bør jeg nekte samvær

[skotterud]

legg inn hva dere mener så leser jeg seinere og svarer.må pleie romantikken nå og gjøre seg klar til en ny da med småttinga i morgen.helg og da er det turdager og leking på fullt.ha en god helg alle sammen.

[skotterud]

hei myrthel .endelig ei som er voksen nok til å tenke.ja det blir dyrt å kjøpe klær hver gang.og ja det blir mye når jeg tilegg må være vaskehjelpa hans.han bør være voksen nok til å vaske selv.å tro meg jeg er nervøs hver gang han har dem.

[Gjest Bodillen]

hei myrthel .endelig ei som er voksen nok til å tenke.ja det blir dyrt å kjøpe klær hver gang.og ja det blir mye når jeg tilegg må være vaskehjelpa hans.han bør være voksen nok til å vaske selv.å tro meg jeg er nervøs hver gang han har dem.

←

Når barna er hos han, hvor lenge er de der da? En helg? Det er da ikke tid til å vake og tørke klær som de skal ha med seg hjem igjen på en kort helg?

Kan du ikke foreslå at de har endel tøy hjemme hos ham, sånn at de ikke trenger å pakke masse tøy når de reiser dit? Da slipper du også å irritere deg over klesvasken når de kommer hjem. Hvis du ikke vil være vaskehjelpen hans, så ikke vær det!

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er nervøs når han har barna - de er da barna hans også, han vildem da vel ikke vondt? Så lenge det ikke er annet enn det du beskriver som er problemet, så ser jeg ingen grunn til nervøsitet.

Endret 23. februar 2007 av Bodillen

[Gjest vsn]

Jeg hAdde aldri overlevert barna mine, til en person som dukket opp hver 3 måned. Han ringer ikke på tre måneder, men dukker bare plutselig opp. Så nei, jeg ville ikke latt han få noe med de å gjøre, før jeg hadde dradd han med til megler for å lage en skikkelig samværsavtale.

Bestill time på mandag, for du kan uansett ikke gå rettens vei uten en meglingsattest.

←

Helt enig. Han bør klare å stille opp mer enn 4 ganger i året. Siden han henter dem selv, regner jeg med at det ikke er snakk om så vanvittig lang avstand mellom dere?!

Jeg ville nektet samvær frem til det ble enighet om en samværsavtale. Så får faren ta initiativ til det (vil da vise seg hvor interessert han virkelig er).

[Gjest =tentacle=]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er nervøs når han har barna - de er da barna hans også, han vildem da vel ikke vondt? Så lenge det ikke er annet enn det du beskriver som er problemet, så ser jeg ingen grunn til nervøsitet.

←

Jeg hadde vært meget nervøs hvis jeg skulle sende ungene til en mann som hadde vært voldelig mot meg i flere år. Nei, man trenger ikke være voldelig mot barna selv om man er det mot partneren, men jeg hadde ikke følt meg helt trygg på at han ville beherske seg i de mest provoserende situasjonene som kan oppstå med barn...

[Gjest Bodillen]

Helt enig. Han bør klare å stille opp mer enn 4 ganger i året. Siden han henter dem selv, regner jeg med at det ikke er snakk om så vanvittig lang avstand mellom dere?!

Jeg ville nektet samvær frem til det ble enighet om en samværsavtale. Så får faren ta initiativ til det (vil da vise seg hvor interessert han virkelig er).

←

Hun skriver i det første innlegget at han bor 12 timer unna.

[Gjest vsn]

Uansett ville jeg ikke bare nektet han samvær, for du kan da risikere at det blir brukt i mot deg om han skulle gått rettens vei.

←

Tvilsomt om denne faren her går rettens vei for å få fortsette å være uansvarlig.

Uansett kan det ikke bli brukt mot henne hvis hun nekter samvær på dette grunnlaget. Det er best for både deg og ungene at dere vet når samvær skal være. Og for ungenes del er det best med oftere samvær (hvis det lar seg gjennomføre praktisk).

[Gjest Bodillen]

Jeg hadde vært meget nervøs hvis jeg skulle sende ungene til en mann som hadde vært voldelig mot meg i flere år. Nei, man trenger ikke være voldelig mot barna selv om man er det mot partneren, men jeg hadde ikke følt meg helt trygg på at han ville beherske seg i de mest provoserende situasjonene som kan oppstå med barn...

←

Så lenge barna ikke viser tegn til noe annet, må man faktisk gå ut ifra at de har det greit når de er hos faren sin. Han skal ikke straffes med samværsnekt for vold han har utøvet mot andre.

[Gjest vsn]

Det at han har dem hver 3. mnd henger vel sammen med at han bor 12 timer unna, går jeg ut ifra?

←

Noe måtte jeg selvfølgelig gå glipp av....

Jeg kan forstå at det ikke blir oftere samvær med så lang avstand. Men du må vel vite når han kommer og henter ungene? Jeg nekter å tro at han plutselig står på døra og skal ha de. 6 åringen går vel på skolen? Det er ikke bare å ta de fri i hytt og pine. Gjør som en annen her foreslo. Ikke ha ungene klar når han kommer. På den måten blir han tvunget til å bruke litt tid til å få info om dem før de kan fære.

Det med klær bør du overse. Jeg sender også rene klær (selvfølgelig) med guttungen når han fær til faren. Får de skitne tilbake. Han blander t.o.m skitne og rene klær så jeg uansett må vaske opp alt. Av og til hender det at klær ikke blir med tilbake. Men somregel blir de med tilbake neste gang når jeg påpeker det. Jeg gidder ikke krangle om det, siden det hender det er nok av andre ting å krangle om. Man blir tilslutt drittlei av den kranglinga!

[Gjest Bodillen]

Tvilsomt om denne faren her går rettens vei for å få fortsette å være uansvarlig.

Uansett kan det ikke bli brukt mot henne hvis hun nekter samvær på dette grunnlaget. Det er best for både deg og ungene at dere vet når samvær skal være. Og for ungenes del er det best med oftere samvær (hvis det lar seg gjennomføre praktisk).

←

Så ufattlig dømmende dere er! Hvorfor er det ingen som fokuserer på barna her? Hva med deres rett til samvær med faren?

Ville ikke det beste for denne familien være å få hjelp fra en nøytral tredjepart for å løse opp i de voksnes konflikter, sånn at samvær i fremtiden kan foregå til beste for alle parter, og spesielt for barna?

[Gjest Bodillen]

Noe måtte jeg selvfølgelig gå glipp av....

Jeg kan forstå at det ikke blir oftere samvær med så lang avstand. Men du må vel vite når han kommer og henter ungene? Jeg nekter å tro at han plutselig står på døra og skal ha de. 6 åringen går vel på skolen? Det er ikke bare å ta de fri i hytt og pine. Gjør som en annen her foreslo. Ikke ha ungene klar når han kommer. På den måten blir han tvunget til å bruke litt tid til å få info om dem før de kan fære.

Det med klær bør du overse. Jeg sender også rene klær (selvfølgelig) med guttungen når han fær til faren. Får de skitne tilbake. Han blander t.o.m skitne og rene klær så jeg uansett må vaske opp alt. Av og til hender det at klær ikke blir med tilbake. Men somregel blir de med tilbake neste gang når jeg påpeker det. Jeg gidder ikke krangle om det, siden det hender det er nok av andre ting å krangle om. Man blir tilslutt drittlei av den kranglinga!

←

Veldig enig i det du sier her. Fornuftig.

[Gjest =tentacle=]

Så lenge barna ikke viser tegn til noe annet, må man faktisk gå ut ifra at de har det greit når de er hos faren sin. Han skal ikke straffes med samværsnekt for vold han har utøvet mot andre.

←

Det har jeg heller ikke sagt. Jeg sier bare at jeg også hadde vært nervøs, og synes det er drøyt å ikke se noen som helst grunn til nervøsitet etter en årelang voldshistorie. Jeg sier ikke at det faktisk har foregått vold mot barna, eller at de ikke skal få treffe ham pga fortiden.

[Gjest Don Giovanni]

Noe måtte jeg selvfølgelig gå glipp av....

Jeg kan forstå at det ikke blir oftere samvær med så lang avstand. Men du må vel vite når han kommer og henter ungene? Jeg nekter å tro at han plutselig står på døra og skal ha de. 6 åringen går vel på skolen? Det er ikke bare å ta de fri i hytt og pine. Gjør som en annen her foreslo. Ikke ha ungene klar når han kommer. På den måten blir han tvunget til å bruke litt tid til å få info om dem før de kan fære.

←

tydeligvis mye du har gått glipp av. Det er jo direkte teit å foreslå noe slikt, når man har en historie med masse vold over flere år. Selvfølgelig ønsker hun ikke å ha han i huset et minutt mer enn nødvendig.

Etter TS skrev om volden, vil jeg være enda sterkere i ytringen av bekymring om hva som skjer når de er hos ham, enn jeg var i det andre innlegget. Jeg ville tatt kontakt med den nye mora, (uten at jeg egentlig tror det vil hjelpe særlig så er det iallefall "noe") og så ville jeg forhørt meg med naboer/tidl. felles venner osv. Jeg ville forsikret meg om at de ikke er hverken gjenstand for vold selv, eller at de må se på vold som utøves mot den nye kjæresten. Hvis du ber om råd, vil jeg råde deg til å gjøre noe helt konkret her, men ikke noe som betyr at han blir værende lenger i huset ditt en strengt tatt nødvendig.

[Gjest Madam Felle]

tydeligvis mye du har gått glipp av. Det er jo direkte teit å foreslå noe slikt, når man har en historie med masse vold over flere år. Selvfølgelig ønsker hun ikke å ha han i huset et minutt mer enn nødvendig.

Etter TS skrev om volden, vil jeg være enda sterkere i ytringen av bekymring om hva som skjer når de er hos ham, enn jeg var i det andre innlegget. Jeg ville tatt kontakt med den nye mora, (uten at jeg egentlig tror det vil hjelpe særlig så er det iallefall "noe") og så ville jeg forhørt meg med naboer/tidl. felles venner osv. Jeg ville forsikret meg om at de ikke er hverken gjenstand for vold selv, eller at de må se på vold som utøves mot den nye kjæresten. Hvis du ber om råd, vil jeg råde deg til å gjøre noe helt konkret her, men ikke noe som betyr at han blir værende lenger i huset ditt en strengt tatt nødvendig.

←

Da bør du lese første innlegget til TS, for det er jo hun selv som ønsker å diskutere ting og tang med han.

[Gjest Bodillen]

Det har jeg heller ikke sagt. Jeg sier bare at jeg også hadde vært nervøs, og synes det er drøyt å ikke se noen som helst grunn til nervøsitet etter en årelang voldshistorie. Jeg sier ikke at det faktisk har foregått vold mot barna, eller at de ikke skal få treffe ham pga fortiden.

←

Det at en mann har vært voldelig mot ektefellen sin, vil ikke nødvendigvis si at han er voldelig overfor andre. Jeg kjenner til menn som har vært voldelig i ett ekteskap, men ikke i et annet. Noen mennesker greier å få fram det verste i hverandre, og bør faktisk bare holde avstand.

Hvis denne mannen ikke har en historie med vold mot andre enn kona si, så ser jeg faktisk ingen grunn til bekymring. Det jeg derimot ser, er at mange leter etter argumenter til hjelp i en prosess for å frata ekspartner samvær med barna, fordi problemene fra samlivet genererer problemer i forholdene rundt samværet - det blir vanskelig å leve med, og det ville vært så mye enklere å slippe å forholde seg til denne eksen. Men har man barn sammen, så er man faktisk nødt til å forholde seg til hverandre på et vis gjennom mange år. Jeg tror at mange ville proffitere på å tenke mer på barna og mindre på seg selv og sin egen smerte og vonde følelser i forhold til ekspartner. Og jeg sikter selvfølgelig ikke bare til bostedsforelder, i dette tilfellet trådstarter - dette må selvsagt begge parter jobbe med.

[Gjest Madam Felle]

Det at en mann har vært voldelig mot ektefellen sin, vil ikke nødvendigvis si at han er voldelig overfor andre. Jeg kjenner til menn som har vært voldelig i ett ekteskap, men ikke i et annet. Noen mennesker greier å få fram det verste i hverandre, og bør faktisk bare holde avstand.

Hvis denne mannen ikke har en historie med vold mot andre enn kona si, så ser jeg faktisk ingen grunn til bekymring. Det jeg derimot ser, er at mange leter etter argumenter til hjelp i en prosess for å frata ekspartner samvær med barna, fordi problemene fra samlivet genererer problemer i forholdene rundt samværet - det blir vanskelig å leve med, og det ville vært så mye enklere å slippe å forholde seg til denne eksen. Men har man barn sammen, så er man faktisk nødt til å forholde seg til hverandre på et vis gjennom mange år. Jeg tror at mange ville proffitere på å tenke mer på barna og mindre på seg selv og sin egen smerte og vonde følelser i forhold til ekspartner. Og jeg sikter selvfølgelig ikke bare til bostedsforelder, i dette tilfellet trådstarter - dette må selvsagt begge parter jobbe med.

←

Lurer på hvor oppegående du selv ville vært, om det var du som hadde blitt slått av partneren din. Du ser litt for mye far i dette, og klarer faktisk ikke å overbevise med om at du bare vil det beste for barna.

Du har ingen som helst anelse om bakgrunnen til mannen, men likevel forsvarer du han med nebb og klør. Du er faktisk villig til å risikere barna, for at far skal få samvær. Du er villig til å tro at far bare har vært voldelig mot konen sin, og dermed kan du faktisk risikere at barna blir utsatt for vold. Men det skal man ikke ta hensyn til, fordi far fortjener jo samvær.

Vel samvær er noe som barna fortjener, men de fortjener ikke å eventuelt risikere sin egen helse for at far skal få treffe de.

Og jeg er faktisk ikke enig med deg i at man må forholde seg til far til enhver pris, for man skal faktisk ta vare på seg selv og barna oppe i det hele også.

Om TS har blitt utsatt for vold, forstår jeg godt at hun er usikker på vegne av barna. Men på den andre siden har jeg litt problemer med å tro at TS har blitt utsatt for vold, for jeg tror ikke en slik perosn ville diskutert noe som helst med den personen som har utført vold mot en. Jeg tror hun ville vært for redd, om da ikke samboeren henne skal være tilstede hele tiden da.

Men hadde hun blitt utsatt for vold, er det merkelig at den opplysningen ikke kom i første innlegg. Jeg vil nå anse det som en meget god grunn, for å ikke ha noe med faren å gjøre. Spesielt om det finnes 1% sjangse for at han kan være voldelig ovenfor barna.

Men er det sant at han har vært voldelig, syns jeg TS bør gå rettens vei for å beskytte barna sine.

[Gjest Eir]

Det at en mann har vært voldelig mot ektefellen sin, vil ikke nødvendigvis si at han er voldelig overfor andre. Jeg kjenner til menn som har vært voldelig i ett ekteskap, men ikke i et annet.

←

De er sant nok, men behovet for å beskytte barna sine er vanligvis så stort at man ikke ønsker å ta noen sjangser. Jeg har en voldelig eks, og hadde vi hatt barn sammen, så hadde jeg ikke fått meg selv til å sende barna avgårde med han. Jeg kjenner han som en fyr med liten selvkontroll, og da ville jeg ikke tatt sjangsen på at det går greit. Spesielt ikke med små barn, som man ikke har noen garanti for at forteller det, dersom han herjer med dem, fysisk eller psykisk. Og det fungerer heller ikke å spørre barna om det, siden barn er alt for lettpåvirkelige ovenfor ledende spørsmål. Så dersom vi hadde hatt barn ville jeg rett og slett trenert samværet mest mulig.

Når det gjelder det å stille spørsmål ved om hun faktisk har opplevd vold, fordi hun ikke gir uttrykk for redsel lenger, så synes jeg det er nokså ufint. Jeg finnes ikke redd eksen min lenger heller, selv om han har utført nokså drøye voldshandlinger mot meg, fordi jeg har innsett at det er ett svakhetstegn fra hans side. Hvis folk velger å ikke tro meg, bare fordi jeg ikke er en skjelvende nervebunt, så er det deres problem.

[Gjest Madam Felle]

De er sant nok, men behovet for å beskytte barna sine er vanligvis så stort at man ikke ønsker å ta noen sjangser. Jeg har en voldelig eks, og hadde vi hatt barn sammen, så hadde jeg ikke fått meg selv til å sende barna avgårde med han. Jeg kjenner han som en fyr med liten selvkontroll, og da ville jeg ikke tatt sjangsen på at det går greit. Spesielt ikke med små barn, som man ikke har noen garanti for at forteller det, dersom han herjer med dem, fysisk eller psykisk. Og det fungerer heller ikke å spørre barna om det, siden barn er alt for lettpåvirkelige ovenfor ledende spørsmål. Så dersom vi hadde hatt barn ville jeg rett og slett trenert samværet mest mulig.

Når det gjelder det å stille spørsmål ved om hun faktisk har opplevd vold, fordi hun ikke  gir uttrykk for redsel lenger, så synes jeg det er nokså ufint. Jeg finnes ikke redd eksen min lenger heller, selv om han har utført nokså drøye voldshandlinger mot meg, fordi jeg har innsett at det er ett svakhetstegn fra hans side. Hvis folk velger å ikke tro meg, bare fordi jeg ikke er en skjelvende nervebunt, så er det deres problem.

←

Ok, jeg tar tilbake akkurat den delen, men mener fortsatt at det ville vært et viktig poeng å få med seg i første innlegg om man var urolig for at noe slikt skulle hende med barna.

[Gjest Bodillen]

Lurer på hvor oppegående du selv ville vært, om det var du som hadde blitt slått av partneren din. Du ser litt for mye far i dette, og klarer faktisk ikke å overbevise med om at du bare vil det beste for barna.

Du har ingen som helst anelse om bakgrunnen til mannen, men likevel forsvarer du han med nebb og klør. Du er faktisk villig til å risikere barna, for at far skal få samvær. Du er villig til å tro at far bare har vært voldelig mot konen sin, og dermed kan du faktisk risikere at barna blir utsatt for vold. Men det skal man ikke ta hensyn til, fordi far fortjener jo samvær.

Vel samvær er noe som barna fortjener, men de fortjener ikke å eventuelt risikere sin egen helse for at far skal få treffe de.

Og jeg er faktisk ikke enig med deg i at man må forholde seg til far til enhver pris, for man skal faktisk ta vare på seg selv og barna oppe i det hele også.

Om TS har blitt utsatt for vold, forstår jeg godt at hun er usikker på vegne av barna. Men på den andre siden har jeg litt problemer med å tro at TS har blitt utsatt for vold, for jeg tror ikke en slik perosn ville diskutert noe som helst med den personen som har utført vold mot en. Jeg tror hun ville vært for redd, om da ikke samboeren henne skal være tilstede hele tiden da.

Men hadde hun blitt utsatt for vold, er det merkelig at den opplysningen ikke kom i første innlegg. Jeg vil nå anse det som en meget god grunn, for å ikke ha noe med faren å gjøre. Spesielt om det finnes 1% sjangse for at han kan være voldelig ovenfor barna.

Men er det sant at han har vært voldelig, syns jeg TS bør gå rettens vei for å beskytte barna sine.

←

Nå må du jaggu bremse. Du aner da heller ingen ting om denne mannens bakgrunn??? Likevel påstår du at disse barna risikerer å bli utsatt for vold under samvær...? Enda trådstarter aldri har nevnt et ord om at han noen sinne har lagt hånd på dem?

Dette med vold var jo faktisk ikke engang nevnt i det første innlegget - det var fokusert på mangel på kommunikasjon, tilfeldige oppmøter, hastverk og skitne/bortkomne klær. Om dette med vold virkelig hadde vært en reell bekymring hos mor, tviler jeg sterkt på at temaet hadde kommet så i bakgrunnen som her.

[Gjest Bodillen]

Det med klær er tosidig- at klærne kommer skitne tilbake osv er en uviktig, liten ting- selv om jeg må si til Bodillen at jeg nok skulle klart å få en del klær rene og sortert dem i løpet av en helg   Men det er jo en bagatell, egentlig. Det at barna ikke er riktig påkledd, eller i det minste forsvarlig påkledd, ville jeg derimot reagert på hvis det skjedde gjentatte ganger.

←

Joda, det skulle nok jeg også greid, effektiv som jeg er, men problemstillingen tatt i betraktning her, så er det vel ikke akkurat noen bombe at barna kommer hjem med skittentøyet sitt.

Jeg må forresten legge til at når jeg passer min lille niese en helg annenhver måned, så vasker jeg ikke tøyet hennes, det sender jeg med hjem igjen. Det er rett og slett ikke alltid jeg vasker tøy i helgene - jeg pleier å få sånt unna i ukedagene. Skal jeg vaske den lille mengde tøy hun bruker hos meg den helgen, så blir det veldig lite fornuftig bruk av ressurser. (Les: 2 hvite truser, to lyse strømpebukser, en olabukse, to kulørte gensere, ullgenser og ullsokker....det er 3 nesten tomme maskiner, det...)