Stebesteforeldre/stetanter(onkler)

[fil]

Jeg har vært tilskuer i debatten om stebarn her forumet. Ettersom jeg ikke er inne i denne "problematikken" selv har jeg valgt å ikke blande meg inn i diskusjonen.

Likevel, om man ikke har stebarn selv opplever mange at man kommer inn i rollen som "stedtante", "stebesteforeldre" etc. For mange kan det være vanskelig å vite hva som da forventes av en.

La oss si at besteforeldre pleier å ha barnebarn hos seg 1 uke i sommerferien (uten foreldre). Forventes det da at stebarnebarn også skal ha denne "goden"? Et annen problemstilling er hva som forventes av gaver til bursdager, til jul, til konfirmasjon, til bryllup; skal stebarnebarn/stetantebarn ha like gaver som barnebarn/tantebarn? Hvis ja, er det da rettferdig at disse barna får "dobbel dose" gaver ettersom disse barna i tilllegg til stebesteforeldre/stetanter gjerne har biologiske besteforeldre/tanter?

Endret 26. februar 2007 av fil

[liv]

Mamma behandler stebarnebarna helt likt som sitt "ekte" barnebarn. Hun er jo gift med bestefaren til disse stebarnebarna da!

Og jeg er ste-tante til tre, nå regner jeg med at jeg ikke kommer til å gjøre stor forskjell i allefall. Men mine hel-tantebarn bor på andre kanten av landet. De her nede som er ste - får vel sansynligvis mye mer oppmerksomhet

Endret 26. februar 2007 av liv

[Gjest baby-E]

Jeg er ste-tante til tre og tante til en.

Jeg velger å behandle alle likt, men mitt ordentelige tantebarn bor i samme by som meg, og derfor ser jeg mer til han enn de andre tre.

Som liv (vi er søstre) sier, behandler mamma og min stefar alle barnebarna likt. De gir alle fire like mye oppmerksomhet og gir alle gaver på lik linje. Mamma passe gjerne stebarnebarna og min stefar er like glad for å få besøk av sitt stebarnebarn som de ordentelige barnebarna.

Om det hadde vært slik at jeg hadde funnet meg en mann som hadde barn fra før, håper jeg, og hadde satt pris på om mamma hadde behandlet det barnet på lik linje som sine som sine irdentelige barnebarn, slik at ikke mannens barn hadde følt seg utelatt og glemt. Selvfølgelig har det barnet besteforeldre fra før, men om min mann og jeg skulle fått ett fellesbarn tror jeg det ville vært sårt for stebarn om de ikke skulle blitt behandlet likt. De er jo like mye verdt.

[Gjest Vintersol]

"ste-familier" har blitt mer og mer vanlige, i alle varianter, og det hadde vært trist om en ekskluderte eller forskjellsbehandlet ste- barn, barnebarn, nieser/nevøer, søskenbarn...

Jeg er oppvokst med flere ste-søskenbarn, alle like mye en del av familien som oss andre. Ingen forskjellsbehandling hos oss i alle fall. Og også som voksne anser mine ste-søskenbarn oss som deres familie (og motsatt selvfølgelig), og tar gjerne turen innom "Tante X og onkel Y" om de er på våre trakter.

Jeg er også "tante" til min brors kones barn, han har ingen egne barn men det utgjør ingen forskjell for meg. De er mine nieser og nevøer, og mine barns fettere og kusiner.

Og selv om mamma ikke er biologisk "farmor", er hun likevel en bestemor for dem på lik linje med barna mine.

[fil]

Aktuell problemstilling nå til våren:

Anne bor i en familie der hun har en mor og en stefar og en halvbror Per. Hun har også en biologisk far som hun har god kontakt med.

I konfirmasjonsgave får Per 5000 av mor og far, 2000 kr av mormor/morfar og 2000 av farmor/ farfar. (Tilsammen 9000,-).

Når Anne konfirmeres får hun 5000 av mor og stefar, 2000 kr hos mormor/morfar og 2000 hos sin farmor/farfar. I tillegg får hun 5000 av sin far. (Tilsammen 14 000,-). Hvor mye bør "stefarmor/stefarfar" gi? Like mye som til Per?

Endret 26. februar 2007 av fil

[Gjest vsn]

Stetante/onkel og stebesteforeldre trenger ikke gi stebarna gaver. De får nok gaver fra sin familie. Jeg tror ikke heller dette oppleves problematisk for ungene. Det er helst de voksnes som har tanker og følelser rundt dette (jeg synes dessuten det er mer enn nok gavestyr som det er).

[Gjest Vintersol]

Aktuell problemstilling nå til våren:

Anne bor i en familie der hun har en mor og en stefar og en halvbror Per. Hun har også en biologisk far som hun har god kontakt med.

I konfirmasjonsgave får Per 5000 av mor og far, 2000 kr av mormor/morfar og 2000 av farmor/ farfar. (Tilsammen 9000,-).

Når Anne konfirmeres får hun 5000 av mor og stefar, 2000 kr hos mormor/morfar og 2000 hos sin farmor/farfar. I tillegg får hun 5000 av sin far. (Tilsammen 14 000,-). Hvor mye bør "stefarmor/stefarfar" gi? Like mye som til Per?

←

Jeg synes stebestefar/stebestemor bør gi det samme til Anne som de gjorde til Per så fremt de har god "besteforelder"kontakt, og om "besteforeldrene" har økonomi til det!

Min mor har lurt på det samme, og jeg har sagt at jeg mener hun bør gi det samme til sine ste-barnebarn som hun gir til sine biologiske barnebarn (mine barn)!

Det er ikke samlet sum som er viktig i denne sammenhengen, men at barna ikke skal oppleve forskjellsbehandling fra dem de regner for sine nærmeste!

Og, med fare for å utlevere min mann for mye, vil jeg dele en personlig erfaring om tema.

Min mann har stebestemor, altså stebestemor ble gift med biologisk bestefar etter at biologisk bestemor døde i barselseng.

Stebestemor og biologisk bestefar fikk flere barn sammen, "halvonkler og halvtanter" som han også har godt forhold til.

Biologisk bestefar døde tidlig, men han hadde i alle år et veldig nært forhold til sin "bestemor"!

Det såret ham derfor veldig da våre barn fikk 500 kroner hver til dåpen, mens de biologiske oldebarna fikk 10 000 kroner hver!

Det såret ham veldig da vi fikk 1000 kroner i bryllupsgave, mens hans fettere og kusiner fikk 30 000 kroner hver...

Det var ikke pengene/beløpet han reagerte på, men forskjellsbehandlingen!

Han hadde i alle år oppfattet seg selv som et barnebarn, og ble veldig såret da han oppdaget at han ikke var regnet som det av henne selv...

Men mest såret det vel at hans barn også opplever forskjellsbehandlingen.

Hun kaller dem sine oldebarn i navnet, men forfordeler dem til fordel for sine biologiske oldebarn i gjerning.

Han føler at handling teller mer enn ord, og at hun med sine handlinger viser at han ikke er et barnebarn, og at biologi teller mer enn tilhørighet!

[timtam]

Først tenkte jeg at dette ikke er en aktuell problemstilling for meg, men så kom jeg jo på at jeg har en "ste-kusine" Tenker bare på henne som en kusine på lik linje med alle andre, glemmer helt at hun "ikke er familie". Hun behandles likt som alle andre (men får da dobbelt så mange gaver til jul, hun har jo en annen familie også). Nå har ikke hun bodd slik til at hun har dratt på ferie til våre besteforeldre, men hun har i hvertfall vært like mye sammen med dem som det vi andre har.

[fil]

Det er ikke samlet sum som er viktig i denne sammenhengen, men at barna ikke skal oppleve forskjellsbehandling fra dem de regner for sine nærmeste!

←

Hvorfor skal Kari bestandig få mye mer i gaver i forhold til Per? Dette må da oppleves som urettferdig for Per. Hvorfor skal Kari ha 3 sett besteforeldre mens han bare får ha to?

Hva om Karis farmor/farfar gir henne 20 000,-, Per får ingenting. Hva gjør man da? Ingen forventer vel at Karis farmor/farfar gir Per 20 000?

[Gjest Vintersol]

Hvorfor skal Kari bestandig få mye mer i gaver i forhold til Per? Dette må da oppleves som urettferdig for Per. Hvorfor skal Kari ha 3 sett besteforeldre mens han bare får ha to?

Hva om Karis farmor/farfar gir henne 20 000,-, Per får ingenting. Hva gjør man da? Ingen forventer vel at Karis farmor/farfar gir Per 20 000?

←

Og hvorfor skal Kari få 5000 fra sine besteforeldre, mens Per får 500 fra "besteforeldrene"?

Og det er jo ikke Karis feil at hun har 3 sett med besteforeldre, like lite som det er Pers feil at han bare har 2!

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette!

Det vil uansett aldri bli likt og rettferdig i slike situasjoner, men jeg mener at relasjonene er viktigere enn noe annet.

Er dette personer som blir regnet som besteforeldre, og som stebarnebarnet har nær "besteforeldrekontakt" med, ja da mener jeg det er stygt å ikke behandle alle barna likt på merkedager!

Ved å gjøre en slik forskjell på en merkedag (som dåp,konfirmasjon, bryllup) blir det en markering av avstand, "du er ikke en av oss", og da teller penger/gaver veldig lite!

Endret 26. februar 2007 av Vintersol

[Kykkelikokos]

Det handler ikke om gaver, men om å behandle likt og få barnet til å føle tilhørighet og kjærlighet blant familien.

[fil]

Er dette personer som blir regnet som besteforeldre, og som stebarnebarnet har nær "besteforeldrekontakt" med, ja da mener jeg det er stygt å ikke behandle alle barna likt på merkedager!

Ved å gjøre en slik forskjell på en merkedag (som dåp,konfirmasjon, bryllup) blir det en markering av avstand, "du er ikke en av oss", og da teller penger/gaver veldig lite!

←

Besteforeldrene har flere "stebarnebarn" (sønnen har èn stesønn og datteren har èn stesønn). Deres 3. barn har bare sine egne unger. Tilsammen har besteforeldrene 5 "biologiske" barnebarn. Begge stebarnebarna har egne biologiske besteforeldre. Den ene stebarnebarnet har de mye kontakt med, det andre svært lite. De syns det er vanskelig å finne en riktig løsning når det gjelder gaver.

[minemor]

Jeg synes ikke det skal være helt likt.. Jeg har en datter fra før, og en ny datter med min mann. Min eldste datter får all verdens av oppmerksomhet fra mannen min sin side, og de har alltid med seg noe hvis de har noe til bestebanet sitt. Dette er helt flott men lillemor kan få en dyr kjole, mens storesøster får en pose godteri e.l. og vi synes dette er helt greit. Kan aldri bli helt likt, og synes ikke at det skal d heller. Men nå har min eldste datter en fantastisk far/stemor og ordenlige besteforeldre, så hun blir godt tatt vare på fra alle sider. Man kan si at til jul fikk lillemor 40 julegaver, mens søster får 80.. ett mareritt, men i verdier blir det vel ganske likt... Og eldstemor er veldig fonøyd med all oppmerksomhet. Ingen problem hos oss i vært fall

[Gjest vsn]

Jeg synes ikke det skal være helt likt.. Jeg har en datter fra før, og en ny datter med min mann. Min eldste datter får all verdens av oppmerksomhet fra mannen min sin side, og de har alltid med seg noe hvis de har noe til bestebanet sitt. Dette er helt flott men lillemor kan få en dyr kjole, mens storesøster får en pose godteri e.l. og vi synes dette er helt greit. Kan aldri bli helt likt, og synes ikke at det skal d heller. Men nå har min eldste datter en fantastisk far/stemor og ordenlige besteforeldre, så hun blir godt tatt vare på fra alle sider. Man kan si at til jul fikk lillemor 40 julegaver, mens søster får 80.. ett mareritt, men i verdier blir det vel ganske likt... Og eldstemor er veldig fonøyd med all oppmerksomhet. Ingen problem hos oss i vært fall

←

80 julegaver?

Og jeg som synes 30 julegaver er altfor mye.....

[Gjest Vintersol]

Besteforeldrene har flere "stebarnebarn" (sønnen har èn stesønn og datteren har èn stesønn). Deres 3. barn har bare sine egne unger. Tilsammen har besteforeldrene 5 "biologiske" barnebarn. Begge stebarnebarna har egne biologiske besteforeldre. Den ene stebarnebarnet har de mye kontakt med, det andre svært lite. De syns det er vanskelig å finne en riktig løsning når det gjelder gaver.

←

Som jeg sa, det finnes ikke noe fasitsvar på dette, og det er veldig vanskelig!

Jeg regner med at det ikke er til jul og bursdager de har problemer, men på de større merkedagene?

I dette tilfellet har besteforeldrene 7 barnebarn, hvorav 5 biologiske. Det ene ste-barnebarnet har de god kontakt med, mens ikke det andre.... *hmmm, tenker*

Jeg er på nippet til å spørre om det ikke er mulig å gi en "offisiell" gave, og en mer "diskrét" gave, så forskjellen ikke blir så synlig?

La oss nå si at alle 7 får 1000 kroner til sin konfirmasjon som "den synlige" gaven. (For eksempel)

De 5 biologiske får i tillegg (gjerne før selve dagen) en ekstragaave i form av en bunad, et arvesmykke, eller noe annet spesielt som de kan bruke på dagen sin, noe som bekrefter familietilhørigheten uten å markere avstand til ste-barnebarna...

Denne "ekstragaven" vil også "veie opp for" de 3. settet besteforeldrene som stebarnebarna har, men som de biologiske barnebarna ikke har...

Med så mange utradisjonelle familiekonstellasjoner må en også begynne å tenke litt utradisjonellt, nettopp fordi det er så viktig å inkludere!

Endret 26. februar 2007 av Vintersol

[Gjest Turi]

Hos oss behandles stenevøer og stebarnebarn som bio-varianten, med noen unntak. De har mindre kontakt, fordi stebarnet mitt ikke alltid er hos oss når vi har besøk (han er jo en del hos sin mor), og fordi han ofte er på ferier hos biomorforeldre etc. Tror ikke han opplever de som biofamilie, men det er ikke pga at de ikke likebehandler, mer at han er veldig nær med biofamilien og ikke har hatt nok tid med stefamilien til at det er blitt slik.

Jeg syns ikke man skal behandle likt, som i å gi det samme til alle. Det vil også være forskjellsbehandling. Når det gjelder store gaver, som bryllup, dåp mv. som beskrevet over her, syns jeg de bærer preg av å være forskudd på arv. Som stebarnebarn kan man forvente å bli behandlet som familie omsorgsmessig og samværsmessig. Jeg syns det er for mye å forvente å bli likebehandlet arvemessig.

Samtidig syns jeg at til vanlige dager - bursdager, konfirmasjoner etc - kan det godt behandles likt. 1000 kroner er ikke arv, og gis det til en bør det gis til alle. Ser at noen mener barna med splittede familier da får mer totalt. Det er mulig. Det er også mulig biofamilien ikke har anledning til å gi så mye som stefamilie. Jeg tror uansett ikke et barn med splittede foreldre blir bortskjemt av mye gaver. Tenk hvilken urettferdighet de opplever hver dag med halvsøsken som har både mamma og pappa hos seg hver dag. Det at de kanskje får litt flere gaver kan være en liten trøst, det at de har flere som er glade i dem en stor trøst. Men at de skal bli veldig bortskjemte tror jeg ikke. Det er nok viktigere at de føler seg likt behandlet som sine søsken av dem de er glad i.

[Gjest Vintersol]

Jeg syns ikke man skal behandle likt, som i å gi det samme til alle. Det vil også være forskjellsbehandling. Når det gjelder store gaver, som bryllup, dåp mv. som beskrevet over her, syns jeg de bærer preg av å være forskudd på arv. Som stebarnebarn kan man forvente å bli behandlet som familie omsorgsmessig og samværsmessig. Jeg syns det er for mye å forvente å bli likebehandlet arvemessig.

←

Jeg er helt enig med deg, men jeg synes det er ubetenksomt å "kamuflere" forskudd på arv som en dåpsgave, konfirmasjonsgave eller bryllupsgave...

Det var veldig leit for mannen da vårt eldste barn ble døpt, og mannen hørte at gjestene som hadde vært i kusinens barns dåp kommenterte: " Bare 500 kroner... men xxx fikk da 10 000.-?"

Det hadde vært enklere for ham å takle at de 10 000 ble gitt utenom merkedagen, eller diskrét, og ikke som en høylytt markering av at "du er ikke biologisk familie, så du har ikke rett på noen ting etter meg". For det var nettopp det han følte i den situasjonen!

Det er ikke det at de andre har fått mer han reagerer på, det bryr han seg katta om, men det er måten det blir gjort på!

[Gjest Turi]

Jeg skjønner begge.

Skjønner besteforeldrene som ønsker å gi forskudd på arv i dåpsgave, det er en fin og symbolsk handling. Å gi forskudd på arv på en vanlig dag, og uten noe symbolikk blir liksom ikke det samme som å gi det til dåpen da. Eller bryllup, eller konfirmasjon. Det er noe eget som blir husket lenge av de som mottok også. Heller synd at de andre i familien finner det nødvendig å påpeke dette og dermed få ham til å føle mer på det enn han kanskje ellers ville gjort.

Skjønner også at din mann finner det sårt. Samtidig tror jeg man må være realistisk som ste-etterfølger når det gjelder arv. Synd om han lar disse pengene velte det gode forholdet de har relasjonsmessig, det er tross alt "bare" penger. At de bryr seg, stiller opp og elsker ham og barna bør telle mer syns jeg.

[Helen]

Her hos hos har vi stebesteforeldre og stetanter/onkler i alle rettninger.

Alle ungene her blir behandlet likt, alle får like dyre gaver til bursdager og jul som resten av ungene i familien.

Hvordan det blir med konfirmasjon vet vi ikke enda, for så langt har vi ikke kommet.

Jeg er også stetante til et tvillingpar som kom inn i min manns familie for ca ett år siden, de får like dyre gaver de som de andre tante og onkelungene våre. Vi kommer ikke til å gjøre forskjell når konfirmasjonen står for døren heller.

Jeg synes det er riktig å behandle alle barna likt uansett om det er "ekte" eller "ste" unger.

Hvis man synes det blir for dyrt når det blir så mye unger i familien får man heller kutte ned på prisen på gavene de kjøper.

[:-) anna]

Det spørs jo veldig på hvor gamle barna var da de ble en "ny familie"

Om besteforeldrene får et stebarnebarn på 15 kan man ikke forvente at dette skal behandles likt som de andre barnebarna. Hverken barnebarnet eller besteforeldrene opplever hverandre som nære, og det blir rart å skulle "late som" man er det. Det betyr naturligvis ikke at man ikke skal prøve å få et godt forhold til hverandre.

Om stebarnebarnet er en toåring blir det noe helt annet.