Hunden min sutrer litt?

[Eføy]

På tirsdag kveld fikk vi hunden vår. En strihåra dachs. (tispe)

Hunden er oppvokst i nær familie, så jeg har kjent henne siden hun var bitteliten.

Grunnet personlige grunner i familien, ble vi spurt om å ta over henne, noe vi gladelig ville. Vi bor i blokk, så det sier seg selv at det mye lyder, og ikke minst ukjente lyder for voffsen. Første natta var hun urolig, ikke minst fordi vår "gale" nabo var våken hele natta. I går gikk vi flere turer, nappa pels, kosa masse, og hun sov en del. Litt sutring er det innimellom, og hver gang hun hørte det gikk i en dør eller lignende, stilte hun seg i gangen for å vente p åom noen kom. Da også sutrer hun litt.

I natt har hun sovet hele tiden, men vekket meg i halv ni tiden ved at hun sutret litt. Samboeren min hadde vært ute med henne en time-halvannen før hun vekte meg. Etter at jeg stod opp, sluttet hun å sutre. Det kan også sies at i går og i dag så har hun fotfulgt meg så og si hele tiden.

Jeg tror hun er redd for at jeg skal gå fra henne (hun måtte bo hos ukjente den siste måneden før hun kom hit, uten særlig menneskelig kontakt og lignende), men samtidig er jeg bekymret for at hun kommer til å kjede seg litt. Hun har alltid vært sammen med en annen hund, mens nå så er det kun henne, meg og samboeren min. Hun har også hele livet vært mye i hundegård, noe hun heller ikke får her.

Hunden min er glad og tilfreds resten av tiden, bortsett fra når hun begynner å sutre litt. Å Bjeffe har hun ikke gjort en eneste gang siden hun kom hit.

Jeg tenkte å kjøpe inn en sånn "hjernetrim-ball" til henne, men hva annet kan jeg gjøre? Jeg vil ikke begynne å legge inn mange rutiner nå, som blir borte den dagen jeg skal på jobb og lignende. Planen er at hun må være alene på dagtid etterhvert som hun blir trygg her.

Kanskje jeg jeg bekymrer meg unødig her. Det har tross alt bare gått to dager siden hun kom til oss, og det trengs selvsagt mye mer tid. Men jeg vil så gjerne gjøre det jeg kan for at hun skal få det så godt som mulig hos oss.

Endret 2. mars 2007 av Eføy

[Gjest Peachbud]

Jeg tolker det du skriver som om hun er redd for å bli forlatt igjen og at hun savner de forrige eierne sine. Det vil nok gå seg til etter en stund når hun er blitt tryggere.

[Gjest Deception]

Du må nok rett og slett gi henne mer tid. Ikke nok med at hun har måttet flytte, men alle kjente og kjære er også plutselig borte. Da vi flyttet i sommer, var hunden urolig i flere uker før han slo seg til ro; han sprang opp og ned trappa, og reagerte for den aller minste lyd. Vi bodde tidligere i blokk, men plutselig reagerte han på alt som foregikk utenfor huset.

Sutring bør du ignorere, for det kan fort bli ris til egen bak hvis hun får respons når hun sutrer. Selvsagt gjelder ikke dette piping på døra osv, men sutring uten nevneverdig grunn. Det er også en ide å øve på at hun skal ligge på plassen sin når hun får beskjed om det (antar hun har en fast plass). Hvis hun hopper opp pga. lyder, er det greit hvis hun blir bedt om å bli liggende, mens dere ignorerer lyden.

[Eføy]

Takker for beroligende svar. Det er foreldrene mine hun har bodd hos hele livet sitt, og hun skrek når faren min dro herfra på tirsdag. Det gikk derimot fort over.

Alle lyder vi hører i blokka overser vi. Later som vi ikke hører de, og det tror jeg har hjulpet, for hun spretter ikke opp av den minste lyd lenger. Hun spisser litt ører og løfter opp hodet, men nå blir hun oftere liggende tiltross for lydene.

Hver gang hun begynner sutringa, sier jeg "nei" eller "ti stille". Prøver å unngå å bruke navnet hennes når jeg "kjefter", men det hender jeg glemmer meg-dessverre. Men det er kanskje andre og bedre teknikker jeg kan bruke, enn å si "nei" og "ti stille"? Jeg burde om jeg skal fortsette det jeg gjør, kun bruke det samme ordet hver gang, slik at det blir konsekvent, kanskje?

Har ikke tenkt tanken på å be henne ligge på plassen sin om hun spretter opp for lydene, men det kan jeg prøve å gjennomføre, de gangene hun gjør dette. Takk for tipset.

[Eføy]

Jeg tolker det du skriver som om hun er redd for å bli forlatt igjen og at hun savner de forrige eierne sine. Det vil nok gå seg til etter en stund når hun er blitt tryggere.

←

Ja du har nok helt rett i dette. Hun har alltid hatt et nært og godt forhold til foreldrene mine, men pga alt som har skjedd, og at hun i tillegg ble plassert hos noen som ikke gir henne den kjærligheten hun er vant til, i tillegg til at hun har mistet mamma og pappa, så er hun nok redd for å bli forlatt igjen ja.

Samboeren min kjenner henne derimot ikke så godt som meg, men de har lagt sin elsk på hverandre. Hun ble så glad når han kom hjem fra jobb i går kveld, så

[Gjest Deception]

Prøv å la være å si noe når hun sutrer, ikke engang "nei" e.l. Det er nemlig også en type respons for henne, men hvis du ikke sier eller gjør noe som helst, vil hun etterhvert skjønne at det ikke nytter med syting.

Lettere sagt enn gjort, I know.

[Eføy]

Aha, du sier jo noe der ja.

Grunnen til at jeg har gjort som jeg har gjort, var fordi jeg tenkte å "slå ned på" med en gang hvis hun begynte å bjeffe. Det gjør hun derimot ikke, men bare sutrer litt. Derfor har jeg "slått ned på" det istedet..

Ikke lett å skulle overse henne nei, men kanskje det er løsningen for alt jeg vet..De få gangen jeg ikke har sagt ifra til henne, har hun blitt mer høylytt i sutringa, og dermed har jeg kjeftet da istedet..

[Gjest lolle]

Hunden min også følger etter meg så å si hele tiden,men legger ikke merke til det lenger.Hun er så avhengig av meg.Det jeg startet med min dachs for lenge siden,som jeg vet de syns er kjempe moro,er å legge ut godbiter rundt omkring i leiligheten,for at de skal finne frem igjen ved å bruke luktesansen.Dette er kjempe bra hjernetrim,som de også blir slitne mentalt av.Var skeikkelig lett å lære min det,hun tok det med en gang.Jeg bare gjemte godbiter uten at hun så hvor de var(sånne fra matbutikken er lure,og lukter sterkt slik at de blir lette å finne for hunden)også sa jeg "søk!" en gang bare og da løp hun rundt og jeg viste henne den første,også "bra!"da hun tok den og da tok hun poenget.dette er veldig moro,også kan man avansere med gjemmesteder etterhvert når de blir flinkere

[Gjest lolle]

Også må du kose masse med hunden,og vise nærhet til den,så den føler seg trygg på deg.

[Eføy]

Selvsagt. Det ser jeg på som en selvfølge når man har hund. Jeg er oppvokst med mange hunder, og den hunden jeg nå har fått, har jeg som nevnt også kjent hele livet hennes. Så kontakten oss i mellom er det ikke noe å si på, bortsett fra at jeg ble litt usikker med tanke på det jeg nevner tidligere i denne tråden. Det er første gang at jeg står som ansvarlig for hunden, om du skjønner, og det blir jo litt annerledes enn når man bor hjemme hos foreldre som tar seg av den biten for det meste..

Men setter pris på alle innspill her!

[Eføy]

Forsøkte nettopp å gå fra henne. Tenkte jeg skulle løpe bort til butikken som ligger rett ved her jeg bor, men jeg klarte ikke være utenfor leiligheten mer enn 1 minutt. Hun skrek og skrek..

Og sjeleglad ble hun når jeg kom inn igjen. Da måtte hun på fanget og det som er. Nå er hun som pleier igjen.

Tar gjerne imot råd og tips på hvordan jeg skal håndtere det med å trene hunden på å være alene hjemme..

Lydene i blokka har hun begynt å bry seg mindre og mindre om, og hun spretter ikke opp lenger om hun hører lydene. Hun koser masse, men sutrer fortsatt en del. Spesielt på dagtid. På kveldene er hun roligere med sutringa. Sutringa overser jeg nå så godt jeg kan, og hun gir seg fort med den, men det tar jo ikke lange tida før hun sutrer litt igjen. Hun holder kanskje på 30 sekunder av gangen..

I dag har hun derimot ligget mye ved utgangsdøra.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det med at hun vil ut. Hun har jo som jeg nevnte allid vært mye ute i hundegård tidligere, så hun er ikke vant med å være inne hele dagen. Den første dagen her var jeg ute med henne mange ganger om dagen. Nå prøver jeg å roe det ned litt, med tanke på at hun faktisk må være alene hjemme på dagtid etterhvert. Tenker derfor det er lurt å ikke gi henne en vane med å måtte tisse midt på dagen. Er det riktig å gjøre det sånn?

I går og i dag var vi kun ute en gang midt på dagen. Samboeren lufter henne på morgenen, også går vi en lengre tur etter at hun har spist på ettermiddagen, og en litt mindre tur før vi legger oss.

Endret 2. mars 2007 av Eføy

[Eføy]

Har endret tittelen på tråden litt

[Gjest Deception]

Det er lurt å ta det med adskillelse gradvis. Først går du bare utenfor døra, og når du kommer tilbake, oppfører du deg som om ingenting har skjedd. Du skal ikke rose og gi henne altfor mye oppmerksomhet, for for henne signaliserer dette at "hei, hun kom tilbake da jeg hylte, derfor må jeg fortsette med denne taktikken".

Etterhvert som det går bra å være borte noen få strakser, kan du gradvis utvide tiden du er borte.

[Eføy]

Takk for raskt svar.

Jeg har jo lest en del om dette, og tenker at jeg egentlig vet hva jeg skal gjøre sånn stort sett, men jeg må innrømme at jeg etter å ha fått hunden i hus, likevel blir usikker på hvordan jeg skal håndtere dette, om du skjønner hva jeg mener.

Da skal jeg begynne å bare gå utenfor døra, og ta det derfra. Tror jeg leste et sted at man skulle starte med fem minutter, men jeg merker at det ikke er noe jeg klarer, når hun pep så høyt og mye som hun gjorde isted.

Hvor ofte hver dag syns du jeg skal gå utenfor døra for å vende henne til dette?

Endret 2. mars 2007 av Eføy

[Gjest Deception]

Du kan godt trene mange ganger om dagen, men kanskje ikke i strekk. Jeg ville startet med et halvt eller ett minutt i første omgang. Siden hunden har flyttet fra det hun er vant med, har hun nok ekstra separasjonsangst i begynnelsen, og derfor er det lurt å starte i det veldig små. Etterhvert, når hun ser at du kommer tilbake uten noe om og men, og uten å gjøre noe spesielt, vil hun roe seg og takle bedre å være alene.

Har dere tenkt å ha henne på et rom eller noe når dere er borte? Mange hunder blir stresset hvis de har for stort område de må "bevokte", og for disse kan det virke beroligende hvis de får et mindre område å "passe på". Vår hund presterte å nesten endevende bilen en gang vi hadde ham med uten bur fordi vi skulle kjøpe noe. Da vi kom tilbake, viste han tydelige tegn på stress. Men dette varierer nok endel fra hund til hund og fra rase til rase, og ikke minst med alder på hunden.

[Eføy]

Ja du har nok rett i at hun har ekstra seperasjonsangst pga det som har vært. Da skal vi starte slik du nevner. Håper virkelig at dette går seg til etterhvert.

Det du sier med at vi ikke burde gi hunden så mye oppmerksomhet når vi kommer tilbake. Tenker du at vi hilser på henne, men ikke noe mer. (Da tenker jeg å klø henne bak øret og skravle i noen sekunder.) Eller skal vi nesten overse henne?

Jeg vet hun er vant til "hurra meg rundt" hos foreldrene mine, hvor det har vært stor glede og kos når de har kommet hjem (men da har ikke hunden vært alene, bare kun at den ene av forelderen min har kommet hjem etter arbeid eller lignende).

[Gjest Deception]

Jeg tror det er lurt å overse henne og oppføre seg normalt til hun har roet seg, for deretter å hilse ordentlig på henne. Dette kan kanskje gjøre at hun ikke blir så gira, hopper opp osv. Nå skal det sies at jeg langt fra er noen hunde-ekspert, men som "mor" til en krabat på litt over året, er det jo spørsmål vi selv har måttet forholde oss til i nær fortid.

[Eføy]

Ja det kan hende du har rett i det. Da hilser vi bare raskt tror jeg, og prøver å oppføre oss så normalt som mulig..ikke at det er så lett, men.. Jeg får jo så vondt av henne når hun skriker sånn.

Setter veldig pris på dine råd og anbefalinger!

[Gjest Coca]

Mange gode svar her. Et lite ekstra tips: hva om du lar radioen stå på mens du er borte, slik at hun tror det finnes noen andre enn henne i huset?

[Eføy]

Ja, det med å bruke radioen har jeg faktisk tenkt litt på. Undrer meg på om det har noen effekt? Har du prøvd det selv, Coca?