært han ALT om butikken etter han kjøpte seg inn i februar og høstet av min kunnskap, overskudd til å trene, ingen fysiske eller psykiske men etter aborten og ny kjærlighet i sikte.

Hva gir du meg? Hva har jeg?

Venner, en liten leil der jeg ikke har plass til alle tingene mine engang, har en hybelkomfyr da det ikke er steikeovn her - bare kokeplater, ingen bil, ingen dobbelseng (fordi jeg ikke har plass og han får ha den inntil jeg kanskje finner meg noe større....) , ingen ny kjærlighet, vondt inni meg for aborten og kjærlighetssorgen, ingen evne til og legge ting bak meg, rette opp ryggen og gå videre... Iallefall ikke ennå.

Fader, jeg er så bitter altså.

Jeg skal forsøke å fokusere på meg selv - jeg får bare takle de første dagene her nå - og at de er tøffe.

Jeg er så lei av å være trist!

[Rosalie]

[iss]

[Gjest Musica]

[~Mocca~]

Husk, at når du er på bunnen, så er det bare en vei og det er oppover! Ting kan bare bli bedre nå..