spinnvil Skrevet 30. mars 2007 #1 Skrevet 30. mars 2007 Kommer du til å holde tale i bryllupet ditt? Jeg har sagt til mange at jeg skal holde tale, mest fordi det skal bli umulig for meg å trekke meg Jeg tenker bare å holde en kort tale der jeg takker mine foreldre (vil ikke ha en sånn "Til våre foreldre"-sang) og svigerforeldre for så å si hva jeg elsker med mannen min. Lurer på om jeg skal lure inn historien om hvordan vi ble sammen, tror den kan bli litt morsom dersom jeg får til å fortelle den... Er ikke så flink til å fortelle morsomme historier, har en evne til å ødelegge poenget Ja forresten, tips til hvordan man skal begynne talen mottas med STOR takk...
Malama Skrevet 30. mars 2007 #2 Skrevet 30. mars 2007 Jeg har tenkt til det ja... for å spare meg for et par sanger (slipper både "til våre hjem" og "til min mann" ved å holde en liten tale... Skrev noe om det i en annen tråd, litt om hvordan jeg ville formulere det... skal se om jeg finner det igjen... Blir ikke noen LANG tale... skal vel være glad om jeg klarer å si noe i det hele tatt, innbiller meg at jeg er "litt" rørt....
Malama Skrevet 30. mars 2007 #3 Skrevet 30. mars 2007 Jeg har tenkt å holde tale ja (for aldir i verden om jeg vil skrive sang!!!!) Men helt hva jeg skal si er jeg ikke såååå sikker på. Noe om hvor høyt jeg elsker ham, om hvor glad jeg er for å være hans brud. Om han nå har hørt at jeg svare ja i kirka (for han mener nemlig at jeg aldri svarte på frieriet, han hørte ikke stemma mi mens jeg pusta inn og inn og inn mens jeg strålte og sa ja mens han satt på kne.. jeg mista visst stemma litt...) Litt om den tida vi har kjent hverandre, og hvordan vi begge visste det skulle bli oss, og kanskje noe om fremtida? Ja, jeg vil slippe sånn der "til våre foreldre" sang også, så tenker jeg takker mine foreldre for en flott barndom og oppvekst, takker hans for å ha skapt en så god gutt som min MANN, og for den gode velkomsten i familien. Mimre litt om første gang jeg traff familien hans, og hvordan de har fått meg til å føle meg som jeg hørte hjemme der. Godtatt meg. Og antakelig takke alle som på noen måte har hjulpt oss med dagen ja, min forlover for hennes rolle, de om pakker opp gaver, pynte lokale, toastmaster, alle som har bakt kake, eller innlosjerer gjester. Og alle gjestene for å i det hele tatt komme og dele dagen med oss. Hmm, til å ikke ha tenkt på det før, så tror jeg at jeg kom på mye nå... Skal prøve å ikke ha den for lang. Fordi jeg selv er redd jeg vil begynne å grine litt, og fordi jeg ikke vil ha for lange taler, siden det blir en lang nok middag som det er... ← Klippet fra tråden "Fra brud til brudgom""
Arkana Skrevet 30. mars 2007 #4 Skrevet 30. mars 2007 Nei, jeg skal ikke holde tale. Om samboeren min gjør det, er helt opp til han, men han vet det ikke blir noen tale fra min side. Jeg tror dessuten ikke noen som helst tviler på at vi elsker hverandre og er lykkelige over å ha blitt mann og kone på selve bryllupsdagen.
Kath Skrevet 30. mars 2007 #5 Skrevet 30. mars 2007 Jeg har veldig lyst til å holde tale, men vet ikke hvordan det kommer til å gå Jeg ender vel opp med å skrive opp noen stikkord og ta det på sparket, jeg har nemlig aldri vært noe flink til å skrive taler. Jeg har holdt mange taler, men tror jeg kanskje ikke kommer til å holde tårene unna (blir veldig for rørt!) Jeg er veldig i tvil om hva jeg skal ta med i en slik tale!? Skal den rettes kun til min nye ektemann eller skal det takkes for det ene og det andre først? Spennende å se hvor mange av oss som ender opp med en liten tale
Gjest Veronica Mars Skrevet 30. mars 2007 #6 Skrevet 30. mars 2007 Jeg er veldig usikker, jeg har egentlig overhodet ikke lyst siden jeg har ekstrem prestasjonsangst, men samtidig har mannen sagt at han blir veldig glad hvis jeg holder tale. Men jeg har aldri holdt noen tale før, og aner ikke hva jeg skal si, om jeg så i det hele tatt greier å få det til. Jeg skal i hvert fall ikke takke mine foreldre for en god barndom og oppvekst, så da er det vel kanskje best at jeg dropper hele talen...
Gjest Pia 30.08.08 Skrevet 30. mars 2007 #7 Skrevet 30. mars 2007 Jeg skal ikke holde tale, enkelt og greit fordi jeg tror jeg har mer enn nok og tenke på og gjøre fram mot den store dagen. Kjære er ikke sånn kjempe-med i planleggingen, så det blir vel jeg som tar meg av det meste
Malama Skrevet 30. mars 2007 #8 Skrevet 30. mars 2007 Jeg skal i hvert fall ikke takke mine foreldre for en god barndom og oppvekst, så da er det vel kanskje best at jeg dropper hele talen... ← Nei.. du trenger jo ikke ha med det, selv o du holder tale. Talen inneholder det du vil. Jeg vil ha det med, fordi jeg vil unngå en "til våre hjem" sang, og dessuten, så VIL jeg gjerne takke, både mine og hans foreldre, for den bakgrunnen de har gitt oss, og den velskomsten de har gitt "den andre av oss". Jeg tror nok ikke at noen tviler på at vi elsker hver andre og er glade for å gifte oss, ei heller tror jeg noen tviler på at vi er takknemlige. Men om vi bare skulle si ting ingen tvilte på, så er det jo ingen vits med noen av talene da? Enhver får gjøre som en selv vil. Jeg har ialle fall lyst. Så får vi se om jeg klarer det...
spinnvil Skrevet 30. mars 2007 Forfatter #9 Skrevet 30. mars 2007 En stor grunn til at jeg vil holde tale til min kjære, er at han hater også å snakke i store forsamlinger. Han føler han må holde tale, og da vil jeg gjerne støtte han med å holde en tale jeg også. (jeg har sagt mange ganger at jeg ikke blir skuffet om han ikke holder tale). Felles skjebne, felles trøst
Lillebrud Skrevet 30. mars 2007 #10 Skrevet 30. mars 2007 jeg har også lurt veldig på dette.. har mest lyst å ikke holde tale da jeg ikke liker å snakke høyt foran andre, samtidig har jeg lyst å takke alle for at de kom, og si det jeg føler for min samboer.. spurte han om han tenkte at jeg skulle tale på bryllupet, og da svarte han at det trodde han vel at jeg skulle.. Hjelp.. da burde jeg jo gjøre det, men har ikke lyst å grue meg til noe den dagen, vil bare kose meg! lurer på om jeg skulle ha laget en power point fremvisning med bilder av oss, og snakket rundt det, for å gjøre det litt mindre formelt.. Hm..
Mrs B Skrevet 30. mars 2007 #11 Skrevet 30. mars 2007 Jeg skal ikke holde tale.. Tør ikke! Men sambo er litt "sur" pga det (siden han "må"), så tror jeg skal overraske han med at jeg synger for han på kvelden i stedet. Gruer meg veldig til det også, men tross alt bedre for meg.. Det værste er nok at jeg evt må dra å øve med bandet vi skal ha, og DET blir flaut!! Men må vel ofre litt for han jeg også..
Gjest nimbus Skrevet 30. mars 2007 #12 Skrevet 30. mars 2007 Jeg skal ikke holde tale.. Tør ikke! Men sambo er litt "sur" pga det (siden han "må"), så tror jeg skal overraske han med at jeg synger for han på kvelden i stedet. Gruer meg veldig til det også, men tross alt bedre for meg.. Det værste er nok at jeg evt må dra å øve med bandet vi skal ha, og DET blir flaut!! Men må vel ofre litt for han jeg også.. ← Det har jeg også tenkt å gjøre! Men vi har ikke band så jeg må synge a capella... enda skumlere...
MellonCollie Skrevet 30. mars 2007 #13 Skrevet 30. mars 2007 Jeg skal holde tale Kommer til å takke foreldre og svigerforeldre, før jeg tar og prater litt til min kjære. Men jeg blir utrolig lett rørt, så må prøve å gjøre det på en annen måte. Det som blir foreslått over her med en powerpoint tror jeg er en god ide! Da kan man gjøre det litt annerledes og morsomt! Er ikke så redd for å snakke foran forsamlinger egentlig, men for mye tårer blir heller ikke så sjarmerende..
Sagitarius 78 Skrevet 30. mars 2007 #14 Skrevet 30. mars 2007 Jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal holde tale til min tilkommende. Det syns jeg han fortjener. Jeg synes det er romantisk med taler. Og jeg synes anledningen "krever" det. Men alle må gjøre det de synes passer best for seg, det passer best for meg sånn. Er så lettrørt at jeg bare sipper nr jeg skal si noe i en høytidelig stund, og har derfor tenkt til lage en fremvisning med bilder og videoklipp på storskjerm i tillegg. Også får jeg skrive ned noen ord jeg skal si. Tror det blir fint. Ofte er det ikke så mye man trenger å si heller. Men litt m jeg klare å presse ut av meg.
Gjest lillelou Skrevet 30. mars 2007 #15 Skrevet 30. mars 2007 Jeg skal ikke holde tale. Hovedsaklig fordi vi ikke skal ha noe "talebryllup"- antageligvis blir det ikke stort flere taler enn brudgommens.
Gjest *Magica* Skrevet 30. mars 2007 #16 Skrevet 30. mars 2007 Jeg holdt tale, og var veldig glad for det! Holdt en kort, men personlig tale. I vårt bryllup hadde ingen taletvang - kun de som hadde lyst holdt tale. Mannen min gjorde det ikke, og det synes jeg er helt greit. Som Arkana sier - det var ingen tvil om at vi var glad for å bli mann og kone.
pike28 Skrevet 30. mars 2007 #17 Skrevet 30. mars 2007 Jeg skal holde en tale i form av et eventyr. Dette er litt for å beskytte meg selv da jeg har en tendens til å *kremt* ta lett til tårene, men tror også det kan bli ganske stilig dersom jeg drar opp en gammel eventyrbok og begynne å lese eventyret om da han møtte henne
MayaM Skrevet 31. mars 2007 #18 Skrevet 31. mars 2007 (endret) Vi skal ikke holde tale til hverandre. Han liker ikke å snakke i store forsamlinger, så da har jeg ikke noe problem med at han slipper. Og vi begge er enige om at vi ønsker å bare kose oss på den store dagen. Ikke gå å grue seg o.l. Vi vet uansett at vi elsker hverandre. Min mor kommer heller ikke til å holde tale tror jeg. Hun ville nok ikke klart det nei. Så vi har tenkt å holde et frivillig tale bryllup Endret 31. mars 2007 av MayaM
Gjest baby-E Skrevet 31. mars 2007 #19 Skrevet 31. mars 2007 Nå har ikke vi et bryllup rett rundt hjørnet, men jeg har alikevel rekt å oftre dette en tanke. Jeg vil veldig gjerne holde en tale, men vet rett og slett ikke om jeg klarer å la være å sippe. Jeg er veldig lettrørt. Men kan jo satse på en kort tale da. Samboern min er en dyktig taleholder, så han vet jeg holder tale.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå