Organdonasjon

[Susannah]

Jeg ville ikke nølt med å si ja til å la en av mine nærmestes organer bli brukt hvis det hadde skjedd noe alvorlig og spørsmålet kom fra legene. Jeg har også gitt beskjed til mine nærmeste at jeg gjerne ville donert hvis noe skulle skje. Det kan jo redde liv!

Men allikevel hører jeg at en del mennesker har sterke motforestillinger mot donasjon - det vil si; de ville kanskje tatt i mot et organ, men liker ikke tanken på at det skal skjæres i deres kjære hvis ulykken skulle være ute.

Hva synes du?

Endret 8. februar 2007 av Susannah

[Gjest Gjest]

En ting er om folk har prinsipielle problemer med dette, f eks religion. Da vil de ofte verken ta i mote eller gi organer. Greit nok.

Jeg ønsker at om jeg dør og noen av organene mine kan brukes videre, skal de doneres bort, og det vet mine nærmeste. Da håper og tror jeg de respekterer dette ønsket (et donorkort betyr vel ikke så mye uten samtykke fra pårørende?). Det samme om noen av mine nærmeste dør - jeg hadde ikke hatt problemer med at de ble skåret i - de er jo døde uansett, og sorgen går på tapet av dem som personer, ikke hvorvidt kroppen er hel eller ikke... Når det er sagt så har jeg ikke barn - det kan hende jeg hadde tenkt annerledes om noe skulle skje mitt eget barn, og at jeg ikke hadde orket at organer fra barnet skulle doneres bort. Irrasjonelt, men menneskelig, tror jeg.

[Susannah]

Du har sikkert rett, det er nok irrasjonelle, men menneskelige sider som kommer frem når man nekter for dette. (Så sant det ikke er av religiøse årsaker)