drama-queen datter

[snøfnugg]

Jeg har en jente på 6 år som jeg forguder over alt på jord,men hun har en fryktelig uvane. Hun er såååå dramatisk. Hun vræler,hyler og skriker kjempehøyt!

Dette gjør at i offentlige rom så ser alle henne. Videre så har vi hatt flere "per og ulven" episoder når hun har slått seg. Hun skriker som om hun er døden nær,men skaden var bagatellmessig. Ingen av mine venners barn er sånn. Hennes klassekamerater har sett dette og kaller henne en "bæsunge". Noen har sågar funnet ut at siden det er så lett å få henne til å gråte,så bruker de det mot henne,sånn at hun begynner å gråte.

Vi har snakket masse med henne om alt dette.

Jeg syns også det av og til blir pinlig å være med henne på ting når hun hylbæljer /roper og vræler for ting andre barn ikke bryr seg med. Må legge til at jeg viser jo ikke henne det og sier ikke dette til henne heller....men,det er slitsomt..

Har du hatt eller har en sånn liten drama-queen? Trenger tips,er så lei..

Endret 7. mars 2007 av snøfnugg

[Gjest Gjest 1]

Er begge foreldrenes reaksjoner konsekvent å alltid forholde seg helt rolig og udramatisk i offentligheten (og hjemme) når slikt skjer? Er dere en udramatisk familie?

Endret 7. mars 2007 av Gjest 1

[snøfnugg]

ja!

[Antoinette]

Belønner dere henne med oppmerksomhet når hun får disse "anfallene"?

[snøfnugg]

Det er situasjonsbetinget. Når hun trenger hjelp til noe ja,el prøver vi å ikke gi oppmerksomhet - men det er vanskelig å unngå. Alle i 200 m omkrets må jo høre henne.

[Antoinette]

Jenta er seks år og går på skolen, da er hun gammel nok til at dere tar en alvorlig samtale med henne.

Jeg gikk i klasse med en slik jente og mange hadde det gøy med å erte henne å få henne til å eksplodere i sinne eller gråt. Hva med å ta henne med til en barnepsykolog? Hvis dere tar tak i dette nå kan dere spare henne for mye mobbing senere.

[snøfnugg]

Vi har prøvd å prate med henne. Hun er en fryktelig sterk jente/ledertype,men med alt det jeg har nevnt. Hun har tatt tak i det med gråtingen,men ikke det med drama-queen faktene. Hylingen og vrælingen osv..

Tror svigermor hadde drept meg om vi hadde gått til psykolog med henne.

Har ikke vurdert det... er det nødvendig tro?

Endret 7. mars 2007 av snøfnugg

[Antoinette]

Tror svigermor hadde drept meg om vi hadde gått til psykolog med henne. 

Har ikke vurdert det... er det nødvendig tro?

←

Får vondt av å tenke på hvor mange barn som kunne fått det bra ved hjelp av psykolog hvis ikke foreldre eller svigerforeldre hadde sett på det som et nederlag, og ikke orker tanken på at "vårt barn er ikke normalt".

[:-) anna]

Jeg synes faktisk dere bør sette hardt mot hardt.

Snakk med henne om det og si at hun ikke kan oppføre seg slik selv om hun slår seg eller blir lei seg. Det er greit at hun får vondt, og hun skal få trøst, men hun kan ikke lage et slikt styr hver gang.

Også kan dere forklare at hver gang hun gjør slik så må dere faktisk bare dra hjem. For hun kan ikke få lov til å plage andre med å hyle kjempehøyt.

Og det får dere bare gjennomføre.

Hjemme kan dere først sjekke at hun ikke har slått seg helseløs, og om hun lever over, så kan dere overse henne til hun roer seg litt.

"Jeg skulle gjerne trøstet deg, men jeg orker ikke å høre på den hylinga, så du får komme når du er ferdig med å hyle slik"

[Antoinette]

Jeg synes faktisk dere bør sette hardt mot hardt.

Snakk med henne om det og si at hun ikke kan oppføre seg slik selv om hun slår seg eller blir lei seg. Det er greit at hun får vondt, og hun skal få trøst, men hun kan ikke lage et slikt styr hver gang.

Også kan dere forklare at hver gang hun gjør slik så må dere faktisk bare dra hjem. For hun kan ikke få lov til å plage andre med å hyle kjempehøyt.

Og det får dere bare gjennomføre.

Hjemme kan dere først sjekke at hun ikke har slått seg helseløs, og om hun lever over, så kan dere overse henne til hun roer seg litt.

"Jeg skulle gjerne trøstet deg, men jeg orker ikke å høre på den hylinga, så du får komme når du er ferdig med å hyle slik"

←

Godt skrevet!

[Gjest Emera]

Jeg kjenner en jente som er akkurat sånn.

Hun er eldre enn seks år nå, og det har gått seg til. Noen er sånn. Det trenger ikke å være noe galt med dem.

Når det gjelder skolen, så SKAL de ha nulltoleranse mot plaging og mobbing. Dessverre har skolen en tendens til å gi barnet skylda når det tar lett til tårene. På denne måten signaliserer skolen at det er"greit" å provosere barnet til det gråter. Jeg hadde ikke godtatt dette, men krevd av skolen at de tok tak i det, og lærte de andre ungene å godta at folk er som de er.

På hjemmebane kan det hjelpe å ignorere når reaksjonen ikke står i forhold til hendelsen. Men det er slett ikke sikkert at det gjør noen forskjell. Det kan hende at det bare er tid og modning som hjelper her. Og selv om reaksjonene avtar etter hvert, kommer jenta sikkert alltid til å være følsom. Fordi det er sånn hun er.

[Antoinette]

Jeg har en jente på 6 år som jeg forguder over alt på jord

←

Jeg bet meg merke i denne setningen. Det spørs om denne "forgudingen" kan være årsaken til at hun er slik hun er.

[Tiit]

Be henne om å bruke språket og ordene sine slik at andre har mulighet til å forstå hva hun mener. Dersom hun føler seg urettferdig behandlet, såret, sint, redd el. så hjelp henne ut av "vrælemodus" med å oppfordre henne til å fortelle hva som er galt. Ta henne ut av situasjonen med gråting/vræling på en udramatisk måte, og gi dramatiseringen minst mulig fokus. Det kan ta tid åhjelpe barnet til å ta språket mer aktiv ti bruk, også til å nyansere følelser. Det kan være en god investering når dere har det fint sammen, sitter og tegner, eller leser bøker, å bruke tid på å snakke om følelser, og hvordan man kan gi uttrykk for dem. En del skole og barnehager bruker "steg for steg" som handler om nettopp dette. Noen barn er seinere modne enn andre, uten at det er noe galt med dem. De bruker bare lengre tid på å utvikle emosjonell modenhet. Det er viktig at omgivelsene hånterer dette uten å krenke barnet, men ved å hjelpe barnet til å videreutvikle sine ferdigheter med å kjenne egne følelser og gi uttrykk for dem på en funksjonell måte.

[Gjest Emera]

Hehe, Tiit er pedagog..?

[Tiit]

Hehe, Tiit er pedagog..?

←

Niks...

[snøfnugg]

QUOTE(snøfnugg @ 07.03.2007 (14:10) )

Jeg har en jente på 6 år som jeg forguder over alt på jord

Jeg bet meg merke i denne setningen. Det spørs om denne "forgudingen" kan være årsaken til at hun er slik hun er.

Jeg tror ikke du skal tenke for mye på det. Jeg kysser ikke bakken hun går på. Det var en av mange måter å si at jeg er veldig glad i min datter på. Jeg har to andre barn ,jeg er like mye glad i . Jeg forguder de også,men på en helt normal moderlig måte.

[Antoinette]

Skjønner hva du mener Snøfnugg, men jeg kjenner til endel foreldre som behandler barna sine som om de var helligdommer og resultatet blir at barnet etterhvert blir en hensynsløs, hylende drittunge som vet at skriking og hysterisk oppførsel gjør at foreldrene gir etter.

[snøfnugg]

Fint å høre fra andre. Jeg nevnte at hun alltid har vært en "leder" blant vennene. Datteren min er ikke et mobbeoffer,men vi er jo så redd for at hun kan bli det når hun tyr til tårene så lett. Dette jobber hun med nå og vi roser henne når hun har vært flink til dette på skolen - å ikke gråte for tull.

Snakket med de på skolen i går og de syns aldri de har problemer med vræling/brøling fra henne,så da er det vel kun med oss hun holder på. På mange måter syns jeg nesten hun minner meg om en sint tenåring som ikke har fått viljen sin... når hun blir vrang. Vi snakket om dette med henne i går,jeg håper det bedrer seg.

Endret 8. mars 2007 av snøfnugg

[Laban75]

Vi har også en jente i ca samme alder som er litt dramatisk av seg. Hun vræler ikke slik du forteller her, men sutrer for hver minste ting.. Når hun er syk er det en prøvelse å være i nærheten. Hoster hun kommer sutringa med en gang. Når hun vekkes om morgenene og fortsatt er trøtt - sutrer hun...

Syntes kanskje hun er litt for stor for dette nå. Noen mente det kunne være "førstebarnsyndrom".

Har ikke funnet ut noe som hjelper.. men gir liten oppmerksomhet når det inntreffer og forteller at vi ikke vil høre på den sutringa..

[snøfnugg]

Skjønner hva du mener Snøfnugg, men jeg kjenner til endel foreldre som behandler barna sine som om de var helligdommer og resultatet blir at barnet etterhvert blir en hensynsløs, hylende drittunge som vet at skriking og hysterisk oppførsel gjør at foreldrene gir etter.

Jeg skjønner hva du mener. Jeg mener mer at hun er såå dramatisk i væremåten. Hvis hun skal gjøre noe,blir redd noe,slår seg ja veldig ofte da.

Hun tåler et nei og er som 6 åringer flest på den fronten.