Drømmejobb eller baby

[Tresoria]

Tingene har det siste året/halvannet tilspisset seg på arbeidsplassen min og jeg er for å si det mildt drittlei av alt tullet og motivasjonen nærmer seg bunnen.

Nå er det blitt en ledig stilling i et firma jeg lenge har hatt lyst til å jobbe, men bør jeg søke?

Min kjære og jeg har lenge forsøkt å få barn uten å lykkes. Vi har ikke fått noen "dom" som sier at det er utelukket at vi kan få barn, men vi har altså ikke lykkes.

Så dette er jo da mitt store dilemma hva gjør jeg nå?

1. Søker på drømmejobben, men "risikerer" å bli gravid før jeg begynner.

2. Lar være å søke og fortsetter i en jobb jeg ikke trives, men som har vært bra før og som med tid og stunder kan bli et bra sted å være igjen og hvor det ikke vil komme noen sure miner om vi klarer å bli gravid.

Sjansen for å bli gravid vil jo øke om jeg har det bra, men det er jo ikke heldig å bytte jobb og bli gravid før man har vært der i noen år. Å utsette prøvingen i et par år er ikke aktuelt på grunn av alder og at vi allerede er inne i systemet og står på ventelistene for å få hjelp.

Endret 18. februar 2007 av Trésor

[Kosemose]

Jeg er ikke noe ekspert på området, men magefølelsen min sier: SØK, SØK, SØK!

Så kan du evt bruke tiden fram til du evt må takke ja eller nei til stillingen til å tenke. Men ikke la sjangsen gå fra deg! SØK!

Og, er du helt sikker på at drømmejobben ikke lar seg kombinere med baby og fødselspermisjon? I såfall er det ikke mye til drømmearbeidsplass. Greit nok at det alltid er synd når flinke mennesker forsvinner ut i permisjon, men er du den de vil ha så overlever de en barselpermisjon. Barselpermisjoner er en del av arbeidslivet og noe alle bedrifter må forholde seg til.

Hvis det viser seg at du er gravid under intervju er det godt mulig du ikke blir valgt pga graviditeten, men det er også godt mulig at dette firmaet evner å se igjennom dette. Og mister du muligheten pga evt graviditet så har du uansett prøvd. Vi kan ikke spå om morgendagen, så la ikke sjangsen gå fra deg. Du har ikke noe å tape på å prøve, har du vel?

[Tresoria]

Jeg er ikke noe ekspert på området, men magefølelsen min sier: SØK, SØK, SØK!

Så kan du evt bruke tiden fram til du evt må takke ja eller nei til stillingen til å tenke. Men ikke la sjangsen gå fra deg! SØK!

Og, er du helt sikker på at drømmejobben ikke lar seg kombinere med baby og fødselspermisjon? I såfall er det ikke mye til drømmearbeidsplass.  Greit nok at det alltid er synd når flinke mennesker forsvinner ut i permisjon, men er du den de vil ha så overlever de en barselpermisjon. Barselpermisjoner er en del av arbeidslivet og noe alle bedrifter må forholde seg til. 

Hvis det viser seg at du er gravid under intervju er det godt mulig du ikke blir valgt pga graviditeten, men det er også godt mulig at dette firmaet evner å se igjennom dette. Og mister du muligheten pga evt graviditet så har du uansett prøvd. Vi kan ikke spå om morgendagen, så la ikke sjangsen gå fra deg. Du har ikke noe å tape på å prøve, har du vel? 

←

Takk!

Det var nesten ordrett det samme som pappan min sa.

[kvinne_]

Sier meg enig her. Og dette ev barnet har vel en far? Jeg kjenner par som har valgt å dele på barselspemisjonen, dvs at far har tatt ut maks farspemisjon. dette er jo en løsning dere kan vurdere, så vil du ikke forsvinne så lenge fra den nye arbeidsplassen og far kan få kose seg hjemme med baby også

[Kosemose]

Takk!

Det var nesten ordrett det samme som pappan min sa.

←

Kloke pappaer er en fin ting, de skal man høre på

Krysser fingre og tær for både baby og drømmejobb jeg!

[Gjest *Tara*]

Jeg tenker nok litt annerledes.

Dersom jeg hadde seriøse baby-planer så hadde jeg blitt i nåværende jobb. Å gi maks permisjon til pappa er lettere sagt enn gjort. De fleste velger heldigvis å amme babyene sine i ett års tid. Og man skal bo nære jobben for å kunne gå hjem og amme ... eller tenker du å pumpe deg?

[Kosemose]

Jeg tenker nok litt annerledes.

Dersom jeg hadde seriøse baby-planer så hadde jeg blitt i nåværende jobb. Å gi maks permisjon til pappa er lettere sagt enn gjort. De fleste velger heldigvis å amme babyene sine i ett års tid. Og man skal bo nære jobben for å kunne gå hjem og amme ... eller tenker du å pumpe deg?

←

Hvorfor det? Hvis du ikke trivdes i din nåværende jobb og det var snakk om å søke på drømmejobben?

Det er vel uansett bedre å søke også heller takke nei hvis man blir gravid og de to ikke lar seg kombinere?

[Gjest *Tara*]

Det er snakk om et par som faktisk forsøker å få barn nå. Hadde følt det temmelig pinlig å bli gravid etter en uke eller en måned i ny jobb.

Endret 18. februar 2007 av *Tara*

[Kosemose]

Det er snakk om et par som faktisk forsøker å få barn nå. Hadde følt det temmelig pinlig å bli gravid etter en uke eller en måned i ny jobb.

←

Ok. Jeg ser at det må være flaut og dumt å bli gravid som nyansatt, men egentlig passer det vel aldri for en bedrift at ansatte blir gravide? Dette kan jo også løses med å være ærlig på intervju om at man prøver. Så har man i allefall intet å være flau over.

[Kylling]

Jeg hadde gått for drømmejobben, og ikke skammet meg en smule om jeg ble gravid med en gang!

[Kosemose]

Jeg hadde gått for drømmejobben, og ikke skammet meg en smule om jeg ble gravid med en gang!

←

Hos oss ble en nyansatt gravid iløpet av ganske kort tid. Ingen som tenkte stygt om henne for det. Greit nok at det ikke er superideèlt for arbeidsplassen/bedriften, men slik blir det jo uansett om vedkommende har vært 3 mnd eller 3 år i jobben. ?

Endret 18. februar 2007 av Kosemose

[Gjest *Tara*]

Ok. Jeg ser at det må være flaut og dumt å bli gravid som nyansatt, men egentlig passer det vel aldri for en bedrift at ansatte blir gravide? Dette kan jo også løses med å være ærlig på intervju om at man prøver. Så har man i allefall intet å være flau over.

←

Ja, hvis intensjonen er å gi beskjed ved et eventuelt jobb-intervju, så er det selvsagt ikke noe gale i det.

[Kosemose]

Ja, hvis intensjonen er å gi beskjed ved et eventuelt jobb-intervju, så er det selvsagt ikke noe gale i det.

←

Men syns du egentlig at det er så ille om man blir gravid etter kort tid i ny jobb? Bør man la hensyn til en mulig arbeidsgiver gå foran til de grader? Skal man ofre muligheten til drømmejobben fordi man prøver? Og hva om man ikke lykkes i prøvingen? Barn er som kjent ikke bestillingsverk.

[Gjest *Tara*]

Nei, jeg har ingenting med hva hun velger å gjøre ... sier bare hva jeg hadde gjort og hva jeg mener er moralsk forsvarlig.

Om andre velger å føre en ny arbeidsgiver bak lyset får være opp til hver enkel.

[Kosemose]

Nei, jeg har ingenting med hva hun velger å gjøre ... sier bare hva jeg hadde gjort og hva jeg mener er moralsk forsvarlig.

Om andre velger å føre en ny arbeidsgiver bak lyset får være opp til hver enkel.

←

Greit å diskutere på generelt grunnlag

Men mener du virkelig at man fører en evt ny arbeidsgiver bak lyset hvis man IKKE forteller at man prøver å bli gravid, i en intervjusituasjon? At man prøver å få barn har jo ikke noe med kvalifikasjonene å gjøre?

[Tresoria]

Nei, jeg har ingenting med hva hun velger å gjøre ... sier bare hva jeg hadde gjort og hva jeg mener er moralsk forsvarlig.

Om andre velger å føre en ny arbeidsgiver bak lyset får være opp til hver enkel.

←

Vi har jo et lovverk her i landet som gjør at arbeidsgivere ikke kan spørre en potensiell arbeidstaker om han/hun planlegger å få barn. Kan du da likevel si at det er umoralsk å søke en jobb samtidig som man fortsetter utredninger om uønsket barnløshet og ikke slutter å prøve?

Siden den potensielle arbeidsgiveren ikke har anledning til å spøre vil det jo ikke komme opp som en naturlig del av et intervju og jeg vil dermed heller ikke føre arbeidsgiveren bak lyset.

På en måte er jo det å søke på nye jobber en måte å føre den nåværende arbeidsgiveren bak lyset i og med at de planlegger masse aktiviteter hvor jeg skal være hovedaktør i år framover, men det er ingen som sier at det er umoralsk å bytte jobb når du ikke trives.

[Malama]

Søk. Og fortsett å prøve.

Det ER ikke ulovlig å søke ny jobb selv om du ønsker å bli gravid, og det er ikke umoralsk heller. Du har alle rettigheter på din side, og man har sloss her i landet for at kvinner skal få denne retten, det er mot loven å ikke ansette en kvinne bare fordi hun er gravid (ja, selv for et kort vikariat har man RETT til å bli ansatt om man er den best kvalifiserte, selv om man er 5 uker fra termin, eller to dager på overtid for den saks skyld. Disse rettighetene har man, og hvorfor skal du ikke benytt deg av dem?

Det er ikke umoralsk, det er din rett å ønske deg baby, og samtidig ønske å bytte jobb.

Søk. Og dropp den dårlige samvittigheta. Og ikke si noe om at du prøver på intervjuet. Bare gjør det.

[Gjest Gjest 1]

På en måte er jo det å søke på nye jobber en måte å føre den nåværende arbeidsgiveren bak lyset  i og med at de planlegger masse aktiviteter hvor jeg skal være hovedaktør i år framover, men det er ingen som sier at det er umoralsk å bytte jobb når du ikke trives.

←

Der peker du på et dilemma som kvinner både med og uten barn kjenner seg igjen i.

[Susannah]

Jeg ville absolutt ha søkt på den nye jobben. Bare tenk på hvordan du kommer til å angre hvis du ikke en gang prøver! Og som alltid kloke Malama sier, du har faktisk alle retter på din side hvis du nå er så heldig å bli gravid. At det kan være en ulempe for arbeidsgiver, det er klart, men jeg synes overhodet ikke at det er noe du skal bekymre deg veldig over.

Jeg håper at vi i Norge må slippe å velge mellom jobb og barn, vi skal jo være likestillingsverdensmestere! Og det er viktig, for å snakke på et prinsipielt grunnlag. I Spania og Italia bl.a., er antall barn per kvinne nesten uhyggelig lav og en viktig årsak til dette er at de i stor grad blir tvunget til å velge mellom jobb eller familie.

Også i England er det lave fødselstall blant høyt utdannede kvinner. Derfor synes jeg vi skal legge vekk den dårlige samvittigheten. Det å få barn er faktisk en viktig samfunnsoppgave, og i Norge er det lagt opp til at dette fint skal kunne kombineres med en karriere.

[Tresoria]

Takk for mange positive svar. Det ser ut til at de fleste synes jeg bør søke på jobben.

Jeg har en tidligere studiekamerat som jobber/jobbet i firmaet det er snakk om så jeg tror jeg skal ta kontakt med ham hvis de innkaller meg til intervju. Kanskje jeg kan få litt føling med hvordan det er å være ansatt der og hvordan de takler ansattes individuelle behov.