Gå til innhold

Skriv et lite/langt DIKT :-)


Anbefalte innlegg

Skrevet

noen ganger er det mange hundre mil mellom oss

fordi jeg har en jobb som holder meg vekk fra vårt hjem

og en eneste tanke hjelper meg gjennom de hardeste situasjoner

for hver eneste time bringer meg nærmere til jeg ser deg igjen

vær så snill og forstå at du er alt jeg ønsker

uten deg så kunne jeg aldri kommet noen veg

jeg ville være lik et fortapt barn i mørket

det eneste jeg frykter her i verden er å miste deg

det er vanskelig å se lys i dagene her jeg er nå

midt blant fortvilelse, nød og elendighet

og hver dag mens jeg bærer på mitt våpen

føles som en kvalmende annen manns evighet

vær så snill og forstå meg hvorfor jeg er her

slik du og jeg deler det gode vil jeg unne fler

dine ord og brev gjør at jeg fungerer

og det eneste jeg frykter er å ikke høre fra deg mer

om to måneder kommer jeg hjem til norge

hjem til rødmalte hus, bjørkeris, fjell og fjord

en del av meg vil alikevel bli igjen her

for alt det vonde jeg ser det setter sine spor

vær så snill og forstå at ikke alt kan sies

jeg kommer ikke til å greie å fortelle om alt jeg idag ser

vær så snill og ikke gi meg opp selv om jeg er vanskelig

for det eneste jeg er livredd er at du en dag ikke elsker meg mer

  • Liker 1
  • 2 uker senere...
Skrevet (endret)

Hey, kjære du, jeg hører du venter på han

han der fyren du har falt for, han fra Nordland

Jeg har akkurat forlatt Alnabru og legger girene ned

dekkene summer mot asfalten og jeg fyker av sted

Jeg hører det er kolonnekjøring på Hakueli

men de kan glemme at jeg venter, for det driter jeg i

Da får jeg heller lade opp med varme klær og thermafrost

for du kan være sikker på at denne trailersjåføren skal hjem til oss

Du vet at han du elsker er en rastløs mann

og det nytter ikke forvente at noen vanlig jobb passer ham

Det er veien som roper når han får det derre blikket sitt

og han får ikke ro i kroppen før han er i trafikk

Og alle har nok fortalt ham at det aldri kan gå

det finnes ingen kvinne her i verden som kan forstå

Hva dieselrøyk og eksosbremser gjør med en mann

når han sitter der med 50 tonn styrt av sin egen hand

Hey, kjære du, du er en engel som venter

jeg visste med en gang at du ikke var som andre jenter

Jeg ringer deg midt på natten fra en truckstop

og du elsker den jeg er, du tvinger meg ikke til å holde opp

Jeg må i alle fall få kjørt ifra meg mens jeg enda kan

både du og jeg vet at en dag er jeg en gammel mann

Men idag stomer skoene på clutch, brems og gass

og jeg dundrer på E16 hjem mot deg med overlast

Hey, kjære du, kan du hente meg ute på Liamyrene

jeg er trøtt som et uvær, losset ferdig isted

Alt jeg vil nå er å komme hjem til deg

og ligge i dine armer til neste gang jeg er på veg

Endret av MoskvaMorten
  • 1 måned senere...
Skrevet

Hver eneste helg skjer det igjen

jeg føler at hjertet ditt blir kaldt som regn

Og så sniker du deg ut igjen

jeg hører døren gli i dypeste hemlighet

Så kjører du ned til by'n

jeg tror nok du har truffet en ny'n

Hvorfor gir du fremdeles hjertet mitt tyn

gudene må vite

Gudene må vite hvorfor det er sånn

at å elske deg kjører meg til bånn

Du kunne ikke såret meg mer om du slo med knyttet hånd

det er slik dagene går

Gudene må være de eneste som ser

hvorfor du ikke elsker meg mer

Jeg antar at det er slik livet er

bare gudene vet

Det blir sagt at ord er fattig trøst

men fremdeles stikker dine dypt i mitt bryst

De sender meg til å gråte av all røst

og smerten bare gror

Jeg vet ikke lengre hva som er rett og galt

men vi to er intet, det er kort fortalt

Så hvorfor kommer du til meg tross alt

gudene må vite hva som skjer

Gudene må vite hvorfor det er sånn

at å elske deg kjører meg til bånn

Du kunne ikke såret meg mer om du slo med knyttet hånd

det er slik dagene går

Gudene er de eneste som ser

hvordan kjærlighet har spilt meg svarteper

Jeg vet ikke lengre om jeg orker mer

men kanskje gudene vet

Jeg vet at her kan jeg ikke bli

det er ikke mer igjen å si

Og sa jeg det, så ville resultatet utebli

gudene vet det bedre enn meg

Følelsene jeg har gitt deg er verdiløse nå

det er bare for meg å gå

Det er bare så utrolig vanskelig å forstå

at det kan ende slik

Gudene må vite hvorfor det er sånn

at å elske deg kjører meg til bånn

Du kunne ikke såret meg mer om du slo med knyttet hånd

det er i alle fall nå jeg går

  • 9 måneder senere...
Skrevet

det burde vært en by noenplass

som var oppkalt etter følelsene mine, i grunn

jeg kunne vært borgermesteren der

og ønske alle velkommen til Sorgenlund

det trengte ikke være på noe kart eller sånt

slik at de andre kunne si at plassen er bare fantasi

men om du gjør nok gale vegvalg

så ville det være vanskelig å unngå kjøre forbi

hvorfor gjør jeg alt det dumme jeg gjør

er jeg født akkurat slik, er jeg gal og skjør

jeg skyter ut lysene, og banner fordi det ble natt

jeg elsket deg, men ødela totalt

vet akkurat hva jeg skal si til deg

men jeg sier det ikke, selv når du går din veg

jeg hater den idioten jeg har endt opp som

det er faen meg ikke lett å være så dum

det burde være en bro noenplass

oppkalt etter meg, og som var bare min

jeg kunne komme til åpningen

med en femliter-kanne med bensin

skulle gått til den andre siden

og der ville jeg tent på

så kunne jeg atter en gang tenkt

"hvordan kommer jeg tilbake hjem nå?"

det burde vært et sirkustelt

hvor de hadde sånne som meg utstilt til skrekk

jeg kunne vært stjernen i showet

med et bronseskilt med mitt navnetrekk

i et rom med en stor, rød knapp

hvor det stod, "fare, ikke rør!"

to ganger om dagen ville jeg slå den inn

slik at folk kunne sette penger på om jeg dør

Skrevet (endret)

Tiden

Der er du.

Ligger der alene.

Du vet ikke at jeg er der,

hos deg.

Det er så mye jeg vil si.

Hvor mye du betyr for meg,

hvor glad jeg er i deg.

Jeg fikk aldri tid til dette.

Jeg ville så gjerne gi deg en sjangse til,

jeg ville tilgi deg,

jeg ville forstå ditt virkelig jeg.

jeg ville ha muligheten til å lære å kjenne deg.

Men hvor ble tiden av`?

Jeg var for sein.

Hadde aldri tid nok,

Og jeg angrer..

Alene i lyset

Når jeg ligger i mørket,

ser jeg deg.

Når jeg snakker til mørket,

snakker jeg til deg.

Når jeg tenker i mørket,

kan du lese mine tanker.

Når jeg ligger i lyset,

er du ikke der.

Når jeg snakker i lyset,

hører du meg ikke.

Når jeg tenker i lyset,

bryr du deg ikke.

Edit: Fjernet bare det ene diktet.

Endret av SilkeSatan
Skrevet (endret)

.

Endret av WildThing
  • 5 måneder senere...
Skrevet (endret)

.

Endret av WildThing
Skrevet

solen går ned en plass bak meg

tanker om deg plager meg

og desperasjonen biter seg fast

hendene mine er på rattet og jeg er på veg

men hjertet mitt er igjen hos deg

på den andre siden av 30 mil med last

jeg gidder ikke kaste bort tiden min

med å ringe til telefonen din

bare ord er ikke nok for å si det jeg vil si

om hengeren bak holder seg på hjulene

vil hun høre meg dundre over fjellene

mens jeg river asfalt før natten er forbi

du er ingen tilfeldig forbigående kjærlighet

du er den eneste jeg kan love en evighet

30 mil bare for å se deg nå

jeg ville gått de milene om du ville det sånn

jeg ville sveivet rundt stemplene for egen hånd

og gjort det en gang til om jeg må

Skrevet

det er en glorie rundt månen

så jeg antar at det ikke er dens skyld

jeg visste hva kjærlighet kunne gi

men gjorde det motsatte allikevel

så i kveld lot jeg deg gå

forlatt her til meg selv

blir tårene prisen jeg betaler nå

for glorien rundt månen

det er et spøkelse som hjemsøker byen

du kan spørre hvem som helst, de vil si

at han drar rundt på sine lenker

uten noen trolldom som setter ham fri

og han ligner forbløffende på meg

og spør du hvorfor han går igjen

svarer han at han leter etter deg

inntil da er jeg et spøkelse som hjemsøker byen

det er ingen beskyttelse mot stormen

kun torden og regn

for kjærlighet gir ingen varme

om man er ensom om den

uansett hva og hvem du er

uansett om du er elsker eller venn

uansett om du hviler eller går igjen

så er det en glorie rundt månen

Skrevet

Runde oster gjør meg svimle

Ruller og ruller

Fortere og fortere

En rød trekant: Stopp!

Sannheten blir borte

Renner ut i sand

Hviskende stemmer

Vinden øker i styrke

Hav og himmel, sort måne

Kattene kommer hjem

Skrevet

I woke up one day and found

myself playing on devil`s playground

Too hot for me to handle

Yet way too thrilling to leave

Me and you and no one else around

I woke up one day and knew

that she was playing here too

Enjoying your rides

And your swing took her high

I understood i was loosing you

I didn`t wake up anymore

my eyes all red and sore

How long had she been there

Hiding in the shadows

And loving the man i adore

I slept through the rain`s soothing sound

we`ll meet in my dreams, so i found

myself staying in bed

And once again

I am playing on devil`s playground

Gjest irreversible
Skrevet

når jeg er trøtt og alene

tenker jeg på deg

og en tanke slår meg

at du av alle bruker meg som en lasso

til å fange inn det som du vil ha

bak min rygg

og jeg står rakrygget og stolt

uten å vite hva faen det er

som hender bak der

og du av alle kysser meg

kler av meg

likevel er det ikke meg du ser

en pikk som tenker

og du for faen meg senker

enda de ikke finnes

men jeg vet

Gjest irreversible
Skrevet

noen ganger

da jeg elska deg høyt

drømte jeg om å putte deg i lommen min

og ha deg der, som min lykkemynt

inntil du kasta meg på trynet ut av hjerterommet ditt

Skrevet

Hun var så ung og uskyldig

Hun fortjente ikke en så røff start på det voksne liv

Hun fortjente ikke latterliggjøringen

Hun fortjente ikke slagene

Hun fortjente ikke alle løgnene

Hun fortjente ikke alle tårene hun måtte tørke alene

Hun fortjente ikke sorgen han påførte

Jeg ser på henne og sier det

"Du fortjente det ikke"

Hun ser tilbake fra speilbildet

"Det gjorde ikke du heller"

Skrevet

Hver en kvist du knekker på stien,

hvert et tørket blad som knaser under skoen din...

Det er lyden av hjertet mitt som knuser.

Og av bena dine som knekker.

Hver en dråpe som treffer hodet ditt,

hver gang det regner...

Det er tårene mine.

Og det er syre.

Hver gang det lyner på himmelen,

torden som braker...

Det er sinnet mitt.

Og det forteller deg at jeg ikke har glemt.

Hver gang du lukker øynene dine,

pusten din når du sover...

Du ser meg, og du hvisker mitt navn.

Og aldri hennes.

Og når du elsker med henne,

når neglene hennes graver seg inn i ryggen din...

Neglene mine ville ha gravd dypere.

Og de ville oppdaget at du mangler ryggrad.

Din feige dritt.

(La dette på snikk-snakk, men det føler seg sikkert mye mer hjemme her. Guri, så mange bitre dikt jeg rabler ned om dagen... God terapi, da :sjenert: )

  • 9 måneder senere...
Skrevet

Om alle mil jeg har kjørt var verd en krone

ville jeg parkert lastebilen for alltid og latt nøkkelen stå i

Jeg hadde kjøpt oss et lite hus langt fra veien

og du og jeg hadde endelig vært fri

Jeg har et liv mens jeg er på veien og et hjemme hos deg

og det føles som et liv for mye når jeg har dratt

Men jeg må ha et for å kunne leve og et for å ha noe å leve for

så, jeg får holde ut disse kilometerne til det endelig er natt

Det har regnet siden trondheim og jeg håper det ikke fryser til

disse gamle bilene er lunefulle og jeg er allerede trøtt

Snart er det på tide å stoppe for hviletid, da skal jeg ringe deg

for jeg lengter etter stemmen din og å høre når du ler søtt

Jeg har et liv mens jeg er på veien og et hjemme hos deg

og det føles som et liv for mye når jeg har dratt

Men jeg må ha et for å kunne leve og et for å ha noe å leve for

så, jeg får holde ut disse kilometerne til det endelig er natt

Og jeg vet at den endeløse vegen jeg er på nå en dag vil ta slutt

når den endelig gjør, så slipper jeg ikke tak på deg noensinne igjen

Men inntil da kjører jeg kilometer og mil hver eneste natt

  • 2 uker senere...
Skrevet

Med en skjelvende hand

prøver jeg så godt jeg kan

Å skrive ned grunnen til at jeg ikke kan bli

Jeg håper at hun kan forstå

hvordan jeg så feigt bare kan gå

For en modig mann ville aldri gå sin vei

Jeg vet at de tingene jeg skulle sagt

mister jeg sjansen til i natt

Mens jeg snur meg rundt og lukker døren

Og når morgensolen skinner

vet jeg at vi begge sitter hver for oss og griner

For alt vi to har delt og aldri får igjen

Jeg vil ikke se meg bli borte i øynene hennes nå

og jeg orker ikke se henne se meg få henne til å gråte og gå

Jeg vet ikke noen rett måte å gjøre henne galt

så ganske kort fortalt

Jeg er for feig til å hjelpe henne forstå

Det gjør vondt å vite at dette vil gjøre henne vondt

forsøker si til meg selv at det er for dumt

Men jeg har overbevist meg selv om at hun får det bedre slik

Når hun våkner og ser at jeg dro i natt

og leser brevet jeg har etterlatt

Hvor jeg forklarer meg ord for ord, med blekk og med svik

Jeg vil ikke se meg bli borte i øynene hennes nå

og jeg orker ikke se henne se meg få henne til å gråte og gå

Jeg vet ikke noen rett måte å gjøre henne galt

så ganske kort fortalt

Jeg er for feig til å hjelpe henne forstå

  • 8 år senere...
AnonymBruker
Skrevet

Fra utsiden
Ser du meg
Ikke.

Et blikk
Og du vet
Det du ser.

Ikke mer.

Og du makter ikke spørre.

De vanskelige spørsmålene
Du ikke vil vite svaret på.

Og jeg vet
At du vet
At det skurrer.

Under overflaten min
Er det ikke bare ro.
Det er ikke søte smil
Mil på mil i årevis.

Jeg ferdes i et evig jordskjelv
Av følelser såret for en siste gang.

Anonymkode: 04e3c...285

AnonymBruker
Skrevet

Marihøner er noen forunderlige dyr,

plutselig er de der på blomsten.

På hånden din.

Marihøner gjør alle glad,

"Se! En marihøne! Å, nå er det lenge siden sist jeg så en."

Du håper den blir værende så lenge som mulig.

Men plutselig flyr den avsted

og det er ingenting 

du kan gjøre med det.

Før du ser den igjen.

Helt plutselig.

Uventet.

Gledelig.

Anonymkode: c3973...50f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...