bør jeg nekte samvær

[skotterud]

Hei jeg har 2 jenter på snart 5 og ei på 6år. .

Jeg har vært aleine med jentene helt siden sept 02 og har nå førsta skaffa meg samboer.

Faren til unga har jeg hele tia måtte mase på om han vil ha samvær eller ikke.

Han bor 12timer unna.Han ringer aldri eller sender brev til jentene for å høre hvordan det går,spørr ikke hvordan det går på skolen/barnehage med unga.

Bare dukker opp sjelden gang når han ska unga,da er det bare å putte unga i bilen og raskt av sted,jeg mener det må da gå ann å prate litt om oppdragelen,utviklinga til unga og hva som skjer med dem.

Han har skaffa seg to ny unger med nye kona og det virker som unga der er viktige,mens unga våres glemmer han totalt.

Han vil ikke kjøpe noe til dem eller være med på å spleise eks ski,sykkel og div store ting til ungaHan sender ikke gebursdagsgave til unga.

Jeg føler meg ulykkelig når unga er hos han ,for jeg veit ikke om dem har det bra.

Samme hvor grei og tålmodig jeg er skjerper han seg aldri.

Når jeg sender unga til han har dem pene nyvaska klær med seg og alt ordna,når jeg får dem tilbake er alt skittent og ikke vaska,han har rota bort masse av klæra.detta skjer hver gang.

Jeg vil jo at unga ska ha kontakt med sin riktige far,men ikke til en hver pris.hva mener dere????????

Takker for svar.

[Frey]

Så lenge ungene ikke tar skade av å være hos far så bør du for skams skyld ikke engang tenke tanken om å nekte samvær. Det er det forøvrig ikke du alene som avgjør.

Det du kan gjøre dog, er å sørge for at barna ikke er klare til å reise neste gang han kommer for å hente de for så å tvangskonversere ham om saker som angår barna. Prøv det du kan for å skape en bedre situasjon. Det er alt du kan gjøre.

[Gjest Bodillen]

Jeg har stor tro på at det er viktig for ungene å ha kontakt med faren sin, men jeg synes dere bør lage en samværsavtale som er forutsigbar for alle parter. Å dukke opp når det måtte passe fordi det der og da er greit for ham å være sammen med ungene er ikke akeptabelt i det hele tatt.

Jeg tror dere kan få hjelp til å få istand en samværsavtale f.eks på et familievernkontor.

Møkkete og bortkomne klær tror jeg at jeg ville valgt å se på med overbærenhet - det er andre og viktigere ting å ta tak i i første omgang.

[Gjest Madam Felle]

Hvor ofte har han barna?

[skotterud]

hei han har unga hver3mnd .

[messy]

Jeg tror kanskje man maa veie opp hvordan barna blir behandlet naar de er hos far (blir de oversett? Tilsidesatt) mot tapet de vil ha hvis de ikke har kontakt med sin far- for aa saa finne ut hva som er best for barna.

[Gjest Madam Felle]

Jeg hAdde aldri overlevert barna mine, til en person som dukket opp hver 3 måned. Han ringer ikke på tre måneder, men dukker bare plutselig opp. Så nei, jeg ville ikke latt han få noe med de å gjøre, før jeg hadde dradd han med til megler for å lage en skikkelig samværsavtale.

Bestill time på mandag, for du kan uansett ikke gå rettens vei uten en meglingsattest.

[skotterud]

hei du:).jeg har prøvd alt det du skrev,tro meg:)

familiemekling,møter om samværsavtale men han vil ikke delta .

Jeg prater aldri noe vondt om faren når unga er tilstede,dem får danne sitt eget bilde om han.

Er det noen som virkelig burde prøve å samarbeide er det han.

[Gjest Madam Felle]

Uansett så skal det mye mer til, for at han ikke skal få savær. Det holder ikke at han bare kommer fire ganger i året, for selv alkoholikere kan få samværsrett i retten.

Enten får du bare akseptere at han er som han er, og at barna får ta den avgjørelsen når de blir store nok. Eller så får du kjøre hardt mot hardt, og gå rettens vei. Uansett ville jeg ikke bare nektet han samvær, for du kan da risikere at det blir brukt i mot deg om han skulle gått rettens vei.

[Gjest "gjest"]

Da synes jeg du bare skal gi fanden i å sende ungene over til ham, Skotterud.

[skotterud]

ja det er lettere sagt enn gjort,er jo tross alt voksen og jeg mener det må kunne gå ann å ordne på en voksen måte.men han er lite voksen.

[Gjest Bodillen]

Hvorfor skal hun "gi fanden i å sende ungene til han"???

Det at han har dem hver 3. mnd henger vel sammen med at han bor 12 timer unna, går jeg ut ifra?

Har det kommet frem opplysninger som peker i retning av at han er uegnet som far? Er han voldelig? Pedofil? Narkoman? Drikker han?

Nå må dere faen ta meg skjerpe dere.

Det som kommer fram i trådstarter sitt innlegg, er at han ikke skriver brev (mange somsliter med brevskriving, faktisk), ringer ikke, han kommer uregelmessig, har det travelt, og de klærne ungene har med seg hjem igjen er møkkete. Finnes det noe som helst her som diskvalifiserer ham som far?

Dette er da for bagateller å regne i forhold til hva andre sliter med!

Kan det være at noe av dette henger sammen med et vanskelig klima mellom de voksne? Hvorfor har han det så travelt? Hvorfor kommuniserer dere ikke? Går det kun på ham? Det er mange sider ved denne saken som ikke er belyst!

Jeg har en mistanke om at enkelte sitter med et eierforhold til ungene sine som slett ikke er sunt, og jeg tror enkelte leter med lys og lykte etter argumenter for å diskvalifisere samværsforelder når ting ikke er 100% på stell akkurat sånn som bostedsforelder ønsker å ha det.

Tenk dere om, det er snakk om barnas far her, for svingende!

[Gjest Don Giovanni]

ja det er lettere sagt enn gjort,er jo tross alt voksen og jeg mener det må kunne gå ann å ordne på en voksen måte.men han er lite voksen.

←

Han høres ikke særliv voksen ut nei. Men du scorer på å fortsette med å være voksen selv. Klarer du det, uten å stresse deg opp for mye, så får han gjøre det han gjør og så kan heller ungene ta et valg siden, hvorvidt de ønsker dette eller ei. Du vil tjene på å fortsette som du stevner, både for deg selv men enda mere for ungene dine. Men jeg forstår veldig godt at du blir oppgitt. Eneste jeg tenkte litt på er at med en slik holdning vet du jo ikke særlig mye om hvordan de har det når de er hos ham?

[skotterud]

hei takk for et så ærlig svar,det setter jeg pris på

Men hadde du selv sitti oppi dette tror jeg ikke du hadde sett så lett på ting.Jeg tror det er mere skadelig for unga å se at en far ikke vil samarbeide,for tro meg det vil dem forstå før eller senere.beklagligvis.

jeg har jobbet med barn i 9 år og jeg veit og har også sett at unger kan ta skade av alt dette krøll som skapes av voksne mennesker.

Å jeg er ikke perfekt,det er det ingen som er,men det går vel ann å

samarbeide for ungas skyld selv om han hater meg fordi jeg dro fra han etter at han i flere år brukte vold mot meg.jeg fikk nok så jeg dro rett og slett med unger og alt som var mitt.noe jeg ikke angrer for.....

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes de er litt små til å bli shippet vekk til en som bare ser dem 4 ganger i året, når han ikke gjør noe for å holde kontakt med dem, oppdatere seg på livet deres og hva som er viktig for dem i mellomtiden.

Er det noen muligheter til å ta opp forutsetninger for samvær på megling? Han er nødt til å møte der, ellers kan du gå til sak.

[Gjest Bodillen]

Det er klart det går an å få til et meklingsmøte rundt dette med samvær - det er bare å ta kontakt med f.eks familievernkontoret. Undersøk i kommunen der du bor. Dette må dere få hjelp av en nøytral tredjepart til å løse!

Man må for all del ikke glemme at det er barna som har førsteprioritet her - så lenge barna ser ut til å ha det greit i forhold til far og samvær, så er det det viktigste!

Først nå sier du at dere har en historie med vold i ekteskapet - det er klart det er et vanskelig klima mellom dere, det skulle bare mangle! Og jeg sier ikke at det er din skyld, men jeg sier at dere skylder barna deres å komme til enighet sånn at de skal slippe å bli skadelidende for voksnes konflikter.

[skotterud]

hei don.helt riktig .det er nettopp det,man veit ikke hvordan dem har det der.jeg har valgt å stole på at dem har det bra.men når man ser hvordan dem er kledd på når jeg får dem tilbake.bare pælma på i vilden sky.jeg sender med riktige klær til værforholda.men når du får igjen unga med de tynne klæra som er til innebruk på dem og det snør ute,uten lue på ,uten votter.når du spørr hvor dem er .nei har rota dem bort.hadde det vært meg hadde jeg straks kjøpt nye slik at unga ikke skulle fryse og bli sjuke +har man rota bort andres tig ja da kjøper man nytt mener jeg da.mange ganger tror jeg det ikke er håp for sånne som han.glad jeg har en fin samboer som støtter virkelig opp når det gjelder unga.

[skotterud]

hei bodilen ,ja man blar ikke ut om volden med en gang,det gjør hvertfall ikke jeg.tid man vil glemme.men det forstår sjelden folk som ikke har vært utsatt for det selv.

[skotterud]

hei tentacle.ja vi har vær på mekling.men tilogmed meklingsdama sleit med han med å oppføre seg på voksen måte.

[Myrthel]

Må si jeg er litt sjokkert over svarene enkelte kommer med her

Her forteller en mor sin historie - og utrykker sterk bekymring. Så blir hun "smelt" rett ned....... av flere.

Som mor selv, forstår jeg jo at det er grusomt å være usikker på om barna har det bra..

Jeg ville rådet deg til å tatt kontakt med familierådgivningskontoret en gang til. Forklare din situasjon, og din "vonde" magefølelse - når barna er hos faren.

De kan ta en eller flere samtaler med barna. Det er lettere for barna å være ærlige ovenfor fremmede. Kanskje de ikke vil si til deg at de har det bra hos faren eller i motsatt fall ikke bra. Barn er lojale ovenfor sine foreldre, og svarer det de tror du vil høre - i vanskelige situasjoner.

Jeg sier ikke her at det skal kuttes all kontakt med faren. Men kanskje faren kunne hatt en litt annen form for kontakt en stund. Hva med å overnatte nær dere? (hotell, hytte el) Så kunne de vært sammen med han i deres nærmiljø i en periode. Itillegg MÅ han komme til avtalte tider. Det er ikke "lov" ovenfor barn og hele tiden bryte avtaler...

Jeg har veldig problemer med å forstå reglene for samvær..Det virker som en far kan "gjøre som han vil". Med det mener jeg : komme og gå som han selv vil. Velger en far å være borte fra barna i 6 år - og så komme tilbake -Må moren godta at han da fortsatt kan ha barna..... Så kan han forsvinne ut av deres liv, for så å komme tilbake når det måtte passe han.

Det siste var vel et lite sidespor - men jeg blir så frustrert av å tenke på det. Hvordan er det da ikke for både mor og barn oppi det?

Jeg syntes heller ikke det er en "bagatell" at klærne er møkkete og blir borte. Du er ikke en vaskehjelp for faren. Itillegg blir det jo dyrt, hvis klær forsvinner. Kan du ikke kreve at han skal ha egne klær til barna - hjemme hos han?

Lykke til. Jeg føler virkelig med deg. (Selvom jeg heldigvis ikke har vært i en slik situasjon selv).