Suzy Skrevet 30. august 2004 #661 Skrevet 30. august 2004 Suzy!!! Fantastisk!!! Du asså... :oops: :-D
Suzy Skrevet 2. september 2004 #662 Skrevet 2. september 2004 Du er ikke slem nok I landet der jeg lærte å sikk-sakke mellom fellene var bare ondskap nok De små tingene Brødsmulene Sokkene Tobakken er ikke nok I landet med fellene ble slik småplukk straffet med stillhet Ondskap kunne jeg forlate - tilslutt Du bodde aldri der likevel frykter jeg stillhet og maner meg til utholdenhet fremdeles En felle for oss begge? Men godt ment
Gjest Tilbake Skrevet 2. september 2004 #663 Skrevet 2. september 2004 Å se forbi egen smerte er ikke alltid så lett når man føler at man drukner og er døden nær. Å høre andres fornuft innse egne feil kan være vanskelig nok det selv når livet går ens vei men kanskje likevel den andre har rett holder hodet kaldt, bruker vett Går livet en i mot blir det mer enn tungt nok da er det lettere å stenge av lukke ørene for krav Noen ganger bør man ikke diskutere helst ikke blande inn flere for om man sier for mye for fort så er det lett at det bare blir rot Glad i deg vet du selv om du er sta og sier det du mener kanskje det jeg fortjener men ikke selv akkurat da kan greie å godta
Suzy Skrevet 3. september 2004 #664 Skrevet 3. september 2004 Bak ryggen holder jeg dolken og mot kinnet ditt stryker hånden Hver dag veies kjærtegnet mot rispet Er det verdt bryet Er det verdt blodet
Gjest Tilbake Skrevet 4. september 2004 #665 Skrevet 4. september 2004 Savner deg jeg vet det blir sånn jeg vet det blir savn Noen ganger går det greit å takle det andre ganger så savner jeg sånn kosen og nærheten det å være to Jeg savner deg nå så det gjør vondt inni meg kom og kos meg vennen hold meg, kyss meg, ta meg. Jeg trenger deg.
*Lillian* Skrevet 4. september 2004 #666 Skrevet 4. september 2004 Da jeg var liten og svak, alene og redd. Da sto du der som en klippe, støttet meg hele veien. Løftet meg opp igjen og ga meg smaken på livet. En standhaftig venn som ikke ga opp, men tvang meg til å se hva livet kunne by på. Da jeg ble sterkere, selvstendig og oppreist. Da sto du der like stødig, uten å rikke deg fra min side. Hjalp meg videre opp, ble en elsker og venn. Holdt meg oppe, lot meg ikke falle igjen. Nå står du her som min samboer og venn. En dag min ektemann og far til mine barn. Når jeg ser deg og hjertet ennå banker, da takker jeg Skaperen for det jeg har fått. Jeg elsker deg høyere enn noensinne og vet at morgendagen med deg blir bare god. Lillian
-Fisken- Skrevet 5. september 2004 #667 Skrevet 5. september 2004 O, silent night Like the ocean i fload o, silent night take me home where I belong who am I what is going on? the darkness is all around me squizing all my air out o, let me breath do i really want to? like the ocean i fload o, silent night take me home where I belong thoughts in my head bothering me ruining me playing with my mind what is happening to me? what do you want from me? I'm scared! like the ocean i fload o, silent night take me home where I belong
Suzy Skrevet 5. september 2004 #668 Skrevet 5. september 2004 Skjønner du ikke at når den bratte nakken min kneiser og jeg tier deg flat, når jeg ikke vil møte blikket ditt mere Da vil jeg bare at du skal se meg
Rakel Skrevet 7. september 2004 #669 Skrevet 7. september 2004 SAVN Sender deg et kyss fra fortidens fengsel der intet kan nås kun berøres med lengsel...... Har ikke fortsettelse.....enda.
Rakel Skrevet 7. september 2004 #670 Skrevet 7. september 2004 Dette er skrevet ved dødsleiet til en kjær person. EG STÅR HER! Eg står her ved senga klare ikkje gå eg undrar om du kan høyre meg nå? Då lyftar du hove opp mot min sjel I magen senkes kista mitt hjarta slås i hel Det siste som sloknar er kjærleika di Den som du gav ubetinga heila di ti. *
Rakel Skrevet 7. september 2004 #671 Skrevet 7. september 2004 Du rører meg alltid såvidt der håret krøller seg omkring øret på kinnet i siste øyeblikk før jeg skriker eller ikke orker mer Ømt drar du meg i land Dette var bare nydelig! Bukker meg i støvet. :bukke: Jeg trodde egentlig du hadde kopiert dem, men skjønner det er dine egne. Ingen tvil om at du kan få dem utgitt. Tror de kan appellere til et stort publikum. Herlige å lese. :-)
Suzy Skrevet 7. september 2004 #672 Skrevet 7. september 2004 Jeg trodde egentlig du hadde kopiert dem, men skjønner det er dine egne. Ingen tvil om at du kan få dem utgitt. Tror de kan appellere til et stort publikum. Herlige å lese. :-) Tusen takk Rakel! Likte det første ditt også!
Suzy Skrevet 10. september 2004 #673 Skrevet 10. september 2004 En liten blomst av et ord fra din munn og varme, varme armer Jeg frykter bare det ene; meg
Gjest du vet det nok Skrevet 10. september 2004 #674 Skrevet 10. september 2004 Til deg. Ble jeg for mye for deg Mer enn du trodde du kunne takle? Såg fremtiden oss to sammen virkelig uoverkommelig ut for deg? Skremte jeg deg bort Ved at jeg trengte deg i livet mitt? Lovte du for mye, Mer enn du kunne holde? Fikk du nok av min uro For hva du gjorde, for hvordan følelser var? Følte du at jeg ikke stolte på alt det du sa? Men, sier jeg nå til meg selv Kunne jeg virkelig stole på deg da? Jeg ville så gjerne tro deg At denne gangen så ville det bli bra. Jeg åpnet hjertet, først sakte så fort Da jeg følte at dette var det riktige. Og jeg var så glad For at du fremdeles sa at det var meg du ville ha. Jeg prøvde å ta meg sammen Godta tingene som de ble. Og mine følelser for deg Gjorde at jeg ikke ville gi deg opp. Jeg hadde vonde stunder alene Tror ikke du helt forstod det. Men likevel ville jeg heller leve det livet Enn å miste deg, oss, fremtiden sammen. For du var så mye for meg Og dumme meg trodde jeg betydde nok for deg. Ble alt for vanskelig? Gikk alt for fort? Plutselig ville du bare flykte Til et sted hvor du fikk fred? Kunne du ikke tenkt før At det sikkert ikke ville bli lett? Heller latt være å satse på to store alvorlige ting på samme tid? Kunne du ikke latt være Å bare rett og slett flykte fra meg slik som dette? Heller latt meg være i utgangspunktet Og heller tenkt på meg en gang av og til? Det er slemt å legge ved i bålet Og når flammen blir stor, la det dø. Ble jeg for vanskelig for deg Bare en byrde og ingen glede? Da beklager jeg vennen, det ønsket jeg ikke Kanskje ødela jeg med det min egen lykke . :cry: :cry:
Gjest :-( Skrevet 10. september 2004 #675 Skrevet 10. september 2004 Så ømme fingrene dine var Da de så forsiktig Og prøvdene berørte mine Der vi satt tett sammen Jeg lot deg ta hånden min Men turde ikke gjøre mer Og de støk meg så vart Og jeg kjente inni meg At det føltes godt. Det var fint å sitte sånn Mens fingrene lekte sin egen lek En forsiktig begynnende kontakt Du kanskje redd for Å gå fort fort frem Og jeg redd for å være for ivrig. Dette som da var så fint for meg Var bare begynnelsen På det som ble slutten
Gjest du vet Skrevet 11. september 2004 #676 Skrevet 11. september 2004 Ja, jeg er glad i deg Sa du. Jeg er veldig glad i deg Sa du. Jeg har alltid elsket deg Sa du Men bare når jeg spurte deg : :cry:
Gjest du vet Skrevet 11. september 2004 #677 Skrevet 11. september 2004 Tygget og spyttet ut Elsket og brukt Din trygghet ble borte Varmen ble kald Og den stille Kulden fra deg Jaget meg bort Jeg fryser alene Alene er jeg svak Og hjertet mitt slo sprekker Da du frøs meg bort Det er vondt Å bli dumpet slik Av den man er glad i Uten å vite hvorfor Uten rettferdighet.
Gjest du vet Skrevet 11. september 2004 #678 Skrevet 11. september 2004 Så sårt å vite at dette var alt Så mye jeg ville si deg og trengte høre Men ikke du For deg er jeg borte slettet fra minnet Og det gjør så vondt å vite at det ikke er mer. Jeg kan ingenting gjøre du vil ikke høre du vant.
Gjest Anonymous Skrevet 11. september 2004 #679 Skrevet 11. september 2004 Tomheten inni meg Er som et stort, svart Bunnløst tjern. Det nytter ikke kjempe Jeg trekkes under av strømmer Og gripende klør fra bunnen Drukner i savnet og lengselen og alt farges rødt av blod i det jeg forgår....
Gjest liten Skrevet 12. september 2004 #680 Skrevet 12. september 2004 Hva skapet skjuler Å lukke skapdører er lett I et skap kan man skjule så mye. Når døren er igjen Kan ingen se hva som er bak den. Man får presset mye inn i et skap Noen ganger er det så mye Som skal ha plass At man trenger flere skap. Man presser dørene igjen Og håper på at det som ligger der Vil forbli liggende i fred At man ikke glemmer seg Og åpner døren, Eller at andre åpner den. For da er katastrofen er faktum. Ting var ikke særlig ryddige Inne i de skapene. Man bare presset inn mer og mer Og smekket døren igjen for hver gang. Glemte hva som lå der. Når døren åpnes så velter alt ut. Og det har dominoeffekt For plutselig spretter de andre Skapdørene opp, Og man begraves under inholdet. Forsøker kanskje lukke øynene, ørene Bakser med armene for å komme unna Men det hjelper ikke. Man blir liggende og kave for livet I sorger, vonde minner, tabber Episoder man har prøvd å glemme Savn, lengsler, sorger, Ting man har misslykktes med. Og man trykkes stadig lengre og lengre ned Under vekten av alt man prøvde å glemme Å fortrenge, den gangen man lukket dørene. Men det nytter jo ikke, Før eller siden møter man veggen Og skapdørene spretter opp Man burde stengt de med lås.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå