Å bli fornærma

[Gjest sitrus]

Litt inspirert av bryllupsforumet hvor det ser ut til at man kan bli fornærma av det meste, av de fleste, uavhengig av motiver, lurer jeg litt på hvor "vanlig" det egentlig er å ha denne følelsen, og hva som skal til.

Jeg tror faktisk ikke jeg har blitt fornærma noen gang, selv om jeg har nok av sære følelser som sosial usikkerhet, tildels ukontrollerte humørsvingninger og er lett å såre når det går på personlige ting. Å bli såra er nok den følelsen jeg forbinder nærmest med fornærmelse, men sistnevnte tenker jeg på som mer "formell" - man blir fornærma når noen bryter skrevne eller uskrevne høflighetsregler? Mulig min definisjon er feil, men den dekker i hvert fall hva jeg tenker.

Kjør debatt

[Mini_me]

Jeg blir heller ikke fornærmet, tar det meste med godt humør..

Skulle av og til ønske at jeg var litt langsint...

[Gjest gjesta]

Jeg kan ikke si at jeg pleier å bli fornærmet.

Det hender at jeg blir såret da. Noen ganger har jeg "rett" til det. Andre ganger er det noe som rører noe inni meg. Jeg vet at det ikke er helt stuereint, men blir såret allikevel. Da holder jeg det pent for meg selv. Rett og slett fordi det kun har med meg å gjøre og ingen andre.

[Gjest Eir]

Jeg blir ikke fornærma. Fornærma er litt selvhøytidelig, synes jeg, og innebærer en slags såret stolthet. Og jeg har rett og slett ikke verdier som gjør at jeg kan reagere sånn.

[aline]

kan ikke huske å ha blitt fornærmet her inne, sur, irritert, provosert, ja, men ikke fornærmet.

men jeg vet ikke om jeg synes såret er det nærmeste fornærmet heller, såret stolthet kanskje, når noen ikke respekterer eller ser verdien i noe jeg kanskje har jobbet for eller mener sterkt om, da kan jeg bli formærmet, men som sagt ikke noe jeg husker har skjedd her inne.

eller når noen oppfører seg som om jeg skulle være dum, som om de mener at jeg er dum, gjør dumme ting, dumme meninger el.l.

Kan godt si "ikke fornærm meg" dersom noen ikke tror jeg skjønner noe innlysende f.eks..

[Badlands]

Eg er langsint av meg, men fullt klar over dette, så eg jobbar med det når eg føler meg fornærma/irritert/sint/urettferdig behandla.

Dersom personen som fornærma meg ikkje er viktig for meg, så held eg meg unna vedkommande for all framtid. Alle treng ikkje vere venner med alle! Men dersom det er ein venn av meg, så må problemet kome ut av veien. Eg er langsint men verdens raskaste til å tilgi dersom eg får ei unnskyldning.

Det har forresten hjelpt meg enormt mykje å sjå "Sopranos". Der ser eg at hovudpersonen ikkje er redd for å ta opp ting, irettesetje folk, eller prate om ømtålige tema, og etterpå er dei venner igjen. Før var eg enormt konfliktsky (trudde at ein krangel eller uoverenkomst betød slutten på vennskapet), men no seier eg frå når noko ikkje følest rett.

[Solskinnsbolla]

jo, jeg kan bli fornærma... spes når jeg har pms. fornærmet eller såra... hva skal jeg kalle det...

[Nelle]

Jeg ble litt overraksa inne på bryllupsforumet hvor mange tilsynelatende ble fornærmet over at jeg påkete at jeg synes mange av modellene for brudekjoler er unormalt tynne og dermed litt lite inspirerende å se på. Jeg brukte ordet uappetittelig blant annet - fordi jeg da nettopp hadde sittet og sett på en hel serie med brudemodeller som hadde kragebein stikkende ut, innhule kinn, innhulet mage etc. Jeg blir veldig lite inspirert til å kjøpe klær av å se mange slike bilder, og når man ser på brudekjoler ser man jo gjerne 50 bilder i slengen. Overrasket meg at jeg fikk så mye pepper for å kommentere dette. Flere som følte seg truffet etc., selvom jeg snakket om modeller - og ingen her inne. Det overrasket meg, ja.

[Gjest nimbus]

Flere som følte seg truffet etc., selvom jeg snakket om modeller - og ingen her inne.

←

Hvordan vet du at ingen her inne er modeller?

[Miramiss]

Jeg er ikke fornærmet før noen bevisst "tråkker" på meg.

[Jyde]

Jeg er enig med Miramiss men jeg blir aldri fornærmet eller såret på internet. Jeg blir bare fornærmet når jeg vet at noen som tror de kjenner meg, går bevisst inn for å prøve å såre meg og da svarer jeg tilbake med samme mynt.

Når jeg blir såret, trenger jeg litt mer tid til å tenke over hva som egentlig hendte og hva jeg selv bidro til at det ble slik.

Å fornærme noen er å strø salt i et sår eller prøve på det, mens å såre noen er å leke operasjonslege uten lisens og gi deg nål og sytråd etterpå...

[J.K. Rowling]

Jeg blir veldig sjelden fornærmet. Men om noen sier noe slemt og sårende til meg blir jeg lei meg, og en del tolker det som at jeg blir fornærmet.

[Nilde]

Jeg blir nesten aldri fornærmet hvis det er saklig kritikk mot meg, da har jeg noe å jobbe med.

Jeg husker jeg ble fornærmet da den gamle dagmammaen til sønnen min mente han ikke skulle være hos mormora en helg fordi han ikke snakket norsk (sønnen min er halvt norsk og halvt inder) han var ett år og snakket ikke hele setninger på hverken det ene eller andre språket, babyspråk var var han best i. Han kunne gjerne være hos dem (fordi da visste hun at hun tjente mer penger).

Men det er mest hennes uviten, ikke mange barn på 1 år som snakker flytende.