Ordet "av"

[Gjest Reven]

Det stemmer i betydningen "dinna" og "dissa". Det som var beskrevet over var "na/nå" i betydningen "han". Jeg sier av og til "na" og "ne" i stedet for han og henne.

←

Det var forkortelsene na, sa og ta for dinna, dissa og ditta jeg tenkte på ja.

Han og henne (hanj og hinnje) blir helst brukt hvis det skal legges vekt på ordet, mens kortformene nå/ne stort sett brukes i alle andre tilfeller. Jeg har mista mye av dialekta mi opp gjennom åra, men nå/ne henger fortsatt igjen, sammen med dativ.

Folk på min alder får seg stadige overraskelser når jeg kommer hjem og snakker mer sunnmøring enn de sjøl. Blant annet bruker jeg dativ aktivt.

Er det flere av oss?

Og er det noen som snakker halvemål?

[Gjest Reven]

Det stemmer i betydningen "dinna" og "dissa". Det som var beskrevet over var "na/nå" i betydningen "han". Jeg sier av og til "na" og "ne" i stedet for han og henne.

←

Jeg burde ha sitert det jeg svarte på:

Der som jeg hører til. like utenfor Ålesund, sies det "med" istedenfor "av" i noen sammenhenger.

Ellers brukes termene "na" "ta" og "sa" istedetfor "denne/denna" , "av" og "disse/dissa"

←

[ashera]

Det var forkortelsene na, sa og ta for dinna, dissa og ditta jeg tenkte på ja.

Han og henne (hanj og hinnje) blir helst brukt hvis det skal legges vekt på ordet, mens kortformene nå/ne stort sett brukes i alle andre tilfeller. Jeg har mista mye av dialekta mi opp gjennom åra, men nå/ne henger fortsatt igjen, sammen med dativ.

Folk på min alder får seg stadige overraskelser når jeg kommer hjem og snakker mer sunnmøring enn de sjøl. Blant annet bruker jeg dativ aktivt.

Er det flere av oss?

Og er det noen som snakker halvemål?

←

Er ikke også nå/ne dativ?

Alvemål og dativ er de dårlig med her, der jeg kommer fra har jeg bare hørt halvemål da jeg hadde sommerjobb på sjukeheimen for tjue år siden, og dativ er også i ferd med å dø ut.

Dinnja alte esten ass ans håt hopp halt øyet på æsa. For eksempel.

[Ona]

Er ikke også nå/ne dativ?

Alvemål og dativ er de dårlig med her, der jeg kommer fra har jeg bare hørt halvemål da jeg hadde sommerjobb på sjukeheimen for tjue år siden, og dativ er også i ferd med å dø ut.

Dinnja alte esten ass ans håt hopp halt øyet på æsa. For eksempel.

←

Halvemål/alvemål, hva er det?

Jeg skjønner litt av setningen nederst, Hera, men må ha forklaring på resten

Dinna halte hesten ass Hans åt opp alt høyet på ...

[Malama]

Halvemål og alvemål må jeg nok si at jeg heller rett og slett ikke er med på, men hva nå enn den setninga der må jeg si er laaaaangt fra den dialekten jeg kjenner, og må nok et stykke ut av byen for å finne det?

Når jeg leser "oversettelsen" så skjønner jeg det (bortsett fra det siste ja, og "ass" skal vel være "hass" (altså "hans")?) Men jeg har aldri hørt noen snakke sånn...

[Gjest Reven]

Dinna halte hesten hass Hans åt opp alt Høyet på hesa (hesja).

Halvemål/alvemål betyr at H-lyden i starten av et ord ikke blir uttalt. Noen setter i stedet til en H-lyd der den ikke skal være.

Det siste er muligens ikke et "krav" for at en uttale skal kalles alvemål. I alle fall er det den delen av fenomenet som forsvinner først.

Om du er sunnmøring og sier an og o i stedet for han og ho, så snakker du altså bittelitt halvemål.

Nå/ne er akussativ, altså objektsform.

Dativen indikerer plassering og bevegelse. Jeg (som altså fortsatt bruker dativ i enkelte tilfeller) sier for eksempel:

Han skal gå på fjellet. - Anj ska gå på fjelle

men

Han er oppi fjella. - Anj e oppi fjellja

Fjella her er ikke flertall, men dativ entall, og uttales med likt trkk på begge stavelsene (Hva heter det nå igjen?).

Flertallsformen fjella har trykk på første stavelse.

Tilsvarende med et flertallsord:

Han går ned bakkane. - Anj går/gjenge ne bakkanje.

og

Han er nedi bakkane. -Anj e nedi bakkå.

Antyder du en bevegelse mot noe/et sted brukes same formen som folk flest brukes i dag.

Antyder du at personen er i ro på et sted eller i et område (evt kommer derfra) brukes dativ.

Omtrent som på tysk.

[Gjest Reven]

Halvemål og alvemål må jeg nok si at jeg heller rett og slett ikke er med på, men hva nå enn den setninga der må jeg si er laaaaangt fra den dialekten jeg kjenner, og må nok et stykke ut av byen for å finne det?

Når jeg leser "oversettelsen" så skjønner jeg det (bortsett fra det siste ja, og "ass" skal vel være "hass" (altså "hans")?) Men jeg har aldri hørt noen snakke sånn...

←

Den setninga der er jo ekstrem da.

Det som henger igjen av Halvemålet er nok først og fremst at H-lyden i begynnelsen av ord ikke blir uttalt. Som i ass i stedet for hass.

Det er forresten det samme fenomenet som skiller cockney fra de fleste andre engelske dialekter.

[Malama]

Ja, da bruker jeg en tendesn av dette alvemålet, for jeg sier "an" og "o"

Det med dativ er nok dessverre likevel litt over mitt hode akkurat nå, muligens ettersom jeg ikke kan et ord tysk.

Men jeg bruker det nok ikke, for jeg sier at "an e på fjelle" ikke "fjella".

Så et snev av dette halvemålet har jeg altså, men men dativ er nok fortsatt over mitt hode

[Ona]

Takk for forklaring!

Hesje vet jeg hva er, det har jeg også vært på på selv. Selv sier jeg hesje, og mener også at det ordet ble brukt av eldre her i mitt distrikt.

Dinnja alte esten ass ans håt hopp halt øyet på æsa. Jeg tror jammen jeg må høre med min gamle bestemor hvordan hun uttaler denne setningen. Hun snakker mye "breiere" enn meg, og sier bla dinnja i stedet for dinna som jeg bruker. Ass mener jeg også at hun sier.

Endret 22. februar 2007 av Onomatopoetikon

[ashera]

Takk for forklaring, Reven, som jeg har nevnt i andre sammenhenger på KG, er jeg grammatikkblind... til tross for at jeg er språkfreak. Også kjekt å se at det er andre som husker hva en hesje er (og har erfaring på området) - nå er det nesten bare traktoregg å se på jordene rundtomkring.

Kommer du fra et sted der folk palataliserer, forresten (jfr. eksemplene dine)?

Et annet klassisk alvemålseksempel er jo denne:

Når du skal slå opp Ildre i telefonkatalogen, så må 'kje du sjå på i, du må sjå på å.

Videre:

Sønnen flirer til faren sin som har merket fiskehanka han skal selge på kaia i Ålesund: - Men far da, du kan 'kje skrive yse med liten y! Ka dei trur om oss borti bya då?

Malama: For en 70 - 80 år siden snakket de halvemål f.eks. i det meste av gamle Borgund kommune (f.eks. i Spjelkavika og på Blindheim, der fjortisene idag sier ikke, eller enda verre itse.. skal vi diskutere det også?), i Giske og på Sula, og på Hessa også. Egentlig var det nesten bare Aspøya og Nørvøya som var ikke-halvemålsteder. Nå er det stort sett bare gamle folk som har noen halvemålselementer i talemålet sitt utover an/o-eksemplet som Reven viste til, og da må du nok så langt som til Sula, Giske eller inne på Emblem eller Skodje.

[Ona]

Malama: For en 70 - 80 år siden snakket de halvemål f.eks. i det meste av gamle Borgund kommune (f.eks. i Spjelkavika og på Blindheim, der fjortisene idag sier ikke, eller enda verre itse.. skal vi diskutere det også?), i Giske og på Sula, og på Hessa også. Egentlig var det nesten bare Aspøya og Nørvøya som var ikke-halvemålsteder. Nå er det stort sett bare gamle folk som har noen halvemålselementer i talemålet sitt utover an/o-eksemplet som Reven viste til, og da må du nok så langt som til Sula, Giske eller inne på Emblem eller Skodje.

←

Jeg hater at folk sier itse!

Jeg er såpass gammel (passert 30 for en stund siden) at jeg sier ikkje, og det er svært få av mine jamnaldringer som sier ikke eller itse. Har forstått at mitt eget barn aldri kommer til å si ikkje, men har truet med "bank" om h*n sier itse. Og shøttkake og shino!

Lurer på om dagens unger sier ikke inne på Emblem også?

[Gjest Reven]

Hera: Ja, jeg palataliserer. Antakelig mer enn de som bor igjen på hjemstedet mitt, men så har jeg også flytta til et annet palataliseringsområde i landet.

Når det er sagt, har jeg fortsatt sterk kj-lyd som i engelsk child og church.

Der ungdom over hele landet går fra kj- til skj-lyd har jeg inntrykk av at sunnmøringene (i alle fall på bygdene) er på vei fra sterk kj-lyd (som var vanlig på bygdene) til en svakere kj-lys som i bya.

(I bya er forresten dativ, men "bya" brukes vel nesten som om det var et egennavn, i betydningen Ålesund.)

Endret 24. februar 2007 av Reven

[Malama]

Jeg sier i alle fall fortsatt ikkje (eller ofte "kje" i uklike sammentrekninger)

Men å er jo også jeg nesten som "dinosaur" å regne, så.. Og har bodd vekke så lenge at jeg ikke kaller den byen for noe annet enn "Åle'byn" (i sammenhenger der jeg ikke sier Ålesund, selvsagt)

[ashera]

Lurer på om dagens unger sier ikke inne på Emblem også?

←

Det skulle søren ikke forundre meg. De fra Indre Sula også - og de snakket bredt da jeg var fjortis, for å si det sånn. Bydialekten sprer seg.

[ashera]

E e såpass gammel at e har vært rundt på bonedans, e syns nesten synd på dei som e under 30 som aldri har vært på bonedans. Det e nåkke arti med det å kruse rundt i en utbanka Opel Askona (med laksetrapp, så klart)

←

Å du, det va ei tid ditta. Men det vakje alltid ej va begeistra for demmajentene som kom og skulle sjekke bonegutane våre...

*mimre, bonedans med band som Zoo eller Unit Five, kvite califjoggesko, busnelgenser, leebukse, adidasvindjakke og ulovlig øl gjømt i ei einebuske*

No e det nesten aldri bonedans lenger. Det e en utdøende kultur, på godt og vondt. Men det va kjekt så lenge det varte.

Endret 27. februar 2007 av hera

[Gjest Reven]

Bydialekten sprer seg.

←

Den sprer seg over hele Sunnmøre, men samtidig blir den farga av bygdedialektene.

Det er ikke så stor forskjell på sunnmørsdialektene som det var før. Bygdedialektene blir "finere", og bydialekten blir "breiere".

Ålesunderne snakker for eksempel ikke like nasalt som de gjorde før.

Mæn dæm snakke no dæmma likevæl.

[Ona]

Det skulle søren ikke forundre meg. De fra Indre Sula også - og de snakket bredt da jeg var fjortis, for å si det sånn. Bydialekten sprer seg.

←

De barna fra Indre Sula som jeg har vært bort i, sier ikkje og de snakker nok fremdeles ganske breit, men muligens litt mer mot Ålesunddialekten enn de foreldrene deres gjør. Mulig man hører forskjell på et barn fra Eidsnes og et barn fra Langevågen.

[Ona]

Å du, det va ei tid ditta. Men det vakje alltid ej va begeistra for demmajentene som kom og skulle sjekke bonegutane våre...

*mimre, bonedans med band som Zoo eller Unit Five, kvite califjoggesko, busnelgenser, leebukse, adidasvindjakke og ulovlig øl gjømt i ei einebuske*

No e det nesten aldri bonedans lenger. Det e en utdøende kultur, på godt og vondt. Men det va kjekt så lenge det varte.

←

Det artigste med bonedansane var jo sjølsagt dåkke bonjentene som blei så steike forbanna på oss demmajenter da

For ikkje å snakke om dårlig hjemmebrent og Kir

[Ona]

Den sprer seg over hele Sunnmøre, men samtidig blir den farga av bygdedialektene.

Det er ikke så stor forskjell på sunnmørsdialektene som det var før. Bygdedialektene blir "finere", og bydialekten blir "breiere".

Ålesunderne snakker for eksempel ikke like nasalt som de gjorde før.

Mæn dæm snakke no dæmma likevæl.

←

Vi snakka demma enda, ja

Du har nok rett i at forskjellen ikke er så stor lenger, tror ikke jeg har hørt noen ungdommer som snakker så nasalt som det enkelte gjorde før i tiden. (Jeg er ikke blant de som snakket nasalt)

Hah, kom på et annet uttrykk jeg ikke har hørt på lenge: Årri Brællande de

[Gjest Reven]

Årri Brællande de

←

Det sier jeg sånn ca daglig. Dvs, jeg sier "Årre brelljande de"

"Årres" er også et fint utrykk. Det er vel en kortversjon av Årre og alle mulige kraftuttrykk som begynner på s.

"Årre" er forresten et godt eksempel på halvemål. Det vi egentlig sier er nemlig "Hårre" som er en omskrivning av "Herre".

Egentlig ligger veldig mange av kraftuttrykka på Sunnmøre faretruende nær kristenbanning. (Bare ikke så tafatt.)