Besteforelder på dødsleie

[Frk Johansen]

Min kjære gamle bestefar ligger nå for døden, langt unna mitt eget hjemsted. Bør jeg slippe alt jeg har i hendene og fly til han/dem? Min far og bror reiser i dag, men jeg føler det blir litt hyklersk, for bare en uke siden takket han meg for at jeg var så flink til å ringe, jeg ringer de hver eneste uke, noe min bror og far ikke gjør, men når det tikker i siste timen skal de oppover. Hva er vanlig? Jeg vet han er glad i meg, og jeg er kjempeglad i han men skal jeg slippe alt av jobb for å være et par dager med han nå som det hele snart er over? Hva er vanlig? Jeg føler ikke for å dra, sitte på et sykehus og vente på at han tar sitt siste åndedrag, da vil jeg heller bruke et par dager ekstra i forbindelse med begravelsen og ta meg av min gjenlevende bestemor som inntil nå har vært meget oppegående tross sine 85 år. Hva mener dere andre? En annen grunn til at jeg ikke føler for å dra er jo at nå får han sin sønn og sønnesønn hos seg, hadde de ikke vært der ville jeg kanskje reist, men jeg har så mange fine minner av han, det er ikke så mange månedene siden vi var sammen sist, pratet og lo. Det er slik han er for meg. Burde jeg kastet meg på første fly?

[Gjest niomi]

Jeg hadde kastet meg på første fly for min mormor, mens for min farmor hadde jeg kun reist hjem i begravelsen. Jeg angrer enda på at jeg ikke reiste hjem oftere på slutten til min onkel, og vil ikke gjøre samme tabbe med min mormor - det kjæreste mennesket jeg vet om...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ville dratt. Men det er fordi jeg har vært i lignende situasjon tidligere, og jeg er så glad for at jeg fikk tatt farvel. Tror jeg ville slitt med dårlig samvittighet i ettertid, om et var grunn for det eller ikke. Men jeg så også reaksjonen til bestemoren min da jeg sa at faren min kom om noen dager (hun skjønte åpenbart at hun kun ville leve et par dager til). Hun hadde et ønske å si farvel. Når faren min hev seg rundt og kom tvers over landet på dagen, så jeg at det var veldig godt for ham i sorgprosessen.

Vanskelig å si hva som er riktig for deg. Vet heller ikke hvordan hverdag du har, og hvor vanskelig det er å dra, rent praktisk. Det er jo heller ikke sånn at han ikke har folk rundt seg.

Vet ikke om det stemmer, men kan få inntrykk av at du kanskje er redd for at synet av ham på dødsleiet, skal bli hvordan du husker ham? Og at du gjerne vil beholde minner av ham som en vital person? Jeg har sett to besteforeldre i dårlig forfatning, men det har faktisk ikke hatt noe å si for hvordan jeg husker dem. Er bare glad for at jeg har vært der den siste tiden.

[Gjest baby-E]

Jeg ville absolutt ha kastet alt jeg hadde i hendene og dratt oppover, for å tilbringe den siste tiden med min bestefar.Både for min egen del og hans.

[tuji]

De gangene jeg har vært i den situasjonen, har jeg dratt. Det er godt å få si hadet, selv om man har møttes nylig. Kanskje skal du dra nettopp fordi dere har hatt god kontakt? Sønn og sønnesønn er der, men de er jo ikke deg.

[Malama]

Jeg var i den situasjonen før jul, og endte opp med å ikke dra.

Jeg har mistet totalt 3 besteforeldre på halvannet år, og aldri vært der på dødsleiet. I de første to var det ikke en aktuell problemstilling heller, men med morfar var det det.

Jeg vet ikke.. vet ikke om jeg angrer på at jeg ikke var der. Det er verre for meg at jeg ikke var der på minnestunden (det var dessverre bare ikke praktsik mulig for meg å være der). Og det som plager meg med at jeg ikke dro før han døde er ikke det at jeg ikke var der på dødsleiet, men at jeg aldri å ham igjen etter mormors begravelse.

Men, dette må du nesten føle på selv, hva som er rett for deg.

For å si det sånn, jeg angrer mer på at jeg ikke dro en gang mens han enda var relativt frisk, enn at jeg ikke var der de siste dagene (morfar ble dessuten liggende i 11 dager etter at de avsluttet behandling (og sa at han kom til å dø i løpet av et døgn) så det ble litt MANGE sånne "helt det siste"-dager, noe som ikke hadde gjort det praktsik sett enklere heller)

Men, det er meg. Det er ikke sikkert det samme er "rett" for deg.

Uansett vil jeg gi deg en i en vanskelig tid.

[Gjest -eline-]

Jeg ville dratt. Er uhyre glad for at jeg kunne dra oppover da min bestefar lå for døden (hadde egentlig ikke råd, men heldigvis en bonusreise oppspart). Når jeg tenker på han i dag så er det ikke han på dødsleie som dukker opp, men slik han var før han ble syj. Synes det er godt å vite at han faktisk visste at jeg kom for å si hade. Var godt å være sammen med resten av slekta i sorgen, og vet jeg ville angret om jeg ikke hadde dratt.

Men dette er meg, er slettes ikke sikkert du vil føle det på samme måte. En til deg i hvertfall.

[timtam]

Hva som er riktig for deg kan du bare finne ut av selv. Jeg dro ikke hjem da mormor lå for døden, og jeg angrer heller ikke på det. Hun visste ikke om jeg var der eller ikke... Hun fikk slag for mange år siden, og jeg husker dagen så godt. Jeg synes det var grusomt å se mormor ligge i senga, uten å kunne snakke eller røre på seg, og jeg oppførte meg ikke osm meg i den situasjonen. Tror det samme ville skjedd hvis jeg dro nedover nå sist. Jeg reiste ned til begravelsen, og fikk sagt farvel da. Det er jeg veldig glad for. Håper du klarer å gjøre det valget som er rett for deg.

[Gjest baby-E]

Hun visste ikke om jeg var der eller ikke...

←

Hvordan kan du vite det?

[timtam]

Hvordan kan du vite det?

←

Det kan jeg selvfølgelig ikke vite sikkert, men det var den beskjeden jeg fikk fra mine foreldre og morfar, så det var det jeg forholdt meg til.

[Frk Johansen]

Jeg har bestilt billett oppover i kveld med åpen retur så får vi se. Jeg kommer nok ikke til å angre på at jeg drar, selv om jeg ikke er sikker på at jeg ville angret om jeg ikke dro heller. Han betyr masse for meg, er vel det eldste og klokeste menneske jeg vet om så jeg vil prøve å rekke å si hadet selv om det helt sikkert er veldig vondt.

[Gjest baby-E]

Jeg har bestilt billett oppover i kveld med åpen retur så får vi se. Jeg kommer nok ikke til å angre på at jeg drar, selv om jeg ikke er sikker på at jeg ville angret om jeg ikke dro heller. Han betyr masse for meg, er vel det eldste og klokeste menneske jeg vet om så jeg vil prøve å rekke å si hadet selv om det helt sikkert er veldig vondt.

←

Det er nok godt i ettertid at du vet at du har dratt oppover. Du veit ikke nå om du ville angret. Men tro meg, det er bedre å dra oppover, enn å angre i ettertid, for da får man ikke gjort det om igjen.

Håper du rekker å si ha det, selv om det er vond.

En god fra meg

[Gjest Gjesta]

Jeg har bestilt billett oppover i kveld med åpen retur så får vi se. Jeg kommer nok ikke til å angre på at jeg drar, selv om jeg ikke er sikker på at jeg ville angret om jeg ikke dro heller. Han betyr masse for meg, er vel det eldste og klokeste menneske jeg vet om så jeg vil prøve å rekke å si hadet selv om det helt sikkert er veldig vondt.

←

Dette betyr sikkert veldig mye for din bestefar. Og du gjlr noe du iallfall ikke kommer til å angre på

Lykke til!

[Lula]

Jeg hadde dratt! Både for min egen og min bestefars skyld.

Det er ofte lettere å angre i etterkant på at man IKKE dro, og dette valget får du ikke mulighet til å gjøre om igjen.

Jeg tror ihvertfall ikke at du angrer om du drar. Det er godt å få tatt farvel.

Endret 12. februar 2007 av Lula

[Gjest Mayamor]

Jeg og hadde dratt.

[Gjest Tweetypie]

Tror jeg ville dratt jeg også. De sier at det siste som forsvinner er hørselen hos et døende menneske. Jeg satt selv på mammas dødsleie og vi snakket hele tiden til henne - helt til hun sovnet stille inn. Føles godt ut å ha den siste stunden sammen der jeg bare pratet om hverdagslige ting og om barnebarna

[Kykkelikokos]

Jeg dro ikke da morfaren min lå på sine siste dager. På samme måte som Malama, så lå han ganske lenge etter at legene sa at han kom til å dø, så det var liksom ikke lett å vite når han egentlig kom til å ta farvel. Han hadde også veldig mye familie rundt seg. Tror egentlig ikke han var klar nok til å få så mye ut av det heller.

Jeg reiste heller i begravelsen, og har ikke angret å det i etterkant.

[viren]

For bestefaren min hadde jeg sluppet alt og dratt (og det gjorde jeg også, da situasjonen oppsto) , men nå stod han meg mye nærmere enn min egen far. Da min bestefar ble alvorlig syk og innlagt på sykehuset dro hele familien og tilbragte en uke, det virket som om det skulle gå bra og han fikk komme hjem - men bare et par uker etterpå døde han (hjemme). Da var jeg svært takknemlig for at jeg hadde fått sjansen til å tilbringe tid sammen med han.

Jeg dro også i begravelsen , men hadde jeg måttet velge hadde jeg valg å dra mens han fremdeles var i live (men det kan ha noe med mitt livssyn å gjøre - at når det er over så er det over).

Endret 13. februar 2007 av viren

[Bladlusa]

Når min mormor lå på dødsleiet slapp hele familien det den hadde i hendene og kom, både barn og barnebarn med sine ektefeller/kjærester. Flere av oss hadde langt å reise, og kom ikke frem før sent på ettermiddagen. Mormor hadde vært bevisstløs fra tidlig på formiddagen, og vi fikk ikke snakket med henne. Men vi snakket til henne, holdt henne i hendene, fortalte hvem som kom etterhvert som de som bodde lengst unna kom frem. Til slutt var alle der, og min mor sa "Nå kom X og X også, helt fra (stedsnavn) for å besøke deg. Nå er vi hos deg alle sammen, mamma". Noen minutter senere døde hun. Vi er overbeviste om at hun hørte oss, visste og var glad for at vi var der, og at hun klamret seg til livet til hun hadde alle sine rundt seg. Først da ville hun gi slipp.

Jeg slapp alt og reiste, og har ikke angret det minste. Vi hadde et nært forhold, og det er godt å vite etterpå at jeg var der, at jeg gjorde den siste lille innsatsen for henne, holdt henne i hånda og strøk henne på kinnet.

[Gjest Kermit]

Jeg hadde gjort det. Jeg var i en lignende situasjon for et par år siden og dro ikke. Det har jeg angret på i ettertid. Hadde jeg kunnet skru tiden tilbake, så hadde jeg reist med en gang.