Deidres dagbok

[Deidre]

Da har jeg også lest hele dagboken din, og jeg må bare si at du lever virkelig ett liv som kunne vært tatt rett ut fra en ukebladnovelle!

Håper at alt står bra til med deg og dine, og nyt den deilige forelskelsen.

Synes du? Vet du, livet mitt har vært ganske spesielt dette siste året, men jeg kan love deg at det ikke bestandig har vært slik

Takk for hyggelig hilsen

[Deidre]

Første gang jeg har lest i en dagbok her på KG, og jammen var det spennende... Jeg har vært rimelig forbanna på dine vegne i løpet av "reisen" , men nå høres det ut som det går bedre for deg igjen.

Jeg kommer nok til å følge litt med her inne... håper det er ok? Jeg er så nysgjerrig, jeg

Heihei, Harlekin. Takk for sympatien, det varmer alltid

Det er bare hyggelig om du vil følge med i dagboken min, hjertelig velkommen tilbake

[Deidre]

Heisan, jeg la nettopp merke til at jeg er blitt forfremmet til "ivrig skribent" Det tok sin tid, men jeg har jo ikke skrevet så mye i det siste.

Alle de hyggelige hilsenene og kommentarene som er kommet her i dag veier virkelig opp for dene ene som slett ikke var så hyggelig

Uff, jeg er virkelig utslitt i kveld. Det er så enormt mye som skal ordnes når man står på flyttefot. Jeg har holdt på nesten hele dagen, først alene, og så sammen med H da han kom innom etter arbeidet. Barna lekte så fint mens vi holdt på. Det er helt rørende å se hvor gode de er mot hverandre

Nå sitter jeg med laptop'en i sofaen med bena høyt, på puter oppå en puff. Føttene verker, og leggene føles hovne. Morgendagen tror jeg må bli litt roligere. Min (eks) svigerinne har heldigvis lovet å hjelpe meg i løpet av uken.

Nå tror jeg faktisk jeg må finne sengen.

[Gjest Jenna88]

Hei Deidre.

Godt å lese her inne. Har lest tråden din om sjikanering, og det aktuelle innlegget nå.

Utrolig hvilket markeringsbehov noen skal ha...

Uansett fint å lese at du og Lillegull har det fint, og at det meste går bra i forhold til H (?)

Et forhold handler om å gi og ta, så kanskje har dere en liten jobb å gjøre begge to. Men så lenge dere er lykkelige sammen, er jo det, det viktigste?

[Lovebird]

Lykke til med flytting og organisering i leiligheten. Hilsen meg som ramlet innom

[Deidre]

Hei Deidre.

Godt å lese her inne. Har lest tråden din om sjikanering, og det aktuelle innlegget nå.

Utrolig hvilket markeringsbehov noen skal ha...

Uansett fint å lese at du og Lillegull har det fint, og at det meste går bra i forhold til H (?)

Et forhold handler om å gi og ta, så kanskje har dere en liten jobb å gjøre begge to. Men så lenge dere er lykkelige sammen, er jo det, det viktigste?

Heihei, Jenna88, så hyggelig at du tar turen innim

Nå var det vel ikke jeg som brukte et så sterkt ord som sjikane, men andre brukere. Men at det omtalte innlegget her i dagboken ikke var spesielt hyggelig, kan vel de fleste være enige om. Tusen takk for støtten jeg fikk, Jenna

Ja, det er klart at man må både gi og ta i et forhold. Men jeg føler litt at det blir bare jeg som må gi. Etter hvert som vi blir bedre kjent, viser det segat H er relatvit kritisk i forhold til en del av min livsstil. Men er det kun jeg som skal forandre meg? Er det kun hans måte som er "den rette?"

Vi får se hva tiden viser, og hvilken retning det hele tar. Men vi må nok jobbe med oss selv begge to, det har jeg innsett

Tusen takk for at du på en hyggelig måte kommer med konstruktive innspill til meg.

[Deidre]

Lykke til med flytting og organisering i leiligheten. Hilsen meg som ramlet innom

Hei, Lovebird. Tusen takk skal du ha. Og du må gjerne "ramle innom" igjen

[Deidre]

I dag skal jeg bare sitte godt plantet i sofaen og peke og kommandere

Disse dagene med rydding, sortering og pakking har virkelig tatt på, og jeg har hatt en del sterke kynnere som jeg slett ikke liker.

I dag kommer min kjære, søte eks-svigerinnge for å hjelpe meg, og H kommer innom etter arbeidstid.

Heldigvis er det ingen problemer i forhold til deling av boet. Min eks har bedt meg ta med meg det jeg ønsker av møbler og innbo ellers. Han føler vel på at han bør utvise en viss generøsitet og ydmykhet, og det er jo godt. Når jeg ser tilbake har dette bruddet faktisk i det store og hele gått svært redelig og greit for seg.

Det eneste som plager meg er hans manglende interesse for å være sammen med sin datter. Men det kunne vært verre. Hun spør ikke etter ham, og hun ser ut til å ha det fint

Min eks ringte i går og fortalte at han tar med seg sin M til varmere strøk i julen. Da får jeg julen med Lillegull, og det er jeg veldig glad for. Vi hadde ikke kommet så langt at vi i det hele tatt hadde diskutert dette med høytider, ferier osv, og nå slapp vi jo det for denne gang

Jeg vet ikke helt hvordan Lillegull og jeg skal feire julen, men det blir vel kanskje hos mine foreldre. Det er jo faktisk ikke mange ukene igjen!

Jeg har også en stående invitasjon fra min venninne (G), men jeg har sagt at jeg må tenke på det. Julen er jo en familiehøytid, og jeg mistenker at hun har invitert meg mest av medlidenhet. For meg tror jeg det vil føles litt merkelig å tilbringe julen med hennes svigerforeldre osv. På den annen side er det ikke alltid like hyggelig å feire høytiden med mine foreldre. Jeg har tenkt mye på at jeg egentlig godt kunne tenke meg å feire med H og barna hans. Men han har ikke nevnt et ord om julen, og jeg vil nødig trenge meg på. Jeg tror jeg må ta opp temaet "juefeiring generelt", kanskje det kan avstedkomme noe hyggelig?

Endret 8. november 2007 av Deidre

[Gjest Jenna88]

Heihei, Jenna88, så hyggelig at du tar turen innim

Nå var det vel ikke jeg som brukte et så sterkt ord som sjikane, men andre brukere. Men at det omtalte innlegget her i dagboken ikke var spesielt hyggelig, kan vel de fleste være enige om. Tusen takk for støtten jeg fikk, Jenna

Ja, det er klart at man må både gi og ta i et forhold. Men jeg føler litt at det blir bare jeg som må gi. Etter hvert som vi blir bedre kjent, viser det segat H er relatvit kritisk i forhold til en del av min livsstil. Men er det kun jeg som skal forandre meg? Er det kun hans måte som er "den rette?"

Vi får se hva tiden viser, og hvilken retning det hele tar. Men vi må nok jobbe med oss selv begge to, det har jeg innsett

Tusen takk for at du på en hyggelig måte kommer med konstruktive innspill til meg.

Bare hyggelig det, vet du.

Jeg er helt enig i at "gi-og ta", ikke må bli et enveisprosjekt. Hvis dette skal fungere, må han, som du tidligere har påpekt, leve med at du har vært, og er, vant til en livsstil som overgår ham.

Nå vet jeg ikke hvordan Ø har det økonomisk, med tanke på familiebakgrunn eller egen inntekt, men jeg kan tenke meg at det er vanskelig for en person som er vant til årsinntekt på 300.-400.000 å plutselig bli invitert på hytte med varmekabler, etc.

Men dette er tross alt en del av deg, og ditt liv, og det er ikke rett at du skal gi avkall på det, for å gjøre ham lykkelig.

Mine foreldre opplevde faktisk noe av den samme problematikken da de møtte hverandre; han kom fra en relativt normalt pengesterk familie, hennes familie var meget pengesterk. Han hadde selv ambisjoner, da, men pappa har ofte påpekt at det var vanskelig å ta del i noen av tradisjonene til mammas familie. Men dette har jevnet seg ut etter hvert; han tjener meget godt selv den dag i dag, og de har tilpasset seg hverandre. Mamma vet at han er glad i friluft, og synes derfor det er greit å legge ferien til andre steder enn like ved strandkanten på fem stjerners hotell.

Ganske dårlig eksempel, men jeg antar du skjønner hva jeg mener?

Det viktigste er at en respekterer hverandre for den personen en er, og bakgrunnen til vedkommende. I mine øyne er det like galt å skjemme seg over en velstående kjæreste som over en som er fattig.

Jeg synes du er veldig sprek som deltar på så mye, og ja, da synes jeg også du kan forlange noe tilbake av H. Kanskje kan dere etter hvert skaffe dere en hytte som er en slags mellomting? En hytte som har innlagt vann, romslig stue, fint kjøkken, men ellers holde det ganske enkelt? Det er kanskje vanskeligst nå i begynnelsen, med tanke på at dere ikke eier noe sammen, og det blir veldig enten eller.

Forhåpentligvis vil dette gå seg til etter hvert, og dere vil finne en middelvei som begge kan akseptere. Han må gi rom for litt luksus, mens du må kanskje fire litt på kravene i forhold til materiell standard. Det er vanskelig, det vet jeg. Jeg er selv vant til å ha det ganske greit materialistisk, så jeg skal innrømme at jeg hadde litt vanskelig for å venne meg til internatlivet det året jeg gikk på folkehøgskole. Kjempetrang hybel, dårlig, fet mat, etc.

Jeg skriver dette fordi du skal vite at jeg kjenner meg igjen i situasjonen, slik du ikke tror jeg er en utenforstående som ikke aner hva hun snakker om. Jeg har, og vil nok fortsatt komme, oppi samme og lignende problemstillinger etter hvert, og det er klart at det er utfordrende.

Men så er det disse guttene da, vet du. Vi er jo veldig glad i dem til tross for at de kan være vanskelige til tider.

Håper virkelig at dere finner ut av det sammen. Høres ut som H er en berikelse for både deg og Lillegull.

Dere fortjener kun det beste.

[jannamor]

hei deidre. Nytt fjes for deg kanskje? har i hvertfall lest hele dagboken din... puh hihi. Du skriver veldig godt. Kjempeartig og lese om deg og livet ditt.

ikke aritg som at jeg unner deg alt du har gått gjennom, men gøy og få lese så mye om alt som har skjedd.

Vet du åssen kjønn du får? ikke lenge igjen nå?

klem jannamor

[Deidre]

Bare hyggelig det, vet du.

Jeg er helt enig i at "gi-og ta", ikke må bli et enveisprosjekt. Hvis dette skal fungere, må han, som du tidligere har påpekt, leve med at du har vært, og er, vant til en livsstil som overgår ham.

Nå vet jeg ikke hvordan Ø har det økonomisk, med tanke på familiebakgrunn eller egen inntekt, men jeg kan tenke meg at det er vanskelig for en person som er vant til årsinntekt på 300.-400.000 å plutselig bli invitert på hytte med varmekabler, etc.

Men dette er tross alt en del av deg, og ditt liv, og det er ikke rett at du skal gi avkall på det, for å gjøre ham lykkelig.

Mine foreldre opplevde faktisk noe av den samme problematikken da de møtte hverandre; han kom fra en relativt normalt pengesterk familie, hennes familie var meget pengesterk. Han hadde selv ambisjoner, da, men pappa har ofte påpekt at det var vanskelig å ta del i noen av tradisjonene til mammas familie. Men dette har jevnet seg ut etter hvert; han tjener meget godt selv den dag i dag, og de har tilpasset seg hverandre. Mamma vet at han er glad i friluft, og synes derfor det er greit å legge ferien til andre steder enn like ved strandkanten på fem stjerners hotell.

Ganske dårlig eksempel, men jeg antar du skjønner hva jeg mener?

Det viktigste er at en respekterer hverandre for den personen en er, og bakgrunnen til vedkommende. I mine øyne er det like galt å skjemme seg over en velstående kjæreste som over en som er fattig.

Jeg synes du er veldig sprek som deltar på så mye, og ja, da synes jeg også du kan forlange noe tilbake av H. Kanskje kan dere etter hvert skaffe dere en hytte som er en slags mellomting? En hytte som har innlagt vann, romslig stue, fint kjøkken, men ellers holde det ganske enkelt? Det er kanskje vanskeligst nå i begynnelsen, med tanke på at dere ikke eier noe sammen, og det blir veldig enten eller.

Forhåpentligvis vil dette gå seg til etter hvert, og dere vil finne en middelvei som begge kan akseptere. Han må gi rom for litt luksus, mens du må kanskje fire litt på kravene i forhold til materiell standard. Det er vanskelig, det vet jeg. Jeg er selv vant til å ha det ganske greit materialistisk, så jeg skal innrømme at jeg hadde litt vanskelig for å venne meg til internatlivet det året jeg gikk på folkehøgskole. Kjempetrang hybel, dårlig, fet mat, etc.

Jeg skriver dette fordi du skal vite at jeg kjenner meg igjen i situasjonen, slik du ikke tror jeg er en utenforstående som ikke aner hva hun snakker om. Jeg har, og vil nok fortsatt komme, oppi samme og lignende problemstillinger etter hvert, og det er klart at det er utfordrende.

Men så er det disse guttene da, vet du. Vi er jo veldig glad i dem til tross for at de kan være vanskelige til tider.

Håper virkelig at dere finner ut av det sammen. Høres ut som H er en berikelse for både deg og Lillegull.

Dere fortjener kun det beste.

Tusen takk, Jenna. Jeg suger til meg alle dine råd og synspunkter

[Deidre]

hei deidre. Nytt fjes for deg kanskje? har i hvertfall lest hele dagboken din... puh hihi. Du skriver veldig godt. Kjempeartig og lese om deg og livet ditt.

ikke aritg som at jeg unner deg alt du har gått gjennom, men gøy og få lese så mye om alt som har skjedd.

Vet du åssen kjønn du får? ikke lenge igjen nå?

klem jannamor

Heihei, så hyggelig Så flott at noen liker å lese i dagboken min, selv om jeg ikke tenker så meget over akkurat det når jeg skriver her

Jeg vet ikke kjønnet på barnet. Jeg har termin medio januar, men noe usikker.

[Deidre]

Da er vi på plass i ny leilighet! Det har vært svært strevsomt, og jeg har midt oppe i det hele vært en tur innom sykehuset for å stanse kynnere som utviklet seg til rier. Jeg lå inne til dagen etter, og fikk streng beskjed om å ta det fullstendig med ro de resterende ukene. Så nå er jeg sykmeldt. Egentlig er det bare deilig å vite at jeg skal være hjemme frem til fødselen nå.

Fødselen har jeg egentlig ikke tenkt så meget på, annet enn at den blir som den forrige, et planlagt keisersnitt. De siste dagene har jeg begynt å tenke på hvem som skal være med meg under fødselen. Jeg føler absolutt ikke for å ha med meg min eks. Det føles nesten ikke som om det er hans barn engang. Vi har faktisk ikke snakket om dette, men det må vel gjøres. Eller bør jeg bare la det ligge? Så lenge han ikke tar det opp, mener jeg?

Jeg kunne kanskje tenke meg å ha med min venninne G. Hun er den av mine venninner som står meg nærmest.

Uff, dette må jeg virkelig tenke godt igjennom.

Det er i alle fall deilig å være på plass her. Mitt, og bare mitt eget! Min eks-svigerinne og H har vært fantastiske og stått på for meg. Jeg ligger bare her og peker

Akkurat nå føler jeg faktisk at livet bare er fantastisk

[Gjest Jenna88]

Da er vi på plass i ny leilighet! Det har vært svært strevsomt, og jeg har midt oppe i det hele vært en tur innom sykehuset for å stanse kynnere som utviklet seg til rier. Jeg lå inne til dagen etter, og fikk streng beskjed om å ta det fullstendig med ro de resterende ukene. Så nå er jeg sykmeldt. Egentlig er det bare deilig å vite at jeg skal være hjemme frem til fødselen nå.

Fødselen har jeg egentlig ikke tenkt så meget på, annet enn at den blir som den forrige, et planlagt keisersnitt. De siste dagene har jeg begynt å tenke på hvem som skal være med meg under fødselen. Jeg føler absolutt ikke for å ha med meg min eks. Det føles nesten ikke som om det er hans barn engang. Vi har faktisk ikke snakket om dette, men det må vel gjøres. Eller bør jeg bare la det ligge? Så lenge han ikke tar det opp, mener jeg?

Jeg kunne kanskje tenke meg å ha med min venninne G. Hun er den av mine venninner som står meg nærmest.

Uff, dette må jeg virkelig tenke godt igjennom.

Det er i alle fall deilig å være på plass her. Mitt, og bare mitt eget! Min eks-svigerinne og H har vært fantastiske og stått på for meg. Jeg ligger bare her og peker

Akkurat nå føler jeg faktisk at livet bare er fantastisk

Tusen takk for hyggelig privat melding. Sender deg gjerne flere tekster, hvis jeg finner noen. Du skal vite at jeg setter stor pris på tilbakemeldingene dine.

Godt å lese at du har flyttet inn og at det meste er klart til fødselen. Forstår veldig godt at du ikke ønsker å ha din eks der. Han har ikke stilt opp for det barnet han allerede har en gang.

Håper du finner noen du stoler på som kan bli med deg. G høres ut som et fint forslag.

Liker veldig godt å lese dagboken din, håper du fortsetter å oppdatere jevnlig. Kan tenke meg det blir vanskelig med to små når den siste kommer.

[Deidre]

Tusen takk for hyggelig privat melding. Sender deg gjerne flere tekster, hvis jeg finner noen. Du skal vite at jeg setter stor pris på tilbakemeldingene dine.

Godt å lese at du har flyttet inn og at det meste er klart til fødselen. Forstår veldig godt at du ikke ønsker å ha din eks der. Han har ikke stilt opp for det barnet han allerede har en gang.

Håper du finner noen du stoler på som kan bli med deg. G høres ut som et fint forslag.

Liker veldig godt å lese dagboken din, håper du fortsetter å oppdatere jevnlig. Kan tenke meg det blir vanskelig med to små når den siste kommer.

[Deidre]

Foreløpig trives vi veldig godt i leiligheten.

Jeg brenner etter å plassere alle ting og tang rundt om, slik som pyntegjenstander og bilder.

Bøkene har jeg fått hjelp til å sette på plass i bokhyllene, det er jo en grei sak mht plassering. Men alt det andre må jeg liksom finne plass til selv, der det føles riktig for meg å plassere de. Problemet er at jeg får disse relativt sterke kynnerne ved den minste anstrengelse, og jeg vil nødig ende opp med en for tidlig fødsel med alt det innebærer.

Disse tingene får bare vente. Å henge opp bilder vil jeg ikke begi meg ut på overhodet. Jeg kommer uansett ikke til å greie å få de til å henge på linje.

H er ikke til noe hjelp når det gjelder denslags, det bærer leiligheten hans preg av Jeg kan jo selvsagt peke, men når jeg sier jeg vil ha to bilder hengende ved siden av hverandre, så mener jeg jo i lik høyde, oppe eller nede. Denslags har han absolutt ikke talent for. Det blir helt vilkårlig, og han ser det rett og slett ikke.

Jeg har snakket med min venninne G, og hun vil mer enn gjerne stille opp for meg og være med på fødselen Min eksmann har fortsatt ikke ytret noe rundt temaet, så da lar jeg det ligge og regner med at han gjør det samme. Heldigvis har jeg fortsatt au pair når fødselen skal finne sted, og hun har sagt at hun gjerne vil ta seg av Lillegull på heltid mens jeg er på sykehuset. Hun er gull verd, og jeg gruer villt for avreisen hennes. Hun reiser ca to uker etter fødselen

Jeg har vel forsåvidt bestemt meg for å greie meg uten au pair fremover. Det blir vanskelig å finne en tilfredsstillende erstatter til hun jeg har nå. Dessuten er H veldig imot det. Han har sine argumenter i saken, og selv om jeg ikke helt kan si meg enig i alle, gir jeg etter. Mye fordi jeg vil tekkes ham, og mye fordi han har sagt han vil stille opp for å gjøre hverdagene enklere for meg rent praktisk. Han skal bl.a ta seg av bringing og henting i barnehagen. Det blir en liten omvei for ham å kjøre, men han skal jo uansett i barnehagen med sine to små. Det er virkelig snilt av ham, det må jeg si.

Han eks er forresten plutselig veldig "på banen" for tiden. Hun har samværsavtale og har barna en helg i måneden (hun bor langt unne) og i ferier. Nå i det siste har hun imidlertid ymtet om mer kontakt, og H tror det er fordi det har kommet henne for øre at han er involvert i en ny dame. Hun har visst alltid vært av den dominerende typen, og han mener dette er et utslag av hennes kontrollbehov. Hun liker nok ikke at det er en ny dame i barnas liv.

Foreløpig har han avvist hennes ønske om mer kontakt, siden reiseveien er så lang. Han er redd det blir fryktelig slitsomt og urolig for barna, og det kan jeg godt forstå. Det er ikke bare-bare å sette to små barn på et fly annenhver helg og tro at de skal være fornøyd med det. Foreløpig er de på et stadige hvor de diskuterer, men H er selvsagt redd hun skal involvere advokat for å trumfe igjennom. Hun er jo på ingen måte fratatt omsorg eller foreldrerett, det var hennes eget valg å innrette seg slik hun har gjort. Blir det en sak ut av dette, får man jo bare håpe at barnas ve og vel blir det som veier tyngst.

Min eksmann skal for andre gang siden samlivsbruddet ha Lillegull på besøk en hel helg, nå førstkommende. Han føler det kanskje litt lettere nå, som han og M har flyttet inn i det som var vårt felles hjem. Det er større plass, og selvsagt mer Lillegull kan beskjeftige seg med. Og ikke minst er det vante omgivelser for henne, noe jeg tror vil gjøre at hun krever mindre av pappa'en. Jeg tror M skal være hjemme denne helgen, og jeg må si jeg er litt spent på hvordan det hele vil gå.

Dagene blir lange når man ikke kan gjøre stort. Det blir til at man går i morgenkåpen til langt på dag.

I ettermiddag kommer H og barna hit. Han skal lage middag til oss og hjelpe meg med plassering av diverse sportsutstyr i boden.

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å ha dem her, alle sammen

Men nå må jeg virkelig ta meg sammen og komme meg i dusjen

Endret 22. november 2007 av Deidre

[Gjest Jenna88]

*klem*

[Deidre]

*klem*

Heihei, Jenna. Jeg venter spent på mer vakker poesi

Endret 26. november 2007 av Deidre

[Deidre]

Guuuuud, hvor jeg kjeder meg!!!! Og det verste er at jeg sitter her og ser frokost-tv på nrk. Den mannlige programlederen (som jeg ikke greier å huske navnet på) er virkelig fryktelig masete. Han skravler i ett sett, om det er i munnen på andre later han ikke til å bry seg om i det hele tatt. Også har han en forferdelig stemme! Uff, virkelig en heselig fyr.

Jeg har absolutt ingen plan for dagen. Ikke for morgen dagen heller. Eller dagen etter der. De eneste høydepunktene er når H kommer innom før og etter barnehagen. Han har begynt å ta Lillegull med seg allerede nå, siden jeg ikke tåler den minste anstrengelse før det begynner å skje ting med magen. Han er utrolig snill

For Lillegull er det ikke noe problem å bli med ham, hun kjenner ham så godt nå, og har full tillit. Også vet hun jo at småpikene hans sitter i bilen og venter på henne

H er fryktelig travel for tiden. Arbeidet krever ham veldig i perioder. Han arbeider i administrasjonen ved en barnevernsinstitusjon, og i perioder er det svært mye som skjer der, spesielt i forbindelse med inntak og utflytting av barn, ettersom jeg har forstått. På denne tiden sliter de med å få kabalen til å gå opp i forbindelse med bemanningen i julen. Det er visst altfor mange vikarer, fordi de ikke har greid å besette ledige stillinger, og å få vikarer til å steppe inn i julen er visst ikke bare-bare. H er redd han må steppe inn selv, og det er jo slett ikke gunstig for ham, som er alene med to barn. Riktignok skal de reise til sin mor, men det blir ikke før fredagen i romjulen. Heldigvis har H foreldre som kan stille opp, men de bor relativt langt unna. Jeg håper det hele løser seg for ham.

Jeg lurer på om jeg skal ringe og invitere G på lunsj.

Endret 26. november 2007 av Deidre

[Deidre]

Det har vært en kjedelig dag. G kunne ikke komme til lunsj i dag, så jeg spiste alene også. Men hun kommer innom en tur i morgen. Det blir hyggelig

Au pair'en min kom ikke hjem før etter middag. Hun har vært på besøk hos en venninne i Sverige i helgen. Hun ble svært glad over å høre at H allerede nå har påtatt seg henting og bringing i barnehagen, siden veien er relativt lang for henne nå etter flyttingen. Ulempen med au pair'er fra disse ikke-vestlige landene er at de stort sett ikke har førerkort.

Hun lurer litt på hva hun i det hele tatt skal ta seg til nå som hun er fritatt for en av de viktigste oppgavene hun har hatt Vi har snakket litt om det nå i kveld. Hun vil fortsatt ha ansvaret for morgenstellet, og sørge for at Lillegull er klar til å reise til barnehagen. Det er deilig for meg å vite at jeg ikke behøver å stå opp så tidlig nå som jeg er i så dårlig form. Vi er blitt enige om at hun kan bruke en del av tiden hun har igjen her til å avlaste meg litt med Lillegull de gangene jeg trenger det på ettermiddag/kveldstid. Ellers kan hun bruke tiden sin som hun vil, kose seg sammen med venninner f.eks. Hun virket tilfreds med det.

Uff, jeg merker at det ikke er godt for kroppen min å sitte og ligge hele dagen. Jeg kjenner det verker i hoftene. Men jeg må jo bare ta det med ro. Trening er jo utelukket for meg slik det er blitt nå, men jeg forsøker å bevege og tøye litt forsiktig. Jeg ser virkelig frem til at dette svangerskapet er over.