Samlivsbrudd og graviditet

[Gjest imli]

Innom med en

Håper alt går bra, aat du kommer fram til en avgjørelse som er best for deg!

[Gjest Neria]

Tenker på deg.

[Gjest *kosejoker*]

Innom med en og for å si at jeg tenker på deg..

[Rainbow Brite]

[Myrthel]

[Gjest Britt Banditt]

Håper det går bra med deg!

[Knøttet]

En smugleser står fram ...

Begynte tilfeldigvis å lese her, og greide ikke å la være å oppdatere meg ...

Håper det går bra med deg!!

[Saeria]

Håper det går bra med deg.

[LilleKylling]

[Aquila]

Hei dere! Lenge siden jeg har skrevet noe noe nå, har liksom prøvd og ta en avgjørelse, men ikke klart det iløpet av denne uken.

Jeg har det ganske kjipt nå. Er vel så langt ned i kjelleren som det går an.

Jeg bestemte meg delvis for å fortsette svangerskapet her på tirsdag kveld, og hadde samme følelsen i går da jeg var hos legen (ny lege), som også var veldig fornøyd med hvor bra jeg hadde tenkt igjennom ting, at jeg virket reflektert etc.

fortalte til ex at jeg tror jeg ble å beholde barnet, og han knakk sammen og gråt og ble helt fortvila. han hadde også ringt å snakket med min mor på tirsdag kveld og beklaget at ting var som de var og sagt at poenget var at han ønsket å være glad når han engang skulle bli far - ikke slik som nå at han bare var lei seg.

Iallefall - han kom innom meg i går kveld en snartur for å si følgende:

* Jeg er blitt glad i en annen dame, men hun sier heldigvis nå at hun vil ha meg uansett om jeg får et barn i løpet av året.

* Jeg kommer til å flytte herifra dersom du velger å beholde ungen, for jeg orker ikke å gå å se deg gravid rundtomkring her. Jeg har allerede begynt å se etter jobber...

* Jeg snakket med min mor og hun begynte å gråte når jeg sa hva du tenkte og hun og nabojenta som har vært alenemor i 4 år er bare SÅ sjokkert over valget ditt og synes det er merkelig at du velger slik du gjør.

* Du får ta kontakt når det nærmer seg fødsel - om du vil jeg skal være med, samt avtale litt fordeling av uker etc...

................ Og sånn var det, så reiste han seg for å gå.

Jeg satt igjen, ganske rolig, sa ingenting og var egentlig sjokkert og trist, men samtidig så er jeg kanskje blitt delvis immun. Dritten han forteller og sier preller av.

Så jeg la meg og prøvde å tenke - og igjen merker jeg at fornuften tilsier at abort er det lureste akkurat nå. Selv om det jeg ønsket de to siste dagene var det motsatte.

Årsaken til dette er at jeg også har snakket med mine foreldre som ønsker meg det beste, og som selvsagt vil stille opp for meg uansett - men de sier også nå; for å hjelpe deg å ta et valg, så kan vi jo si hva vi synes - dersom det kanskje kan hjelpe. Og de er redd begge to at det blir tungt, vanskelig og slitsomt for meg å være alene med en unge. De ønsker meg alt godt, men ber meg innstendig tenke at jeg er 25 år, jeg kommer til å møte en annen - som virkelig vil ha barn med meg, jeg kommer til å bli lykkelig igjen... ... ... Og jeg ser poenget deres. Jeg føler meg bare helt alene nå. Foreldrene mine, ex... de er alle så fornuftige og jeg SKJØNNER at det er lurt det de sier. Jeg klarer dog ikke å skille ut den følelsen jeg har inni meg. Den følelsen som JEG skal basere et valg på.

Den er så usikker - så kanskje er en abort det beste.

Jeg har bedt ex flytte her i fra om jeg tar abort - men det vil han ikke, han flytter kun dersom jeg får ungen... Men idag når jeg gjentok at jeg ønsket å få være i fred og bygge opp livet mitt her oppe igjen, så virket han litt mer forståelsesfull - og kanskje litt motivert for å flytte.

Dersom han likvel har møtt en annen sørafor, så er det jo ingen grunn til å være her???

Jeg MÅ bestemme meg i morgen kl 14.00. Dersom det blir abort reiser jeg til TRomsø på mandag og gjør det der.

Jeg er bare så trett og sliten nå jenter, at jeg klarer ikke mer. Drømmen min igjennom 7-8måneder er knust, jeg kan få beholde barnet om jeg vil, men jeg vil bli alene...

- og vil jeg egentlig det?

Endret 20. september 2007 av Aquila

[LilleKylling]

For en helt utrolig umenneskelig vanskelig situasjon....

Synes eksen din er utrolig egoistisk, han har ingen som helst rett til å si sånne ting til deg.

Synes du skal ta hensyn til hva DU vil, og ikke høre på hva alle andre synes. Hverken din ex eller foreldre eller naboer eller hvem som helst.

Og ja, det er vanskelig å være alene, men folk klarer det hver eneste dag. Og det utelukker IKKE at du en gang veldig snart kan få den familien du vil allikevel med en ny mann.

Lykke til

[Gjest =tentacle=]

Jeg føler meg bare helt alene nå.

Den forteller hvor du står. Hadde du ønsket abort, hadde det vært godt med alle som nå forsøker å påvirke deg til et slikt valg.

De rundt deg ønsker det beste for deg, men det er ikke sikkert at det beste for deg er det som ser lettest ut fra deres perspektiv.

Eksen din driver med ren utpressing.

Hvis jeg valgte å få barnet i din situasjon, ville jeg satt eksen på plass. Han prøver å dytte ansvaret for at barnet blir til over på deg. Det er ikke ditt ansvar, det er et felles ansvar. Barnet blir ikke til av en manglende abort, men av ubeskyttet sex som han var med på.

Dersom det blir et barn, er hans måte å håndtere farsrollen på, hans ansvar. Fra meg ville han fått informasjon om når terminen var, og sagt at det var opptil ham om han ville ta kontakt for å høre hvordan svangerskapet gikk, om han ville delta eller vite resultater av ultralyd og andre kontroller, hans ansvar å komme med evt ønsker i forhold til fødsel og besøk etterpå, delta i navnevalg, finne samværsløsninger osv. Jeg ville også sagt at de valgene han gjør, ville barnet få informasjon om når det blir større.

Han prøver å presse på deg et virkelighetsbilde hvor han er offer, og hvor hans farsrolle er ditt ansvar. Det er tull. Å være far er ikke et anliggende mellom mor og far, men mellom far og barn, og mellom fars lyster og fars ansvarlighet og integritet. Velger du barnet, har du kun ansvar for å være mor.

For meg som utenforstående virker det som at følelsene dine vil ha barnet. Å få barnet vil koste deg mye arbeid. Å ikke få det, vil trolig koste deg mye følelsesmessig. Det kan være vondt å være den som kjenner på å ha "mistet", når alle andre er lettet over at det ikke blir noe av. Det kan også hende at lettetheten vil være dominerende for deg også. Det må du jo kjenne på selv, jeg skriver bare fordi jeg ikke vil at eksens ord skal få en plass i din avgjørelse som de ikke fortjener. Jeg har aldri hørt om noen som har vært glade i ettertid for at de føyet en annen.

[viren]

Jeg synes også det høres ut som om exen din driver med ren utpressing, man kan kanskje prøve å unnskylde han med at han ikke vet hva han snakker om siden det ikke er han som bærer barnet og som eventuelt må få utført aborten, samt leve med den i ettertid. Han prøver å presse på deg det som ville være lettest for han, uten noen tanke for hva som er best for deg.

Siden han overhodet ikke bryr seg om hvordan du har det, er det ingen grunn til at du skal bry deg om hva han måtte mene om saken. Noe annet hadde det vært om han hadde gitt uttrykk for hva han ønsket, men sagt at han virkelig kom til å støtte deg uansett og viste deg at det stemte.

Når det gjelder de rundt deg så mener de sikkert det beste, men når det er snakk om en så viktig og alvorlig avgjørelse tror jeg det er riktigere å prøve og ikke la seg påvirke av dem. De (og vi på forumet) er tross alt ikke de som skal leve med eller uten det barnet . Angående det å få barn med en framtidig kjæreste: det er slettes ikke uvanlig i dag at en har barn sammen med mer enn en annen person. Det er kanskje ikke sånn man ville valgt det, men mange har det sånn og får det til å fungere.

Reaksjonen din hos legen får meg til å tenke at du vil kunne slite i ettertid med denne aborten, og skulle jeg gitt deg et råd måtte det bli: Ta kun abort om du er HELT 100% sikker på at det er riktig - er du litt sikker, så behold barnet. (men dette er selvfølgelig bare hvordan jeg oppfatter det).

[Saeria]

Jeg sier meg enig med tentacle og viren.

Du må gjøre det som kjennes helt rett for deg!

[Rosalie]

Kloke ord fra tentacle og Viren.

Han derre eksen din blir da virkelig bare verre og verre. Han har truffet noen andre. Han blir der dere bor dersom du velger A, men flytter hvis du velger å beholde. Har han nydama i kofferten, eller?

Du skal høre på kun deg selv nå, og bare det. For du må leve med ditt valg. At foreldrene dine er bekymret, er vel helt naturlig. Ingen vil at barna deres skal slite mer enn nødvendig. Men hva er verst - noen tøffe år som alenemor og en familie litt utenfor A4-ramma eller en sorg resten av livet for barnet som mangler?

Du må ha lykke til, vennen, dette ordner seg.

[Gjest Elastica]

Veldig kloke ord fra tentacle.

Uansett ønsker jeg deg lykke til.

[Gjest Britt Banditt]

Jeg er veldig enig med tentacle og viren.

Du må ikke finne på å ta abort fordi andre mener at det er det rette å gjøre! Det virker jo som om du selv mener det rette for deg er å beholde, men at du blir usikker hver gang noen påvirker deg i den andre retningen.. Eller tar jeg veldig feil nå?

Han eksen din er den verste egoisten jeg noensinne har hørt om! Jeg blir så sinnsykt provosert på dine vegne

Han har funnet seg en annen dame, og flytter hvis du velger å beholde? At moren og nabodama sa det han sa tror jeg ikke på engang, det virker som noe han bare fant på for å få flere argumenter slik at han kunne få deg til å ta abort.

[Saeria]

Akkurat nå tror jeg faktisk du ikke skal snakke med noen og heller finne ut hva hjertet sier. Hva du ønsker selv.

Først da kan du ta en avgjørelse som gjør at du sover godt om natta, vel vitende om at du gjorde det som var riktig for deg.

[Umuriel]

Jeg blir rasende inni meg når jeg ser hva exen din holder på med. Sånn som han holder på så syns jeg ikke han fortjener å ha et ord med i saken i det hele tatt!!

Og som en annen her påpekte: Dersom han flytter, tar han den nye flammen med seg? Og hva er det for slags nabodame som nærmest angrer på at hun fikk sitt barn? Syns det høres veldig merkelig ut.

[Aquila]

Hei igjen!

Skal hoppe til sengs nå. Er helt utslitt. Skal til legen i morgen 13:30, og ex skal da få være med. Jeg håper han sier alt han har sagt til meg nå foran legen også, slik at legen kan se og hjelpe meg og innse at jeg kanskje blir urettmessig presset.

Fornuften min sier at abort er greit, da vil jeg komme meg videre etterhvert og jeg vil selvsagt finne lykken engang senere. Det blir noen tøffe tak, men med tiden vil jeg klare å få ex til å forsvinne totalt fra mitt liv og mine tanker, og kanskje vil også en evt anger også kunne bearbeides med tiden....

Følelsene mine sier at jeg fremdeles veldig ønsker barn, men jeg ønsker ikke primært og være alene om det. Og jeg ser all jobben og slitet det kommer til å bli med det, men jeg vet at jeg aldri vil angre. Bakdelen er å måtte gå igjennom alt alene. Jeg har desssuten en boligsituasjon som er usikker fra i januar, jeg har jobb kun frem til jul, kanskje forlenges prosjektet til april...

Men så tenker jeg på venninner som får barn, hvordan jeg føler det. Jeg tenker på at ex kanskje sms'er meg om 1 år og forteller at han skal bli pappa, hvordan vil jeg føle det?

Jeg føler meg presset ja, men samtidig er jeg så sliten og nedfor nå at jeg ikke klarer mer. Jeg ønsker mer enn alt og bare få denne saken avgjort i en eller annen retning så jeg kan begynne å leve igjen, for nå........ er alt bare sort.