Onkel døde inatt

9. februar 2007

Jeg trenger egentlig bare å lufte tankene litt. Sitter på jobb og fikk nettop vite at onkelen min døde i natt. mange tanker svirrer rundt i hodet. jeg vil ikke prate med noen av kolegaene mine akkurat nå, da jeg føler at jeg ikke kjenner dem godt nok, og er redd for å begynne å gråte.

Da jeg først fikk høre om det følte jeg ikke så mye. Det er jo alltid trist at noen dør, men jeg hadde egentlig ikke så mye til overs for mannen (han er gift med tanten min, så ikke direkte familie). Han var ikke spesielt glad i barn, så jeg fikk ikke noe særlig kontakt med ham som liten. Mine første minner av ham er at han var sur og luktet vondt (han kjederøykte). Senere husker jeg at han var den som alltid ville hjem først fra familieselskaper, selv om jeg hadde det morsomt sammen med fetteren min og ikke ville at de skulle dra. Han hadde kort lunte og insisterte på at alt skulle gjøres på hans måte, og tanten min gav alltid etter.

Så begynte jeg jo å føle at det var 'slemt' av meg å ikke bli trist, for jeg 'burde' jo vært glad i ham. Tanten og fetteren min er helt sikkert lei seg, og dem er jeg jo glad, så om ikke annet kan jeg være trist på deres vegne.

Da begynte jeg å tenke på hvordan de har hatt det det siste året. Tanten min har brukt all tiden sin på å krangle med sykehuset. Hun er helt utslitt, og det har selvfølgelig gått utover jobben. Onkelen min har villet ha henne hos seg hele tiden, og hun har ikke hatt et sekund for seg selv (hun tok seg fri noen timer for å komme på den store familiegjenforeningen hun hadde vært med på å dra ignag i sommer, men ble ikke lenge). Egentlig er det best for henne at det hele er over.

Men da følte jeg meg ihvertfall slem! Tenk å være glad for at noen dør! jeg har jo hørt at andre får akkurat de samme tankene i samme situasjon, og da er de helt forståelige, men når man sitter med dem selv, er det bare forvirrende.

Det var vel egentlig det jeg hadde å si. Hvet ikke helt hva jeg føler akkurat nå, men det hjelp ihvertfall å få skrevet ned og organisert tenkene litt. Kanskje jeg greier å konsterere meg om jobben nå.