Jobb og graviditet

[Gjest Peachbud]

Inspirert av tråden "drømmejobb eller baby" spør jeg: hvor lenge bør en ha vært i ny jobb før en begynner å prøve å få barn?

Jeg trodde det var en viss enighet om at en burde vente minst ett år med å bli gravid, men ser i tidligere nevnte tråd at mange er uenige i det. Ofte vil det jo ta noen måneder før det klaffer også.

Selv er jeg ferdig med mastergraden min om litt under 1,5 år. Vi ønsker oss barn om ikke alt for lenge, men jeg har innfunnet meg med at vi må vente minst 2,5 år med å forsøke å få barn. Dersom jeg både skal bli ferdig med utdanningen, få jobb og jobbe ett år før vi begynner å prøve, er sjansen stor for at det blir lenger enn det også. Jeg ønsker ikke å få barn under utdanningen, for å spesifisere det.

[Gjest Peachbud]

Ingen som har meninger angående dette? *dytter tråden lenger opp*

[Gjest Frysepulver]

Når damer jobber ett år og så får barn, synes jeg det lyser litt "denne jobben tok jeg så jeg har mest mulig penger i permisjonstiden min"

[rangi]

Det er vel etterhvert et kjent "fenomen" at mange kvinner som tar høyere utdannelse venter med å få barn til de er ferdig med utdannelsen sin, derfor kommer det vel heller ikke som en kjempeoverraskele på arbeidsgiver at en kvinne i slutten av 20/beg av 30 årene får barn kort tid etter hun har begynt å jobbe. Det spiller vel liten rolle, så lenge hun kommer tilbake etter endt permisjon, håper jeg da. Hvis man skal tenke litt på økonomi, så lønner det seg iallefall å arbeide så lenge at man oppnår full fødselspengerett (eller hva det heter). Tror det kreves at kvinnen har vært i arbeid i 10 av de siste 12 mnd, men er ikke helt sikker. Det kan sjekkes på trygdeetaten.no.

Husk også at dette kravet gjelder for at far skal ha krav på fødselspenger. Lykke til:)

[Gjest Shayla]

Jeg syns det er helt greit å vente ett år og så begynne å prøve å få barn. Du skal jo gå gravid i 9mnd og du får gå ut i fra at du kan jobbe nesten hele tiden.

Selvfølgelig kan ting skje og du blir sykemeldt etter 4 mnd.. men jeg tror ikke jobben din vil syns du er sleip for det. De burde være forståelses fulle med at du ønsker å stifte famile..

Syns du skal være litt egoistisk.. Så lenge du har vært der ett år før du prøver syns jeg du ikke skal ha dårlig samvittighet.

[Gjest Shayla]

Det er vel etterhvert et kjent "fenomen" at mange kvinner som tar høyere utdannelse venter med å få barn til de er ferdig med utdannelsen sin, derfor kommer det vel heller ikke som en kjempeoverraskele på arbeidsgiver at en kvinne i slutten av 20/beg av 30 årene får barn kort tid etter hun har begynt å jobbe. Det spiller vel liten rolle, så lenge hun kommer tilbake etter endt permisjon, håper jeg da. Hvis man skal tenke litt på økonomi, så lønner det seg iallefall å arbeide så lenge at man oppnår full fødselspengerett (eller hva det heter). Tror det kreves at kvinnen har vært i arbeid i 10 av de siste 12 mnd, men er ikke helt sikker. Det kan sjekkes på trygdeetaten.no.

Husk også at dette kravet gjelder for at far skal ha krav på fødselspenger. Lykke til:)

←

Jeg er helt enig med deg, i dagens samfunn kreves det mer utdanning av oss enn det gjorde før i tiden. Og derfor er det ikke unormalt at det ikke tar altfor mange år før man ønsker familie etter endt utdanning.

Jeg mener man må ha jobbet på arbeidsplassen i 6mnd for å ha krav på fødselspenger... ikke helt sikker.

[Malama]

Det er 6 av de siste 10 månedne (før permisjonen starter) en må ha vært i jobb. (eller hatt en inntekt som teller, sykepenger og foreldrepenger teller også) Og det er ikke krav om at du har vært på DENNE arbeidsplassen, bare at du har hatt inntekt, fast jobb, vikar, en jobb eller mange jobber, samma det. (Det er jo ikke JOBBEN som betaler deg i permisjonen uansett...)

Og eprsonlig synes jeg at det helt greit å begynne i ny jobb og samtidig prøve på baby. Det er noe vi har LOVLIG RETT TIL og særlige regler for her i landet, så hvorfor ikke?

Når noen får en jobb, og får baby et år etterpå, så "lyser det kanskje at hun ville ha permisjon", men hva så? Hun har lovlig rett på det!!! Om hun derimot også sier opp i permisjonstiden, slik at hun ikke skal jobbe der etterpå, da begynenr det å være litt "utnytte jobben for å få permisjon", men de fleste som tar en jobb planlegger jo å være der i mange år, selv om de går ut i permisjon en gang eller to!

Jeg ser ingen grunn til å vente med prøvingen fordi om man begynner i ny jobb. Som du sier, det kan ta tid å lykkes, og dessuten, det tar noen måneder å bære frem en unge også. Og man kommer jo antakelig tilbake etter permisjon. Så, hvorfor ikke? Vi har en lovgiving som sier at det ikke er lov å diskiminere gravide i en ansettelsesprosess. Da trenger vi da vel ikke diskiminere oss selv?

Hva er galt med å ta en permisjon vi har lovfestet rett til, og få foreldrepenger som vi har lovfestet rett til? Skal vi føle oss moralsk forpliktet til å få barn før vi har rett på disse pengene, slik at ikke noen skal synes det "lyser at vi ville ha permijson"? Kvinne er kvinne verst..

Nei, prøv når det passer paret, ikke gitt at en jobber en plass en har vært minst 5 år først, slik at ikke noen skal tro du jobber der "bare for permisjonen" :hår:

Endret 4. mars 2007 av Malama

[Murf]

Jeg mener man må ha jobbet på arbeidsplassen i 6mnd for å ha krav på fødselspenger... ikke helt sikker.

←

Det trenger ikke være samme arbeidsplass, kravet er at du skal ha jobbet 6 av 10 måneder før permisjonen, da kan det være feks ulike vikariater/bytte av jobb også.

[Gjest Turi]

På generell basis ønsker jeg ut fra hensyn til min egen karriere spesielt, yrkeslivet for kvinner i fruktbar alder generelt, og også arbeidsgiver, å stå i en jobb i minimum 2 år. Før jeg evt. får barn, søker ny jobb, tar videre utdanning eller whatever.

Logikken er at man blir ansatt for deretter å bruke 1/2-1 år på å lære seg jobben godt (i min yrkesgruppe vel og merke). I denne tiden får man tilført verdifull læring og kompetanse for videre yrkesaktivitet. Etter dette avtar lærekurven noe, og man yter fullt for bedriften i stillingen man er satt i. For meg er ett års læring oppveiet av ett års full ytelse, og jeg opplever meg derfor mer "fristilt" etter to år.

Det ser også bedre ut på CVen i all ettertid i yrkeslivet å ha tatt disse hensynene, jeg trekker dem frem i jobbintervjuer (nå så lenge jeg er i fruktbar alder vel og merke) uten at de trenger å spørre, og jeg har det som en grunnholdning til jobben. Det har gjrot at jeg ikke har hatt problemer med å få jobb som barnløs 30årig kvinne i fast forhold, noe mange av mine venninner har slitt mer med til tross for høy kompetanse.

Så ut fra min arbeidsfilosofi, vil anbefalingen være å gi tilbake det du får av kompetanseheving. Med så høy utdanning, ville jeg absolutt råde deg til å enten ta en jobb hvor du er lett å erstatte og som du raskt kan utføre fullt ut om du skal ha barn fort, alternativt vente ett års tid før du begynner prøvingen.