Kresne barn

[Gjest bada]

Jeg bare lurer:

Hva kommer det av at enkelte barn er fryktelig kresne og bare vil spise et svært begrenset utvalg av matvarer?

Det spiller selvfølgelig en rolle hvilket forhold foreldrene har til mat - både hvordan de oppdrar barna når det gjelder spising, og hvorvidt de serverer varierte måltider. Den kan allikevel ikke bare være foreldrenes opptreden som spiller inn. Jeg har for eksempel en venninne som har to barn. Sønnen, som er eldst, er fryktelig kresen, og vil helst bare spise pølser, samt pasta med smør. Datteren har imidlertid vært altetende hele livet, og spiser til og med oliven og sterke oster, noe som kan sies å være ganske uvanlig for en 4-åring. Hva er det som gjør at venninnen min, som lager mye forskjellig mat, alt fra grunnen av, og som har et sunt forhold til mat og spising har fått to så ulike barn? :klø: Er det bare arvelige faktorer som spiller inn når barn blir så kresne som sønnen hennes, slik at det rett og slett er umulig å få ham til å spise flere typer retter? Det kan jo ikke være lett å få noen til å spise noe de vemmes av. Jeg brekker meg f.eks. nesten av tanken på å spise blodpudding.

Jeg lurer også på om denne skepsisen til vanlig mat som mange norske barn har også forekommer i andre land, som f.eks. Italia, Japan og India? Eller er det et skandinavisk fenomen mon tro? Og hvordan var det før i tida når folk ofte hadde boknafisk, kokt sild osv. til middag - var barn slik da også?

[Gjest Marie81]

Det lurer jeg også på.. Når jeg jobbet i barnehagen var det en gutt som konsekvent ikke ville spise eller smake på frukt eller grønnsaker. Og han begynte i barnehagen når han var 10 mnd. Foreldrene spiste masse av det og hadde prøvd å gi det til han, men nytteløst. Han er nå tre år og spiser det fortsatt ikke....

[Elodi]

Henger meg på her og håper noen vet svaret på hvorfor enkelte barn er så kresen

Begge jentene mine har vært omtrent altetende hele livet. Og de smaker i det minste på alt de får servert før de protesterer. Gutten min derimot er håpløst kresen! Vi har stort sett et veldig variert og sunt kosthold hjemme, men han griner på nesen av det meste. Han liker ikke pannekaker engang!

Så det er rart at 2 av barna liker det meste mens den tredje omtrent ikke liker noenting

[Arkana]

Det lurer jeg også på. Vi har vært vant til variert og hjemmelaget mat hjemme, men både jeg og broren min var ufattelig kresne og vanskelige i matveien da vi var små. De eneste grønnsakene broren min spiste var mais og rå gulrøtter, så det fikk han til hver middag. I tillegg ville han ha ketchup på det meste. Jeg skjønner godt at det må ha vært frustrerende for foreldrene mine å ha det slik, men vi er begge veldig glad for at det ikke var noen kamp rundt middagsbordet om å spise mat vi ikke likte. Som voksne er de sære matvanene fra barndommen forlengst borte og vi spiser variert og god mat, så jeg tror ikke nødvendigvis det lønner seg å tvinge gjennom mer eller mindre "korrekte" metoder for å få barna til å endre vanene sine. Dette er nok et veldig vanlig fenomen blandt barn (jeg tror ikke jeg kjenner noen som ikke har hatt en eller annen form forsære matvaner som barn) og mitt inntrykk er også at uansett hvordan folk var som små er det få som har beholdt evt kresne vaner som voksne og de fleste spiser variert kost.

[*Emma*]

Jeg tror det er litt personlighetsavhengig....om det går ann å si det sånn. Noen er åpne og nysgjerrige...tørr å smake og skjønner at det er godt...andre er bestemte, sta og kanskje litt redde for nye ting...de vil ikke smake og låser seg helt fast uansett hva man sier til dem.

Jeg tror ofte det har litt med alder å gjøre også og at det ofte bare er en fase. Min sønn er snart 8- han har hatt perioder tidligere hvor han ikke vil smake på noenting og helst bare ville ha spaghetti...nå spiser han omtrendt alt...

Niesen min spiste alt mulig da hun var liten....nå er hun 3.5 og vil nesten bare ha pølser og spaghetti etc

Jeg tror som sagt at i mange tilfeller er det litt aldern...de blir bestemte og skjønner at her kan jeg si nei...også gjør de det.....også blir de eldre ogser at anrde syns det er godt...så da vil de og ha.

Endret 28. februar 2007 av *Emma*

[Gjest bada]

Jeg laget denne tråden fordi jeg ble inspirert av et par andre tråder, bl.a. den om babymat på glass og den med toåringen som ikke vil spise vanlig mat.

Jeg tror nok ganske sikkert at det i noen tilfeller er foreldrenes "feil", da barna enten har funnet ut at det er smart å bruke spising som maktmiddel, eller at foreldrene skjemmer dem bort ved at de får pølser eller pizza hvis middagen ikke faller helt i smak. Noen barn blir heller ikke utfordret til å like retter som ikke umiddelbart er "barnevennlige".

I mange tilfeller er det imidlertid ikke foreldrenes "feil", som i eksempelet med venninnen min som har fått to barn som er totalt ulike når det kommer til dette. Det blir derfor litt latterlig, synes jeg, når folk som enten ikke har barn, eller som har barn som spiser det meste rakker ned på foreldrene til kresne barn.

For øvrig er jeg veldig heldig som har barn som spiser alt, og som elsker fisk, grønnsaker og skalldyr som blåskjell, krabbe, østers og kamskjell, så problemstillingen gjelder heldigvis ikke meg. Og jeg vet ikke om jeg hadde taklet noe slikt så veldig bra heller, så det er nok et lykketreff. Det er ikke alltid så lett å være foreldre!

[Gjest Gjest 1]

Jeg kan bare snakke ut fra egne erfaringer...

Noen barn (og voksne) er faktisk sta og meget, meget bestemte på hva de vil og liker (og ikke liker). Vi kan se slikt i samme familie der barna sterkt har blitt oppfordret til å spise variert og prøve nye ting. Den ene er åpen og den andre nekter. Hvorfor nekte?

Fordi vi kan.

[*Emma*]

Jeg laget denne tråden fordi jeg ble inspirert av et par andre tråder, bl.a. den om babymat på glass og den med toåringen som ikke vil spise vanlig mat.

←

Psssst: Det var ingen i den andre tråden som hadde 2 åringer som ikke spiser vanlig mat det var en som "truet" med at stakkars deg tenk når ungen din er 2 år og ikke vil ha vanlig mat.....

Det nærmeste man har kommet til å snakke om 2 åringer i den andre tråden er jeg som sa at dattern min er 2 år. Fremtil hun var 9 mnd (dvs fra hun var ca 5 mnd til hun var 9 ville hun kun ha middagsglass fra Hipp...i tillegg til melk og grøt). Men vi har ikke kjøpt glass etter hun var 9-10 mnd og nå spiserhun "alt"

Endret 28. februar 2007 av *Emma*

[Gjest Cleopatra]

Jeg har to jenter hvor den ene spiser så og si alt og den andre gjerne sier nei før hun har sett hva hun skal spise.

Nei og æsj er noe jeg ikke aksepterer når hun ikke har smakt på maten og som oftest fungerer det greit å si takk for maten og ta henne vekk fra bordet. Etter ett-to minutter kommer hun tilbake og spiser.

Jeg serverer ikke annen mat, er det noe de ikke liker så får de la være å spise det og bare spise det de liker, om det så bare blir poteter og gulerøtter.

Er det noe jeg vet de spesielt ikke liker (f.eks. kokt laks) så kan jeg lage noe annet til dem, men det er ikke så ofte vi spiser det og vi prøver heller å spise det når de er borte.

Tror dette går i faser. Den ene dagen liker hun fiskeboller, to uker etter ikke.

Jeg lager meg i alle fall ikke flere problemer med å servere noe hun liker godt, som f.eks pølser, for at hun i det hele tatt skal spise. Da har jeg tapt kampen og vi er inne i en evig runddans.

Jeg kan gjerne servere middagen til kvelds også for at hun skal skjønne at det ikke nytter å skulke middagen for så å spise mye brød/havregrøt til kvelds.

Hun er en frisk jente og spiser når hun er sulten nok.

Jeg hadde og en periode hvor jeg ikke ville spise maten min da jeg var liten, det var egentlig ikke fordi jeg ikke likte maten, men for å demonstrere litt. Jeg skulle også ha ketchup på alt fordi de syntes det så så motbydelig ut.

Ja barn er rare...

[Furstina]

Vi har också gjort ungefär som Cleopatra.

Det som serveras är det som serveras. Gillar han inte maten, säg köttet, så får han nöja sig med pastan, potatisen eller riset. Grönsaker bjuds varje dag. Ibland är tomater ok, ibland inte. Majs och paprika och oliver äts upp FÖRST, cottage cheese också. Sen måste han äta lite av maten innan han kan få mer...

Oftast säger han "mmmm vilken god mat" och mamma blir glad men ibland kommer det "usch vilken äcklig mat", fast oftast innan han har smakat på den, för det mesta går ner.

Jag vill också att han ska smaka på det mesta, tycker han inte om får han spotta ut men smaka det ska han göra.

[Gjest bada]

Psssst: Det var ingen i den andre tråden som hadde 2 åringer som ikke spiser vanlig mat det var en som "truet" med at stakkars deg tenk når ungen din er 2 år og ikke vil ha vanlig mat.....

Det nærmeste man har kommet til å snakke om 2 åringer i den andre tråden er jeg som sa at dattern min er 2 år. Fremtil hun var 9 mnd (dvs fra hun var ca 5 mnd til hun var 9 ville hun kun ha middagsglass fra Hipp...i tillegg til melk og grøt). Men vi har ikke kjøpt glass etter hun var 9-10 mnd og nå spiserhun "alt"

←

Å joda, i denne tråden dreier det seg om en toåring som ikke vil spise vanlig mat.

[*Emma*]

Sorry...visste ikke at det var såmange "glass mat" tråder på en gang....

[Gjest *Tara*]

Jeg kaller ikke det for å være kresen .. .kaller det å være vanskelig. I mine øyne så betyr kresen at man kun vil ha det beste/det fineste ... Dette er liksom det motsatte.

[Elmat]

I mange tilfeller er det imidlertid ikke foreldrenes "feil", som i eksempelet med venninnen min som har fått to barn som er totalt ulike når det kommer til dette. Det blir derfor litt latterlig, synes jeg, når folk som enten ikke har barn, eller som har barn som spiser det meste rakker ned på foreldrene til kresne barn.

Takk skal du ha Bada, det er vel helst foreldre til altende barn som er så arrogante at de kan si: "Jo da, de prøvde seg mine barn også, men de fikk lære seg å spise det som ble servert..." -slike uttalelser gjør meg rasende! Barn som voksne er forskjellige, med hensyn til hva vi liker og hvilken personlighet vi har. -Det som funker på et barn og i en familie funker ikke nødvendigvis på et annet.

Vi har tre kjekke, kresne barn- noe som forøvrig driver oss til vanvidd fra tid til annen Men poenget er at de ikke er kresne fordi de alltid har fått pølser eller pizza eller godteri, de er kresne til tross for det, genetisk betinget eller ikke. Jenta mi har aldri likt melk (bortsett fra morsmelk, naturligvis) hun drikker fremdeles svært lite melk, og har fra hun var 10-11 måneder nektet å drikke melk.

Endret 28. februar 2007 av Elmat

[loffen]

Dette lurer jeg også på. Jeg har to barn, en på 9 som spiser alt og alltid har smakt, og en på snart 6 som er veldig pirkete.

Og ja, jeg mener vi har gjort alt 'riktig'!

Den eneste forklaringen jeg har er at minstemann var veldig plaget med melk-og egg allergi når han var mindre. Egg tåler han fremdeles ikke. Tror kanskje han ubevisst er redd for å få vondt i magen og derfor ikke vil smake på nye ting? Han vil bare ha ting han 'kjenner'.

Men ikke vet jeg, det var bare en tanke. Men slitsomt er det, å sitte og plukke ut ting fra middagen hans. Og bekymringen over at han ikke får i seg grønnsaker.

Ellers er jeg hjertens enig med deg Elmat!!

Eldste min drikker heller ikke melk. Ikke gjør det noe (melk er bare for kalver - jeg har sett hvor syke menneskebarn kan bli av det...), hun spiser en del ost og elsker f.eks. brokkoli.

Endret 28. februar 2007 av loffen

[Gjest Pax]

Kanskje smakssansen til kresne barn er mindre utviklet enn normalen? Barn har i alle fall en annerledes smakssans enn voksne.

[kokkofjolla]

Ja dette var interesant, for dette lurer jeg på også.

19 åringen min og 12 åringen spiser alt.

Er ikke redd for å prøve noe nytt og jeg lager mat i lange baner,fisk,grønt ,kjøtt og grøt.

Minstemann på 9 år begynte allerede da han som nesten 1 åring skulle begynne å spise vanlig mat sammen med oss.

Det har vært konflikter i så mange år.

jeg har gitt opp å krangle for lengst,for middagen skal være et samlingspunkt der vi skravler og koser oss.

For min gutt brekker seg og regelrett kaster opp, tårene spretter og brekker seg.

Plutselig ligger det en ladning med ekkelt oppgulp på tallerkenen.

Så han får spise det han vil også gir jeg ham vitaminer og trankapsler ved siden av.

Merkelige greier,vi andre er jo alt-etende, men ikke han nei, ikke snakk om.

Så han styrer måltidene selv og hva han vil ha.

Middagen er det eneste samlingspunktet vi har skikkelig sammen hver dag og jeg synes faktisk veldig synd på ham så jeg presser ikke på lenger.

han har det tydeligvis ikke noe godt.

Gryteretter,fisk i alle varianter,grønnsaker,lapskaus,nakkekoteletter,bruker ikke smør på skiva,ikke majones,leverpostei,kaviar,brunost osv.

Servelat og nugatti eller toast med smelta ost er det eneste han spiser til brød.

Pølser sklir ned og rent kjøtt uten fett.

men ellers meget begrenset.

Så idag blir det lam til middag.

[Plym]

Det var godt å lese denne tråden, som for en gang skyld ikke var full av fordømmelse ovenfor foreldre med barn som ikke er glad i mat. Jeg har det akkurat som venninden din, Bada. En av hver. Sønnen min spiser nesten ingenting. Faren hans hadde det på samme måte da han var liten, og hans biologiske far (som han ikke er vokst opp med) var akkurat lik. Både mannen min og sønnen min er vokst opp i matglade familier, der man setter pris på å prøve nye ting, og hvor måltidene er samlingspunkter både til hverdag og fest. Det har ikke forandret noe på deres matpreferanser.

For meg virker det som om det i stor grad er genetisk betinget om man setter pris på varierte smaker. "Du må iallefall smake" fungerer ikke hos oss. Det ville bety å holde ham fast og presse maten i ham. Og det er uaktuelt.

"Han spiser når han blir sulten nok" er et utsagn som etter noen år med kamp om maten nesten får meg til å vri hodet om på den som sier det. For sønnen min gjør i hvertfall ikke det.

[LilleBille]

Vi er flere som har "en av hver".

Våre barn har fått samme mat - men den ene klarer feks. ikke konsistensen av pølser - får brekninger - den andre elsker pølser.

Den ene spiser ikke noen form for saus - må ha tørr mat - den andre elsker det osv. Det samme er det når det gjelder frukt og grønnsaker - den ene spiser - og det er ikke mulig å få det i den andre.

Det eneste som "kan" forklare noe er at han som er "kresen" har hatt astma og allergi - så han kryssreagerer på epler/gulrøtter og nøtter - men ellers skulle det ikke være noen grunn til at han ikke skulle spise det samme som broren sin - og oss andre.

Nå tror jeg han som er "kresen" får i seg nok av det han trenger - for det er ikke noe som tyder på at han er i dårligere mental eller fysisk form enn "normalt" - tvert i mot.

En del ting - som melk etc. er det jo ofte en grunn til at vi ikke "liker" - ofte er det pga en svak melkeintoleranse osv. og da er det jo like greit å holde seg unna.

Jeg har innsett at det er forskjell på oss - og så lenge det ikke skaper alt for store problemer i hverdagen - så er det greit.

[Gjest rabrabara]

Vi har tvillinger som har vært "en av hver" og det kan jeg ikke forklare. Det har blitt bedre, men det er tydelig at en er mer åpen for nye ting og rett og slett mer glad i mat enn den andre.

Vi lager ikke noe annet hvis de ikke vil ha maten og vi blir veldig frustrert over besteforeldre som absolutt skal lage pølser til ungene istedet for at de skal spist f.eks, viltgryte som de voksne. Det er jo ikke noen grunntil at de ikke kan spise iallefall sausen og potetmosen. Heller det en spesialtilrettelagte måltider for de små. MEN dersom det er noe jeg vet at de slett ikke liker vil jeg aldri tvinge det i de. Jeg hadde helt panikk for kjøttpølser da jeg var liten og den følelsen av at maten vokser i munnen, den er ikke mye god.