Har du angst? Se litt her.

[Gjest optimist]

Til alle med angst! Snakk med legen om det, dete er IKKE flaut og veldig vanlig.

Min medisin har hjulpet meg betraktelig, men det er viktig å huske på mange ting.

Det er store bivirkninger i begynnelsen før kroppen er blitt vant med dette.

Hold ut.

Etter ca. 3 mnd er virkningen total.Det er viktig å følge legens råd ang. medisinering. Medisinen er ikke skadelig, sløvende eller et `narkotium`

Opptrapping er viktig og nedtrapping like viktig.Hvis du ikke følger dette så blir du dårlig.

Hvis legen ikke er nøye med å nevne dette bør du huske på hva jeg her skriver.

Jeg har lest i avisen om skrekkeksempler på dette og pasienten blir bare dårlig.

Overmedisinering fører til en influensafølelse i kroppen og dersom du trapper ned uforsiktig eller bare brått slutter får du en utavdegsjælopplevelse som er vanskelig å beskrive.

Så opptrapping og nedtrapping er VIKTIG, nei MEGET VIKTIG!!!

Min medisin heter Cipralex.

Sånn virker medisinen eller (SSRI medisiner): Dene medisinen bidrar til å normalisere mengden serotonin i hjernen.Forstyrrelser i hjernens seretoninsystem er en sentral faktor i utviklingen av depresjon, angst og beslektede sykdommer.

Det som skjer når du får angst er at du kanskje hyperventilerer og det stoffet som forsvinner er serotinin. Medisinen gjør sånn at den tilfører det du mister.

Forventer kanskje ingen svar, men regner me at det e mange som kommer til å lese

[India]

Til alle med angst! Snakk med legen om det, dete er IKKE flaut og veldig vanlig.

Min medisin har hjulpet meg betraktelig, men det er viktig å huske på mange ting.

Det er store bivirkninger i begynnelsen før kroppen er blitt vant med dette.

Hold ut.

Etter ca. 3 mnd er virkningen total.Det er viktig å følge legens råd ang. medisinering. Medisinen er ikke skadelig, sløvende eller et `narkotium`

Opptrapping er viktig og nedtrapping like viktig.Hvis du ikke følger dette så blir du dårlig.

Hvis legen ikke er nøye med å nevne dette bør du huske på hva jeg her skriver.

Jeg har lest i avisen om skrekkeksempler på dette og pasienten blir bare dårlig.

Overmedisinering fører til en influensafølelse i kroppen og dersom du trapper ned uforsiktig eller bare brått slutter får du en utavdegsjælopplevelse som er vanskelig å beskrive.

Så opptrapping og nedtrapping er VIKTIG, nei MEGET VIKTIG!!!

Min medisin heter Cipralex.

Sånn virker medisinen eller (SSRI medisiner): Dene medisinen bidrar til å normalisere mengden serotonin i hjernen.Forstyrrelser i hjernens seretoninsystem er en sentral faktor i utviklingen av depresjon, angst og beslektede sykdommer.

Det som skjer når du får angst er at du kanskje hyperventilerer og det stoffet som forsvinner er serotinin. Medisinen gjør sånn at den tilfører det du mister.

Forventer kanskje ingen svar, men regner me at det e mange som kommer til å lese

←

veldig enig i det du skriver her

[Gjest Emera]

Sikkert riktig det du skriver her, og flott at du har fått så god hjelp, og du kommer med viktige punkter. Men dette med medisinering har mer enn én side.

Din beskrivelse virker enkel og rett fram på meg, men jeg kan love at det ikke alltid er så enkelt.

Endret 3. mars 2007 av Emera

[Grønn]

Det er fint at du har fått virkning av medisiner når det gjelder angsten din, men dette gjelder ikke for alle. Medisin virker forskjellig på alle mennesker, nettopp fordi vi er forskjellige.Og grunnen til angsten vår er også forskjellig. Det er sammensatt. Noen kan ha veldig fin virkning av disse midlene, mens andre igjen kan bli sykere. (Jeg snakker av erfaring her, og jeg kjenner mange som har opplevd det samme som meg. Og vi har brukt midlene like "riktig" som deg. Det bare virket ikke, og var helt feil for oss.)

Mye av det du sier her er riktig, om viktigheten av nedtrapping og opptrapping, det er veldig viktig å gjøre på riktig måte, og det skal gjøres i samarbeid med lege. Det er også et fy-fy å gå på medisiner uten å få oppfølging av lege, som kan følge med på hvordan den virker på deg, og evt regulere dosen, måle verdien av medisinene i blodet osv. Altfor mange får medisiner av legen, og så snakker de ikke sammen mer. Det er skummelt.

Fint at dette funker på deg, ingenting som er bedre enn det, men så enkelt som du beskriver det her, er det ikke. Det har mange sider.

[Kayli]

Så fint at du har fått god hjelp!

Jeg har en svoger som ikke har vært så heldig. Han har slitt med angst (panikkangst, forventningsangst og sosial angst) i mange år. Han er nå 35 og uføretrygdet pga sine problemer. Gjentatte ganger har han vært innlagt ved psykiatrisk avdeling, senest i sommer, da han ble akutt innlagt. Han tar selvfølgelig medisiner, og i den forbindelse har han hatt mye trøbbel. Da han var innlagt i sommer ble det blant annet oppdaget at hadde gått på en type medisin i to år som han egentlig ikke skulle gått på i mer enn tre måneder. Disse medisinene hadde mistet virkningen, og dette var en del av årsaken til at han ble så dårlig. Han har dessuten dårlige erfaringer med oppfølging fra helsevesenet etter sykehusinnleggelser.

Jeg skriver dette for å vise at ikke alle har så positive erfaringer som deg. Dessverre. Helsenorge har mye å ta fatt på når det gjelder psykiske problemer. Ikke minst gjelder det hensynet til den sykes familie som også har det vanskelig. Min søster og deres 2 år gamle datter kan aldri forvente noe som helst fra sin samboer/far. De vet aldri når han orker og når han ikke gjør det. Min søster står last og brast med sin samboer, selv om samboerskapet koster flere tårer enn smil.

Jeg er glad på dine vegner, helt ærlig, men jeg er også bitter og smått forbannet på min søster og hennes families vegner.

[Gjest Gjest]

hva hadde du angst for?

[India]

kommer man til riktig lege med en gang kan det faktisk være så enkelt.. men det norske helsevesen er ikke noe flinke med angst. eller psykiske problemer generelt.

jeg kom til en flott lege som ga meg riktige medisiner. men........

før jeg kom til han møtte jeg mange leger med forskjellige syn og mye helsepersonell som ikke vet my om angst.

noen leger har alt for lett til å gi vanedannende beroligende til angstpasienter og det er jo ikke bra. jeg kom til en nyutdannet lege som ga meg alt for stor dose med en gang,da ble jeg virkelig dårlig!!

var hos flere leger og fikk forskjellige meninger hos hver og forskjellige medisiner. var virkelig dårlig i den perioden med på og av på forskjellige doser og typer.

og møtte mange som jobber på legevakt/legesenter som har lite viten om angst, som ser ned på deg. ser på deg som en tulling, ikke tar deg alvorlig..

jeg var like før å gi opp da jegkom til min nye fastlege,han reddet meg. han hadde virkelig greie på psykisk helse og forklarte meg alt om angst og ga meg riktige medisiner i lang opptrappingsperiode..

medisiner kan være veldig godt for deg med angst,men det er VIKTIG med lang opptrapping og nedtrapping.

jeg vet hvor dårlig man kan bli av å kutte tvert eller øke for fort,det er helt jævelig.

det er også viktig med samarbeid med lege når man begynner på slike medisiner,man kan få veldig mange reaksjoner,ingen er vel like. jeg ble veldig suicidal, men med samtaler med lege gikk det bra..

det er veldig skummelt å begynne med slike medisiner og skummelt å slutte, MEN de er til STOR hjelp hvis man får riktig medisiner og riktig dose. og en blanding av litt medisiner og litt terapi er veldig bra..

men alle psykiske lidelser er forskjellig og alle mennesker er forskjellig,så det gjelder å finne en løsning som fungerer for akkurat deg..

og riktig lege og psykolog er viktig for å bli frisk..

helsenorge burde absolutt få bedre viten om psykisk lidelser. det er desverre alt for mye tabu og uvitende folk..

[Gjest Sativa]

Jeg har prøvd mange forskjellige medisiner mot angst, og ingen har vel hjulpet noe særlig. (bortsett fra benzodiazepiner, men vi vet jo hva som skjer hvis vi tar for mye av slikt). Jeg bruker også cipralex nå sammen med en rekke andre preparater som holder ting noenlunde i sjakk. Men angsten har jeg vel lært meg å leve med rett og slett. Jeg har sosial- og generalisert angst.

[Gjest Solbærtoddy]

Jeg har sosial angst men bruker ikke medisiner. Kunne sikkert ha fått og trengt dette i perioder, men har valgt å ikke ta noe. Liker ikke tanken på å være avhengig av et annet menneske som skal sitte å skrive ut medisiner for at jeg skal føle meg bra. Da vil jeg heller takle vanskelighetene selv, og kjenne oppturer og nedturer på kroppen. For da er det jeg som bestemmer hvordan jeg vil ha det, og ingen andre.

[Gjest Kitten]

Jeg har sosial angst men bruker ikke medisiner. Kunne sikkert ha fått og trengt dette i perioder, men har valgt å ikke ta noe. Liker ikke tanken på å være avhengig av et annet menneske som skal sitte å skrive ut medisiner for at jeg skal føle meg bra. Da vil jeg heller takle vanskelighetene selv, og kjenne oppturer og nedturer på kroppen. For da er det jeg som bestemmer hvordan jeg vil ha det, og ingen andre.

←

Det er jo veldig bra at du klarer å takle det selv, da trenger du ingen medisiner!

Men som svar til trådstarter her, så kan medisiner lindre og hjelpe de som trenger det. Men det aller viktigste er å sørge for å få henvisning til psykolog, slik at man kan bli ferdig med/ komme videre med problemene sine. Ikke bare lindre de.

Men jeg har kommet utrolig langt selv, med både psykolog og cipralex.

[Gjest Emera]

Det er jo veldig bra at du klarer å takle det selv, da trenger du ingen medisiner!

←

Dette er jeg veldig uenig i. Det er ingen som kan konkludere på andres vegne at de "ikke trenger medisiner." Noen velger å styre utenom medikamenter, men det er ikke nødvendigvis fordi de ikke hadde hatt behov for det. Det er fordi de av ulike grunner har valgt det.

Jeg mener ikke at de som velger å ta medisiner har gitt opp eller er ekstra svakelige eller noe sånt. Det vil jeg presisere. Jeg har full forståelse for at noen velger medisiner for å få et bedre liv. Men det er ingen automatikk i at den som unngår medisiner heller aldri har hatt behov for noen.

[Gjest kitten utlogget]

Dette er jeg veldig uenig i. Det er ingen som kan konkludere på andres vegne at de "ikke trenger medisiner." Noen velger å styre utenom medikamenter, men det er ikke nødvendigvis fordi de ikke hadde hatt behov for det. Det er fordi de av ulike grunner har valgt det.

Jeg mener ikke at de som velger å ta medisiner har gitt opp eller er ekstra svakelige eller noe sånt. Det vil jeg presisere. Jeg har full forståelse for at noen velger medisiner for å få et bedre liv. Men det er ingen automatikk i at den som unngår medisiner heller aldri har hatt behov for noen.

←

Det var ikke poenget mitt akkurat. Om en føler at en klarer å takle angsten sin selv, så er jo det det aller beste. jeg har selv gått i flere år uten hjelp som jeg egentlig skulle hatt.

Men man kan ikke velge å ikke trenge medisiner om man virkelig trenger dem, dèt er poenget mitt.

Klarer man seg forholdsvis greit uten medisiner så er jo det det beste, men man bør uansett komme seg til psykolog for å bli ferdig med problemene, mener jeg.

[Gjest Emera]

Men man kan ikke velge å ikke trenge medisiner om man virkelig trenger dem, dèt er poenget mitt.

←

Jo, det kan man. Ikke alltid, men noen ganger så kan man det.

[Gjest Gjest]

Jo, det kan man. Ikke alltid, men noen ganger så kan man det.

←

Man kan velge å ikke bruke medisiner, men man velger ikke om man trenger dem.

[Gjest Emera]

Man kan velge å ikke bruke medisiner, men man velger ikke om man trenger dem.

←

Men man behøver ikke å ta medisiner selv om man trenger dem.

[India]

Men man behøver ikke å ta medisiner selv om man trenger dem.

←

nei,men det kan faktisk lønne seg. da blir man fortere frisk og mer stabil og klar for terapi..

og noen MÅ faktisk ha medisin,ikke alle klarer å takle angsten sin uten..

men det er jo flott for de som klarer det.

legen min sa til meg at man ble fortest frisk av en blanding av litt medisiner og litt terapi..

[Gjest Kitten]

Men man behøver ikke å ta medisiner selv om man trenger dem.

←

Selvsagt, det er ikke det jeg sier.

[Gjest Emera]

nei,men det kan faktisk lønne seg. da blir man fortere frisk og mer stabil og klar for terapi..

og noen MÅ faktisk ha medisin,ikke alle klarer å takle angsten sin uten..

men det er jo flott for de som klarer det.

legen min sa til meg at man ble fortest frisk av en blanding av litt medisiner og litt terapi..

←

Jeg kverulerer fryktelig her nå, er klar over det.

Men det er mange leger som ikke vet nok om dette. For noen vil medisiner sløve ned følelseslivet, slik at det ser ut som om man har kommet litt ovenpå og er "klar for terapi." Dessverre kan terapien være nytteløs i en del slike tilfeller, fordi man ikke får tak i problemet uten at følelsene er til stede.

Jeg presiserte lenger oppe i tråden at jeg respekterer fullt ut at noen ønsker å bruke medisiner som en hjelp til å få det bedre, dette er på ingen måte et angrep på dem!

Det er ganske vanlig at en del av de som har valgt medisin påstår at de som IKKE bruker medisin heller aldri har trengt det. Og det er denne påstanden jeg vil til livs.

[Gjest Gjest]

Jeg har nettopp begynt på cipralex, og er spent på hva det kan gjøre med meg.

Er redd for bivirkninger.

Men håper på at jeg er en av de som blir bedre av det, skal samtidig begynne i terapi. om ei stund

[Lassie]

Jeg gikk på Cipralex i litt over ett år pga depresjon. Det hjalp den meg veldig med - men jeg hadde fortsatt angst innimellom mens jeg gikk på den. Så den hjalp ikke på angsten for meg.