Gjest Cosette Skrevet 16. februar 2007 #1 Skrevet 16. februar 2007 (endret) Jeg burde helst ikke snakke altfor høyt, -men er altså mamma. Og som sådan i henhold til overskrift helgemamma! Men slik er det, og det er jeg vant til. Det har sikkert andre som også er helgemamma... Ønsker egentlig å høre om det er andre mødre i samme situasjon som har lyst til å utveksle erfaringer om temaet. Vet det ikke er veldig mange av oss, men vi er der! Har allerede sett noen av "dere" både på flyplassen og bussterminalen. Og vi snakker ikke sammen, fordi dette er litt "tabu. En ting jeg har irritert meg over er at alle presseorganer etc omtaler samværsforelderen som "far", aleneforsørgeren som "mor". Virkeligheten er ikke slik i dag!! I tillegg innser ikke nevnte presse forskjell på foreldrerett og daglig omsorg. Dvs; Selv om undertegnede ikke har daglig omsorg, har jeg faktisk foreldrerett. Sistnevnte innebærer at jeg har ansvar i forhold til å bestemme store valg i livet for felles barn, som religion, skole, etc, men ikke om barnet skal ha syltetøy eller salami på nistematen. Cosette inviterer til diskusjon og innspill - vi snakkes Endret 16. februar 2007 av Cosette
Gjest Mayamor Skrevet 16. februar 2007 #2 Skrevet 16. februar 2007 Samboers jente bor hos oss, og det er noe mor ikke takler særlig godt. Trist at det blir slik da alt jenten vil er å være glad i mamma og pappa, men bo hos pappa. Dersom vi kvinner blir mer vandt med at barn faktisk kan bo med far uten at det vil si at mor ikke er god mor - da har vi kommet en lang vei.
Far til 2 Skrevet 18. februar 2007 #3 Skrevet 18. februar 2007 Jeg har fulgt med på hva som skjer i denne tråden noen dager, og er overasket over at så få har en mening om dette. Når jeg skriver dette innlegget er det 156 som har lest det. Er det virkelig så få som forstår eller som har en mening om problemstillingen samværsmødre har ? Sannsynligvis vil langt flere mødre i fremtiden måtte identifisere seg med Cosette og den situasjonen hun opplever. Jeg tror derfor det er et viktig tema som blir tatt opp og som ikke bør børstets under teppet. Å være samværsforelder (mor eller far) stiller en mengde spørsmål mht barnet, foreldrene, samarbeid, etc, etc. Og når en mor tar opp problemstillingen burde, etter min mening, flere i dette forumet ha en mening. Årsaken til at mødre (eller fedre) blir samværsforeldre blir stadig mer marginale, og "bagateller" eller foreldede tradisjoner kan være avgjørende. Cosette har etter min mening rett i at pressen som oftest omtaler samværsforelder som "far". Hvorfor er det slik ? Og hvorfor "dømmes" samværsmødre så hardt av sine medsøstre og andre deler av samfunnet ? I mine øyne er ikke Cosette noen dårligere mor enn noen andre mødre. Kansje stikk motsatt. Men indirekte blir hun dømt som dette. Og lovpraksis tar ikke hensyn til hennes egenskaper som mor, men hennes valg mht å fortsette å leve med barnets far. Er dette riktig måte å ivareta "barnets beste" ? I Cosettes tilfelle er det INGENTING som tyder på at hennes evne som mor er lagt til grunn ved valg av bostedsforelder. Det er heller INGENTING som tyder på at valg av bostedsforelder er "barnets beste". Skal vi da akseptere en rettspraksis som nedprioriterer barnet slik det blir gjort i Cosette (og andres) tilfelle ? I hvilken grad skal en samværsforelder (enten det er mor eller far) bli hørt mht omsorssituasjonen til barnet. I hvilken grad skal "barnets beste" være avgjørende for de avgjørelser som blir tatt av rettsvesenet ? Hvordan kan vi sikre at mødre i Cosettes situasjon blir hørt mht "barnets beste" ? Jeg vet ikke mer om barnet og Cosettes situasjon enn det som er beskrevet i tidligere tråder. Jeg TROR hun og jeg er enig i mye, men også uenig i mange av de problemstillinger som reiser seg. Jeg skriver altså ikke et innlegg for å støtte en person jeg ikke kjenner, men for å få fokus på en problemstilling mange synes det er ubehaglig å ta stilling til. Den samme virkligheten kan imidlertid ligge å lure i bakgrunnen for mange andre, og det er bedre å sette fokus på dette før en evt kommer i tilsvarende situasjon. For rettspraksis tar faktisk ikke hensyn til "barnets beste" slik det er idag.
Helen Skrevet 18. februar 2007 #4 Skrevet 18. februar 2007 Jeg er helgemamma for min eldste datter, det har jeg vært siden hun var 3,5 år. Nå som hun er blitt 15 år bestemmer hun mer eller mindre selv hvor hun vil være så nå er hun hos meg faktisk mer enn hun er hos faren sin, mye av grunnen til det er at jeg bor mye mer sentralt enn han. Her har hun kort veg til venner, skole og klubb. Det har vært veldig tøft å være helgemamma for det virker som om jeg har vært "den eneste i hele verden" som er det. Nå folk får vite det ser de på meg som om jeg var fra en annen planet. Har også fått spørsmål om hva som er galt med meg siden hun ikke bor hos meg. Men uansett føler jeg at jeg har hatt mye jeg skulle ha sagt i forhold til barneoppdragelsen fordi vi har samarbeidet så fint i alle år.
Kosemose Skrevet 18. februar 2007 #5 Skrevet 18. februar 2007 Far til 2; ease up! Ts sier hun vil høre erfaringer fra andre helgemammaer. Jeg er f.eks ikke helgemamma og har derfor ikke så mye å bidra med i fht det ts etterspør. Og hvorfor skal vi begynne å diskutere om Cosette er en skikket mor eller ikke i denne tråden slik du legger opp til? Men det jeg ville si til ts var: Bra at du skriver og eksemplifiserer dette med daglig omsorg og foreldrerett. Mange (inkl meg selv) har lett for å gå seg vill i begrepene rundt dette.
Gjest Mayamor Skrevet 18. februar 2007 #6 Skrevet 18. februar 2007 Jeg er mamma på heltid for et barn, minus annenhver helg for samboers barn, annenhver uke for mitt barn og en helg i måneden for samboers to andre barn. Tror nok jeg ser mer enn min egen nese når det gjelder saker som omhandler barn, samvær og daglig omsorg. Men det var ingen som reagerte på at jeg svarte i tråden. Ts fikk liten respons: Far til 2 har hjulpet med å få dette på dagens aggenda!
Far til 2 Skrevet 18. februar 2007 #7 Skrevet 18. februar 2007 Far til 2; ease up! Ts sier hun vil høre erfaringer fra andre helgemammaer. Jeg er f.eks ikke helgemamma og har derfor ikke så mye å bidra med i fht det ts etterspør. Og hvorfor skal vi begynne å diskutere om Cosette er en skikket mor eller ikke i denne tråden slik du legger opp til? Men det jeg ville si til ts var: Bra at du skriver og eksemplifiserer dette med daglig omsorg og foreldrerett. Mange (inkl meg selv) har lett for å gå seg vill i begrepene rundt dette. ← Nå skal jeg unngå "å stjele tråden", men det skulle være interesant å få innspill fra alle foreldre mht den problemstillingen Cosette referer til. At jeg valgte den vinklingen jeg gjorde var basert på at samværsforeldre, på generelt grunnlag, defineres som uegnet til daglig omsorg. Slik er det ikke i virkeligheten. Men det er antagelig en medvirkende årsak til at Cosette "helst ikke snakker altfor høyt" om dette. Derfor skulle det være interesant å høre foreldres mening mht hvilken grad av påvirkning Cosette og andre "deltidsforeldre" skal ha mht barneoppdragelse når det er så lite samvær (at det i utgangspunktet gir barnet altfor lite samvær med moren er vel en diskusjon vi kan ta i en annen tråd ) Og hvorfor beskrives alle samværsforeldre som "far" av pressen ? Jeg er ikke bedre enn andre på dette punktet, men det er utvilsomt delaktig i å marginalisere samværsmødre enda mer enn det de allerede er. Hva mener f.eks. bostedsforeldre om samværsforeldres mulighet/rettighet til å påvirke barnets oppdragelse ? Jeg mener Cosette er fullt ut kapabel til å sette grensene der hun mener de bør være. Hva fars grenser er er uinteresant i denne sammenhengen så lenge de grenser samværsforeldre setter ikke kan beskrives som en ulempe for barnet. Eller mener bostedsforeldre som leser dette at det er bostedsforelders (far i dette tilfellet) rett/plikt å sette "de riktige" grensene ? Cosette oppfordres til å få tråden "på riktig spor" om jeg har avsporet den.
Gjest Cosette Skrevet 18. februar 2007 #8 Skrevet 18. februar 2007 Det har vært veldig tøft å være helgemamma for det virker som om jeg har vært "den eneste i hele verden" som er det. Nå folk får vite det ser de på meg som om jeg var fra en annen planet. Har også fått spørsmål om hva som er galt med meg siden hun ikke bor hos meg. Men uansett føler jeg at jeg har hatt mye jeg skulle ha sagt i forhold til barneoppdragelsen fordi vi har samarbeidet så fint i alle år. ← Da vet jeg og du at det faktisk er flere av oss! - I alle fall to Samarbeid foreldre imellom er nøkkelen til trygghet for barnet/barna, uavhengig om man bor sammen med begge foreldre, eller om barnet bor "hos den andre". Fint at det har ordnet seg slik for deg og ditt barn.
Gjest Cosette Skrevet 18. februar 2007 #9 Skrevet 18. februar 2007 Far til 2; ease up! Ts sier hun vil høre erfaringer fra andre helgemammaer. Jeg er f.eks ikke helgemamma og har derfor ikke så mye å bidra med i fht det ts etterspør. Og hvorfor skal vi begynne å diskutere om Cosette er en skikket mor eller ikke i denne tråden slik du legger opp til? Men det jeg ville si til ts var: Bra at du skriver og eksemplifiserer dette med daglig omsorg og foreldrerett. Mange (inkl meg selv) har lett for å gå seg vill i begrepene rundt dette. ← Kosemose, når jeg ser bildet av "deg" tenker jeg klok dame! Og det du formidler i dine innlegg forsterker og bekrefter dette inntrykket. Men, - Fartil2 trenger ikke "ease up"...! Jeg vet at jeg ber om erfaringer fra andre helgemødre, men andre innspill er også vekomne i aller høyeste grad. Og mitt inntrykk av FT2 er at han også er en reflektert person, og hans innspill i forhold til mitt (eller mine) spørsmål tas imot med takk!
Gjest Gjest 1 Skrevet 18. februar 2007 #10 Skrevet 18. februar 2007 Fint at noen tar opp temaet helgemødre - de får jo ingen oppmerksomhet i mediebildet. Det blir spennende å se om det kommer inn mange svar fra helgemødre her.
Merneith Skrevet 18. februar 2007 #11 Skrevet 18. februar 2007 En litt bedre overskrift hadde muligens fått flere til å lese tråden? Jeg hadde ingen anelse om hva "barneoppdragelse ca 4-8 dager per mnd" betydde...
Gjest Cosette Skrevet 18. februar 2007 #12 Skrevet 18. februar 2007 Overskriften kunne vært annerledes - ser den. Men kan vel ikke endre den nå..?
Gjest Lovely Skrevet 18. februar 2007 #13 Skrevet 18. februar 2007 Ja det er en jungel av begreper der ute, foreldrerett er vell utgått og overtatt av foreldreansvar så vidt jeg forstår. Ellers så vil vell aleneforsørger bli assosiert med mødre, og samværsforelder bli assosiert med fedre så lenge hovedtyngden av barna blir boende med mor etter samlivsbrudd, men tiden vil forhåpentligvis endre på dette Men jeg skjønner frustrasjonen din. Det jeg lurer på er i hvilken grad du har innflytelse til å være med på å bestemme hvilken skole barnet skal gå på, og hvilke skoler er det snakk om? kristne skoler, Steinerskole, hvilke skole innenfor skolekretsen eller hva?
Gjest vsn Skrevet 18. februar 2007 #14 Skrevet 18. februar 2007 Jeg er også helgemamma til eldstemann på 10 år. Eller feriemamma rettere sagt. Han er her i skoleferier pga lang avstand. Jeg synes ikke jeg tar del i oppdragelsen hans. Det er det faren og stemora som gjør. Selvfølgelig har han grenser her også. Men oppdragelsen faller på dem siden det er der han bor. Sånn føler jeg iallefall at det er. Hver gang han er her krangler vi. Forferdelig synd at det er sånn. Men de to-tre første dagene er verst, så går det seg til. Han tester ut grensene. Han er likens når han kommer hjem igjen etter samvær. Flere som kjenner seg igjen her? Han har bodd hos faren de siste 3,5 årene. Det største irritasjonsmomentet var at faren hans sendte med for små og slitte klær. Dette irriterte meg grønn. Så nå kjøper jeg selv klær til han som han har her. En sommer kom han i for små fillete joggesko (som han hadde fra året før!). Farens kommentar til det (jeg ble jo fly forbanna) var at det var nå ikke så nøye. Han slet jo bare ut skoene likevel. Ingen vits å kjøpe nye. Hva gjør man med sånne? Jeg måtte kjøpe nye sko til han. Guttungen bryr seg ikke om klær. Han vil selv bo hos faren. Så da kan jeg ikke gjøre noe med det dessverre. Siste maktdemostrasjonen hans var å nekte oss å ha han med på ferietur. Vi skal snart til Thailand i to uker. Ville ha med alle ungene, men fikk ikke ha med han. Faren mente det var altfor lenge å ta han fri fra skolen (11 skoledager). Jaja *sukk*, han er en flink pappa tross alt. Må minne meg på det når jeg blir altfor irritert på han.
Gjest Cosette Skrevet 18. februar 2007 #15 Skrevet 18. februar 2007 Det jeg lurer på er i hvilken grad du har innflytelse til å være med på å bestemme hvilken skole barnet skal gå på, og hvilke skoler er det snakk om? kristne skoler, Steinerskole, hvilke skole innenfor skolekretsen eller hva? ← Svært liten innflytelse
Gjest Cosette Skrevet 18. februar 2007 #16 Skrevet 18. februar 2007 Jeg er også helgemamma til eldstemann på 10 år. Eller feriemamma rettere sagt. Han er her i skoleferier pga lang avstand. Hvor langt unna da? Her er det snakk om ca 35 mil. Hver gang han er her krangler vi. Forferdelig synd at det er sånn. Men de to-tre første dagene er verst, så går det seg til. Han tester ut grensene. Han er likens når han kommer hjem igjen etter samvær. Flere som kjenner seg igjen her? Ja, slik er det her også, men siden far ikke vil snakke med meg vet jeg ikke hvordan ting er der.. Så nå kjøper jeg selv klær til han som han har her. Sønnen min har i alle år hatt full garderobe, leker og sportsutstyr her. Dette fordi far aldri har sendt med ham noen ting, ikke engang rene truser... ←
Gjest vsn Skrevet 18. februar 2007 #17 Skrevet 18. februar 2007 Men det er han pliktig til. Betaler du bidrag? Jeg gjør det ikke nå, fordi jeg er hjemme med småingene istedetfor å jobbe. Hvor gammel er ungen din? Jeg vet hva du prater om når du sier at faren ikke vil prate med deg. Eksen min nekter å prate med min samboer. Men jeg har ingen problemer med å prate med hans samboer. Dessverre er det blitt sånn at jeg prater mye mer med henne enn med han. Alt av info får jeg fra henne. Han synes ikke det er verd å fortelle meg om foreldresamtaler på skolen f.eks. Dumt fordi det er han jeg har unge sammen med, så jeg mener VI burde pratet om VÅR sønn. Men tross alt bedre enn ingen informasjon. Han bor 60 mil unna.
Gjest =tentacle= Skrevet 18. februar 2007 #18 Skrevet 18. februar 2007 Men det er han pliktig til. Betaler du bidrag? Jeg gjør det ikke nå, fordi jeg er hjemme med småingene istedetfor å jobbe. Hvor gammel er ungen din? Jeg vet hva du prater om når du sier at faren ikke vil prate med deg. Eksen min nekter å prate med min samboer. Men jeg har ingen problemer med å prate med hans samboer. Dessverre er det blitt sånn at jeg prater mye mer med henne enn med han. Alt av info får jeg fra henne. Han synes ikke det er verd å fortelle meg om foreldresamtaler på skolen f.eks. Dumt fordi det er han jeg har unge sammen med, så jeg mener VI burde pratet om VÅR sønn. Men tross alt bedre enn ingen informasjon. Han bor 60 mil unna. ← Du kan ringe til skolen og be om å få foreldresamtale per telefon.
Gjest Gjest 1 Skrevet 18. februar 2007 #19 Skrevet 18. februar 2007 Overskriften kunne vært annerledes - ser den. Men kan vel ikke endre den nå..? ← Jo, du kan gå inn i tråden din og trykke "endre". Da kan du endre på overskriften/temaet.
Gjest =tentacle= Skrevet 18. februar 2007 #20 Skrevet 18. februar 2007 Jeg har fulgt med på hva som skjer i denne tråden noen dager, og er overasket over at så få har en mening om dette. Når jeg skriver dette innlegget er det 156 som har lest det. Er det virkelig så få som forstår eller som har en mening om problemstillingen samværsmødre har ? ← Jeg var en av de 156 første som leste tråden, men jeg har ikke den familiesituasjonen hun etterlyser kontakt med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå