Hva er deres tanker om dagens ungdom?

[estrella]

Jeg får høre ganske ofte, vel og merke ganske ofte merkelige uttalelser om oss ungdommer.

For et år siden hadde jeg en fransk utvekslingstudent hos meg i 2 uker. Vi to gikk på en fransk kafe her i byen, og på den kafen var det ei fransk dame som drev greia. Vi begynte å snakke, hun hørte at hun som var med meg var fransk. Uansett, samtalen endte med at hun godt voksne dama sa norges ungdom ikke var høflig nok, og at vi sa våres meninger ut, alt for mye, mens de franske ungdommene(som var såå mye bedre enn oss ), de sa ikke meningen sine, og var alltid høflige og rolige.

Masse slike ting får jeg høre.

Hva mener dere om ungdommene idag, er vi så teite som noen vil ha det til?

Jeg synes iallefall ikke det.. Hihi! De fleste jeg kjenner engasjerer seg i forskjellige ting, noen innenfor politkk, eller frivilligt arbeid og lignendes. Synes nå det er ganske bra, at vi/de gjør slike ting, i tillegg til skole.

Morsomt å høre hva dere mener^^

[Ms.Marple]

At de er like forskjellige som andre folk

[Gjest StoreSky]

Jeg synes at det er et positivt trekk at alle sier sin mening om ditt&datt! Også ungdommer.

Forøvrig....tja. Kjenner ikke noen ungdommer egentlig, den yngste jeg kjenner er 20 år. Og det er da ikke noe grunnlag for å si noe om "ungdommen nå til dags"

[Gjest7]

Tror ikke norsk ungdom hadde tatt skade av litt mer disiplin, men uansett så er norsk ungdom blitt lært opp til å si meningene sine og fransk ungdom til å være høflige og lydige. For å hevde at noen ungdommer er bedre enn andre synes jeg man bør ha litt mer enn én egenskap å basere det på.

Det å være engasjert og bidra på sine måter, som du sier din omgangskrets gjør, synes jeg er en like god egenskap som høflighet. Hva hjelper det vel å være høflig om man f. eks er nytteløs og full av hat-tanker?

Endret 7. april 2007 av Gjest7

[mysan]

Vel.. dagens ungdom er ikke som den én gang var - og det har den vel heller aldri vært.

Ellers; dagens ungdom drikker ca dobbelt så mye som ungdommen for ti år siden. Hvor mye mer de drikker enn for tretti år siden, da jeg var ungdom, tør jeg nesten ikke tenke på. Jeg er redd vi ser frem til en voksengenerasjon med langt flere rusmisbrukere enn tidligere.

Dagens ungdom er ofte dårlige i norsk rettskriving. Det viser seg hele tiden.

Det kan virke som om de er mindre høflige og mangler den generelle respekten for voksne som min generasjon vokste opp med.

Jeg tror det er flere nå som tar høyere utdannelse, men også fler som faller av lasset og ender opp som uføretrygdede eller sosialklienter.

Det virker som om det er flere psykiske problemer blant unge i dag, - finnes det noen logisk forklaring på det?

Dette er noen observasjoner jeg har gjort over tid.

[estrella]

Forskjellige meninger ja^^

[Gjest7]

Det virker som om det er flere psykiske problemer blant unge i dag, - finnes det noen logisk forklaring på det?

←

Hvis man går noen tiår bakover i tid så var vel de store rammene i livet i stor grad lagt opp for en. Man visste at jeg skal gå på skole til da, om x år er jeg gift, om x+ år har jeg barn, så skal jeg bla bla bla. Nå er det jo mye mer fokus på individualitet - hvilken religion/seksualitet/image/utdannelse/livsstil/kjæreste osv man har/skal ha. Det er så mange valg og så mye press og da er det ikke rart mange blir både fortvilte og frustrerte. Følelsen av atskilthet fra tidlig av fører kanskje til at depresjon og ensomhet blir vanligere i befolkningen?

Kan også hende at alle de oppløste familiene rundt omkring fører til likegyldige ungdommer som søker virkelighetsflukt gjennom rusen?

I tillegg er vel terskelen blitt lavere for å søke hjelp. Man risikerer ikke nødvendigvis å bli utstøtt og miste alle muligheter (til f. eks å gifte seg) om man får en psykisk diagnose. Voldsomt som tidene har forandret seg, ja.

[Gjest Bellatrix]

Vel.. dagens ungdom er ikke som den én gang var - og det har den vel heller aldri vært.

Ellers; dagens ungdom drikker ca dobbelt så mye som ungdommen for ti år siden. Hvor mye mer de drikker enn for tretti år siden, da jeg var ungdom, tør jeg nesten ikke tenke på. Jeg er redd vi ser frem til en voksengenerasjon med langt flere rusmisbrukere enn tidligere.

Dagens ungdom er ofte dårlige i norsk rettskriving. Det viser seg hele tiden.

Det kan virke som om de er mindre høflige og mangler den generelle respekten for voksne som min generasjon vokste opp med.

Jeg tror det er flere nå som tar høyere utdannelse, men også fler som faller av lasset og ender opp som uføretrygdede eller sosialklienter.

Det virker som om det er flere psykiske problemer blant unge i dag, - finnes det noen logisk forklaring på det?

Dette er noen observasjoner jeg har gjort over tid.

←

Dette er tanker jeg også har gjort meg. Jeg tror også at motepresset og sexpresset er større i dag enn for 15-20 år siden.

[Gjest Pax]

Jeg tenker ikke noe spesielt om dem.

[Gjest *Magica*]

Jeg synes de aller fleste er flotte mennesker. Tror ikke ungdommen er noe verre enn før, gamle har beklaget seg over ungdommen siden tidenes morgen.

Synes godt ungdom kan bli mer høflige, rause og empatiske, men det kan vi vel alle?

[Gjest VinterRosen]

For å generalisere: Dagens ungdom er et produkt av at de er oppdratt av dessert-generasjonen. Mange har en "Ole Brumm- filosofi", (Ja takk, begge deler) og helst ha i pose og sekk.

[Tabris]

Dagens ungdommer er mer kunnskapsrike og kritiske enn hva forrige generasjoner har vært. Samtidig er de også mye mer bortskjemte, og til tider, uhøflige og udisiplinerte, dette er vel som følge av velstanden i Norge og - som poster ovenfor meg her skriver - barn av dessert-generasjonen.

[Gjest Frk Åberg]

I tillegg har jeg flere ganger reagert på det jeg oppfatter som overdreven forhandlingsteknikk/rettighetstenkning og millimetertyranni hos ungdommer.

Og ja, dagens ungdom snakker ofte med store bokstaver

Men jeg tror oppriktig at det kommer til å bli folk av de aller fleste!

←

Jeg har også inntrykket av at barn og ungdom av i dag, er veldig opptatt av å alltid kunne forhandle seg fram til ting. Det er en bra ting at de blir mer hørt, og at man tar vare på individet. Men samtidig føler jeg at man har mistet noe av fellesskapsfølelsen. I noen situasjoner er det gjerne til fellesskapets beste at man innordner seg selv om det ikke egentlig passer en der og da.

Dagens ungdommer er mer kunnskapsrike og kritiske enn hva forrige generasjoner har vært. Samtidig er de også mye mer bortskjemte, og til tider, uhøflige og udisiplinerte, dette er vel som følge av velstanden i Norge og - som poster ovenfor meg her skriver - barn av dessert-generasjonen.

←

Som om jeg skulle sagt det selv. Utviklingen har både sine positive og negative sider. Jeg syns det er viktig å være høflig, slik som de kanskje er flinkere til i Frankrike. Men mitt inntrykk av franske elever/studenter, er at de er mindre kritiske enn norske, og at hva læreren sier er viktigere enn å tenke selvstendig.

Andre inntrykk jeg har: økning i psykiske problemer sammenlignet med tidligere, noe som er bekymringsverdig. Man kan jo ha mange teoeirer om hva det skyldes, men mener å ha lest at dette er i større grad et vestlig fenomen. At ungdomsopprør, identitetskrise og problemer som kan følge med det er mindre vanlige i en del andre kulturer. Andre steder har man kanskje fastere rammer, samt at man ikke har mulighet til å være så forvirra fordi man må ut og tjene penger til familien.

Ellers en egenskap jeg setter pris på hos ungdom: de legger ikke så mye i mellom. De sier i større grad hva de mener, og jeg opplever dem som ærligere og mer direkte enn mange voksne.

Men det er klart, ungdom er like forskjellige som andre, og jeg har aldri likt å bli plassert i en bås. Jeg var en snill og høflig ungdom, og likte ikke at gamle damer så ned på meg bare fordi jeg var ung.

[estrella]

Men det er klart, ungdom er like forskjellige som andre, og jeg har aldri likt å bli plassert i en bås. Jeg var en snill og høflig ungdom, og likte ikke at gamle damer så ned på meg bare fordi jeg var ung.

←

Den siste der, den stemmer med meg^^ Jeg er en snill person, veldig omsorgsfull, høflig, men sier også meningene mine(de kan være provoserendes for noen, har veldig sterke meninger!). Det med at jeg sier meningene mine kan ofte tolkes feil. Andre kan tro det er kritikk, og at jeg rett og slett er en slem person, men det er jeg ikke(er nøye med å forklare dem det:-P hehe..)

Allikevel så føler jeg at eldre personer er i mot meg. Ikke har jeg gjort dem noen ting. Det er vel bare det at noen missliker ungdommen(kan være mange grunner det. F.eks en av dem, som vi fikk beskjed om når vi er utplassert på gamlehjem, er at ofte kan de virke veldig sure mot oss, men det var fordi de fikk kanskje aldri unger selv, eller de har mistet barna sine veldig unge, og da blir de ofte litt bitre som eldre).

Haha.. Det som jeg skrev om meg selv ovenfor der, det hørtes litt "oppblåst" ut, men det forstår?

[Brunhilde]

Jeg er mor til en 17-åring og tante til noen stykker mellom 16 og 29 og tør påstå at jeg vet litt om ungdom på bakgrunn av dette?

Min mening er at dagens ungdom er flott! De er høflige, vennlige, interesserte, samfunnsbevisste og bedrevitere, men all undgdom vet best, det er ikke noe nytt!

Selvfølgelig finnes det råtne egg i kurven, men, slik jeg opplever det, er de i mindretall.

Jeg liker, og trives sammen med, ungdom. De gjør livet mitt rikere!

[Gjest *Tara*]

Jeg tror ærlig talt ikke at fransk ungdom er så mye bedre enn den norske ungdommen - selvfølgelig annerledes - vi har vokst opp i Norge - de i Frankrike ...

Min bestevenninne er fra Sør-Amerika .. og hun har det med å snakke veldig positivt om "hennes" land ... Selvom hun kom tili Norge for det var ikke noe fremtid for henne der .. så velger hun å vektlegge de positive sidene av hjemlandet ..

Faktisk så tror jeg det er et ledd i det å flytte til et annet land ... man legger størst vekt på de positive minnene og de gode sidene ved landet man forlot, man glemmer de negative.

Noe av det samme opplever man ved å snakke med eldre personer ... "Alt var så mye bedre før i tiden" .. Var det egentlig det? Eller er det bare et behov man har for å rakke ned ¨på det som er ... fordi man ser at ungdom i dag har så mange flere muligheter enn de hadde da de var unge ...

Selvsagt så er det negative sider ved dagens ungdom .. men de er et resultat av den måten vi har valgt å leve våre liv på. Det er vi som føder barn selvom vi vet at de må gå i barnehagen fra de er 1 år gamle. Vi velger å sette barn til verden selvom det hele tiden fokuseres på foreldrenes behov, for å realisere seg selv .. for å leve et liv uten å la barna være noen hindring for sine utfoldelser. Og har vi det ikke godt nok på alle punkter i ekteskapet - ja, da ligger alt vel til rette for at vi flytter fra ektefellen, deler hus, bil og unger og lever videre som om ingenting skulle ha skjedd. Ungene er ikke noe hindring her heller ... vi skal selvfølgelig dele på omsorgen for barna .. De skal bo halvparten av tiden her og halvparten av tiden der .. For det er det beste for mor og far ... Er det barnas beste og?

Hvorfor eksploderer antallet psykiske problemer hos barn og unge?

Jeg har selv to ungdommer hjemme og synes de er både høflige, snille og greie. De er et resultat av dagens samfunn, og kunne helt sikkert vært stilt større krav til i oppveksten .. Men, men ... jeg er ikke perfekt, jeg heller .. like lite perfekt som min sør-amerikanske venninne, og den franske damen TS skrev om i åpningsinnlegget ..

Endret 7. april 2007 av *Tara*

[Gjest *Tara*]

Setter bare sprøsmålstegn ved samfunnet vårt, Nigo-San.

Det er en ting at så mange skilles - en annen side ved den saken er at svært mange barn må forholde seg til stemødre, stefedre, stebesteforeldre osv .. Det kan ikke bare være enkelt, og det stiller store krav til voksne i slike saker .. og jeg tror ærlig talt ikke at alle voksne er istand til å innrette seg etter disse kravene.

To store befolkningsundersøkelser har vist at hele 15 - 20 % av alle barn i skolepliktig alder har så store psykiske problemer at de har behov for psykiatrisk hjelp.

Jeg synes det er skremmende og uhyre trist at så mange barn sliter.

Endret 7. april 2007 av *Tara*

[ToveM]

De fleste av dagens ungdommer hel vel helt OK mennesker, akkurat som før

[IsaCathrine]

Er veldig enig i det Nigo-San og Mysan sier før her.

Syns det i samfunnet vårt i dag er generelt lite disiplin, noe jeg savner. Særlig i skolesammenheng. Dessuten savner jeg respekt for andre.

Høflighet kunne det godt vært mer av, helt klart, men det gjelder ikke bare ungdom. Finnes mange frekke voksne også!

Ungdom (og igjen, folk generelt) kunne godt vært mindre egoitiske (se Nigo-San sitt innlegg).

Mindre alkohol og mer vett. Mindre sex og færre aborter!

Savner også ett alternativ til den teoretiske skolen vi i stor grad har i dag. Den passer ikke for alle, kanskje for de færreste, men skal man komme noen vei her i livet, så må man slite seg igjennom år etter år med teori.

Og en slik skole er ikke akkurat motiverende, og med litt lite respekt, disiplin og litt for mye egoisme, kan skolegangen bli noe dritt for de som faktisk er på skolen fordi de vil lære - ikke fordi de må.

Mye psykiske problemer ja, det er ikke lett å være ungdom i dag. Uforutsigbarhet, press fra alle kanter, viktige valg som skal taes alt for tidlig, ja.. Jeg skjønner at det blir veldig tøft og ødeleggende for noen.

Noen ganger kan jeg rett og slett bli flau over å være en av dagens ungdom! Men det finnes mye flott ungdom - helt klart!

Endret 8. april 2007 av IsaCathrine

[IsaCathrine]

Setter bare sprøsmålstegn ved samfunnet vårt, Nigo-San.

Det er en ting at så mange skilles - en annen side ved den saken er at svært mange barn må forholde seg til stemødre, stefedre, stebesteforeldre osv .. Det kan ikke bare være enkelt, og det stiller store krav til voksne i slike saker .. og jeg tror ærlig talt ikke at alle voksne er istand til å innrette seg etter disse kravene.

To store befolkningsundersøkelser har vist at hele 15 - 20 % av alle barn i skolepliktig alder har så store psykiske problemer at de har behov for psykiatrisk hjelp.

Jeg synes det er skremmende og uhyre trist at så mange barn sliter.

←

Tror det er noe i det du skriver her.

Jeg mener ikke at foreldre som krangler og ikke har det bra sammen skal bli sammen bare for barnas del.

Jeg tror egentlig ikke at det at foreldrene skiller seg er så ille, men konsekvensene av det. Krangling om hvem som skal ha barna når og hvor mye, uten at barna blir hørt. Bara blir kasteballer. Blir revet ut av sine miljøer fordi man må flytte (noe jeg tror er svært tøft for dagens ungdom).

Foreldre som ikke klarer å prate sammen på andre måter enn via SMS.

En bursdag hos mor og en bursdag hod far. Søsken som blir skilt fordi det passer foreldrene best. OSV OSV.

Sier ikke at det er sånn for alle. Men tror mange barn føler seg glemt i skillsmissesituasjoner, fordi det foreldrene tror er barnas behov, egentlig er foreldrenes eget behov.

Tror også at det at barn blir sendt i barnehage 7 timer om dagen fra de er 1 år, for så å gå over til å være på skole og sfo 7-8 timer hver dag er tøft for mange barn. Jeg tror det er veldig mange barn som ønsker å få være mer med sine foreldre. Og tror så gjerne at det at barna får så liten tid med foreldrene kan få store konsekvenser for barna - psykiskt.

Helsesøster sa en gang at mange ungdommer kom til henne og gråt og var skikkelig fortivlet, fordi de ikke visste om foreldrene var glad i dem lenger.

Foreldre slutter å sette grenser når barna blir større, slutter å spise middag sammen, slutter med ditt og slutter med datt. Er glad jeg ikke har slike foreldre!

Jeg tror nok kanskje mange glemmer litt hvor viktige foreldrene egentlig er for barna og ungdommen.