BORTSKJEMTE ENEBARN.

[Myrthel]

Nå har vi vært igjennom flere helligdager igjen...og da dukker bestandig dette problemet opp..

Jeg har et par - tre "venninner" ( bekjente), som har hver sitt enebarn. "Ekte" prinsesser, med nanny og alt..... De er vant til å få alt de peker på og at voksne er til for å behage dem.

Mitt "problem" er at disse mamma`ne alltid ringer og maser på om at deres prinsesser må få komme til meg i feriene - for å leke med mine barn. Det er jo såååå synd på disse barna, som ikke har noen å leke med - og SFO er jo ikke åpen...

Jeg har selv 3 barn og jeg er dagmamma for 2. Det er veldig koselig at mine barn har lekekamerater på besøk - men akkurat disse barna er helt forferdelige. De krever MEG fullt ut - De "krever" at jeg står på pinne for dem og varter de opp... Jeg holder på å bli gal

Men mitt største problem er vel SAMVITTIGHETEN min... jeg klarer jo ikke si nei da de ringer da.... Klarer til nød å finne på noen dårlige unnskyldninger innimellom. Skulle ønske at jeg kunne sagt at jeg ikke orket - fordi disse barna er sååååå bortskjemte at jeg blir utslitt...

Føler at jeg må "slite" fordi at disse mamma`ne ikke vil ha flere barn... (slik at disse barna ikke har noen å leke med hjemme) - og at de har nannyèr - som står på "pinne" for de hele tiden. Og ellers er de prinsessene til foreldrene, som gir de alt de peker på...

Skjønner ikke hvorfor jeg må slite med disse barna hver eneste ferie.... Det begynte allerede fredag ettermiddag - når skolen sluttet før påsken.....Og det ringes og det ringes... Jeg lar ofte være å ta telefon, men da kommer samvittigheten min igjen da......

Dessuten er jo disse barna skolevenner av mine barn, så det er ikke bare bare å slå i bordet uansett....

Hjelp meg..... Jeg gruer meg til fridagene i mai og til sommerferien....

Er jeg stygg som tenker slik?????

[IsaCathrine]

Skjønner deg veldig godt jeg. Slike barn er utrolig slitsomme.

Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å si nei, og blir det for ille så syns jeg rett og slett du skal si ifra til foreldrene. Kanskje trenger de å høre hvordan folk opplever dem og barna deres?

Kanskje er de ikke selv klar over hvor bortskjemte barna er og at andre foreldre ikke orker å ha disse ungene på besøk.

[venus*]

Jeg har ingen tvil om at disse ungene er noen reale drittunger og mødrene noen masete kråker, men problemet ditt er verken barna eller mødrene. Det er deg selv, og det at du ikke makter å si NEI.

Neste gang sender du dine unger til dem

[Saeria]

Du er da ikke slem som tenker slik. Disse ungene hørtes veldig krevende ut. Det er selvsagt ikke barnas feil, men de voksnes.

Hva med å spørre de om de kan ha dine unger neste gang det er ferie? Du kunne vel også tenkt deg litt alenetid?

[Gjest Nemlig]

...

Endret 10. april 2007 av Nemlig

[Gjest Jytte]

Si nei neste gang de spør deg.

[IsaCathrine]

Hva mener du? Har du barn selv?

←

Jeg mener det jeg skrev..

Hva av det var det du ikke skjønte?

[Myrthel]

Du er da ikke slem som tenker slik. Disse ungene hørtes veldig krevende ut. Det er selvsagt ikke barnas feil, men de voksnes.

Hva med å spørre de om de kan ha dine unger neste gang det er ferie? Du kunne vel også tenkt deg litt alenetid?

←

Jeg har faktisk "sendt" jenta mi ( hun som er like gammel som "prinsessen") dit noen ganger - men min frøken er så stille og rolig hun - at de merker henne ikke. De to andre mine er nok litt mer "urolige" - men de passer det ikke å sende dit pga alder. De "kjenner" hverandre ikke heller....

Så det hjelper ikke å "ta igjen" ved å sende mitt barn dit... Hun er både sjennert og stille. Ville aldri spurt om noe....

[Deidre]

Kanskje du skulle foreslå at dere finner på noe sammen, både store og små? Du skriver jo at disse mødrene er venninner av deg. Jeg er ofte sammen med mine venninner og barna deres i helger og ferier. De spør aldri om barna bare kan komme til oss, og det kunne ikke falle meg inn å spørre om datteren vår kan komme til de og leke, uten at jeg selv skulle være med.

Kanskje disse mødrene ikke er særlig gode venninner, tenker jeg. Det ville jo vært mye hyggeligere om de hadde ringt og f.eks invitert deg og barna, så kunne barna leke mens dere voksne hadde tid sammen til kaffe og skravel.

[Dalila]

Jeg skjønner at dette kan bli travelt.

Men jeg skjønner også at enebarn er enebarn. Det er jo ikke alle som kan bestemme om de vil ha flere barn eller ei. Og har man kun et barn så er det den voksne som må være mer delaktig i samværet med barn. Man kan jo ikke overlate barnet til seg selv heller. Hva skal foreldre til enebarn gjøre for å hindre barna i å bli så krevende da? For jeg skjønner jo godt at de heller vil på besøk til andre barn enn å være hjemme med bare voksne...

Og det er jo ikke sikkert at man som foreldre har så lyst til å tilbringe tid sammen med foreldrene til barnets favoritt-lekekamerat heller. Det er i alle fall flere mødre i mine barns omgangskrets som jeg ikke ønsker å ha skvaldrende på kjøkkenet mitt. Da skal jeg heller tåle de "bortskjemte" barna deres

Endret 10. april 2007 av Dalila

[Deidre]

Jeg skjønner at dette kan bli travelt.

Men jeg skjønner også at enebarn er enebarn. Det er jo ikke alle som kan bestemme om de vil ha flere barn eller ei. Og har man kun et barn så er det den voksne som må være mer delaktig i samværet med barn. Man kan jo ikke overlate barnet til seg selv heller. Hva skal foreldre til enebarn gjøre for å hindre barna i å bli så krevende da? For jeg skjønner jo godt at de heller vil på besøk til andre barn enn å være hjemme med bare voksne...

Og det er jo ikke sikkert at man som foreldre har så lyst til å tilbringe tid sammen med foreldrene til barnets favoritt-lekekamerat heller. Det er i alle fall flere mødre i mine barns omgangskrets som jeg ikke ønsker å ha skvaldrende på kjøkkenet mitt. Da skal jeg heller tåle de "bortskjemte" barna deres

←

Ja, selvsagt har disse barna behov for å leke med andre barn, men disse mødrene må jo forstå at det blir for krevende for trådstarter. Hadde de inkludert seg selv i disse samværene (i og med at de er hennes venninner), eller også invitert trådstarter og hennes barn hjem til seg innimellom, ville jo saken straks stilt seg annerledes.

[Varda]

Jeg hadde gjort noe av følgende:

1. Sagt nei, det passer ikke at de kommer i dag. (evt tatt en hvit løgn om at dere fikk besøk av en eller annen gammel sart slektning )

2. Sagt at det var ok de kom, og forklart barna når de kom at så lenge de er her så må de følge de samme "spillereglene" som mine egne barn. Hadde de ikke etterkomt det og begynt å være skikkelig ufine så hadde jeg sagt at de måtte gå hjem for slik ufin oppførsel tolereres ikke.

3. Foreslått av både voksne og barn gikk på tur sammen. Smør niste, kok opp kaffe og få på yttertøyet og komme seg ut på tur. Dermed kan barna leke sammen, men foreldrene selv er nødt til å ta ansvar når barna deres slår seg vrang.

4. Sendt mine barn hjem til en av venninnene.

(men jeg må jo si at for meg så høres det ut som de venninne dine synest det er praktisk å skuffle barna sine over på deg, for da kan de få fri selv)

[Dalila]

Myrthel skriver "venninner" så da antar jeg at de ikke er så veldig nære. Hadde det vært venninner så inviterer man selvfølgelig dem også, og blir med når barna skal dit, hvis det passer sånn.

Har folk virkelig nannyer?

[Deidre]

Myrthel skriver "venninner" så da antar jeg at de ikke er så veldig nære. Hadde det vært venninner så inviterer man selvfølgelig dem også, og blir med når barna skal dit, hvis det passer sånn.

Har folk virkelig nannyer?

←

Jeg antok hun skrev det i anførselstegn fordi hun mener at når de overlater barna sine til henne på det viset hun beskrives, føles de ikke som gode venninner.

Vi, og de fleste av mine venninner og vår omgangskrets forøvirg, har ap pair eller praktikant. Men jeg har aldri hørt noen kalle det nanny, ikke her til lands, i alle fall.

[Kanutte]

Jeg synes ikke det er greit å overlate barna mine til venninner hver gang det er en fridag. Dette må du ta opp med dine venninner. Kanskje kan dere avtale noen dager det er greit, og noen dager hvor jenta di er på besøk der. Kanskje dere også kan avtales å møtes på en lekeplass eller liknende? Da får "prinsessene" noen å leke med og mammane får noen å slarve med?

Vi har det sånn at storebror og kameratene går inn og ut hos hverandre og vi har avtalt når det er greit å komme osv. Passer det ikke sier vi bare nei og det aksepteres av alle. Skal vi ut og handle hender det at storebror får være hos en av kameratene og motsatt. Dette fungerer kjempebra!

[Myrthel]

Jeg antok hun skrev det i anførselstegn fordi hun mener at når de overlater barna sine til henne på det viset hun beskrives, føles de ikke som gode venninner.

Vi, og de fleste av mine venninner og vår omgangskrets forøvirg, har ap pair eller praktikant. Men jeg har aldri hørt noen kalle det nanny, ikke her til lands, i alle fall.

←

Det med "venninner" er litt slik som du beskrev, ja. Itillegg til at jeg ikke føler de er "nære" - men litt mer enn bekjente.

Det var bare jeg som skrev nanny. Det er vel sikkert praktikant jeg burde skrevet

Tror nok forslaget med å møtes ikke går - fordi (spesielt 2 av dem) - ikke "liker" mange barn rundt seg... De har da gitt klart uttrykk for at jeg har "alt for mange barn - og når jeg itillegg er dagmamma... "... De føler seg nok litt "over" meg....( akkurat det bekymrer ikke meg - jeg er lykkelig i min tilværelse, bortsett fra dette "prinsesse" problemet - og jeg har faktisk høyere utdannelse enn begge to....Jeg har faktisk selv valgt å være hjemme med mine barn.- det er ikke noe jeg "må"... )

Ikke går de på lekeplasser og slike steder heller - det er jobb for praktikanter..

(Kanskje det er det de ser på meg som..... som en gratis praktikant.... det har jeg faktisk ikke tenkt på..... )

Skulle vi gått sammen på noe, måtte det vært ut og spise eller på lekeland..Og det blir for dyrt for meg - med "alle" barna

Det er enklere med de barna, som bor i gata her. De kommer og leker - og løper hjem igjen. Vi sier ifra når vi vil være alene - ellers er det helt greit.

Disse "prinsesse" jentene må kjøres hit av mamma`ne sine - og da er det værre å bare "sende" de hjem. Det må jo ringes og hentes osv.... Og DA hadde jeg ihvertfall fått dårlig samvittighet...

Tenk å sluppet samvittighet - sagt det jeg egentlig mente.....

Og til deg som skrev at det ikke alltid var selvvalgt med enebarn. Selvsagt mente jeg ikke alle enebarn her... Håper da virkelig ikke det blir misforstått... Det er slike bortskjemte "prinsesse" enebarn, som jeg beskrev her - jeg tenker på....

Endret 6. september 2007 av Myrthel

[Varda]

Hvordan liker dine barn disse prinssessene da?

(og jeg tror jaggu meg at viss noen hadde pakket på meg ungene sine på den måten, så hadde jeg tatt flokken med meg ut på tur en dag det regnet, og "kost" oss i naturen med masse søle, og levert prinssessene slitne, svarte og sølete tilbake )

[venus*]

Utifra det du skriver her, så kan jeg ikke skjønne hvorfor du godtar dette. Disse kvinnene bruker deg tydeligvis..

[Caramba]

Hvis de trenger lekekamerater til barna sine så kan du heller si at jenta di kan komme til dem. De vil sikket bare ha ungen ut av huset noen timer og da passer det å sende til deg. Mulig det ikke er like poppis hvis du foreslår at alle jentene samles hos en av de andre mødrene fordi du skal ha besøk/vaske huset/ut/et-eller-annet.

[Myrthel]

Utifra det du skriver her, så kan jeg ikke skjønne hvorfor du godtar dette. Disse kvinnene bruker deg tydeligvis..

←

Det er jo nettopp det som er problemet

Jeg syntes det er vanskelig å si ifra. Jenta mi (som er på samme alder) blir jo glad for besøk. De går i samme klasse - og jeg får så dårlig samvittighet - når jeg prøver å si nei.....

Sånn er jeg bare - desverre