Innlagt uten å miste skolegang?

[Gjest Gjest_Trist_*]

Hei!

Jeg lurer vel egentlig bare på om det er mulig å bli innlagt på akuttpsykiatrisk uten at man samtidig mister skolegang?

Jeg er nemlig på et studieprogram der man stryker om man har mer enn 1/7s fravær, og jeg har alt en del fravær og kan ikke ha flere fraværsdager, selv om det er pga sykdom. Om jeg stryker må jeg gå hele semesteret opp igjen, siden de obligatoriske oppmøtene må være i orden før man kan gå opp til eksamen. Jeg har også brukt opp mine år hos lånekassen, og har dermed nødt å bestå på denne eksamenen som kommer for å få fullføre utdanningen min. Hvis jeg ikke får bestått på denne eksamenen går jo 5 års studier i dass, så da sier det seg selv at jeg ikke kan være borte fra studiene :S

Men samtidig er jeg veldig langt nede nå. Ble voldtatt som barn, men for min del kunne det like godt ha skjedd i går, og jeg blir ikke kvitt minnene. Samtidig er jeg trist hele tiden, og har mistet livsgnisten helt, for å si det sånn. Jeg har ikke tenkt å ta livet mitt (ikke vær redd sletteglade flinke moderatorer!), men psykiatriske sykepleieren min sier at hun nå har veldig lyst å få meg innlagt, siden hun er så bekymret for meg.

Men..kan man få lov å gå på skolen selv om man er på akuttpsykiatrisk? Finnes det steder man kan legges inn og få hjelp uten at det skal ødelegge hele skolegangen din? Selv om det høres patetisk ut er det vel egentlig skolen som holder meg tilbake, så om jeg ikke får fullført den utdanningen jeg er på kommer jeg til å ta det veldig hardt. Samtidig vet jeg at jeg trenger hjelp også..

Jeg bor i Oslo om det skulle ha noe med saken å gjøre. Er ny her og vet ikke engang om et eneste legesenter, så fastlegen (som er i et annet fylke) er det ikke noe hjelp i.

[Navnløs]

Hmm.... Hadde du vært under 18. hadde saken vært annerledes, fordi man har rett på undervisning om man klarer det.

Dette med å gå på skole mens du er innlagt er tricky. Havner du på akuttavd. eller lukket avd. vil du i de fleste tilfeller ikke få gå ut alene, eller lenge om gangen. Andre muligheter er DPS døgn, men vet for lite om tilbudet i Oslo.

Det smarteste du kan gjøre er å snakke med helsetjenesten ved undervisningsstedet ditt, legge fram problemet og spørre hvilke muligheter du har. Eller skaffe deg en time hos en lege.

I Oslo har de også psykiatrisk legevakt, så det kan være at noen der kan svare på spørsmålene dine.

Om det finne plass på åpen avd. i nærheten, kan det være mulig å ordne det slik at du bor der samtidig som du går på skole. Altså at du i de resterende timene av døgnet hvor du ikke er på forelesning, har du muligheter til å være et sted hvor det er noen å snakke med, noen å støtte seg til og få hjelp av.

I noen tilfeller må man nesten velge også. Studier fremfor helse. Om du er villig til å ofre helsa di for studiene...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

I noen tilfeller må man nesten velge også. Studier fremfor helse. Om du er villig til å ofre helsa di for studiene...

Lykke til!

←

Det er jeg faktisk. Skole er det eneste jeg noen gang har vært flink til i hele mitt liv. Om jeg mister det også er jeg i allefall helt udugelig.

[Navnløs]

Det er jeg faktisk. Skole er det eneste jeg noen gang har vært flink til i hele mitt liv. Om jeg mister det også er jeg i allefall helt udugelig.

←

Da er du nødt til å bestille en legetime eller snakke med noen på studiene dine om hvilke valgmuligheter du har. Jeg skjønner deg godt, vært i lignende situasjon selv. Det er sånn at man ikke ser noen annen utvei enn enten/eller på dette området. Og følelsen av udugelighet blir veldig fremtredende.

Det er vanskelig for meg å komme med konkrete råd eller løsninger når jeg ikke vet nok om deg og din situasjon, eller har relevant utdanning. Men håper du kan diskutere dette med den psykiatriske sykepleieren, eller at hun kan henvise deg til et annet sted. Du kan ikke få henne til å ringe og undersøke litt for deg da? Så du vet hvilke alternativer du har?

Det er ikke lett å sitte der og føle at man kun får til en ting, eller at det man driver med er det eneste nyttige man kan. Det er jo en kjempemotivasjon til ikke å gi opp det der, å ha studier man klarer i det minste. For du klarer jo det! Og det er ikke lett å føle at den verdien man har i verden handler om hva man klarer og ikke...

Uff.. vanskelig å hjelpe deg selv om jeg gjerne vil!

[Gjest Gjest]

Da er du nødt til å bestille en legetime eller snakke med noen på studiene dine om hvilke valgmuligheter du har. Jeg skjønner deg godt, vært i lignende situasjon selv. Det er sånn at man ikke ser noen annen utvei enn enten/eller på dette området. Og følelsen av udugelighet blir veldig fremtredende.

Det er vanskelig for meg å komme med konkrete råd eller løsninger når jeg ikke vet nok om deg og din situasjon, eller har relevant utdanning. Men håper du kan diskutere dette med den psykiatriske sykepleieren, eller at hun kan henvise deg til et annet sted. Du kan ikke få henne til å ringe og undersøke litt for deg da? Så du vet hvilke alternativer du har?

Det er ikke lett å sitte der og føle at man kun får til en ting, eller at det man driver med er det eneste nyttige man kan. Det er jo en kjempemotivasjon til ikke å gi opp det der, å ha studier man klarer i det minste. For du klarer jo det! Og det er ikke lett å føle at den verdien man har i verden handler om hva man klarer og ikke...

Uff.. vanskelig å hjelpe deg selv om jeg gjerne vil!

←

Tusen takk for varmende ord. Har ringt legevakta og lagt frem problemstillingen min nå, men de skulle ringe meg tilbake. Er spent på hva svaret blir, håper virkelig det er mulig. Det er jo fælt hvis man mister framtiden sin bare fordi man har det veldig vanskelig i en periode i grunn..

[Navnløs]

Tusen takk for varmende ord. Har ringt legevakta og lagt frem problemstillingen min nå, men de skulle ringe meg tilbake. Er spent på hva svaret blir, håper virkelig det er mulig. Det er jo fælt hvis man mister framtiden sin bare fordi man har det veldig vanskelig i en periode i grunn..

←

Ja, jeg skjønner det. Håper de har noen råd å komme med! Oppdater gjerne om du orker, så jeg vet hvordan det går med deg.

[Gjest Gjest_Trist_*]

Da var jeg tilbake. Fikk beskjed om å kontakte sosionomtjenesten på studiestedet i morgen. Bare så dumt at jeg har gått til sosionom tidligere uten at det har hjulpet det dugg

Virker ganske håpløst dette i grunn. Men men, får vel holde ut en dag til. Takk alle sammen.

[Fibi]

snakk med sosionomen om studielånet ditt. Hvis du er syk under studiet har du rett til å få ettergitt noe av studielånet ditt.

[Gjest Gjest]

Ift lånekassen: Husk at fravær fra eksamen pga sykdom ikke regnes som forsinkelse hos lånekassen, det er ikke en del av de 60 studiepoengene du kan ligge etter, så fremt du har legeerklæring. Jeg har selv fått omgjort lån til stipend pga sykdom i lengre perioder.

[Gjest gjesta]

Du kan i tillegg søke om yrkesrettet attføring når du er vedvarende syk under studiene, slik at du slippet å ta opp mer lån. Be sosionomen om å hjelpe deg med det. Da får du tid til å bruke den tiden du trener for å fullføre. Husk at det er viktigere at du tar hensyn til helsa enn at du fullfører studiet dette semesteret.