Tåler ditt arbeidsmiljø diskusjoner?

[Gjest Gjest 1]

Jeg har etterhvert erfart å jobbe i ulike fagmiljøer med ulike typer av mennesker og har merket meg at det finnes en god del konfliktsky ledere og andre arbeidstakere. Jeg har hatt en god leder, han tålte at folk drøftet i møter og det var rom for et visst nivå på engasjementet. Andre blir stille, passive og viser tegn på at de ikke er vant med litt høy temperatur, i den grad det er mulig å kalle den høy.

"Vi er takknemlige for innspill men du møtes av stillhet" er et kjent trekk ved mennesker som ikke er vant til diskusjoner?

Har noen av dere erfaringer fra arbeidslivet og satt noe på spissen; forskjeller mellom debattglade og konfliktskye mennesker?

Endret 8. februar 2007 av Gjest 1

[Hobgoblin]

Hm, her hvor jeg jobber nå er det fritt frem for å si hva man mener. Allikevel er det slik at "noen" vet de rette svarene. Dermed kan alle rope så høyt de vil, men det blir aldri hørt uansett. Det morsomme er at "noen" er ikke sjefen, det er forrige sjef. Hvis forrige sjef sier "hopp" til nåværende sjef, så sier nåværende "hvor høyt skal jeg hoppe?".

På forrige arbeidsplass var toppsjefen konfliktsky. Det førte til et arbeidsmiljø hvor alle tok ut frustrasjoner gjennom baksnakking på hverandres kontorer... Og ikke minst: All verdens gode ideer gikk til spille, fordi ingen brakte ideer videre til beslutningstagerne - alle hadde lært seg at det nyttet ikke uansett.

Håper at jeg senere får anledning til å arbeide et sted hvor det er rom for diskusjoner, og hvor arbeidstagernes synspunkter blir hørt.

[fil]

Her jeg jobber liker alle å diskutere.

Jeg jobber en plass der man både er samfunnsengasjert og kreativ. Når vi har møter hender det at vi diskuterer så fillene fyker, om det er sjefen man diskuterer med eller ikke spiller ingen rolle. Er det derimot kunder til stede holder vi en formell tone. En gang fikk sjefen meg til å koke fullstendig over, ble så rasende at jeg gikk hjem. Men det fine er at vi har ingen problemer med å skille sak og person. Dette tror jeg forresten menn er flinkere til enn kvinner.

[fil]

Forresten Gjest 1, vil du si hva du jobber med?

[Gjest Gjest 1]

Hm, her hvor jeg jobber nå er det fritt frem for å si hva man mener. Allikevel er det slik at "noen" vet de rette svarene. Dermed kan alle rope så høyt de vil, men det blir aldri hørt uansett. Det morsomme er at "noen" er ikke sjefen, det er forrige sjef. Hvis forrige sjef sier "hopp" til nåværende sjef, så sier nåværende "hvor høyt skal jeg hoppe?".   

På forrige arbeidsplass var toppsjefen konfliktsky. Det førte til et arbeidsmiljø hvor alle tok ut frustrasjoner gjennom baksnakking på hverandres kontorer...  Og ikke minst: All verdens gode ideer gikk til spille, fordi ingen brakte ideer videre til beslutningstagerne - alle hadde lært seg at det nyttet ikke uansett.

Håper at jeg senere får anledning til å arbeide et sted hvor det er rom for diskusjoner, og hvor arbeidstagernes synspunkter blir hørt.

←

Nettopp. Det er særdeles viktig. Der det er dårlige ledere der vil ikke jeg jobbe, verken som medarbeider eller leder.

[Gjest Gjest 1]

Her jeg jobber liker alle å diskutere.

Jeg jobber en plass der man både er samfunnsengasjert og kreativ. Når vi har møter hender det at vi diskuterer så fillene fyker, om det er sjefen man diskuterer med eller ikke spiller ingen rolle. Er det derimot kunder til stede holder vi en formell tone. En gang fikk sjefen meg til å koke fullstendig over, ble så rasende at jeg gikk hjem. Men det fine er at vi har ingen problemer med å skille sak og person. Dette tror jeg forresten menn er flinkere til enn kvinner.

←

Det hørtes bra ut, synes jeg.

[Gjest Gjest 1]

Forresten Gjest 1, vil du si hva du jobber med?

←

Jeg kan si noe generelt, i og med at jeg ikke vil være for detaljert på internett.

Jeg jobber mest med prosjektarbeid, både som prosjektmedarbeider og prosjektleder. Tidligere har jeg jobbet med alt fra saksbehandling i offentlig sektor til prosjektarbeid i privat sektor.

Jeg har på kort tid opplevet arbeidsmiljøer som rommer destruktive personer som det ikke er mulig å få forståelse inn i hodene på (eller som følger opp) og mer positive og handlende mennesker som faktisk gjør det de sier de skal gjøre.

Organisasjoner er puslespill og orkester, som er avhengig av svært gode ledere for gode resultater over tid. Jeg har kun møtt noen veldig få som er virkelig gode ledere.

Endret 8. februar 2007 av Gjest 1

[Cata]

Ja, hos oss er det rom for diskusjoner, til dels ganske kraftige også . Vi som jobber der er ganske forskjellige som mennesketyper samt at vi til tider er noen stabeiser, så det sier seg selv at ikke alle debatter blir like fredelige. De fleste av oss har imidlertid evnen til å skille sak og person, slik at vi ikke tar oss nær av noen fighter. Når vi da er ferdige med å "sloss", så er vi stort sett like blide og samarbeider fint.

Enda tydeligere var dette for noen år siden. Da var gruppen enda mer sammensatt og vi hadde til overmål en sjef som ikke gikk av veien for noen friske meningsutvekslinger. Han og jeg hadde ganske ofte våre stridigheter siden han hadde sterke meninger om en del ting som ligger mer innen mitt fag enn hans, og jeg var ikke alltid like enig i hans ideer. Husker med fornøyelse en gang diskusjonen hadde vært ekstra opphetet og en av mine kolleger dunket meg i siden: "Hysj, Cata, det er jo sjefen du diskuterer med." Hvorpå jeg kikket strengt på kollega: "Hør her, når jeg krangler, så krangler jeg. "

Det hører med til historien at jeg flere ganger fikk god tilbakemelding fra samme sjef nettopp på grunn av at jeg ikke var redd for å si fra når jeg var uenig. På samme måte respekterte jeg ham fordi han hadde evnen til å tåle en diskusjon og til å gi seg hvis argumentene var gode nok. Jeg må jo også tilføye at de gangene jeg ikke overbeviste ham, så var også jeg i stand til å innse at da var ikke argumentene mine gode nok, så det var like greit å "tape".

[fil]

Jeg kan si noe generelt, i og med at jeg ikke vil være for detaljert på internett.

Jeg jobber mest med prosjektarbeid, både som prosjektmedarbeider og prosjektleder. Tidligere har jeg jobbet med alt fra saksbehandling i offentlig sektor til prosjektarbeid i privat sektor.

←

Vil heller ikke være for detaljert på nettet, samtidig er jeg en nyskjerrigper.

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver du har jobbet med.

[fil]

Organisasjoner er puslespill og orkester, som er avhengig av svært gode ledere for gode resultater over tid. Jeg har kun møtt noen veldig få som er virkelig gode ledere.

←

Ja, det er mange dårlige ledere (som gjerne sitter øverst i hierarkiet). Deres beslutninger forplanter seg nedover organisasjonen og det er sjelden man får gjort noe med det. Frustrerende. Lurer mange ganger på hvordan i all verden de har klart å få jobben.

[Gjest Gjest 1]

Vil heller ikke være for detaljert på nettet, samtidig er jeg en nyskjerrigper.

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver du har jobbet med.

←

[Gjest Gjest 1]

Ja, det er mange dårlige ledere (som gjerne sitter øverst i hierarkiet). Deres beslutninger forplanter seg nedover organisasjonen og det er sjelden man får gjort noe med det. Frustrerende. Lurer mange ganger på hvordan i all verden de har klart å få jobben.

←

Det spørsmålet stiller jeg meg også etter å ha møtt på en stor andel middels og dårlige ledere. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at de deler noen fellesfaktorer (nå ser jeg utelukkende på de negative sidene og ikke de positive sidene, for de har nok noen bra sider også!) Så skal det nevnes at jeg har erfart å jobbe for og med veldig dyktige ledere men de er i klart mindretall.

Noen fellesfaktorer:

- Liker å være i en posisjon der de får styre (og det er jo ikke noe galt med det: vi er mange som vil styre og lede).

- Nikker og sier at de lytter og skal følge opp/gjøre noe med X og Y - men følger ikke opp.

- Mangler evne til analytisk og helhetlig tankegang og gjennomføringsevne: mangler egenledelse av seg selv (kan man ikke det, følger ikke andre etter).

- Mangler visjoner, verdier og en større vilje utover det opplagte som kan leses i tall og statistikker.

- Ser ikke lengre enn til nabokontoret eller korridoren: mangler innsikt i organisasjonen som helhet.

- Føler seg truet av medarbeidere som stiller spørsmål fordi de gjerne vil lære og klatre de også. De tolker det som kritikk og føler seg utilstrekkelig på grunn av andres kompetanse.

- De svarer ikke konkret og oppriktig men bløffer og surfer avgårde.

- Tenker åpenbart mest på egen karriere og ikke på de menneskene som skal ledes (veiledes).

- Er ikke i stand til å la medarbeiderne blomstre ved å delegere, la de jobbe sammen i tverrfaglige grupper og på lag (lederen ser ikke at den faktisk sparer seg selv for arbeid ved å delegere til riktige personer fordi h*n er redd for å miste kontroll, ansikt og egen stolthet).

- Urolige og rastløse eller fjerne og uten sosiale antenner.

- Har deltatt i lederkurs og har kanskje til og med studert pedagogikk uten at det ser ut til å ha hjulpet.

- Utviser misforstått snillhet eller overdrevent maskulint lederskap (gjelder spesielt kvinner).

- Mangler kunnskap om nyutdannede studenter, nye generasjoner, trender og utvikling i arbeidslivet generelt og oppfører seg gammeldags i forhold til den gamle klassiske hierarkiske ledertypen som ikke vil ha spørsmål men som tvert i mot gir ordre.

Endret 8. februar 2007 av Gjest 1

[Gjest Kira]

Fantastisk godt formulert Gjest 1!

Dette er også min erfaring. I tillegg er de ofte så flinke til å snakke for seg at deres overordnede ikke ser den siden som medarbeiderne sliter med til daglig, og som kan ødelegge arbeidsgleden fullstendig.

Og selvsagt har dårlige ledere også noen gode sider, poenget er kanskje at de ikke burde vært ledere.

[Hobgoblin]

- Mangler kunnskap om nyutdannede studenter, nye generasjoner, trender og utvikling i arbeidslivet generelt og oppfører seg gammeldags i forhold til den gamle klassiske hierarkiske ledertypen som ikke vil ha spørsmål men som tvert i mot gir ordre.

←

Du har bra beskrivelser av dårlige ledere! Jeg tror at denne sistnevnte ledertypen kan forårsake mange hissige diskusjoner i organisasjonene. Men allikevel har jeg hatt en leder "av den gamle skole" som samtidig var en svært god leder på andre måter - han var bare håpløst gammeldags på enkelte områder. "Fleksitid er tull - det går ikke an å arbeide hjemme, alt arbeid skjer på arbeidsplassen, pukking på tjenestevei etc". Dette skapte selvsagt en del konflikter, men allikevel fungerte han godt.

Jeg mener at en av de viktigste egenskapene en god leder må ha, er trygghet på seg selv og egen posisjon. Hvis det er på plass, så tør lederen å åpne for diskusjoner, å delegere, og ikke minst å ta de "vanskelige samtalene".

[fil]

Har vært borti ledere som verken har respekt for faget mitt eller meg som nyutdannet, kvinnelig ansatt. Kjenner det er godt å ha fått litt "pondus", det gjør at det er lettere å la kommentarer prelle av eller gi et saklig svar. Men det er tungt å bruke mye energi på slikt når man vet at kreftene kunne ha vært brukt til noe langt bedre.

[Cata]

Jeg må ha vært utrolig heldig med mine sjefer ser jeg. Tror alle (med ett mulig unntak) har hatt en grei lederstil. Selvsagt har ingen av dem vært perfekte, men de har hatt langt fler gode sider enn dårlige. Alle har hatt evnen til å høre etter og tåle uenighet og ikke ukritisk trumfe sine synspunkter gjennom. De har også stort sett hatt så god peiling på fag at de har vært i stand til å komme med konstruktive innspill i fagdiskusjoner.

Det det har skortet mest på for et par av dem er faktisk evnen til å "sjefe", dvs. å ta den endelige beslutningen etter at en sak er diskutert.