Er redd jeg starter å få et problem med mat..

[Gjest TS]

Ja jeg kjenner til det, maten blir fienden

Jeg har nettopp spist to brødskiver, det eneste jeg har spist i hele dag.

Og nå som jeg sitter her og kjenner meg mett, har jeg veldig dårlig samvittighet for at jeg spiste det

Taktikken min har fungert på et vis, jeg har gått ned litt nå.

Og jeg skal ikke gå andre veien nå.

Når jeg leste det dere skrev til meg, så la jeg det litt fra meg der og da.

Nå sniker det innpå meg igjen, tror det er på tide å lese litt av det igjen.

Bare så synd at man klarer å gå ned litt, og syns det ser bra ut. Da vil man jo bare fortsette og gjør alt for å glemme refleksjonene rundt det

[Gjest Gjest]

Et lite tips om mat:

Dersom man spiser mindre enn 1300 kcal om dagen vil kroppen panikklagre alt den får i seg som fett. Dermed går man ikke ned et gram.

Dersom man ønsker å spise sunt og bevare en kropp som er alright bør en voksen kvinne spise et sted mellom 2000 og 2500 kcal (litt avhengig av aktivitetsnivået) pr dag. Dette bør fordeles på mange måltider med 2-3 timers mellomrom hele den våkne tiden på døgnet: frokost - mellommåltid  - lunsj - mellommåltid  - Middag - mellommåltid - kvelds.

Ved å spise på denne måten opprettholder man en sunn forbrenning OG et jevnt blodsukker og kroppen får nok næring til å kvitte seg med fett.

Hvis du i tillegg trener vil du øke forbrenningen ytterligere og faren for å legge på seg blir enda mindre.

Det var teknisk om mat.

Hva er mat? For mange er det et middel til kontroll i hverdagen. For andre er det trøst, og for atter andre er det et nødvendig plagsomt onde. Ingen av disse tingene BURDE det vært - mat er tilførsel av energi som kroppen trenger for å opprettholde våre livsfunksjoner, i tillegg er vi laget sånn at god mat smaker godt.

Når mat blir et tvangsmiddel eller et trøstemiddel er det som regel - som nevnt før her - for å dekke over eller angripe et annet problem. Det er DETTE problemet du må gripe tak i. Jeg forstår at du ikke liker hysteri eller pes rundt deg, samtidig så er det kanskje helt nødvendig for at du ikke skal bli syk? Sørg for å få den rette typen pes - ikke mas, men hjelp. Ikke fortell feil person at du har spiseforstyrrelser, de vil bare telle hvor mange skeier du spiser.

For meg har mat vært et trøstemiddel. Jeg fant mye hjelp i Dr. Phils bok: 7 nøkler til varig vekttap. Det er godt mulig du ikke trenger å ta av i det hele tatt, men du trenger hjelp til å få et fornuftig forhold til mat. Det kan den boken hjelpe deg med.

Ta tak i spiseforstyrrelsen mens den er en forstyrrelse - før den blir et alvorlig problem. Jeg er helt sikker på at det vil være bedre med litt pes nå enn med massiv tvangsforing senere.

Lykke til - stor klem til deg.

←

Helt sant!

Jeg klaget over at jeg ikke klarte å gå ned i vekt.. jeg gikk absolutt ikke ned.

Jeg spiste kun 2 knekkebrød, kanskje 1 frukt, og litt kjøtt med grønnsaker om dagen ca jeg også som TS.

Så begynte jeg å spise mye mer fordi jeg "ga opp", (og i tillegg begynte jeg å spiste frokost). Vet du hva! Jeg raste ned i vekt! Helt utrolig! Og nå spiser jeg ihvertfall dobbelt så mye, om ikke enda mer! Og jeg går bare nedover

Og jeg er aldri sulten, for da spiser jeg bare Forbrenningen har økt så utrolig mye, og jeg trener ikke engang!

Den beste dietten ever! Og kjempe sunt

[Gjest Blondie65]

Ja jeg kjenner til det, maten blir fienden

Jeg har nettopp spist to brødskiver, det eneste jeg har spist i hele dag.

Og nå som jeg sitter her og kjenner meg mett, har jeg veldig dårlig samvittighet for at jeg spiste det

←

Kl er 20:35 og du har spist hele 100-200 kalorier på en hel dag. Du har dårlig samvittighet for at du er mett.

Du bærer alle tegn på at du har en alvorlig spiseforstyrrelse.

Du må oppsøke hjelp! Du kan ikke leve slik uten at kroppen vil reagere. Du utsetter deg selv for en rekke bivirkninger. Du har en forbrenning på sparebluss allerede.

Du forteller oss ingenting annet enn at du har dårlig samvittighet for at du er mett - hva med hodepine, sløvhetsfølelse, svimmelhet, frost, mangel på konsentrasjon som du alt sammen har pga at du ikke har spist. Er dette gode følelser?

Jeg vet at du sikkert vet veldig godt hva som skal til i teorien. Men i praksis greier du det ikke. Da MÅ DU oppsøke hjelp før det er for sent.

[Gjest Gjest]

Her skriver jeg igjen..

Jeg trengte å finne frem til det jeg skrev for en stund tilbake, nesten for å huske hva jeg tenkte der og da.

Jeg gikk ned de to-tre kiloene jeg ville.

Og hva har videre skjedd? jeg vil på en måte ikke bli tynnere, men samtidig ser jeg på magen min og kan ikke se annet enn at jeg ser TYKK ut.

At kanskje løsningen er å gå enda litt mer ned i vekt..

Så da begynner stresset igjen, passe på hva man spiser, veie seg ofte, se seg i speilet og "klype" i alt sideflesket jeg føler jeg har.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, tror det er mer for å få skrevet det litt av meg.

Dette er jo noe jeg ALDRI lufter for noen.

Det er bare så hardt dette

[Gjest Blondie65]

Hei igjen!

Jeg så en fantastisk tegning i avisen en gang, den var laget for å illustrere spiseforstyrrelser. Foran speilet står en tynn jente, så tynn at alle ribbeinene synes og knoklene rundt albuene var det tykkeste punktet på armen, like så knærne. Hva viste speilet? En gris med flesk.

Moralen er: Det vil alltid være de 3 ekstra kiloene. Når vil det noen gang bli slik at du ser deg i speilet og ser deg selv slik du er?

Jeg har selvsagt verken sett deg eller kjenner deg og kan derfor ikke svare på hva du må eller ikke. Men det du har skrevet i denne tråden tidligere viser at du bærer alle tegn på at du har et usunt forhold til kropp og mat. Søk hjelp!

[Gjest Gjest]

Jeg råder deg på det sterkeste til å ta kontakt med en lege, ernæringsfysiolog eller en annen fagperson innenfor området. Matinntaket du beskrev virker urovekkende lite, og det vil få alvorlige konsekvenser hvis det fortsetter sånn. Ikke for å skremme deg, men jeg synes det er viktig at du vet om noen av konsekvensene med anoreksi, hvis du ikke vet det allerede.

Benskjørhet, mangelsykdommer, kraftig svekket immunforsvar som fører til at kroppen blir lite motstandsdyktig mot en rekke sykdommer, tvangstanker, tretthet, depresjoner, hukommelsestap, hårtap, sterilitet, angst, forstoppelse som kan føre til voldsomme magesmerter, migrene, fraværende sexlyst, vranngforestillinger og utviklingsforstyrrelser for å nevne noe. Hvis det går for lang tid kan det også bli svært mye vanskeligere å bli frisk, og i de verste tilfellene må pasienter tilbringe måneder og år på institusjoner.

Jeg håper du er sterk nok til å søke hjelp, uansett hvordan din fysiske tilstand er. Det kan også være lurt og få snakket med dine nærmeste bekjente om spiseforstyrren så de kan lettere forstå og støtte deg.

Jeg ønsker deg lykke til på veien og håper du blir fortest mulig frisk