Bioingeniør

[Student85]

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å søke bioingeniør studiet til høsten. Egentlig vil jeg bli lege, men jeg orker rett og slett ikke å bruke lang tid på å ta opp en masse fag og kanskje ikke komme inn likevel. Derfor synes jeg bioingeniør høres ut som en god erstatning. Jeg synes kjemi og biologi er veldig spennende fag. Likevel lurer jeg på om jeg heller burde søke radiograf eller sykepleier fordi jeg har lyst til å jobbe med mennesker og ha pasientkontakt. Jeg vet at bioingeniører tar blodprøver, men det blir jo ikke mer en 2 min kontakt per pasient.

Er det noen av dere som er bioingeniører og kan si noe om hvor mye pasientkontakt man har?

[Gjest Thalassa]

Nei jeg tror ikke det er spesielt mye pasientkontakt en bioingeniør har. Ikke at jeg er det, men har vært endel på sykehus og blitt tatt mye blodprøver på og ja er ikke mer enn ca 2 min, veksle et par høflighetsfraser og det er det igrunn. Virker som det er spennende yrker du tenker på iallefall!

[Saeria]

Hadde Virvel vært her kunne hun gitt deg gode svar, men jeg får forsøke i stedet.

Bioingeniør er et yrke som ligger i skjæringsfeltet mellom teknisk og helse og sosial. Mye av en bioingeniørs arbeidsdag består i å håndtere ulike apparater for fremstilling av analyseresultater. Spennende yrke, ja.

Såfremt en ikke jobber i blodbanken, så er det begrenset med pasientkontakt. I blodbanken, når en jobber med tapping, møter en mange mennesker gjennom hele dagen. Jobber en med barn, noe som skal være utfordrende, så får en også gjerne mer kontakt da en ofte må forberede både barn og foreldre på blodprøvetaking.

En del bioingeniører tar med seg trallen sin om morgenen, henter inn de blodprøvene en skal ha og bruker store deler av dagen på å analysere og gi resultatene av disse til pasientenes leger. Men de jobber ikke bare med blod da. Alt av kroppsvæsker og vev kan analyseres. En finner også bioingeniører på f.eks. Gades institutt, hvor det utføres obduksjoner og mange bioingeniører studerer vevsprøver for å se etter forandringer, som f.eks. tegn på kreft. Yrket er på den måten variert. En god del av en bioingeniørs hverdag avhenger av hvilken type laboratorie en jobber på. Noen laber utfører bare noen analyser, men andre tar for seg mange flere.

Jeg vil ærlig talt si, for jeg begynte på studiet og måtte slutte pga. en lærevanske, at det er absolutt en fordel å ha både 3KJ og 3MX. Biologien er for de fleste enkel og grei å lære seg. Ikke piece of cake for de som aldri har hatt det, men enklere enn kjemien. På HiB er alt kjemipensum på engelsk og lærekurven for de som aldri har hatt kjemi er stupbratt og vanskelig. I tillegg er bøkene i matematikk og statistikk elendige, men de beste skolen kan oppdrive.

Så er du veldig flink i kjemi og teoretisk matte, så er dette gjerne noe for deg. Mye av studiet er kjemifag. Generell og analyttisk kjemi, biokjemi, organisk kjemi, kjemisk laboratorieanalyse, etc. Det følger da naturlig nok mye regning for å kunne gjøre alle øvelsene rett og ikke minst levere dem inn i rett tid.

Er du en person som liker å bruke tiden på å analysere, holde på med diverse apparater og er i tillegg litt teknisk anlagt så go for it!

Ønsker du i hovedsak å være en større del av en pasients hverdag, være den som har mer kontakt med både pasienter og pårørende, så velg noe annet. Bioingeniøren er ikke den som oftest får vite hvordan det går med en pasient, men er til gjengjeld av og til den første som oppdager hva som feiler en pasient og som da kan gi beskjed sånn at vedkommende får rett oppfølging.

Så det hele avhenger av hva du helst ønsker selv. Mer eller mindre kontakt med pasientene.

Lykke til med valget.

[Student85]

Takk for gode svar Jeg innbiler meg at kjemien og matten skal gå greit, men det er vanskelig å spå på forhånd. Jeg tar 2kj og 2mx på bjørknes nå. Matte er vel kanskje ikke min sterkeste side, men jeg skal nok overleve. Kjemi og biologi er derimot fag jeg er veldig glad i, og også grunnen til at jeg vurderer bioingeniør så sterkt. Jeg håper at 2kj holder for henge med. Siden jeg kan en del anatomi og fysiologi fra før av tenker jeg at jeg kanskje kommer til å ha litt ekstra tid til å jobbe med kjemien og matten.

Haken er jo at det virker, som jeg trodde, som at man har mye mer pasientkontakt som radiograf eller sykepleier. Samtidig er jeg ikke veldig glad i "pleiedelen". Kanskje radiograf hadde vært det beste, men da får jeg jo ikke jobbe med kjemi og biologi

Har hørt at en del bioingeniører jobber med nukleærmedisinske undersøkelser, i tillegg til at man har mulighet til å videreutdanne seg som stråleterapeut. Her vil det vel være en del pasientkontakt.

[Saeria]

I radiografien er det mer fysikk og de kan videreutdanne seg til stråleterapeut og noen steder tilbyr de også videreutdanning i mammografi. Så en radiograf har mer pasientkontakt.

Bioingeniøren kan også videreutdanne seg, men da innen et helt annet felt.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg om du kan, til å ta 3KJ og aller helst 3MX om du vil på bio.

På HiO hadde de hvertfall en norsk lærebok i et kjemifag (fikk tips om den av Virvel) om det er til noen trøst.

Til syvende og sist må en vel bare følge magefølelsen og litt fornuften for å finne ut hva som frister mest.

[Student85]

Planen er å starte nå til høsten og da rekker jeg ikke ta 3kj og 3mx. Siden man i utgangspunktet ikke trenger å ha noe kjemi for å komme inn tenkte jeg at 2kj kom til å holde, men det er altså veldig vanskelig å gjennomføre med så lite kjemi? Skummelt å starte på noe om det er så vanskelig å gjennomføre

[Saeria]

Det krever hvertfall mye av en. Så da må en forberede seg på mye egenlesing. Foreleserne i alle fagene sa at kjemien er det som krever mest, men føler du deg motivert og er klar for å bruke mange timer på å lese utelukkende kjemi, så er det bare å satse.

[Lillemor Gull]

Hvis du er motivert tror jeg absolutt at det er mulig å komme seg gjennom uten å ha fordypning i realfagene. Det er jo ikke opptakskrav og følgelig er det derfor mange som begynner på bioingeniør uten fordypning, men som likevel klarer det.

Men jeg vet at det er mange på bioingeniørstudiet som sliter med matematikken og kjemien.

Når det gjelder det med pasientkontakt så er det, som sagt, kanskje ikke den yrkesveien som vil gi mest av dette senere. Jeg vet av ei som sluttet som bio.ing. og begynte på medisin rett og slett fordi personen ønsket mer pasientkontakt.

Du sier også at du egentlig kunne tenke deg legestudiet, er du langt unna kravet? Jeg tror ikke bestandig det er det beste å utdanne seg til noe lignende, det kan jo tenkes at du i fremtiden, hvis du blir å arbeide med denne yrkesgruppen (noe du mest sannsnylig blir med de alternativene du presenterer), stadig vil bli påminnet din egentlige "drøm". Men for all del, det trenger jo slettes ikke bli slik. Det viktigste er jo at man har interessen, og biologi og kjemi er jo kjempespennende fag. :D

[Lillemor Gull]

...

Endret 11. februar 2007 av Lillemor Gull

[Gjest sitrus]

Jeg har ikke erfaring fra bioingeniørstudier, men har hatt kjemi på universitetet i sin tid. Jeg hadde 3KJ og daværende 3MN, og selv om det sikkert var en fordel er det også sånn at noe av det man lærer (lærte) i 3KJ er andre eller ufullstendige metoder, f eks husker jeg at jeg måtte lære red-oks-reaksjoner "på nytt", dvs en bedre metode. Så jeg vil tro at, selv om det er en fordel med god forståelse og mye kjemikunnskap, så holder det med gode rsultater og god innsikt i 2KJ for å klare seg videre. Men det kan ikke understrekes ofte nok at realfagene er modningsfag hvor man lett detter av lasset om man ikke jobber mye med oppgaver og øvelser. Jeg gikk på alle kollokvier og var heldig med de jeg leste sammen med - og endte med gode resultater. Når jeg ser tilbake på hvor mye jeg jobbet med faget på den tida er det jammen ikke rart det gikk bra, og jeg har lagt meg til mye dårligere lesevaner i seinere tid, på andre studier

3MN/MX er vel også såpass teoretisk og med mye vekt på vektorregning i tre dimensjoner, geometri o.l som egentlig ikke er spesielt relevant for regneteknikkene man trenger i kjemi. Man kommer langt med god forståelse av prosentregning, statistikk og at man generelt føler man klarer å få kontroll over formler og hvordan de brukes. Man bør helt klart være sånn passe god i matte, og kunne lese og forstå tabeller, blant annet, men man trenger trolig ikke full fordypning.

Endret 11. februar 2007 av sitrus

[Student85]

Hvis du er motivert tror jeg absolutt at det er mulig å komme seg gjennom uten å ha fordypning i realfagene. Det er jo ikke opptakskrav og følgelig er det derfor mange som begynner på bioingeniør uten fordypning, men som likevel klarer det.

Men jeg vet at det er mange på bioingeniørstudiet som sliter med matematikken og kjemien.

Når det gjelder det med pasientkontakt så er det, som sagt, kanskje ikke den yrkesveien som vil gi mest av dette senere. Jeg vet av ei som sluttet som bio.ing. og begynte på medisin rett og slett fordi personen ønsket mer pasientkontakt.

Du sier også at du egentlig kunne tenke deg legestudiet, er du langt unna kravet? Jeg tror ikke bestandig det er det beste å utdanne seg til noe lignende, det kan jo tenkes at du i fremtiden, hvis du blir å arbeide med denne yrkesgruppen (noe du mest sannsnylig blir med de alternativene du presenterer), stadig vil bli påminnet din egentlige "drøm". Men for all del, det trenger jo slettes ikke bli slik. Det viktigste er jo at man har interessen, og biologi og kjemi er jo kjempespennende fag. :D

←

Jeg må nok bruke 1-2 år om jeg skal ha sjans til å komme inn på legestudiet.. og det koster penger å gå på privatgymnas. I tillegg har jeg allerede studert i tre år og det er begrensa hvor mange år man kan få lån. Men jeg har såpass lyst til å studere medisin at jeg likevel ombestemmer meg flere ganger i løpet av en dag om jeg skal ta noe i nærheten eller om jeg skal satse alt på å komme inn. Har også vurdert å dra til utlandet men det blir jo et mega pengeproblem siden det som regel koster mye. I tillegg har jeg samboer her i Norge som betyr for mye for meg til at jeg klarer å dra fra han i seks år..

Skulle ønske noen bare kunne gi meg fasiten på hva som er riktig avgjørelse.. blir mye grubling om dagen (og natta..). Etter å ha lest litt på forumet her føler jeg hvertfall at jeg ikke er alene om å ikke helt vite hva jeg skal gjøre

[Saeria]

Hvis du har muligheten til å flytte til Bergen kan du ta realfagene på Danielsen til en brøkdel av prisen.

[Lillemor Gull]

Jeg må nok bruke 1-2 år om jeg skal ha sjans til å komme inn på legestudiet.. og det  koster penger å gå på privatgymnas. I tillegg har jeg allerede studert i tre år og det er begrensa hvor mange år man kan få lån. Men jeg har såpass lyst til å studere medisin at jeg likevel ombestemmer meg flere ganger i løpet av en dag om jeg skal ta noe i nærheten eller om jeg skal satse alt på å komme inn. Har også vurdert å dra til utlandet men det blir jo et mega pengeproblem siden det som regel koster mye. I tillegg har jeg samboer her i Norge som betyr for mye for meg til at jeg klarer å dra fra han i seks år..

Skulle ønske noen bare kunne gi meg fasiten på hva som er riktig avgjørelse.. blir mye grubling om dagen (og natta..). Etter å ha lest litt på forumet her føler jeg hvertfall at jeg ikke er alene om å ikke helt vite hva jeg skal gjøre 

←

Du har ikke mulighet til å lese noen av fagene på egenhånd, du kan jo høre med noen offentlige videregående skoler om du har mulighet til å hospitere (dvs møte opp i timene og få med deg undervisningen, men du får neppe rettet prøver/tentamen)?

Akkurat nå føles det sikkert som lang tid og mye penger, men i det lange løpet tror jeg det er verdt det - hvis det er det du virkelig vil. Både i forhold til økonomi og annet.

Det er slettes ikke uvanlig å bruke en del år på å komme seg inn på medisin, og det er mange som er noenogtyve når de begynner i første. Det er også flere som har studert såpass lenge at de ikke har rett til støtte de siste årene av studiet, men jeg tror det ordner seg for de fleste. Etter prakisen (femteåret her) får man midlertidig lisens og har mulighet til å jobbe som lege, og da skal lønnen være ganske bra.

Hvis du mener det er sannsynlig at du klarer å komme deg inn på studiet i løpet av et par år og hvis dette virkelig er drømmen synes jeg det virker trist å gi opp nå. Du kan sikkert bli lykkelig i en annen jobb, men man skal arbeide i mange år og det kan jo tenkes at du i ettertid vil angre på at du ikke valgte å bruke noen få ekstra år på å realisere den store drømmen (gitt at det er det).

[radialis]

Jeg ville helt klart gått for sykepleier hvis jeg var deg! Mye mere pasientkontakt, og i visse avdelinger gjør sykepleier mye det samme arbeidet som legene. Det med stell og pleie trenger du heller ikke å måtte gjøre så mye av, alt avhengig av hvilken avdeling du jobber på. På en kirurgisk avdeling er det for eksempel så godt som ingen ting stell, mens det på en medisinsk avdeling kan være mer av dette, det varierer.

Ofte er det hjelpepleierne soom tar det meste av stellet på avdelinga, i tillegg til sengereing og slikt, da sykepleierne ofte har så mye annet å gjøre! Takk gud for at hjelpepleiere nå har fått innpass på sykehuset!! De gjør en fantastisk jobb!

[LarsThomas]

Trodde man måtte ha 3mx og 2fy for å komme inn på ingeniørstudier jeg??

[Saeria]

Ikke bioingeniør. Der holder det med 2mx/2MY/3MZ og enten 2BI, 2FY eller 2KJ.