Når andre barn er frekke

[snøfnugg]

Jeg har tvillinger. Den ene er veldig sterkt handikappet etter en legetabbe-den andre er helt frisk. De går på skole nå og en av de andre jentene i klassen er ganske frekk (syns jeg). Datteren min er lei seg i dag da jenta hadde sagt at hennes handikappede søsken "er dritt!" De er 6 år og jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal si til datteren min. Jeg har tidligere sagt at hun sikkert ikke mener det osv. Selv om jeg blir rasende sint og rett og slett trist inni meg. Jeg har egentlig ikke lyst å glatte over,men må vise respekt osv. for at datteren min skal lære seg og vise respekt osv..

Så,hva ville du sagt og gjort?

[Far til 2]

Jeg tror ikke at så små barn kan suge slike uttrykk av eget bryst. Derfor tror jeg det må være noen voksne som viser en inteligens som en amøbe, og forhåpentligvis er disse "voksne" ikke foreldre.

Det er synd at det finnes "voksne" med så lav inteligens, og viser vel med all tydlighet hvem som "er dritt".

Dessverre finnes det "voksne" som ikke har inteligens nok til å forklare barn slike ting, men kansje læreren kan ta det opp i klassen ved anledning, uten at det blir nødvendig å ta det opp i et foreldremøte ?

[kokkofjolla]

Jeg har tvillinger. Den ene er veldig sterkt handikappet etter en legetabbe-den andre er helt frisk. De går på skole nå og en av de andre jentene i klassen er ganske frekk (syns jeg). Datteren min er  lei seg i dag da jenta hadde sagt at hennes handikappede søsken "er dritt!" De er 6 år og jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal si til datteren min. Jeg har tidligere sagt at hun sikkert ikke mener det osv. Selv om jeg blir rasende sint  og rett og slett trist inni meg. Jeg har egentlig ikke lyst å glatte over,men må vise respekt osv. for at datteren min skal lære seg og vise respekt osv..

Så,hva ville du sagt og gjort?

←

Du skal ta dette opp med skolen,hver eneste gang det skjer skal du ta det opp.

Ja du skal lære datteren din respekt,men i mobbesaker uansett friske eller ikke friske,så skal du heller vise datteren din at dette finner du deg ikke i.

Da viser du henne at du gjør noe med problemet....og ikke glatter over.

Mobbingen bare utvikler seg hvis det ikke taes med en gang.

Respekt for at noen er annerledes og har andre meninger ja....men ikke ikke respekt når noen er stygge.

[Lillie]

slettet

Endret 7. mai 2007 av Lillie

[ceca]

Det er alltid vanskelig når slikt skjer.

Jeg ville fortalt jenta mi at de da ikke kjenner søsteren slik dere gjør, og at det er ikke pent å si slikt. Søsteren er ikke "dritt", men hun er litt annerledes enn andre.

Jeg ville også snakket med læreren om at jeg gjerne ville komme i en time og fortelle om datteren sitt handikapp til barna. Og da kunne barna og stille spørsmål om det var noe de lurte på, og alt "det mystiske" rundtsøseren ville da bli avmystifiser. Om den handikappede søstere er med på timen, er opp til dere å velge. Om den andre søsteren vil væremed å fortelle om sin handikappede søster, så kan hun det. Litt for at da vet de andre at de også kan spørre henne om det er noe.

Da kan du samtidig få inn noen ord om holdning ovenfor de som er handikappede, og respekt, forståelse og hjelpe hverandre. Men på små barns nivå.

Jeg ville også på neste foreldremøte (som sikkert er ett rundt hjørne nå, om dere ikke nettopp har hatt) sagt at du ville fortelle kort om handikappet til din datter, så er det og avmystifisert ovenfor en del "håpløse foreldre". Ville og sagt at om barna deres stiller spørsmål, så svar så enkelt siom mulig ut fra dette.

Vet om noen som har gjort dette, og det har vært veldig vellykket.

[Gjest gjesta]

ville oxo ha tatt det opp...

har hatt noen episoder selv om ei jente fra klassen til min 6 åring som stadig gikk og sparket han i beina og i skrittet 2 ganger....

jeg satte meg da ned å skrev en lapp til læreren og hun tok det opp med hele klassen og etter det har alt gått bra på skolen..

så jeg anbefaler deg å ta det opp så fort som mulig...

lykke til

[Gjest *Magica*]

Slutter meg bare til å ta det opp med skolen. Og selvfølgelig ta en skikkelig prat hjemme.

[:-) anna]

Jeg synes du kan si at det var veldig dumt sagt. Og at du håper at denne jenta ikke mente det, men sa det for å tøffe seg eller noe.

Det blir jo litt rart om du skal late som om du synes det går fint om andre barn sier slikt. Når du aldri ville akseptere det fra ditt eget barn

[Gjest Silmarill]

Jeg har egentlig ikke lyst å glatte over,men må vise respekt osv. for at datteren min skal lære seg og vise respekt osv..

←

Det jeg har sitert forstår jeg ikke helt! Hun som sa dette til datteren din fortjener ingen respekt for det hun sa! Respekt som et lite menneske JA, men ikke for å erte andre.

Sier som de andre at dette ville jeg ha tatt opp med klasseforstanderen, som igjen bør/skal snakke med jenta som sa dette, foreldrene hennes og ditt barn.

Klasseforstanderen bør også ta dette opp på foreldremøte/samtale.

Du må selvsagt si til barnet ditt at dette var veldig dårlig gjort av denne jenta å si.

Det er stygt å erte/mobbe andre - ingenting kan forsvare det, og reagerer du ikke på det (men glatter over), kan det desverre fortsette til det værre.

Edit skrivlefleif

Endret 15. februar 2007 av Silmarill

[Bente:)]

Jeg synes ikke at du skal "glatte over" hva det andre barnet har sagt. Du må vise barna dine klart at slikt tar også du avstand fra. Unger skjønner best klar tale:)

Forøvrig så hadde jeg også tatt det opp med skolen.

[snøfnugg]

Heisann..takk for svar.

Pratet med pappa om dette og han mente vi ikke skulle ta det opp med skolen-fordi "hun er en 1'ste klassing & hva annet kan vi forvente da?" Sa han. Jeg ble usikker selv.

Jeg tok det hvertfall opp på skolen at denne jenta omtalte barnet mitt i lite pene ordelag og de svarte at hun ofte sa sånt om andre. Ikke noe mer.

-Jeg lurer på å ta opp temaet med foreldrene på foreldremøtet neste gang. Snakke om det å lære barna sine respekt. Ville det vært dumt?

Jeg sa hva jeg mente til datteren min om dette,men syns det er vanskelig å gi henne de rette svarene når hun var opprørt over dette... Er ikke lett å være mor.

[Gjest Pjusk]

Jeg synes dette er en sak som det er helt naturlig å ta opp på et foreldremøte.

Det går sterkt handikappede barn i min yngste sønns klasse (1. klasse), og dette er det blitt snakket om på foreldremøtene slik at vi event. kan snakke med egne barn.

[Gjest =tentacle=]

Man kan ikke vente at en 6-åring skal oppføre seg høflig og empatisk, men det betyr at de skal ha veiledning og grensesetting, ikke at vi skal glatte over og ikke kommentere. Nå vet jeg ikke om den handikappede datteren har hørt kommentaren eller får med seg så mye at hun blir såret av det, men den friske datteren kommer til å ha sårheten på hennes vegne gjennom hele barndommen, for det vil alltid være blikk som følger med på noen som oppfører seg annerledes. Det er vondt når noen sier noe nedsettende om et familiemedlem, og det vil være veldig viktig at hun blir godtatt i sin klasse, og at det ikke blir akseptabelt å si stygge ting om/til henne. Å ta det opp på foreldremøte høres ut som en bra ide. Ungene bør også få forklart at hun har vanskeligheter fordi hun ble skadet i fødselen da hun var liten baby, og de på sykehuset klarte ikke å hjelpe henne godt nok.

[nallemaja]

Jeg tror ikke at så små barn kan suge slike uttrykk av eget bryst. Derfor tror jeg det må være noen voksne som viser en inteligens som en amøbe, og forhåpentligvis er disse "voksne" ikke foreldre.

Det er synd at det finnes "voksne" med så lav inteligens, og viser vel med all tydlighet hvem som "er dritt".

Dessverre finnes det "voksne" som ikke har inteligens nok til å forklare barn slike ting, men kansje læreren kan ta det opp i klassen ved anledning, uten at det blir nødvendig å ta det opp i et foreldremøte ?

←

Nå har du mye rett i det du sier her, men jeg er ikke helt enig med deg. Det finnes mange barn som sier de utroligste frekke ting eller stygge ord uten at de har foreldre eller andre voksenpersoner rundt seg som har intelligens som en amøbe. Tror det like ofte kommer fra venner som ofte igjen har eldre venner eller eldre søsken osv...Barna mine går i barnehagen og etter de begynte der har det kommet noen stygge setninger ut av munnen deres. Ikke direkte banning, men de sier til hverandre at du er en tosk og en dritt og slikt. Tror neppe de lærer det av de voksne i barnehagen, og de andre voksne i familien sier ikke slike ting til hverandre, sa da har de nok lært det av de andre barna i barnehagen.

Det merkeligste er at de andre foreldrene opplever det samme, at barna som var snille og høflige i pratemåten plutselig kan si "du er en dritt"...så enten er det ett barn med amøbeforeldre i barnehagen som lærer opp alle de andre barna, eller så er det mange barn som har storesøsken som har lært seg slikt språk av venner og eldre barn. Jeg holder en knapp på den siste, selv om det desvverre fins en del amøbeforeldre ute å går også.

[Kosemose]

Det kan jo hende at den andre jenta ikke skjønner (av seg selv) hva som ligger i datteren din sitt handicapp og at dette har skapt frustrasjoner hos den andre jenta. Kanskje hun er sjalu fordi datteren din får særbehandling, kanskje hun er frustrert eller føler seg avvist, osv. Jeg syns i allefall du burde be om å få komme i klassen og fortelle om datteren din sitt handicap slik at barna rundt henne kan forstå en del ting rundt henne bedre. Og at du bør informere foreldrene på et foreldremøte. Jo mer kunnskap de rundt henne har jo bedre for henne, tror jeg.

Og jeg mener ikke å si at det er greit at denne jenta sa som hun gjorde, men små barn kan uttale seg i ganske krasse ordelag uten at de nødvendigvis legger det i det som du og jeg ville gjort. Det er selvfølgelig viktig at også det blir tatt opp slik at hun lærer at man ikke kan kalle andre for dritt selv om man er sint eller frustrert. Jeg ville imidlertid ikke gått ut i fra at hun har snappet opp dette hos foreldrene sine eller andre voksne. Barn lærer av hverandre og det er ganske tøff språkbruk ute og går hos barn. Det betyr ikke at de alltid skjønner hva de sier.

[Gjest Silmarill]

Enig med kosemose

Ikke direkte banning, men de sier til hverandre at du er en tosk og en dritt og slikt. Tror neppe de lærer det av de voksne i barnehagen, og de andre voksne i familien sier ikke slike ting til hverandre, sa da har de nok lært det av de andre barna i barnehagen.

Det merkeligste er at de andre foreldrene opplever det samme, at barna som var snille og høflige i pratemåten plutselig kan si "du er en dritt"...så enten er det ett barn med amøbeforeldre i barnehagen som lærer opp alle de andre barna, eller så er det mange barn som har storesøsken som har lært seg slikt språk av venner og eldre barn. Jeg holder en knapp på den siste, selv om det desvverre fins en del amøbeforeldre ute å går også.

←

Jeg er tildels eng med deg, men disse barna har også foreldre som skal lære dem folkeskikk! Når det er sagt prøver de fleste foreldre så godt de kan å oppdra barna på best mulig måte, men noen barn snakker sånn til og om hverandre uansett hvor mye foreldrene har terpet på det!

Barn er slik, de skal tøffe seg og hevde seg ved å evt. trykke ned andre og barn tar etter det andre barn sier enten om de vet hva det betyr eller ikke!

Poenget er at man da bør ta tak i dette, snakke med barna om dette og evt. ta det opp på foreldremøter/samtaler!

Det er ikke dermed sagt at barna slutter med en gang, men det er viktig at barna blir minnet på att "mobing" ikke er pent!

Det er sårt for alle å få høre at du er en dritt o.l. men det kan være ekstra sårt for en med et handicap. Barnet med handicapet kan tro at "det er en dritt" fordi det har et handicap!

Den jenta som sa dette til trådstarters barn har helt sikkert foreldre som har lært jentungen sin at man ikke skal si sånn til andre! Hun gjør det uansett, så derfor bør dette tas opp med alle involverte!

Endret 16. februar 2007 av Silmarill

[nallemaja]

Enig med kosemose

Jeg er tildels eng med deg, men disse barna har også foreldre som skal lære dem folkeskikk! Når det er sagt prøver de fleste foreldre så godt de kan å oppdra barna på best mulig måte, men noen barn snakker sånn til og om hverandre uansett hvor mye foreldrene har terpet på det!

Barn er slik, de skal tøffe seg og hevde seg ved å evt. trykke ned andre og barn tar etter det andre barn sier enten om de vet hva det betyr eller ikke!

Poenget er at man da bør ta tak i dette, snakke med barna om dette og evt. ta det opp på foreldremøter/samtaler!

Det er ikke dermed sagt at barna slutter med en gang, men det er viktig at barna blir minnet på att "mobing" ikke er pent!

Det er sårt for alle å få høre at du er en dritt o.l. men det kan være ekstra sårt for en med et handicap. Barnet med handicapet kan tro at "det er en dritt" fordi det har et handicap!

Den jenta som sa dette til trådstarters barn har helt sikkert foreldre som har lært jentungen sin at man ikke skal si sånn til andre! Hun gjør det uansett, så derfor bør dette tas opp med alle involverte!

←

Jepp! Helt enig med deg! Jeg bare kommenterte Far til 2 om det med amøbeforeldre. Uansett hvor slike stygge ord kommer fra så må det selvfølgelig tas tak i, og kanskje spesiellt siden det sies om et handikappet barn.

De fleste foreldre prøver nok så godt de kan å få bukt med disse styggheten barna lærer når de begynner å ta sine skritt ut i verden, men barn er og blir barn, og uansett hvor godt de er oppdratt så kan de komme til å si noe sånt uten helt å vite hva de sier. Ofte vet ikke foreldrene at ungene kan oppføre seg ufint feks. mot andre barn på skolen så det er viktig å ta opp slikt på skolen, både med lærer og på foreldremøte for å få foreldre til å innse at dette skjer og kan være et problem, og til å tenke over ting og prøve å ta opp hjemme hvordan man skal oppføre seg mot andre osv. Veldig lurt å informere foreldre og barn om handikappet til dette barnet slik at de vet hva det dreier seg om, da er det lettere å vise forståelse

[Orestes]

Heisann..takk for svar. 

Pratet med pappa om dette og han mente vi ikke skulle ta det opp med skolen-fordi "hun er en 1'ste klassing & hva annet kan vi forvente da?" Sa han. Jeg ble usikker selv.

Jeg tok det hvertfall opp på skolen at denne jenta omtalte barnet mitt i lite pene ordelag og de svarte at hun ofte sa sånt om andre. Ikke noe mer.

-Jeg lurer på å ta opp temaet med foreldrene på foreldremøtet neste gang. Snakke om det å lære barna sine respekt. Ville det vært dumt?

Jeg sa hva jeg mente til datteren min om dette,men syns det er vanskelig å gi henne de rette svarene når hun var opprørt over dette... Er ikke lett å være mor.

←

Dette kan nesten tyde på at jenta det handler om kan ha noen form for atferdsproblematikk, og at det dermed ikke går spesielt på din handikappede datter når kommentarene hagler. Det betyr selvsagt ikke at dere skal overse slikt. Dere bør i aller høyeste grad la skolen få vite om det når slike kommentarer har kommet - selv om jenta sier stygge ting til mange må skolen få vite om det slik at de har det klart for seg hvor omfattende problemet er, og ikke blir misledet til å tro at ting har bedret seg. Med andre ord tar pappa feil i denne saken. Av førsteklassinger kan man forvente at de sier ubetenksomme ting i blant, men da er det meningen at man skal ta tak i det! Det handler om læring det også.

Uavhengig av kommentarer som kommer angående din handikappede datter, synes jeg du skal informere litt på et foreldremøte (eller godkjenne at lærer gjør det). Man kommer langt med åpenhet, og det kan forebygge fremtidig mobbing.

[Kosemose]

Bare stusser litt på noe mens jeg leser her... Hvorfor mener alle (inkludert meg selv?) at det er skolen som må ta tak i at denne jenta kaller andre stygge ting? Hvorfor ikke si fra til foreldrene hennes slik at de kan ta tak i det?

Hvis mitt barn oppførte seg slik mot andre, ville jeg satt pris på å få høre det direkte fra de andre foreldrene og ikke at de tok opp problemer rundt mitt barn med skolen uten at jeg var informert...

[Orestes]

Bare stusser litt på noe mens jeg leser her... Hvorfor mener alle (inkludert meg selv?) at det er skolen som må ta tak i at denne jenta kaller andre stygge ting? Hvorfor ikke si fra til foreldrene hennes slik at de kan ta tak i det?

Hvis mitt barn oppførte seg slik mot andre, ville jeg satt pris på å få høre det direkte fra de andre foreldrene og ikke at de tok opp problemer rundt mitt barn med skolen uten at jeg var informert...

←

Jeg ser flere grunner til å ta opp det som hender i skoletiden med skolen. Skolen som institusjon har et ansvar her. Når dine barn er på skolen er det skolen som skal sørge for at de har det bra. Derfor er det også naturlig å kontakte skolen når ting skjer der. Det er lærere/andre voksenpersoner som er tilstede i skolehverdagen, og som kjenner alle involverte parter. De kan også ha observert konflikter og vite mer om situasjoner som har oppstått. Det å vite om slike hendelser hjelper skolen i jobben med å skape et godt og trygt skolemiljø.

Ikke alle foreldre tar det alvorlig når de får tilbakemelding om noe deres barn har gjort, selv om de fleste gjør det. Da kan barnet få veiledning på skolen som det mangler i hjemmet. Det er også slik at man ikke alltid kjenner de andre foreldrene så godt, og sliter i forhold til hvordan man skal ordlegge seg, ta opp vanskelige ting (trådstarter er usikker i forhold til å snakke med skolen - ville hun følt det lettere å gå direkte til foreldrene?). Skolen har kompetanse på dette området. Og: skolen skal selvsagt ta det opp med foreldrene til det barnet som har havnet i "trøbbel", og selv om du personlig ville foretrekke å få det direkte fra andre foreldre, er det nok mange som heller ville fått det fra skolen, slik at de i samme stund kunne få råd/drøfte hva de kan gjøre med situasjonen - spesielt dersom det er snakk om et barn som sliter på dette området.