Samlivsbrudd og graviditet

[Gjest imli]

Lykke til på mandag, uansett hva du bestemmer deg for. Jeg synes det virker litt som om du føler deg presset til å ta abort? Virker som om de fleste rundt deg råder deg til det...

[Rainbow Brite]

Du? Du vil ikke lese gjennom din egen dagbok her da? Hopp over alle våre innlegg. Les bare dine egne tanker.

Vi kan selvfølgelig ikke vite hvordan det er å være deg, og hvordan du har det i denne situasjonen. Men det virker ganske gjennomgående for alle oss her på kg som føl(g)er med deg i denne vanskelige tiden, en opplevelse av at det valget du har tatt nå, muligens ikke er det valget du er mest komfortabel med. Det er selvfølgelig mye lettere å være utenforstående, men kanskje er det noe vi fanger opp, som er vanskelig for deg selv å få tak i, midt oppi det hele? Eller så tar vi rett og slett feil! Som noen så lenger her oppe, håper ikke du føler noe press fra oss her, vi ønsker kun det beste for deg. For oss betyr hverken eksen din, venninnene dine eller foreldrene dine noe i denne situasjonen. Vi bryr oss bare om deg.

Hvis du ønsker å ta abort, står vi hundre prosent bak avgjørelsen din, vi er her for å støtte deg. Men vi føler oss kanskje ikke helt sikre på at det er det DU ønsker deg? Du trenger selvfølgelig ikke å rettferdiggjøre valgene dine ovenfor oss. Det viktigste er at du rettferdiggjør dem ovenfor deg selv.

Les gjennom dagboken din! Les dine egne tanker. Tenk at du leser om en annen person, at det ikke er deg. Hva ser du?

Jeg ønsker så veldig for deg at du skal få fred og ro med det valget du tar, det er ikke meningen å mase på deg, nå som du faktisk har tatt en avgjørelse. Men gjør det. Les gjennom dagboken din. Og prøv, som nabodama foreslår, å ombestemme deg for en dag. Det synes jeg var et godt råd. Om du fortsatt går inn for å ta abort, skal vi overøse deg med klemmer på mandag! Men du vet, vi er her og overøser deg med klemmer på mandag uansett hva du velger!

Håper du får en så god helg som mulig!

[Myrthel]

Først vil jeg gi deg en klem...

Deretter tenker jeg at alle rådene her inne, kanskje vil gjøre deg enda mer usikker. Du har tatt et valg. Selvom du gråter, føles det kanskje godt å ha tatt valget? (jeg har som før skrevet - vært i din omtrent din situasjon). Og jeg ser ikke på gråt, som et tegn på at du har valgt feil. Du gråter fordi hele situasjonen er grusom vond. Du gråter fordi du egentlig ikke ville vært i en slik situasjon, hvor du må ta dette valget. Du gråter fordi du er såret, fordi du har det vondt. Og du gråter fordi du gruer deg til mandag.. Det er helt naturlig å gråte nå.... Uansett er dette vondt...(jeg kjenner det verker langt inni meg selv, når jeg leser det du skriver...). Så jeg tror ikke gråt betyr at du har valgt feil. Jeg tror ingen ville "jublet" selvom de viste valget var riktig uansett...

Jeg er bare redd alle rådene herfra får deg til å tvile mer på at ditt valg er riktig.. Slik at du blir enda mer usikker...

Dette er jo bare mine tanker. Jeg verken vil, eller skal påvirke deg i ditt valg. Det er det kun du selv som kan ta. Men jeg er redd rådene her kan gjøre deg så usikker - at du igjen sitter der - og må ta et nytt valg.

Selvom valget ditt kommer endel fra råd (press?) fra venner og familie + eksen, er det de som også vil stå deg nærmest i tiden etterpå...

Vi her inne kan desverre ikke hjelpe deg på noen annen måte, enn å skrive til deg . Selvom jeg gjerne skulle ønske det..

Lykketil på mandag . Vi er mange her som tenker på deg...

[Gjest MrsP]

Mange :klemmer: til deg vennen! Tenker på deg!

[Ireth Carnesir]

Huff for en utrolig vanskelig situasjon du er kommet opp i.

Etter å ha lest alle innleggene i dagoka di sitter jeg igjen med en utrolig trist følelse. Jeg er nemlig ikke sikker på at du gjør det hjertet ditt vil. Jeg ser at du er blitt utsatt for umenneskelig press.

Du er rett og slett nedbrutt av alt dette, og jeg skjønner at du kanskje synes det er det eneste valget ditt.

Du har ikke fått lov til å tenke på dette på en normal og gjennomtenkt måte. Det er rett og slett umulig under sånne forhold.

Exen din er en drittsekk ja. Og jeg kan forsåvidt skjønne at du vil ha minst mulig med han å gjøre. Jeg tviler faktisk på at han kommer til å flytte om du tar abort. Han virker totalt upålitelig.

Men jeg er redd du utsetter deg selv for en stor sorg ved denne aborten. Det er allerede mange tegn på det.

Så kjære deg. Vær sikker på at du tar en bort fordi du selv vil. Vær så snill!

En annen ting som er verd å tenke på. får du problemer med å bli gravid senere , kommer du aldri til å tilgi deg selv for denne aborten.

Her er forresten noen linker jeg fant. Les dem

http://www.aftonbladet.se/karleksex/article744907.ab

http://www.aftonbladet.se/foraldrar/article768587.ab

http://www.aftonbladet.se/foraldrar/article650160.ab

http://www.aftonbladet.se/foraldrar/article764429.ab

http://blogg.aftonbladet.se/17494

[Loevinna]

Tenker veldig på deg!! Lykke til i morgen.

[Aquila]

Hei igjen dere!

Jeg skjønner at dere er redd jeg tar et valg som jeg ikke står for 100% - og det gjør jeg ikke heller. Samtidig står jeg ikke 100% for å bli alene med et barn heller. Jeg vet selvsagt at jeg klarer det, men når jeg ser på livet mitt og prøver å være fornuftig tenker jeg at å bli kvitt ex nå, komme meg psykisk frem mot jul og bare få leve livet mitt igjen etter jul - komme meg ovenpå igjen.... - så skal jeg få det fint.

Klart det allerede nå er tungt å se gravide rundt om her i byen, og klart jeg allerede kjenner en voldsom bitterhet inni meg overfor ex som har "satt meg" i denne situasjonen. Jeg føler jo faktisk at jeg velger bort et barn fordi forutsetningene ikke er de samme som for 6mnd siden...

Jeg tenker litt at jeg skulle ønske jeg var blitt gravid i mars - slik at jeg nå kunne vært gravid og glad - også fikk et brudd komme senere, når iallefall svangerskapet og det første leveåret var over.

Om det hadde skjedd - så hadde nok det også vært kjipt, men jeg hadde iallefall hatt det barnet jeg har gledet meg til å få. Selv om jeg hadde mistet ex på sikt uansett - tenker jeg.

Men nå må jeg bare prøve å stå for det jeg gjør. Bitter får jeg være på han resten av livet omså, men jeg må kunne leve med meg selv - og ikke være bitter på meg selv.

Og blir jeg helt gal når jeg kommer på sykehuset i morgen, så er det ikke forsent å snu.

Jeg reiser ned i dag og har ikke nett før i morgen kveld, evt tirsdags morgen. Skal oppdatere dagboken da.

Nå skal jeg pakke og prøve og gjøre meg klar til å reise ned til sykehuset.

Igjen, jenter, takk for all støtte! Dere er fantastiske.

Klem

[Rosalie]

[Rainbow Brite]

:klemmer: :klemmer: :klemmer:

[Saeria]

[Gjest *kosejoker*]

:klemmer:

[Gjest MrsP]

:klemmer:

[abelille]

Itillegg, som far sier, må man være realist oppi dette. Du er ung, du kommer til å møte en ny mann, du kan oppleve en lykkelig tilværelse som gravid, forelsket og elsket og da slipper du å være alene om alt.

Når du leser dette er det muligens allerede gjort, men jeg kan ikke helt la være å tenke på min biologiske bestemor (mora mi ble adoptert bort), hun tenkte trolig det samme, men hun fikk aldri noen barn selvom hun giftet seg. Det må være litt bittert. (Selvom det selvsagt var andre tider den gangen). Var ikke menigen å "legge stein til byrden" altså.

Håper du har gjort det riktige valget for deg!

[Lilywhite]

Huff, jeg har ikke sett dagboken din før nå... For et vanskelig valg du står ovenfor. Får håpe du har tatt riktig avgjørelse nå... Du er tøff i allefall!

[Rainbow Brite]

Lykke til søtnos Gjør noe ekstra godt for deg selv når du kommer hjem fra legen i dag (er jo strengt tatt mandag nå ), det fortjener du! Skjem deg selv bort og gjør alt du kan finne på som du liker å gjøre! Ta deg et bad, tass rundt i pysj, se klissete filmer, les suppede ukeblader, klem bamser, gjem deg under dyna, hva nå enn som gjør at du føler deg litt holdt rundt av gode krefter. Jeg synes du er så tøff at jeg blir helt rørt!

Lykke, lykke, lykke til!

[Fresi]

Jeg vet ikke helt om jeg tror på et absolutt skille mellom fornuft og følelser, og jeg vet ikke helt om jeg tror på at det alltid er så dumt å følge den såkalte fornuften. Jeg tenker at du er/har vært i en situasjon hvor det bare er to mulige løsninger og hvor ingen av dem er det minste ønskelige (abort når man egentlig har ønsket seg barn versus alene gravid med kjærlighetssorg attpåtil, for å forenkle litt). Da blir det Det Umulige Valget. Jeg er sikkert en av de veldig få her som har trodd at du heller mest til "fornuftsiden" - selv om jeg er alenemamma selv. Da jeg ble uplanlagt gravid var jeg i en helt annen situasjon: jeg var en god del yngre enn deg, hadde såvidt startet på en laaang utdannelse, hadde ingen penger og midlertidig leid leilighet og en litt uklar fremtid - og kjæresten ønsket ikke barn på det tidspunktet (ikke jeg heller, for den saks skyld). Men: vi hadde akkurat flyttet sammen, vi hadde allerede vært sammen i mange år, jeg trodde fullt og fast på at han var mannen i mitt liv - og det var absolutt gjengjeldt. Og det var det som gjorde at jeg valgte å beholde barnet.

At det siste senere viste seg å ikke stemme og at jeg ble alene etter en del år, er en annen sak.

Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å si, annet enn at det er et umenneskelig vanskelig valg du står overfor - og du vet best selv hva som blir det minst vanskelige. Og så tror jeg at du vil klare deg fint etterhvert, uansett hva utfallet blir.

[Rainbow Brite]

Lykke til i dag!

Alle gode ønsker for deg i dag! Heretter er det bare støtte, ikke mer innblanding! Bare gode, lange :klem:

[Gjest Fëawen]

Tenkte jeg skulle legge igjen et lite spor..

Tenker på deg i dag! Det blir nok godt for deg når valget er tatt, uansett valg. Så skal du se at du kommer deg opp igjen.

Det virker som om du har bein i nesa og føttene godt plantet på bakken. Så du skal se det ordner seg.. Det gjør nemlig det for snille piker..

[Gjest Britt Banditt]

Lykke til

[Gjest =tentacle=]

Legger bare igjen en klem, blir borte fra KG en god stund så jeg er ikke her når du er tilbake. Håper du føler ro med det valget du har tatt.