Samlivsbrudd og graviditet

[jente 79]

Personlig tror jeg ikke de tingene du mister er noe du vil savne... Som tidligere nevnt her har jeg hørt de som angrer en abort, men ikke hørt noen som angrer å ikke ha tatt abort...

Men klart det blir tøft hvis du velger å ikke ta abort. Spesielt på en liten plass der aller kjenner alle, og de fleste har meninger om hva som er best...

Hadde vært enklere med familien i nærheten.

Prat en del med venninna di. Greit å ha noen i omtrent samme situasjon... Hva kommer du til å tenke når hun får barnet sitt?

Dette er ikke ment som et innlegg for å råde deg i den ene eller den andre retningen. Bare redd du gjør noe du vil angre.

Godt x har vært litt mer oppmerksom.

[~Mocca~]

Jeg må bare legge igjen ett lite spor her etter så og si ha lest hele dagboken din!

Jeg har selv vokst opp med en aleinemor, og frem til jeg var 5år så var det bare oss to... Vi flyttet til andre siden av landet og der kom den "nye" faren min inn i familien vår. Vi endte opp med å bli den lille kjernefamilien.. Mamma klarte kjempefint å være aleine med meg, men tror hun fikk endel hjelp fra foreldrene sine.

Tanken som slår meg, har du ikke mulighet til å flytte til dine foreldre? Da kommer du deg vekk fra exen din, og så får du hjelpen som du kanskje trenger?

Jeg kommer ihvertfall til å følge med deg her over helgen, og jeg unner virkelig ingen den situasjonen som du er i nå..

[Umuriel]

Nå har jeg også lest dagboka di. Og det har jeg tenkt å fortsette å gjøre. Jeg syns du er skikkelig tøff som greier å stå i dette, det er jo litt av et valg du har foran deg. Virker som om ex'en din prøver å manipulere deg, funker ikke den ene taktikken, så prøver han en annen. Gjør det som føles rett for deg!

Ellers vil jeg bare gi deg en stor selv om jeg overhodet ikke kjenner deg

[Aquila]

Hei dere!

Har prøvd å sette opp den lista med fordeler/ulemper og "berikelser" / "gi avkall på" ... ... ...

Det viser seg jo at kolonnene blir ca like lange, men at kanskje ulempesiden og gi avkall på siden blir noe lengre. Det er kanskje et tegn?

Samtidig - hvilke berikelser skal jeg si at det gir meg? Det er jo en berikelse i seg selv å få et barn, å oppleve alt som skal skje med det barnet i tiden fremover, være sammen med barnet og kose....

Men det er klart at her er endel ting jeg må gi avkall på...

Skal ut en tur på jakt nå - håper jeg klarer å klarne tankene litt mens jeg vandrer.

[Rainbow Brite]

Kos deg!

[jente 79]

Greit å skrive det ned.

Håper du finner ut av ting.

[Gjest imli]

Hei! Jeg har vært snikleser i dagboka di, og tenkte jeg skulle legge igjen en liten hilsen.

Dette var trist, og sterk lesning. Jeg håper virkelig du bestemmer deg for noe som føles riktig for deg, ikke for eksen din. Slik jeg ser det, som utenforstående som bare har lest det du har skrevet her, virker eksen din ganske egoistisk og uansvarlig på meg.

Det virker også som om han prøver å "manipulere" deg til å velge det som er best for ham: Bare ta oppførselen hans; han lover deg støtte, men kun dersom du gjør det han vil. Han lover deg ikke noe støtte om du beholder barnet... Synes det sier mye om ham. Høres ut som en skikkelig drittsekk!

Om du tar abort eller ikke er ditt valg. Selv ingen av valga er enkle - dette er et problem som ikke har noen lett løsning. Husk at det er mange som har angra på en abort, men veldig få som har angra på at de har fått barn. Men på den annen side, jeg skal ha barn selv (er bare et par uker foran deg i løypa), og mener følgelig at "alle" bør få barn, helst NÅ! (bare spør veninnene mine...) Hadde jeg vært en person uten barneønske, hadde du kanskje fått et annet råd. Det ordner seg nok, uansett hva du velger. Du får bruke helga til å tenke godt gjennom det!

Håper virkelig alt ordner seg for deg. Du virker som ei sterk jente. Masse lykke til uansett hva du velger.

[Fresi]

Håper du har en hyggelig helg og at du får tenkt og følt ordentlig etter.

Jeg er vel en av de få som har tenkt eller fått inntrykk av at du heller litt i retning av abort, men det kan jo være noe i min tolkning av det jeg leser selvsagt ...

Og hvis det er slik at det blir det du bestemmer deg for, så kommer du deg gjennom det også !! Selv om jeg vet at du har hatt en tøff runde tidligere.

Det er virkelig et veldig vanskelig valg du står overfor

[Saeria]

Hei.

Jeg er også helt ny her i boka di, men bestemte meg for å lese mesteparten av dagboka di for å forstå situasjonen bedre.

Jeg må si meg enig med imli. Ut i fra det jeg har lest her og på gravideforumet, så virker det som om du innerst inne vil ha dette barnet.

Lykke til med avgjørelsen.

fra en helt barnløs Saeria.

[Fresi]

Jeg tror jeg må endre litt på oppfatningen min

Jeg fikk et inntrykk av at du skriver mest i retning A, men kanskje nettopp fordi du innerst inne føler noe annet? Hvis det gir noen mening da.

Jeg har forøvrig barn, og er alenemamma, men var i en helt annen situasjon en deg da jeg ble (uplanlagt) gravid som meget ung. Alene ble jeg først mange år senere.

[Aquila]

En ny dag, og om 24 timer må jeg ha fattet en beslutning. Dette er helt forferdelig. Til tross for at jeg har sovet veldig bra den siste måneden, har de siste nettene vært preget av oppvåkning og masse, masse tenking. Jeg er usikker.

Tingene jeg setter opp som ulepmer/ting å gi avkall på er momenter som egentlig ikke er veldig viktige, sett bort i fra det punktet om at jeg mangler en barnefar - men ellers er det bare ting som; kan ikke dra på hytteturer, kan ikke drive med guidejobbing om sommeren, kan ikke gå ut på byen når jeg vil, vanskeligere å dra på trening/kino/fest - bare sånn helt impulsivt.

Samtidig ser jeg absolutt hvordan et barn kan berike hverdagen min, jeg vet det vil bli fantastisk.

Det jeg ender opp med å tenke er;

Jeg er 25 år.

Jeg er singel.

Jeg er ferdigutdannet.

Jeg trives godt her jeg bor - men kan også snart vende nesen hjem.

Jeg kommer mest sannsynlig til å treffe en ny mann i fremtiden som vil gi meg barn.

Jeg kan ikke beholde et barn fordi det er "en del av" ex.

Jeg vet ikke om jeg her 100% klar for at livet skal snus om

Jeg vet ikke om jeg er veldig innstilt på å være alenemor - og ikke ha noen å dele sorger og gleder med.

Jeg er kjent for å være veldig fornuftig...

Så hodet mitt heller mer og mer mot en A - men hva hjertet føler har jeg ikke klart å finne ut enda.

Skal snakke med mamma og de igjen i kveld, noen venninner også håper jeg at jeg kan stå inne for valget jeg tar i morgen tidlig.

Jeg gruer meg så

Skal ut å gå en tur på jakt igjen idag. Alene.

Var godt å få tenke i fred i går.

Skriver mer senere...

[Myrthel]

Håper du har en hyggelig helg og at du får tenkt og følt ordentlig etter.

Jeg er vel en av de få som har tenkt eller fått inntrykk av at du heller litt i retning av abort, men det kan jo være noe i min tolkning av det jeg leser selvsagt ...

Og hvis det er slik at det blir det du bestemmer deg for, så kommer du deg gjennom det også !! Selv om jeg vet at du har hatt en tøff runde tidligere.

Det er virkelig et veldig vanskelig valg du står overfor

Jeg føler også at det ligger et "ønske" om abort inne hos deg. Jeg kjenner din fortvilelse på kroppen, siden jeg har opplevd den følelsen selv.

Har så utrolig vondt av deg nå.

Jeg føler også at du prøver å finne mange gode "unnskyldninger" for å ta abort. Håper ikke den setningen oppfattes som negativ....... Den var absolutt ikke slik ment...

Det jeg mener er at jeg tror du føler en abort ville være løsningen - innerst inne. Men du ønsket deg jo i utgangspunktet barn, samvittigheten plager deg nå... Derfor tenker du på mange "negative" ting med å få barn... Slik at det blir "lettere" å "forklare" hvorfor du tok abort.

(fortsatt må du ikke missforstå meg.. er redd dette jeg skriver oppfattes som JEG er imot abort. Det er jeg ikke. Jeg vet bare at det å finne mange negative ting, i en slik situasjon "hjelper" den det gjelder til å føle at de ikke gjør noe "galt"..)

Vet jo ikke om jeg har noe rett i mine antagelser, det er bare en følelse jeg har.. Men også en veldig naturlig reaksjon på å "rettferdiggjøre" våre valg.. Slik er vi mennesker..

Valget er ditt, der vil jeg ikke påvirke deg. Det jeg vil si er at du bør følge din innerste stemme.

Tar du abort utifra din innerste stemme, tror jeg ikke du vil angre så fælt (etter en stund). Men tar du abort fordi andre forventer det av deg, vil jeg tro du kommer til å angre.

Velger du å beholde barnet utifra din innerste stemme, tror jeg det kommer til å gå kjempebra. Velger du å beholde utifra andres meninger - kan det nok bli litt mer "slitsomt". (ikke helt lett å skrive det her - slik jeg mener...men jeg håper du forstår...

En ting jeg ønsker å si er at når du har tatt valget, - vil du nok få en "indre" ro... Det føles "godt" å endelig ha sagt ja eller nei....

Lykke til.. Prøv også å tenke på andre ting i dag....

[Idril_M]

Enda en snikleser står frem! Jeg har lest i dagboka di siden i fjor høst og har kjent meg igjen i mye, spesielt når det kommer til masteroppgaveskriving!

Jeg har aldri vært i den situasjonen du er i nå, men vil egentlig bare tipse deg om en blog skrevet av ei jente som ble uplanlagt gravid med en som har fraskrevet seg alt ansvar og som nettopp har fått barnet. Hun sier mye klokt.

Lykke til uansett!

[Gjest beekeeper]

Skjønner du har det tungt nå, men støtten fra folk på kg er ivertfall ikke liten! Håper du får til en beslutning og at samme hva du bestemmer deg for, så er det det beste for deg.

[viren]

Heisann, jeg ble som deg uplanlagt gravid som 25-åring og det var

full krise (jeg visste ikke om jeg noen gang ville ha barn). Den avgjørelsen som var riktig for meg (og jeg må få understreke at det ikke betyr at det nødvendigvis er det riktige for deg) var å beholde barnet. Jeg visste at det ville bli beintøfft og resten av livet skulle leve med "nå kunne barnet mitt vært 1 år, 2 år , 3 år , 4 år" etc.

I dag er jeg 28, har 2 barn, studerer, og jobber ved siden av. Jeg blir helt kaldt innvendig ved tanken på at jeg kunne tatt abort den gangen, og vært foruten det barnet. De tingene man tror man mister ved å få barnet er plutselig ikke så uoverkommelige likevel. Jeg kan gå ut, gå på kino, ta en utdannelse, jobbe, turer etc - det krever bare mer planlegging.

Hvilken avgjørelse du enn tar så ikke la andre påvirke valget ditt, da det er du som skal leve med eller uten dette barnet.

[Loevinna]

Vil bare innom her og legge igjen en stooor , og ønske deg lykke til i morgen med avgjørelsen din...

Håper at du finner en indre ro, som andre har skrevet om her før, når du har tatt valget ditt..

Endret 16. september 2007 av Loevinna

[Gjest MrsP]

Innom med en stor

Ønsker deg lykke til i morgen.

[Saeria]

Lykke til i morgen.

[Rosalie]

Lykke til i morra!

[Fresi]

Jeg vil også ønske veldig lykke til!