Deidres dagbok

[Deidre]

Jeg glemmer jo rent å skrive om Lillegull sitt besøk hos pappa'n i helgen! Jeg tror faktisk det gikk veldig fint. Hun har i alle fall ikke klaget eller sagt noe negativt. Så selv om han hentet henne sent fredag og leverte henne tidlig søndag må jeg vel si at det gikk over all forventning. Ikke en eneste telefon i løpet av hele helgen! Jeg krysser fingrene for at det kommer til å fortsette på det viset

[Gjest Jenna88]

Jeg glemmer jo rent å skrive om Lillegull sitt besøk hos pappa'n i helgen! Jeg tror faktisk det gikk veldig fint. Hun har i alle fall ikke klaget eller sagt noe negativt. Så selv om han hentet henne sent fredag og leverte henne tidlig søndag må jeg vel si at det gikk over all forventning. Ikke en eneste telefon i løpet av hele helgen! Jeg krysser fingrene for at det kommer til å fortsette på det viset

Deidre

Godt å høre fra deg igjen og takk for støttende privat melding. Jeg skal formidle den videre til Deborah.

Flott at du har kommet på plass i ny leilighet og at alt ser ut til å ordne seg litt. Kjempeopptur at din eks har klart å passe Lillegull alene i en hel helg.

Skjønner godt at du kjeder deg. Kan tenke meg du har lest nok bøker og sett filmer for flere måneder fremover når du endelig er klar til å føde. Uansett er det fint å vite at du har H som lyser opp dagene litt.

Klem

[Deidre]

Tusen takk for hyggelige ord, Jenna, selv om jeg ser det er fryktelig lenge siden du skrev dem

I tillegg til at jeg har vært uten min kjære laptop (den kollapset fullstendig for 3-4 uker siden), har jeg vært "opptatt" på annet hold, blant annet med nok en tur innom sykehuset med rier, siste gang i begynnelsen av desember. Heldigvis har det gitt seg med litt hjelp fra medikamenter. Jeg fikk streng beskjed om å holde meg i ro, men det er slett ikke lett på denne tiden av året. Nå er jeg jo også kommet så langt at det ikke er noen fare for barnet hvis fødselen skulle sette i gang, så de kommer nok ikke til å stanse det hvis jeg kommer inn med rier nå. Men jeg tar ingen sjanser, i og med at terminen er såvidt usikker. Det legen tror er 3 uker for tidlig fødsel kan jo gjerne være både 4 og 5.

Min engel av en au pair står for det meste av juleforberedelsene. Hun har tilogmed handlet julegaver for meg. Ellers står hun for matlaging og klesvask, ja stort sett alt som egentlig ikke er hennes oppgaver i det hele tatt. Men hun insisterer. Og selvsagt stikker jeg til henne litt ekstra for bryet.

H er søt og tar seg av henting og levering av Lillegull i barnehagen. Innimellom lager han også middag her, også spiser vi sammen med alle barna her. Det er så koselig!

Julefeiringen blir litt spesiell i år. Jeg ble i første omgang invitert til mor og far, men i og med at min søster også feirer der, ba jeg om å få tenke litt på det. Jeg tok da endelig mot til meg og spurte H om han kunne tenke seg å feire høytiden med oss, og det ville han svært gjerne, bortsett fra at han ble nødt til å jobbe julaften. Men etter å ha tenkt litt på saken kom han oppp med en genial løsning. Det er kun ett barn som må være på institusjonen i julen, og han hadde i utgangspunktet tenkt å ta med seg barna sine dit på julaften og feire der. Nå blir det istedet slik at alle kommer hit! Det er en gutt på 8 år det er snakk om, og han er visstnok grei å ha med å gjøre, så det bør ikke by på problemer. H tar gutten med seg tilbake til institusjonen når feiringen er over, også blir barna over her hos oss. Au pair'en skal feire sammen med oss, og hun har lovet å hjelpe til med barna.

Mor ble fryktelig fornærmet da jeg ringte og fortalte at Lillegull og jeg skal være hjemme julaften. Jeg unnskyldte meg med at jeg er i så dårlig form, og at det ville bli mer avslappende for meg å feire her hjemme. Hun godtok heldigvis det. Jeg fikk meg ikke til å fortelle at vi skal feire sammen med noen. De vet fortsatt ingenting om H.

Min eks har forresten spurt meg om fødselen. Han virket direkte famlende og usikker da han spurte om jeg ønsket at han skulle være tilstede. Han virket egentlig bare lettet da jeg sa som det var, at jeg slik situasjonen er blitt heller ønsket at G skal være med meg. Han var svært forståelsesfull.

Vi snakket også litt om Lillegull og samværet med henne. Det forundrer meg at han aldri har nevnt et ord om samvær i forbindelse med høytider og ferier. Det virker som om han bare går utifra at jeg tar hele ansvaret, men overleverer henne til ham når han gir uttrykk for at han ønsker det. Det er jo ikke helt slik det foregår.

Nå skal det sies at vi ikke er formelt separert. Det er vel slik at man da må møte til mekling, og at spørsmål om daglig omsorg og samvær tas opp i den forbindelse? H fortalte at han og hans eks hadde kommet frem til en avtale da de var til mekling.

Vi skal fylle ut separasjonspapirene på nyåret, så får vi se hva tiden bringer.

Jammen har jeg fått lest mange bøker de siste ukene! Jeg har lånt en solid bunke av H. Noen av de kom jeg ikke lenger enn til side to i før jeg ga opp, men de fleste var lesbare. Vi har også på den fronten meget ulik smak.

Laptop'en min er kassert. Det var lite lønnsomt å reparere den, så nå har jeg fått tak i en splitter ny. Det er godt å ha PC igjen. Bøker kan være hyggelig en stund, men jeg blir lei.

[Deidre]

Jeg synes absolutt ikke Pia Haraldsen er morsom. Det er jammen godt hun er ute av (den perifere) kongefamilien. Otto Jespersen er forresten ikke særlig morsom, han heller. Uff, torsdagskvelder er kjedelige TV-kvelder.

[Gjest JennaC]

Jeg synes absolutt ikke Pia Haraldsen er morsom. Det er jammen godt hun er ute av (den perifere) kongefamilien. Otto Jespersen er forresten ikke særlig morsom, han heller. Uff, torsdagskvelder er kjedelige TV-kvelder.

Pia Haraldsen er Norges svar på Paris Hilton. Det eneste hun mangler er styrtrike foreldre og et fengselsopphold.

[Deidre]

Pia Haraldsen er Norges svar på Paris Hilton. Det eneste hun mangler er styrtrike foreldre og et fengselsopphold.

[Deidre]

Vi har hatt en uforglemmelig jul. H hadde sagt med seg en gutt fra institusjonen der han arbeider, en nydelig liten mann som har opplevd ting barn aldri burde oppleve. Dette var hans første "normale" jul, uten rusede foreldre som enten sloss, sov seg igjennom feiringen eller rett og slett ikke var hjemme i det hele tatt.

Han spiste og koste seg over samværet, og han satt i lange stunder og bare studerte oss. Han var fra seg av begeistreing over gavene han fikk, og nesten like begeistret over det alle vi andre fikk!

Jeg tror aldri jeg har sett en så liten person spise så mye. Han sovnet av utmattelse en halv time etter gaveutdelingen.

Dette lille barnet rørte virkelig noe i meg. Han var så tillitsfull, enda så mye han har opplevd av svik fra voksne i livet sitt. Og han fortalte troskyldig om foreldrene sine og hvordan de hadde "feiret" julen hjemme hos han. Flere ganger slet jeg virkelig med å holde tårene tilbake. Alle disse små tingene som betød så mye for ham, ting som vi andre tar som en selvfølge. Jeg er nesten flau over de kostbare gavene jeg hadde kjøpt da jeg så hvor opprømt denne lille gutten ble over å få en tegneblokk og en liten pakke med tusjer.

Det ble i sannhet en anderledes jul, men i positiv forstand.

[Gjest Dallandra]

Nå er det lenge siden jeg har vært innom deg!

Høres ut som en fin julaften!

[Gjest GossipGirl]

Vi har hatt en uforglemmelig jul. H hadde sagt med seg en gutt fra institusjonen der han arbeider, en nydelig liten mann som har opplevd ting barn aldri burde oppleve. Dette var hans første "normale" jul, uten rusede foreldre som enten sloss, sov seg igjennom feiringen eller rett og slett ikke var hjemme i det hele tatt.

Han spiste og koste seg over samværet, og han satt i lange stunder og bare studerte oss. Han var fra seg av begeistreing over gavene han fikk, og nesten like begeistret over det alle vi andre fikk!

Jeg tror aldri jeg har sett en så liten person spise så mye. Han sovnet av utmattelse en halv time etter gaveutdelingen.

Dette lille barnet rørte virkelig noe i meg. Han var så tillitsfull, enda så mye han har opplevd av svik fra voksne i livet sitt. Og han fortalte troskyldig om foreldrene sine og hvordan de hadde "feiret" julen hjemme hos han. Flere ganger slet jeg virkelig med å holde tårene tilbake. Alle disse små tingene som betød så mye for ham, ting som vi andre tar som en selvfølge. Jeg er nesten flau over de kostbare gavene jeg hadde kjøpt da jeg så hvor opprømt denne lille gutten ble over å få en tegneblokk og en liten pakke med tusjer.

Det ble i sannhet en anderledes jul, men i positiv forstand.

Hei Deidre.

Koselig å titte innom boken din igjen. Høres ut som om du og H har hatt en fantastisk julefeiring sammen, og det virker som om han virkelig kan bidra med spesielle opplevelser i livet ditt.

Jeg synes det er veldig generøst av deg å la en foreldreløs gutt feire julaften sammen med dere. Det virker som om han hadde det kjempefint og det er helt sikkert en fantastisk kveld å se tilbake på senere.

Håper du har det bare bra, at du og Lillegull fikk mye fint, og at alt står bra til med den minste.

[Deidre]

Nå er det lenge siden jeg har vært innom deg!

Høres ut som en fin julaften!

Heihei! Ja, det var faktisk en av de hyggeligste julefeiringer jeg kan huske å ha hatt. En julaften til ettertanke

[Deidre]

Hei Deidre.

Koselig å titte innom boken din igjen. Høres ut som om du og H har hatt en fantastisk julefeiring sammen, og det virker som om han virkelig kan bidra med spesielle opplevelser i livet ditt.

Jeg synes det er veldig generøst av deg å la en foreldreløs gutt feire julaften sammen med dere. Det virker som om han hadde det kjempefint og det er helt sikkert en fantastisk kveld å se tilbake på senere.

Håper du har det bare bra, at du og Lillegull fikk mye fint, og at alt står bra til med den minste.

Han er ikke foreldreløs, men han kunne nok lhatt det bedre uten de foreldrene han dessverre ble tildelt, stakkar.

Og at H bidrar til mye nytt og positivt i livet mitt er helt sikkert

Ellers må jeg si at det står bra til, selv om jeg er sliten av svangerskapet nå. Heldigvis har jeg fått flyttet på tiden for forløsningen. Både legen og sykehuset er enige i at jeg har sittet her lenge nok nå, og med så aktive og sterke kynnere jeg har hatt i det siste, fremskyndet de det hele med en uke. Det er jeg strålende fornøyd med!

Denne uken skal det altså skje. Det meste er klappet og klart for den lille, og det som står igjen tar H seg av. Lillegull blir hjemme med au pair'en mens jeg er på sykehuset. Hun er svært glad for å kunne tilbringe ekstra tid med min lille, herlige pike før hun reiser fra oss ( )

[Deidre]

Nyttårsaften ble H introdusert for mine foreldre! Det var ikke planlagt i det hele tatt, og det var nok like greit, så slapp han å grue seg. Jeg vet han har vært nervøs for å treffe de, og selv har jeg utsatt det hele tiden.

H og barna kom på ettermiddagen nyttårsaften. H sto og forberedte kalkunen da da ringte på døren. Jeg ble litt perpleks da jeg hørte min fars stemme i callingen, men kunne jo ikke annet enn å åpne for de. Det hele ble litt pinlig, og de ble nok snurt for jeg har holdt dette skjult for dem, alle den tid de fort forsto at vi har kjent hverandre lenge. Man lager ikke mat hos noen man knapt kjenner, eller feirer nyttårsaften med, for den saks skyld.

Stemningen løste seg imidlertid fort opp da H serverte kaffe og hjemmebakte julekaker som han hadde hatt med seg hjemmefra. De forsto nok at dette er en mann som tar vare på meg, og det vet de å sette pris på. Min far og H fant ut at de faktisk en felles interesse i skiturer, og endte med å snakke om smøring, utstyr, løyper og terreng.

Jeg så min mor observerte veldig, men hun oppførte seg pent

Heldigvis ble de ikke lenge, og jeg pustet lettet ut da de dro. H var en smule opprømt over det uventede møtet, syntes nok jeg hadde overdrevet i min beskrivelse av mitt opphav. Vel, han blir nok nærmere kjent med de etter hvert.

Det føles som en lettelse at denne sekvensen nå er over, og at vi kan gå inn i det nye året og føle at vi er 100% offisielt et par. Min eks har for lengst fått vite om H, og han er slett ikke i posisjon til være negativ.

Jeg føler at det meste faller på plass i livet mitt. Til og med separasjonspapirene er underskrevet og sendt. Det var på tide.

[Gjest GossipGirl]

Nyttårsaften ble H introdusert for mine foreldre! Det var ikke planlagt i det hele tatt, og det var nok like greit, så slapp han å grue seg. Jeg vet han har vært nervøs for å treffe de, og selv har jeg utsatt det hele tiden.

H og barna kom på ettermiddagen nyttårsaften. H sto og forberedte kalkunen da da ringte på døren. Jeg ble litt perpleks da jeg hørte min fars stemme i callingen, men kunne jo ikke annet enn å åpne for de. Det hele ble litt pinlig, og de ble nok snurt for jeg har holdt dette skjult for dem, alle den tid de fort forsto at vi har kjent hverandre lenge. Man lager ikke mat hos noen man knapt kjenner, eller feirer nyttårsaften med, for den saks skyld.

Stemningen løste seg imidlertid fort opp da H serverte kaffe og hjemmebakte julekaker som han hadde hatt med seg hjemmefra. De forsto nok at dette er en mann som tar vare på meg, og det vet de å sette pris på. Min far og H fant ut at de faktisk en felles interesse i skiturer, og endte med å snakke om smøring, utstyr, løyper og terreng.

Jeg så min mor observerte veldig, men hun oppførte seg pent

Heldigvis ble de ikke lenge, og jeg pustet lettet ut da de dro. H var en smule opprømt over det uventede møtet, syntes nok jeg hadde overdrevet i min beskrivelse av mitt opphav. Vel, han blir nok nærmere kjent med de etter hvert.

Det føles som en lettelse at denne sekvensen nå er over, og at vi kan gå inn i det nye året og føle at vi er 100% offisielt et par. Min eks har for lengst fått vite om H, og han er slett ikke i posisjon til være negativ.

Jeg føler at det meste faller på plass i livet mitt. Til og med separasjonspapirene er underskrevet og sendt. Det var på tide.

Så bra at møtet gikk så fint, og at dere nå 100% kan stå frem som et par. Ellers er det godt å høre at det går bra med graviditeten.

Håper du fortsetter å skrive her inne, gjerne oftere, det er så morsomt å lese dagboken din.

[Lovebird]

Lykke til med fødsel denne uken Blir nok spennende for dere alle sammen.

[Deidre]

Heihei! Ja, fødselen er altså vel overstått, og her sitter jeg med et aldeles bedårende pikebarn i kurven ved siden av meg

Ja, det ble altså en pike

Hun er straks 3 uker nå, og like snill som dagen er lang.

Den dagen hun ble født, ble jeg innlagt ved sykehuset tidlig om morgenen, men pga akuttpasienter ble jeg ikke trillet inn til operasjonsstuen før ved firetiden på ettermiddagen.

Min kjære venninne G var med meg hele veien, og det var en fantastisk støtte å ha henne der. Selve forløsningen tok bare noen få minutter. Akkurat som sin storesøster skrek hun iltert da hun ble løftet ut i lyset. Jeg fikk henne opp til ansiktet mitt et lite øyeblikk for å få en liten titt før de tok henne med seg for å stelle henne. Det hele gikk veldig bra, bortsett fra at jeg på et tidspunkt kjente at jeg ble fryktelig kvalm. Da fikk jeg litt ekstra oksygen, og jeg følte meg fin igjen. Jeg følte virkelig at jeg var i de beste hender.

Etter at de var ferdige med å stifte igjen operasjonssåret mitt, ble jeg trillet inn på postoperativ avdeling, hvor jeg fikk henne inn til meg i sengen. Der fikk jeg hjelp til å legge henne til brystet for første gang, og det var et fantastisk øyeblikk

Jeg ble etter hvert trillet til rommet mitt, og G reiste hjem. Jeg ringte H, men var nok noe omtåket etter operasjonen, så jeg husker ikke stort av hva som ble sagt. Men det var deilig å høre stemmen hans. Der og da ønsket jeg at han hadde vært med på fødselen.

Formiddagen etter dukket min eks opp, og hadde med seg et vell av gaver og blomster. Han ble en times tid, og det var faktisk hans eneste besøk hos oss på sykehuset.

Egentlig var jeg bare glad til, siden det naturlig åpnet for at H kunne få mer tid med oss. Han har samarbeidet med au pair'en om Lillegull, og tok med seg begge på besøk. Lillegull er så betatt av sin lille søster, og det er så fantastisk å se hvor omsorgsfull og god hun er mot henne.

Vår elskelige au pair forlot oss for en uke siden Vi gråt begge to da hun reiste. Hun har vært helt fantastisk, og jeg får aldri en som kan erstatte henne på noen måte. Jeg har faktisk bestemt meg for at jeg skal greie meg uten. H vil mer enn gjerne hjelpe meg med det praktiske, som henting og bringing i barnehage. Ellers er han og barna her så ofte at jeg sjelden føler meg alene om tingene.

Silikonimplantater til tross, jeg fullammer den lille, og det går over all forventning. Denne gangen lurer jeg faktisk på om jeg skal forsøke å fortsette med det en god stund. H er flink til å oppmuntre meg, og han har overbevist meg om at en kvinne aldri er mer vakker enn når hun ammer sitt barn, selv om brystene altså svulmer til de grader Jeg har i alle fall bestemt meg for å se an hvordan dette går. Den lille er fornøyd som det er nå, og det er jo det viktigste.

Min eks har vært på besøk her to ganger etter hjemkomsten, også mens H har vært her. Det har i og for seg gått fint, men jeg ser jo at han mistrives med situasjonen. Det føles nok vanskelig for ham at det er en ny mann i mitt liv, samtidig som han nylig er blitt far til barnet vårt. på den annen side har han jo valgt dette selv. Han har sin samboer og sitt liv. Egentlig tror jeg nok han godt kunne vært dette barnet foruten nå, slik situasjonen er blitt. Besøkene hans er nok mest av plikt.

Selv er jeg så lykkelig som jeg kan bli. Den lille var frisk og velskapt ved fødselen, helt standard hva vekt og lengde angår, og hun spiser godt, sover masse og skriker sjelden. Det er nesten ikke til å fatte at det går an å være så heldig, føler jeg. Man går jo nesten med en følelse av forelskelsesrus hele tiden :rødme:

Ja, slik står det altså til hos oss for tiden. Jeg skal se om jeg får litt mer tid fremover til å oppdatere her i dagboken. Lillebaby er snill, også på kveldstid, så jeg skal nok få litt tid til meg selv også

[Bomull]

Gratulerer så mye med den lille jenta!

[Gjest GossipGirl]

Hei Deidre.

Fantastisk å høre at det går så bra med deg og den lille. Gratulerer med ei superskjønn jente.

Sender deg en PM i løpet av morgendagen, jeg.

*stor klem*

[Deidre]

Hei Deidre.

Fantastisk å høre at det går så bra med deg og den lille. Gratulerer med ei superskjønn jente.

Sender deg en PM i løpet av morgendagen, jeg.

*stor klem*

[Deidre]

Den lille sover søtt i kurven sin, så jeg benytter anledningen til å oppdatere litt.

Min eksmann og jeg er enige om at samvær er utelukket nå som babyen er så liten. Han kommer heller hit på besøk, også ser vi an hvordan det blir fremover, med tanke på amming og det hele.

H og barna var her i går. Vi laget middag sammen, og de dro altfor sent hjem, med tanke på at barna skulle tidlig opp i dag. Men det er så vanskelig å bryte opp. Vi snakker mer og mer om å flytte sammen, men innser at både hans og min leilighet er for små til å romme oss alle. H kunne fortelle at han i smug har tittet etter en felles bolig til oss. men jeg satte virkelig kaffen i halsen da han nevnte et sted langt utenfor byen! Jeg kunne overhodet ikke tenke meg å flytte på landet! Han har imidlertid overtalt meg til å bli med på visning. Jeg har foreslått at vi f.eks kunne se på det som et landsted for oss, og beholde leilighetene våre inntil videre. Vi får se. Jeg er meget ambivalent i forhold til det hele, bortsett fra tanken på å flytte sammen. Den tanken elsker jeg

Jeg har jo arbeidet mitt som venter på meg når permisjonen er over, og boligen H har sett seg ut ligger altfor langt unna til at pendling er aktuelt. Det ligger dessuten nokså øde til, så det meste i meg stritter. Men det har i alle fall gjort sitt til at jeg har begynt å titte selv! Og jeg titter selvsagt på boliger innenfor bygrensen!

Ja, dette kan jo bli morsomt!

Endret 1. februar 2008 av Deidre

[prinsessa]

Gratulerer så mye med den lille jenta