Mobbing i barnehagen

[snagglepusnos]

lille søstern til ei venninne nekter å gå i barnehagen om dagen,og hun har nesten sluttet å spise. Fordi en gutt driver å mobber henne,han har sparket henne i magen og lignende. Foreldrene tok dette opp med styrer i barnehagen,og de hadde sett at hun ble mobbet,men de hadde ikke brydd seg om å si ifra!!!

Hvordan burde foreldrene gå frem i denne saken? de føler seg litt rådløse om dagen.

[ATV]

om vi skulle innformert om absolut alt som skjer en dag i bhg , ville du fort blitt leiav og høre på.

det foregår mobbing i bhg, som de flesteandre steder, barnehagens personale er flinke til og se slikt (noe de også som du sier hadde gjort her) og da løser vi det der og da, vo observerer i ettertid om det forsetter og om dette er et problem vi har problemer med og stoppe så blir foreldre innformert.

veldig ofte handler dette om en unge som velger seg dagens offer, vi har slike unger under konstant oppsikt mn kan ikke gå ved barnets side hele dagen.

min erfaring er at det ofte opprører foreldre, og da automatisk barna, unødig om vi skal innformere om alt slik hele tiden, da er det mange unger som ser at de får mye oppmerksomhet og da fantaserer om overfall til foreldre osv.

du sier heller ikke noe om hvor gammelt dette barnet er.

liten historie på slutten, mamman til ola kommer og sier ola ikke vil i bhg siden per er ute etter han hele dagen, han slår og greier hele tiden. vi sier vi har sett at de ofte er i konflikt (og har lit annen erfaring ang skyld her) men kan skrive et observasjonskjema hun kan få etter og ha observert de to i noen dager.

fire dager etter sitter mor og leser dette og får tårer i øynene, av totalt 9 konflikter i løpe av 2 dager var det ola som startet 8 av de. han kan komme bk per og plutselig kaste noe på han osv. vi tokk da kunn de gangene det var en tydelig konflikt mellom de, ikke stjeling av leker, ødeleging av tegninger osv, vi nevnte også at det er flere andre som har merket ola og hans behov får oppmerksom het.

[Gjest Mayamor]

Klokt innlegg av ATV.

Men klart det kunne hende at Per var skyldig og Ola ble mobbet. Det viktige er at en snakker med barnet og forsøker å få barnet til å forstå hvordan ting fungerer: Hva gjorde du tilbake da? Kan det hende at xxx ble lei seg og derfor gjorde/sa hva hxn gjorde? Kanskje det er lettere å legge skylden over på noe "langt borte" enn noe "nært". Kanskje barnet har noe trist inni seg. Kanskje hxn er redd for å miste noe/noen mens hxn er i barnehagen?

Ha en åpen dialog med barnehagen og vær forberedt på at din søte lille venn ikke nødvendigvis er bare uskyldig/skyldig. Barnehagen sitter på mye kompetanse. De ser barna hver dag og kjenner både Per og Ola. Som foreldre/bekjentskap på det ene barnet har vi ofte allerede "valgt" side...

[Gjest Snøfonn]

om vi skulle innformert om absolut alt som skjer en dag i bhg , ville du fort blitt leiav og høre på.

det foregår mobbing i bhg, som de flesteandre steder, barnehagens personale er flinke til og se slikt (noe de også som du sier hadde gjort her) og da løser vi det der og da, vo observerer i ettertid om det forsetter og om dette er et problem vi har problemer med og stoppe så blir foreldre innformert.

veldig ofte handler dette om en unge som velger seg dagens offer, vi har slike unger under konstant oppsikt mn kan ikke gå ved barnets side hele dagen.

min erfaring er at det ofte opprører foreldre, og da automatisk barna, unødig om vi skal innformere om alt slik hele tiden, da er det mange unger som ser at de får mye oppmerksomhet og da fantaserer om overfall til foreldre osv.

du sier heller ikke noe om hvor gammelt dette barnet er.

liten historie på slutten, mamman til ola kommer og sier ola ikke vil i bhg siden per er ute etter han hele dagen, han slår og greier hele tiden. vi sier vi har sett at de ofte er i konflikt (og har lit annen erfaring ang skyld her) men kan skrive et observasjonskjema hun kan få etter og ha observert de to i noen dager.

fire dager etter sitter mor og leser dette og får tårer i øynene, av totalt 9 konflikter i løpe av 2 dager var det ola som startet 8 av de. han kan komme bk per og plutselig kaste noe på han osv. vi tokk da kunn de gangene det var en tydelig konflikt mellom de, ikke stjeling av leker, ødeleging av tegninger osv, vi nevnte også at det er flere andre som har merket ola og hans behov får oppmerksom het.

←

Dette synes jeg var et usympatisk innlegg, og dessuten ikke svar på trådstarters spørsmål. Håper mine barn ikke går i ATV sin barnehage, med den innstillingen h*n har til barnas foreldre. Dessuten har ikke ATV lov til å legge ut på nett historier som h*n her refererer til.

[Gjest Snøfonn]

lille søstern til ei venninne nekter å gå i barnehagen om dagen,og hun har nesten sluttet å spise. Fordi en gutt driver å mobber henne,han har sparket henne i magen og lignende. Foreldrene tok dette opp med styrer i barnehagen,og de hadde sett at hun ble mobbet,men de hadde ikke brydd seg om å si ifra!!! 

Hvordan burde foreldrene gå frem i denne saken? de føler seg litt rådløse om dagen.

←

Hei snagglepusnos!

I denne saken synes jeg at din venninne skal ta direkte kontakt med guttens foreldre. Det er dessverre en del barnehageansatte som ikke tar mobbing på alvor, fordi de ikke har tid til å prioritere slike "uvesentligheter".

Be henne snakke med guttens foreldre, så er jeg sikker på at det ordner seg

[Gjest Bellatrix]

Dette synes jeg var et usympatisk innlegg, og dessuten ikke svar på trådstarters spørsmål. Håper mine barn ikke går i ATV sin barnehage, med den innstillingen h*n har til barnas foreldre. Dessuten har ikke ATV lov til å legge ut på nett historier som h*n her refererer til.

←

Enig der. Selvfølgelig kan det hende at barnet som føler seg mobbet selv starter konflikter, men når et barn nekter å gå i bhg og ikke spiser så må det tas på alvor. Hvem, hva, hvordan og hvorfor er selvsagt viktig å finne ut av, men om barnehagepersonalet ser at det foregår mobbing så skal ikke det taes lett på.

Endret 18. mars 2007 av Bellatrix

[Gjest Mayamor]

Men klart det kunne hende at Per var skyldig og Ola ble mobbet. Det viktige er at en snakker med barnet og forsøker å få barnet til å forstå hvordan ting fungerer: Hva gjorde du tilbake da? Kan det hende at xxx ble lei seg og derfor gjorde/sa hva hxn gjorde? Kanskje det er lettere å legge skylden over på noe "langt borte" enn noe "nært". Kanskje barnet har noe trist inni seg. Kanskje hxn er redd for å miste noe/noen mens hxn er i barnehagen?

Ha en åpen dialog med barnehagen og vær forberedt på at din søte lille venn ikke nødvendigvis er bare uskyldig/skyldig. Barnehagen sitter på mye kompetanse. De ser barna hver dag og kjenner både Per og Ola. Som foreldre/bekjentskap på det ene barnet har vi ofte allerede "valgt" side...

[ATV]

Enig der. Selvfølgelig kan det hende at barnet som føler seg mobbet selv starter konflikter, men når et barn nekter å gå i bhg og ikke spiser så må det tas på alvor. Hvem, hva, hvordan og hvorfor er selvsagt viktig å finne ut av, men om barnehagepersonalet ser at det foregår mobbing så skal ikke det taes lett på.

←

og når vi da observerer ola og per så tar vi det ikke alvårlig? jeg håper ingen som jobber med barn tar lett på mobbing, jeg vet at vi ikke gjør det der vi jobber.

hvor mange barn trur du vi som jobber med barn ser hver dag som ikke vil i bhg? og jeg kan innformere deg om at det faktisk er flere som ikke vil hjem enn de som ikke vil hit, betyr det at de hjemme ikke er snille med barnet? når mor sier at barnet spiser lite for tiden men vi ser det spiser mye, foregår det da skummle ting i hjemmet? grunn til at jeg spør er fordi enkelte bestandig tar dette som tegn på at barna lider i bhg mens når de oppfører seg likt hjemme er det bare slik barnet er i perioder, ingen grunn til uro.

kommer barnet ditt og sier det blir slått og greier i barnehagen så er det klart det skal reageres, men om dette skjer en sjelden gang, bhg personalet er oppmersksome på dette og har stoppet dette, hvorfor skal vi da forsette og male på det? hvorfor lage ekstra oppmerksomhet rundt det? ofte fører det til at englene deres, som faktisk kan være utrolig utspekulerte, utnytter situasjonen for og få lit ekstra oppmerksomhet.

[ATV]

Dette synes jeg var et usympatisk innlegg, og dessuten ikke svar på trådstarters spørsmål. Håper mine barn ikke går i ATV sin barnehage, med den innstillingen h*n har til barnas foreldre. Dessuten har ikke ATV lov til å legge ut på nett historier som h*n her refererer til.

←

heldigvis er både barna og foreldrene så fornøyde med hvordan jeg gjør jobben min at jeg etter 6 år i dette yrket ikke har en klage enda.

foreldre får respekt av meg, om de gir det tilbake så beholder jeg respekten får de, om de henvender seg til meg ang mobbing osv så tas det seriøst og vi løser problemet sammen, jeg forklarer hvorfor, hvordan og hva som har hendt, de forklarer barnets verson, vi observerer og ordner opp, ikke lager vi mye styr om noe som kansje ikke er annet enn en liten konflikt (så sant vi ikke ser at det trengs) og ikke innkaller vi til møter hver gang to unger er uvenner. om jeg skulle fortalt det hver gang dit barn havnet i den minste konflikt så ville jeg brukt ca 5 min hver dag, vi har 18 barn på avdelingen noe som tilsier at jeg skulle brukt godt over en time på og "sladre" om bagateller som var glemt for lengst av alle barna.

hvorfor ikke da stole på at vi faktisk klarer og skille mellom vitige ting og formidle, ting vi arbeider med, ting som vi burde gjøre sammen, ting du burde vite og ting som er historie.

[Lassie]

lille søstern til ei venninne nekter å gå i barnehagen om dagen,og hun har nesten sluttet å spise. Fordi en gutt driver å mobber henne,han har sparket henne i magen og lignende. Foreldrene tok dette opp med styrer i barnehagen,og de hadde sett at hun ble mobbet,men de hadde ikke brydd seg om å si ifra!!! 

Hvordan burde foreldrene gå frem i denne saken? de føler seg litt rådløse om dagen.

←

Jeg har bare skumlest gjennom svarene her, kan hende jeg skriver noe noen andre allerede har skrevet.

Til TS: Foreldrene bør be om et møte med pedagogisk leder på avdelingen om dette ikke gir seg, for pedleder burde ha informert foreldrene om dette fra det startet. Uansett om det var ett engangstilfelle eller om det er noe som skjer både titt og ofte så skal foreldrene ha beskjed om slikt. Å bli sparket i magen er ikke en bagatell!

Foreldrene må få snakket med pedleder og sammen samarbeide for å finne ut hvordan dette uheldige kan løses. Uansett om barnehagen ikke ser på det som noen "big deal" eller ikke - føler foreldrene at det er en "big deal" så har de rett på å bli hørt! Og hvis de ikke har fått noen tilbakemelding om det annet enn fra sitt barn, så kan det være greit å snakke med pedleder for å finne ut av om hvordan det blir/ble sett fra de ansattes side.

Det noen kommenterte om at foreldrene skulle ta kontakt med den guttens foreldre er jeg ikke enig i - dette skjer i barnehagen og da er det barnehagepersonalet som har ansvaret. Det er derfra det må jobbes med. Dessuten har ikke barnehagen lov å oppgi hvem som gjorde det på datteren, pga taushetsplikten. Og hvis man da skulle ha så uflaks at datteren sier feil gutt, og man tar kontakt med feil foreldre kan jo det bli svært uheldig.

Jeg går ut fra - hvis det er kompetente voksne i denne barnehagen - at de har sagt fra til guttens foreldre om hva han gjør. Men på den andre siden, det kan jo hende de ikke har gjort det siden de ikke hadde informert om at jenta hadde blitt sparket.

om vi skulle innformert om absolut alt som skjer en dag i bhg , ville du fort blitt leiav og høre på.

....

veldig ofte handler dette om en unge som velger seg dagens offer, vi har slike unger under konstant oppsikt mn kan ikke gå ved barnets side hele dagen.

min erfaring er at det ofte opprører foreldre, og da automatisk barna, unødig om vi skal innformere om alt slik hele tiden, da er det mange unger som ser at de får mye oppmerksomhet og da fantaserer om overfall til foreldre osv.

....

←

Jeg må bare kommentere dette du har skrevet her, ATV. Jeg steilet nesten av å lese innlegget ditt, for jeg må bare si at dette var en utrolig dårlig holdning av en barnehageansatt!

Foreldre blir faktisk ikke lei av å høre om det som skjer med deres barn. Og hvis det har skjedd noe som at deres barn har blitt sparket i magen - ja da vil jeg si at de ansatte gjør en dårlig jobb om de ikke informerer om det!

Min erfaring av å arbeide i barnehage viser at foreldrene er stort sett svært opptatte av hva som har skjedd med deres barn i løpet av dagen i barnehagen.

Og skjer det noe ekstra, ved at man blir slått veldig, bitt, falt og slått seg hardt, fått ett blåmerke av noe eller noe sånt, så vil jo foreldrene vite om det - istedenfor at de skal få barnets (ofte litt forvridde) versjon på ettermiddagen. Eller at de oppdager tilfeldigvis et digert blåmerke på armen når de skal bade om kvelden. Det har jeg erfart at gjør foreldrene mer irriterte og forbanna enn at vi står og forteller "alt som har skjedd i løpet av dagen."

Ved at vi forteller foreldrene hver dag hva som har skjedd, så unngår vi disse oppdiktede "overfallene" fra barna. Og har vi en åpen dialog med foreldrene så vet foreldrene om sakene og slipper å bekymre seg for hva som egentlig har skjedd - fordi vi har fortalt hva som er virkeligheten.

når mor sier at barnet spiser lite for tiden men vi ser det spiser mye, foregår det da skummle ting i hjemmet? grunn til at jeg spør er fordi enkelte bestandig tar dette som tegn på at barna lider i bhg mens når de oppfører seg likt hjemme er det bare slik barnet er i perioder, ingen grunn til uro.

Dette er jeg også uenig i. Opplever at svært få foreldre tror det er noe galt i barnehagen så snart barnet ikke spiser hjemme eller ikke vil i barnehagen en dag. Har svært sjelden opplevd denne greia. Dette synes jeg forøvrig var en unødvendig kommentar - slike kommentarer synes jeg virker som en "greie" for å bagatellisere hele situasjonen.

[Gjest Bellatrix]

og når vi da observerer ola og per så tar vi det ikke alvårlig? jeg håper ingen som jobber med barn tar lett på mobbing, jeg vet at vi ikke gjør det der vi jobber.

hvor mange barn trur du vi som jobber med barn ser hver dag som ikke vil i bhg? og jeg kan innformere deg om at det faktisk er flere som ikke vil hjem enn de som ikke vil hit, betyr det at de hjemme ikke er snille med barnet? når mor sier at barnet spiser lite for tiden men vi ser det spiser mye, foregår det da skummle ting i hjemmet? grunn til at jeg spør er fordi enkelte bestandig tar dette som tegn på at barna lider i bhg mens når de oppfører seg likt hjemme er det bare slik barnet er i perioder, ingen grunn til uro.

kommer barnet ditt og sier det blir slått og greier i barnehagen så er det klart det skal reageres, men om dette skjer en sjelden gang, bhg personalet er oppmersksome på dette og har stoppet dette, hvorfor skal vi da forsette og male på det? hvorfor lage ekstra oppmerksomhet rundt det? ofte fører det til at englene deres, som faktisk kan være utrolig utspekulerte, utnytter situasjonen for og få lit ekstra oppmerksomhet.

←

Nei, man skal ikke lage store nummer ut av ting som ikke er noe å lage store nummer ut av, men når trådstarter forteller om et barn som blir mobbet og barnehagen vet det, da er det vel liten tvil om at mobbing faktisk forekommer? Eller lyver barnehagepersonalet når de sier at de vet om mobbingen?

[Gjest Mayamor]

At barnehagen sier at de har sett mobbingen er jo ikke det samme som at de snur seg bort og ignorerer det vel...?

TS sitt innlegg:

lille søstern til ei venninne nekter å gå i barnehagen om dagen,og hun har nesten sluttet å spise. Fordi en gutt driver å mobber henne,han har sparket henne i magen og lignende. Foreldrene tok dette opp med styrer i barnehagen,og de hadde sett at hun ble mobbet,men de hadde ikke brydd seg om å si ifra!!!

Hvordan burde foreldrene gå frem i denne saken? de føler seg litt rådløse om dagen.

Det er snakk om en venninne av storesøsteren til barnehagebarnet. Hva du kan gjøre da du ikke har noen relasjon direkte til jenten er en ting, men jeg ville syntes det var underlig om en venninne av jenten vår skulle komme til meg og fortelle om råd hun hadde mottat på mine vegner på et diskusjonsforum. :klø:

[Gjest Frysepulver]

Jeg forsøker i min jobb å informere så godt jeg kan og jeg følger opp om det skjer noe. Dette er en barneskole da, men det er jo mibbing der også, og det er tiltak jeg nå ønsker å sette inn ovenfor de barna som mobber andre. Jeg mener at man bør kjøre hardt på med en gang jeg, f.eks. dersom det er helt tydelig at Per har plaget Ole og sagt at han er tjukk osv. Da mener jeg Per bør utvises fra skolen en gitt tid. Vet ikke om det funker, men ingenting må være uprøvd.

Til det med taushetsplikten; vi kan referere til historier så lenge vi ikke identifiserer de historien omhandler. Jeg kan fortelle noe morsomt som skjedde på jobben som omhandler barna, men jeg kan ikke si at de heter ditten og datten, bor der og der og at mor og far er skilt og mor er et fryktelig kvinnemenneske

[ATV]

prøver på nytt jeg

Endret 18. mars 2007 av ATV

[Gjest Snøfonn]

heldigvis er både barna og foreldrene så fornøyde med hvordan jeg gjør jobben min at jeg etter 6 år i dette yrket ikke har en klage enda.

foreldre får respekt av meg, om de gir det tilbake så beholder jeg respekten får de, om de henvender seg til meg ang mobbing osv så tas det seriøst og vi løser problemet sammen, jeg forklarer hvorfor, hvordan og hva som har hendt, de forklarer barnets verson, vi observerer og ordner opp, ikke lager vi mye styr om noe som kansje ikke er annet enn en liten konflikt (så sant vi ikke ser at det trengs) og ikke innkaller vi til møter hver gang to unger er uvenner. om jeg skulle fortalt det hver gang dit barn havnet i den minste konflikt så ville jeg brukt ca 5 min hver dag, vi har 18 barn på avdelingen noe som tilsier at jeg skulle brukt godt over en time på og "sladre" om bagateller som var glemt for lengst av alle barna.

hvorfor ikke da stole på at vi faktisk klarer og skille mellom vitige ting og formidle, ting vi arbeider med, ting som vi burde gjøre sammen, ting du burde vite og ting som er historie.

←

Det er en temmelig tafatt holdning at man alltid vet best bare fordi man jobber i barnehage. Og du har ikek fått klager i de seks årene du har jobbet der, vel - det betyr ikke at alle er fornøyde med deg. Til ettertanke, ATV

[ATV]

Jeg må bare kommentere dette du har skrevet her, ATV. Jeg steilet nesten av å lese innlegget ditt, for jeg må bare si at dette var en utrolig dårlig holdning av en barnehageansatt!

Foreldre blir faktisk ikke lei av å høre om det som skjer med deres barn. Og hvis det har skjedd noe som at deres barn har blitt sparket i magen - ja da vil jeg si at de ansatte gjør en dårlig jobb om de ikke informerer om det!

Min erfaring av å arbeide i barnehage viser at foreldrene er stort sett svært opptatte av hva som har skjedd med deres barn i løpet av dagen i barnehagen.

Og skjer det noe ekstra, ved at man blir slått veldig, bitt, falt og slått seg hardt, fått ett blåmerke av noe eller noe sånt, så vil jo foreldrene vite om det - istedenfor at de skal få barnets (ofte litt forvridde) versjon på ettermiddagen. Eller at de oppdager tilfeldigvis et digert blåmerke på armen når de skal bade om kvelden. Det har jeg erfart at gjør foreldrene mer irriterte og forbanna enn at vi står og forteller "alt som har skjedd i løpet av dagen."

Ved at vi forteller foreldrene hver dag hva som har skjedd, så unngår vi disse oppdiktede "overfallene" fra barna. Og har vi en åpen dialog med foreldrene så vet foreldrene om sakene og slipper å bekymre seg for hva som egentlig har skjedd - fordi vi har fortalt hva som er virkeligheten.

Dette er jeg også uenig i. Opplever at svært få foreldre tror det er noe galt i barnehagen så snart barnet ikke spiser hjemme eller ikke vil i barnehagen en dag. Har svært sjelden opplevd denne greia. Dette synes jeg forøvrig var en unødvendig kommentar - slike kommentarer synes jeg virker som en "greie" for å bagatellisere hele situasjonen.

←

vi hadde bruker undersøkelse i fjor, der sa de fleste foreldrene at de ønsket innfo om spesielle ting, men ikke om absolutt alt som skjer. om det var feil og ikke innfomere foreldrene her vet jeg ikke, vet ikke om barnet blei sparket eller bare sier det, vet ikke om de ansatte så det eller prater på generelt grunlag, men påenget er at skulle jeg si fra hver gang ola eller per så stygdt på noen, stjal leker eller dytta borti noen, da ville det bli mye urolige foreldre. er saken ferdig. og hvor ofte ser vi ikke at barna ikke en gang gråter av en ting før mor kommer inn?

hva om det har blit glemt og gi besked mellom tidli og sein vakt osv?

jeg og opplever at få foreldre trur noe er galt om barna ikke vil i bhg, men her inne ser jeg mange diskusjoner med det som et av tegnene på hvor dårlig barna har det i bhg, i denne tråen også blir det dratt frem at barnet spiser dårlig og ikke vil i bhg, angivelig da pga mobbing fra en annen unge.

men tingen er vel at hverken vi eller ts kan si noe serlig om denne saken og hva som har skedd, dette er ungen til noen i familien til noen hun kjenner, 5 fjær og 10 høns osv.

ikke vet jeg om dere forstår meg slik jeg mener utifra hva jeg skriver eller omvendt, men jeg vil gjerne komme med en liten historie helt på tampen.

min datter begynte på sfo, etter kort tid begynte hun og klage over og ikke ha venner der, de andre ertet henne og hun gruet seg til sfo hver dag, jeg ba om et møte med de hvor saken så lit anderledes ut, hun hadde mange og leke med, ingen mobbet som de viste om og hun hadde det gøy der, konklusjonen var at når hun sa slik fikk hun lit ekstra oppmerksomhet fra pappa.

sier ikke at det er tilfelle her, men ofte er det faktisk slik.

vi fikk en utenlandsk unge i bhg, plutselig kom mange foreldrene og klagde over at han var så slem, men ungen satt for det meste og lekte pent han. viste seg at mange foreldre hadde pratet om at de håpet han ikke var slem osv når han begynte, dette med ungene sinne tilstede, ungene vet og utnytte slik.

ingen er perfekte, ikke unger, ikke foreldre og ikke vi som jobber med ungene deres, men vi prøver det vi kan og få med oss alt, gjøre ting rett og gjøre det som er best for barna

[Kylling]

Et utrolig bra innlegg av Lassie, som jeg tar meg den frihet å skrive under på.

[Gjest Mayamor]

Som en lærer sa til oss foreldre 1 skoledag:

"Lover dere å ikke tro alt barna deres forteller om oss hjemme, lover jeg å ikke tro alt barna forteller om dere på skolen".

[Mette]

Tråden er ryddet og redigert for personangrep. Regler

Mette - forumansvarlig

[Gjest Snøfonn]

Det er snakk om en venninne av storesøsteren til barnehagebarnet. Hva du kan gjøre da du ikke har noen relasjon direkte til jenten er en ting, men jeg ville syntes det var underlig om en venninne av jenten vår skulle komme til meg og fortelle om råd hun hadde mottat på mine vegner på et diskusjonsforum. :klø:

←

Storesøsteren til barnehagebarnet, som for alt du vet kan være i 20-årene, er venninne med trådstarter, som for alt du vet kan være 30.

Og hva er galt med råd hun får på nettet? Det er mulig du gir mindre meningsfylte råd på nettet enn du gjør irl, men jeg tror de fleste her gir samme råd enten de svarer på et nettsted eller irl.

Endret 18. mars 2007 av Snøfonn