Morgenboka

[ashera]

Litt av et språk du fører, nesten i kirketida og med barn til stede. Du stryker vel det røde flagget nå, kan jeg tenke meg.

Endret 1. mai 2007 av hera

[tuji]

Det er ikke jeg som er stygg i språket, jeg bare gjentok noe en annen har sagt. Du så det ikke, men jeg korset meg mens jeg skrev det.

[Annie]

Det er ikke jeg som er stygg i språket, jeg bare gjentok noe en annen har sagt. Du så det ikke, men jeg korset meg mens jeg skrev det.

←

[tuji]

Nå står far og datter og sløyer fisk, etter en vellykket bryggetur med fiskestanga. Det er første gang L. fisker, og hun hylte høyt av fryd da hun fikk en liten ørret. Hun er tydeligvis for liten til å synes det er trist at den er død. Det var lenge usikkert om vi skulle ta med fisken på ferie, eller hjem for å ha den til middag, men vi endte altså opp med det siste alternativet. Så i dag blir det selvfisket ørret, mandelpoteter, agurksalat og rømme til middag.

[ashera]

Dette er rene pastoralesymfonien - sauer, selvfisket fisk osv. Fint at dere tidlig venner L. til å skjære opp ting og sjekke hvordan de ser ut inni, dersom hun på et senere tidspunkt i livet skulle ønske å gå i farens fotspor.

Ellers er det betryggende å høre at du tar dine forholdsregler.

[tuji]

Det lå an til krise da pappa skar hodet av fisken, men etter litt avledning gikk det bra likevel, og fisken gikk ned på høykant til middag.

Lurer på om jeg skal ta en tur til byen i dag, jeg.

[Jerle]

Her nytes det å være hjemme med små jenta, noen dager. Utrolig hvor man savner det late og koselige livet hjemme når man er i full jobb. Så bare nyt de siste mnd hjemme

[tuji]

Det gjør jeg, særlig nå som været er så fint!

Det er vanskelig å levere i barnehagen for tiden. L. klamrer seg fast til meg og gråter, men til slutt må jeg bare gå. Ikke noe moro. Heldigvis nekter hun å bli med hjem om ettermiddagen, så hun må jo trives.

[Annie]

Er et godt tegn det ja Tuji.

[ashera]

God formiddag!

[tuji]

God formiddag selv!

[ashera]

Nå har jeg holdt meg unna ebay ei et år, men nå begynner moroa igjen.

[tuji]

Det går i bølger det der. Det er bare å la seg rive med!

[ashera]

Raus som jeg er, handler jeg til sommerklær til mann og barn.

Ellers driver jeg og psyker meg opp til å sy ny bunadnikkers til eldstemann. Kanskje i kveld, mens mannen ser på fotball (jeg følger bare med på Aafk på sumpen sine nettsider i helgene)? Nå er det bare to kamper i mesterliagen igjen, så da blir det vel fred å få snart. Liverpool vant igår, så mannen plystret "You'll never walk alone" i hele morges. Det er ikke mye ved ham som gjør meg smånervøs og irritert, men vedvarende plystring er i nærheten av å ha en slik effekt. Klarte å unngå å brenne av, vil ikke være sur kjerring og gledesdreper....

Guttungen vokser forresten noe så helt ekstremt, har gått fra 37 til 41 i sko i løpet av vinteren. Spørs jo også hvor lenge han gidder å gå med bunad på syttende mai også, da. Får benytte tida og dresse han opp så lenge han ikke setter seg på bakbeina. Pynt mens du kan, sier jeg bare.

Svarten som jeg taster feil idag, måtte inn og rette to ganger her.

Endret 2. mai 2007 av hera

[tuji]

Tror jenter fungerer litt annerledes når det gjelder pynting, spørsmålet er heller om tutta er enig i at bunad = pynt. Hun vil helst gå i lakksko og kjole, og kajal og lebestift. Hver dag.

Lurer på om jeg klarer å lage en liten jentebunad - eller rettere sagt om jeg har tålmodighet. Skulle tenkt på det litt før, så kunne L hatt ekte bunad til 17. mai. Det får bli til neste år. I mellomtiden klarer vi oss fint med råndastakk fra mormors symaskin.

[ashera]

Hehe, ser at problemstillingen blir en litt annen med jenter, ja. Men ikke for det, A. ville helst ha den nye fløyelsblazeren han fikk til jul på seg på skolen, han.

Råndastakk er jo kjempefint! Ellers klarer du fint å lage jentebunad, du som kan brodere og alt. det er bare å begynne i tide. Skal du ha bunad "hjemmefra" finnes det nå i tillegg til den vanlige svarte, en ubrodert variant med grønt liv og stripete eller hvitt forkle. denne siste er en rekonstruert folkedrakt.

Og tenk, om åtti år kan oldebarna bruke de bunadene vi syr i dag (eller, kanskje det blir barnebarna, med dagens reproduksjonsrate). Jeg, opphavet til familiens klenodier, liksom. Niesene mine har bunadene som min oldemor sydde til sine barnebarn.

[tuji]

Jeg skulle egentlig få den sunnmørsdrakten du beskriver for noen år siden, men ombestemte meg og valgte Søre Sunnmøre. Har så mange "vanlige" sunnmørsbunader fra før at det ikke var et alternativ. Var egentlig fast bestemt på sunnmørsdrakt, og fikk skjorte til den i konfirmasjonsgave av mormor. Har sølvet liggende også, faktisk.

Men sånn ble det ikke.

Har dessverre erfart at bunader ikke lever evig. Til konfirmasjonen fikk jeg bunad av farmor som hun sydde til seg selv da hun var 17. Nå kan den ikke brukes lenger, for stoffet i livet har begynt å morkne. Eneste redning (tror jeg) er å lage nytt liv, men det har jeg ikke så lyst til, for det har ikke det vanlige mønsteret, men farmors fantasimønster

Riktig oppbevaring er vel et nøkkelord, hva nå enn det er.

[ashera]

Bomullspose er visst det som skal til. Har jeg det? Oh no. Må visst sy en slik også, svigermora mi som i tillegg til å lede en lekker undertøysavdeling (jups, får frynsegoder) også driver profft med bunader maser og maser om at jeg på få gjort det. Eller rettere sagt så hinter hun på en subtil måte.

Morkneproblemet mht. farmorgenerasjonsbunader er velkjent også i vår familie. Under og rett etter krigen ble mange bunader sydd i såkalt "krisestoff", som ikke holdt så veeeldig god kvalitet og er mykere enn det bunadstoffet vi bruker nå.

Men hvor mange bunader har du egentlig......?

[tuji]

En som passer, og en som er størrelse bitteliten spjæling (farmorbunaden). Moren min var lur nok til å ikke lage bunad til konfirmasjonen min, siden jeg på det tidspunktet veide 42 kg. Nå veier jeg...ikke 42 kg.

Så for fire år siden, da jeg var blitt feit nok, fikk jeg konfirmasjonsgaven min, en splitter ny bunad fra Søre Sunnmøre. Mor har lagd bunaden og mormor skjorta (som da egentlig hører til sunnmørsdrakt, siden det var det jeg skulle ha), og jeg har planer om å gå på kurs så jeg kan lage koneskautet selv.

Det at jeg har sølv og skjorte til sunnmørsdrakt er jo en god grunn til å skaffe seg den også med tid og stunder...

Hjemme hos foreldrene mine henger det sunnmørsbunader i alle størrelser (fordel med mange jenter sånn sett), det er sikkert fem stykker der. De er jo ikke bare mine, men mer en familieeiendom.

[ashera]

Med andre ord så er du et godt gifte!

Kommer også fra en familie der bunad bæres av både kvinner og menn, i tide og utide. Prøver å få mannen min til å ønske seg bunad, men det virker ikke.

Ellers merker jeg at folk her jeg bor er utrolig ambivalente til bunad, spesielt de mammaene som er oslojenter av småraddistypen. De forbinder det med sånn høypåpæravestkantgreier. Jeg får fortsette å bære bunad med løftet hode. Ta symbolene tilbake, er mitt slagord.

Bunaden min har forresten en litt spesiell historie - den er sydd av en "tyskerunge" som var kontordame på fabrikken til bestefaren min. Hun hadde gått kurs og sydd til seg selv, men fikk ikke sydd til andre fordi hun hadde den bakgrunnen hun hadde (og da snakker vi om tidlig åttitall) Sånn ka du skal med bunad, du da-opplegg. Hun tilbød seg å sy for meg, og var kjempeglad da vi sa ja.