Gå til innhold

Morgenboka


tuji

Anbefalte innlegg

Uff & uff, så fort det kan svinge her i livet. Jeg har hatt det så bra i det siste, men for noen dager siden begynte jeg å kjenne den kjipe følelsen av at kroppen ikke henger med igjen. I helgen toppet det seg, og det varme været hjelper ikke akkurat. I går gikk vi en svært langsom tur på max to kilometer, og da vi kom hjem, måtte jeg bare legge meg. Jeg klarte ikke å sitte oppreist engang. Helvetes drittstoffskifte.

Jeg har fått legetime i overmorgen, og akkurat nå føles det som jeg kunne ligget strakt ut i en måned. Men likevel er jeg her på jobb. Mulig jeg går hjem etter hvert, skal gi meg selv en sjanse først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff, da - ikke no særlig. Selv trenger jeg alltid å øke dosen Levaxin i sommerhalvåret, etter bitter erfaring fra tidligere har jeg de siste årene gått i gang med å trappe litt opp ved påsketider, men er som regel litt sent ute likevel, fordi det tar så lang tid før man merker virkningen. Når jeg begynner å miste hår og få infeksjoner er det et sikkert tegn på at dosen bør trappes opp, så i år var jeg litt sent ute..... Så trapper jeg vanligvis litt ned i september.

Helt enig i at dette er en drittsykdom, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir det sånn om sommeren da? Jeg trodde det var i vinterhalvåret mange måtte øke dosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også, men for meg virker det som det er motsatt, av en eller annen merksnodig grunn. Har ikke noen logisk forklaring på hvorfor det er sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jammen har ikke dere to de samme erfaringene som meg!

Jeg blir sliten og trett og sløv, også blir jeg ikke meg selv igjen før jeg øker dosen med Levaxin ørlite grann. I sept./okt. må jeg trappe litt ned igjen, fordi jeg blir skjelven og får for høy puls.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må det jo være noe i det. Jeg har det med å tro at jeg innbiller meg ting, og at jeg syter for lett. Tror forresten jeg flytter sytingen inn i bloggen min. Hvis du vil besøke, papagena, har jeg gitt deg også tilgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da må det jo være noe i det. Jeg har det med å tro at jeg innbiller meg ting, og at jeg syter for lett. Tror forresten jeg flytter sytingen inn i bloggen min. Hvis du vil besøke, papagena, har jeg gitt deg også tilgang.

Takk, Tuji! Jeg kommer snart på besøk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg tenkt i fem år. Jeg føler at jeg må ha et velorganisert hjem før jeg slipper vaskehjelpen over terskelen her. Ryddig og sånn. Nå begynner det heldigvis å nærme seg, etter siste ombygning. Da står bare stua og gangen igjen, så til høsten kanskje.....

Min vaskehjelp begynner neste uke :sjarmor:

(og jeg har så aldeles ikke kontroll i huset, vi har bodd her lege nok til å skulle ha kontroll på ting. Men den glimrer med sitt fravær)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i morgen skal vi på IKEA :sjarmor: Når enda flere skap og hyller er montert, begynner det å komme seg.

Endret av junia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg noengang kommer til å slutte å grue meg for blodprøver... Skal snart til legen, og er nervøs, som vanlig. Nå prøver jeg å true i meg en skive og masse vann, så satser vi på at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en velutviklet fobi mot alt som heter blodårer, knokler og andre kroppslige ekkelheter. Det er ille nok å forestille seg en nål som glir inn i blodåren (jeg brekker meg nesten her jeg sitter), men når de driver og roter rundt og bommer i tillegg, da blir det for mye for meg, og jeg blir uvel og svimer av.

Det gikk bra i dag, til tross for en eldre dame som satt på venterommet og la ut om hvor seige årer hun hadde, som bare skvatt unna hver gang de stakk. Jeg prøvde så godt jeg kunne å lukke ørene og min fantaserende hjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dermed havnet jeg også i klubben for sykmeldte, og det før prøveresultatene er klare. Så får vi håpe at prøvene er ok, så det blir kortvarig. Har bare 50% sykmelding, da, så det er ikke helsvart akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, da! Men kanskje like greit med litt tid å komme seg ovenpå igjen?

Sist jeg var innom for å ta blodprøver, hadde jeg med datteren min. Hun besvimte da de tok blodprøve av meg, så det ble stor oppstandelse - hun måtte legge seg ned, fikk saft, og masse oppmerksomhet. Stakkars - hun var ganske blek og betuttet lenge etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, stakkars jente. Får håpe det ikke sitter i sånn at hun får like skrudd forhold til nåler som meg. Jeg turde ikke en gang å få epidural under fødselen fordi jeg ikke orket tanken på veneflon :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Dermed havnet jeg også i klubben for sykmeldte, og det før prøveresultatene er klare. Så får vi håpe at prøvene er ok, så det blir kortvarig. Har bare 50% sykmelding, da, så det er ikke helsvart akkurat.

Dumt, men lurt. Ingen vinner på at du presser deg nå.

Selv har jeg en dyp fascinasjon for alt som har med menneskets fysiske indre å gjøre, og er derfor ikke blodprøveredd. og takk for det, for det har blit noen av det slaget oppigjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodprøver er kanskje det eneste jeg ikke er redd for når det kommer til å gå til legen. Blod kan de godt få, alt annet er ekkelt og skummelt. :fnise:

Endret av Jerle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...