13 år og lite ute med venner(?)

[Gjest Ballerina]

Da jeg var 13 år var jeg også litt som dattera di. Etter skolen hadde jeg ikke så lyst til å være sammen med dem jeg hadde vært sammen med hele dagen. Det skortet ikke på venner, men jeg trengte rett og slett tid for meg selv på rommet mitt til å gjøre lekser, høre på musikk, lese eller skrive brev etc. Selvfølgelig var jeg med venner hjem innimellom og de var med meg hjem, men vi bodde også et stykke utenfor der hvor de "andre" bodde, og det var ikke alltid foreldrene mine kunne kjøre (min far jobbet veldig mye og min mor hadde nettopp fått ny baby).

Men; da jeg ble 14/15 og eldre så tok det helt av hehe... så bare la henne ta tiden til hjelp så vil hun nok sosialisere seg mer etterhvert! På en annen side tror jeg det hadde vært lurt å få seg en PC - jeg var den eneste uten mirc (som det var for noen år siden) og følte meg litt utelatt akkurat på det området, men heldigvis så snakket vi jo ikke om det hele tiden!

[Antoinette]

Litt forskjell på internett og TV-kanaler, men:

Dette får meg til å minne meg om meg selv på barneskolen. Foreldrene mine nektet konsekvent og kjøpe parabolantenne så vi fikk flere TV-kanaler. Ikke fordi vi hadde dårlig råd eller noe, men fordi de mente det var usunt og se for mye på TV (er forøvrig ikke helt uenig i akkurat det da). Jeg synes det var usannsynlig flaut og ikke forstå bæret når de andre barna diskuterte ungdomsserier som ble sendt på TV3 og TVN + +. Latet som regel som om jeg synes seriene var skikkelig kjedelige... Også ble jeg overlykkelig da TV2 kom!

←

Å gjett om jeg også husker dette. Hvis man ikke så på Beverly Hills 90210 på TVNorge eller Casino var man helt "ute". Husker hvor stas det var da vi som en av de første i gata fikk parabol. På det meste husker jeg at det var 8 klassevenninner som kom til meg hver uke for å se de "kule" seriene på tven nede i kjellestua.