Rettsak

[Pappa]

Hei. Er det noen som vet hvordan en barnefordelingssak foregår? Saken det dreier seg om er et krav om felles foreldreansvar, samt en samværsavtale. Hvordan foregår selve rettsaken eller rettsmøtet? Viss det er noen som har erfaring fra lignende saker, så hadde det vært fint med noen svar. Har aldri vært borti rettsvesenet før, så jeg er ganske usikker. På forhånd takk for svar.

[Gjest Lottemor]

Hei...

det er mye likt et meklings møte....

Har ikke vært med på det selv ,men det er det jeg har hørt....

klem fra12

[Gjest Anonymous]

Hei du......

Jeg hadde et vennepar som dessverre var igjennom en lignende sak. Det endte med at de ble bitre uvenner (mye drittkasting i retten) også familien tok side i saken. ikke noe trivelig i det hele tatt.

Håper du slipper det.

Hvorfor gå til sak på samværsavtale? Du har RETT på vanlig samvær, eller bor dere så langt unna hverandre at dere må ha en egen avtale?

*Nattvandreren*

[Gjest Anonymous]

hei du pappa

Ta nå vare på dere..har vært gjennom det du nå skal igjennom..vet hva som venter deg..

Det er som å gå gjennom en kjøttkvern mentalt og fysisk..

Om du vil kan du heller maile meg

Helt oki det , bare greit å kunne hjelpe

Vennlig hilsen Mailadresse er slettet, Marianne Mod,1212[ Dette Innlegg er endret av: Marianne den 2002-03-28 11:36 ]

[Pappa]

Svar til anonym!! Jeg får bare treffe min datter som nå er 7 mnd på mors hjemsted. Har ennå ikke hatt samvær med min datter hos meg selv. Vi bor ca en times kjøretur fra hverandre, så avstanden skal det ikke være noe i veien med. Hun boikotter rett og slett samværet med min datter.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen......

Det var trist å høre. Du sier du får treffe dattera di på mors hjemsted, fungerer ikke det da eller?

Du har jo SAMVÆRSRETT uansett!

Du sier mor boikotter samværet mellom deg og din datter, hvordan da?

1 timers kjøring er ikke så langt at ikke vanlig samvær kan gjennomføres.

*Nattvandreren*

[Pappa]

Hun boikotter ikke direkte, men når hun nekter meg å ta med meg min datter hjem til meg selv og å treffe min familie, så kaller jeg det å boikotte samværet. Jeg får kun treffe min datter når mor er tilstede. Jeg har ikke gjort noe som tilsier at jeg ikke kan ha samvær med mitt barn alene.

[Gjest Anonymous]

Hei PAPPA....

Jeg sitter og leser det du har skrevet.

Det jeg lurer på er hvorfor mor må være til stedet hele tiden? Ammer hun kanskje?

Jeg ser at dattera di er 7 mnd. hvis mor ammer kan det være grunnen til at du ikke kan ha henne med til ditt bosted, eller tar jeg feil?

Har du villet hatt med dattera di alene eller sammen med mor hjemme hos deg, slik at hun kan treffe resten av familien?

Hvor ofte treffer du dattera di?

Broren min har nettopp vært igjennom en rettsak og det var en ekkel erfaring.

Så jeg håper at saken din ikke blir slik som min brors.

...Telemarking...

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært igjennom en barnefordelingssak, men barnet vårt var større/eldre enn deres. Uansett så vil du få felles foreldreansvar. Når det gjelder samvær, så har du rett til dette etter loven. Men samvær med små barn/babyer (det er din datter hvis hun er 7 mnd) vil nok innebære enn annen samværsavtale enn for større barn. For små barn er det kanskje naturlig at man har ofte samvær, men at disse er kortere. Det skulle vel alikevel ikke være noe i veien for at du kan ta barnet med hjem til deg selv eller din familie. Men det er vel muligens overnatting barnets mor ikke vil uten at jeg kjenner til din sak noe spesielt. Uansett så regner jeg med at du har en advokat som hjelper deg i saken og at en del av disse sakene ender i forlik (forhandlinger i retten).

[Pappa]

Jeg har foreslått for min x at jeg kan hente henne å dattera mi, å kjøre dem hjem igjen bare for at dattera mi kan kan komme på besøk hos meg, men det nekter hun også på.

Hun ammer enda, men har begynt med fast føde for en god stund siden. Jag er å besøker min datter noen timer hver uke.

[Gjest Anonymous]

Hei pappa...

Jeg kjenner igjenn det du skriver for jeg også lot far til mitt barn bare å ha tilsyn med henne når jeg var til stede...

For jeg ville forsikkre meg om at han håterte henne på ordentelig måte....

Vi hadde ikke vært gift eller bodd sammen,men jeg gikk på besøk til farmor og innviterte henne på besøk til meg slik at hunn kunne ha sammvær med sitt barne barn...

Han fikk ikke ta med seg barnet før jeg var feridg og amme og da fikk han ikke ha henne over natten før hun var 10 månder.....

Jeg hadde da snakket med familieverns kontoret der vor jeg bor og devar enig i det jeg gjorde....

Har du tatt kotakt med familieverns kontoret??

Det hadde jo vert en ide fo da får jo dere snakket med noen utenforstående og lakt frem hver dres sider...

***lykke til***

[Gjest Anonymous]

Hei du PAPPA....

Du er vel forhåpentligvis ikke en slik type som skal gå til sak for alt og ingenting bare for å ramme din x?

Det finnes slike typer dessverre.

Jeg synes dattera di er vel lita for å reise hit og dit bare for å tilfredstille den ene parten. Husk det er DU som har SAMVÆRSRETT ikke din familie. Kan ikke din familie besøke mor og barn hjemme hos henne da? Det må da være mye bedre for barnet å bli kjent med nye familiemedlemmer der hun er kjent og trygg på sine omgivelser.

Jeg synes du bruker sterke ord når du skriver at x-din boikotter samvær med din datter.

Går ut ifra at delt foreldreansvar går greit.

Men hva vil du oppnå når det gjelder samværsavtale?

Du har jo vanlig samvær som er likt for alle.

Det er noe du HAR RETT PÅ!

....PARANOID....

[Pappa]

Paranoid!! Mor og barn bor hjemme hos hennes foreldre, da er det ikke så lett for min familie å trenge seg på der. Hun har ikke hatt noen problemer med å besøke andre, så jeg mener at kan hun det så kan hun også komme til meg, det skulle da bare mangle!! Det her er første gangen jeg er i berøring med rettsvesenet, så jeg går ikke til sak for alt og ingenting nei!! Jeg har også vært i kontakt med et familievernskontor, de var langt på vei enige med meg, da var også min x tilstede. Det var de som anbefalte meg å gå til advokat med saken min.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen PAPPA....

Du skriver at dere har vært på familievernskontor sammen, men har dere vært til mekling?

Ettersom din x ikke vil komme hjem hos deg, er det pågrunn av uvennsak eller noe annet?

For det må jo være en grunn til at hun ikke vil besøke deg.

Har din x førerkort og bil? Hvorfor vil hun ikke sitte på med deg?

Hvordan fungerer samværet med din datter når din x bor hos sine foreldre? Mater du og steller du henne selv? Hvordan reagerer dattera di når du er på besøk og får dere tid for dere selv for å bli bedre kjent med hverandre?

....Paranoid....

[Pappa]

Paranoid!! Hun har ikke gitt noe svar på hvorfor hun ikke vil komme hjem til meg med barnet. Hun har førerkort å hun får låne bil av sine foreldre når hun vil, det har jeg snakket med dem om. Jeg mater barnet å jeg skifter på det, det har jeg gjort siden hun kom til. Jeg har noe tid alene med barnet når jeg er der, men ikke nok. Vi har vært til mekling ja, kan ikke ta ut søksmål før en obligatorisk mekling er gjennomført.

[Gjest Anonymous]

PAPPA!

Ut i fra din versjon og beskrivelse så synes jeg du har en god sak og har du i tillegg kontaktet en advokat som er enig i dette og sakens kjerne, så skal du stå på dine rettigheter. Samvær under tilsyn (fra mor) tror jeg kun skal skje i spesielle tilfeller og dette gjelder uansett om barnet må ammes eller ikke. Selv har jeg vært utsatt for at mor brukte amming som argument i retten for vårt barn som da var 2 1/2 år gammel. Når det gjelder rettssak, så regner jeg med at du skal inn i byretten (1 rettsmøte/rettsinstans) og dette var etter min erfaring som en slags megling hvor man prøver å få partene til å inngå forlik. Er det totalt uenighet, er det dommeren som bestemmer og er dennes avgjørelse ikke akseptabelt for en av partene, så medfører dette anking. Uansett så vil dommeren gi deg en samværsordning til saken er prøvd for en høyere rettsinstans. I og med at du har blitt anbefalt av familiekontoret å oppsøke advokat og han eller hun har akseptert oppdraget, så regner jeg med at du har en god sak. Din advokat vil kunne gi deg inforamsjon om sakens gang, men sjansen for at du og mor vil forbli uvenner for resten av livet er meget stor i og med at dere nå er i en rettslig konflikt. Men dette skal ikke du la deg stoppe av. Samværsrett er hjemlet i norsk lov og barnet har krav til god kontakt med begge foreldre og deres respektive familier. En samværsavtale som er bedre enn det du har nå, vil du garantert få gjennom retten og dette skal stå på for å få. Fortell oss heller om hvordan det gikk i etterkant.

[Gjest Anonymous]

Hallo Pappa!!

Jeg tror nok også du har en god sak, Men jeg lurte bare på en ting. Har du snakket med hennes foreldre om denne situasjonen?

Du skriver at de låner henne bilen når hun vil, mener de at din datter skal få være hjemme hos deg? (Er de for delt ansvar?)

Dersom de er, kan det jo være at de klarer å snakke din x til fornuft. Før dere blir helt uvenner for livet, mener jeg!! Det vil jo bli trist for deres felles datter å ha en mamma og pappa som bare krangler...

Tror du kanskje din x er bitter eller noe? Det er ganske mange hormoner som sviver rundt i kroppen etter en fødsel, og kombinert med amming og lite søvn, kan det føre til en del rare tanker og følelser hos en mor.. Hun er kanskje redd for at barnet skal klare seg utmerket uten henne? Redd for å "miste" henne? Hun er kanskje redd for at barnet skal bli mer glad i deg, enn i henne som er hennes mor??

Nei, nå spekulerer jeg fælt her, men ville bare at du skulle vite at en nybakt mor kan tenke veldig mange uforstående tanker av og til.. Tro meg!

Håper dere blir enige!!

Klem fra Denise!

( Som takk og pris har en tålmodig samboer som har holdt ut, og snakket meg fra en del "rare" tanker og innfall!)

[Gjest Anonymous]

Hello!!!

Du hadde et poeng der anonym.

Jeg er enig med deg, det kan være ganske lurt og snakke med x-en sine foreldre.

Kanskje står de på PAPPAs side i saken...Hva vet jeg....

Jeg trur det ordner seg med tiden når barnet blir litt eldre.

Er det vanlig og gå til sak på en samværsavtale når barnet er så lite som din datter????

Jeg håper for din skyld og din x at dere kan være venner etter en evt. rettsak!!!!

[Pappa]

Hei!! De er ikke enige med meg, har iallefall ikke fått det inntrykket.

Forholdet mellom oss to er ganske kjølig, det blir ikke noe verre etter dette, det går ikke ann!!

Hun tror at det er bare hun som lider i denne saken. Jeg har nå vært sykmeldt i 5 uker på grunn av denne saken, psykiateren diagnoserte det som en depresiv reaksjon. Så jeg kan love dere at det har vært et helvete den siste tiden. Derfor er det veldig fint med et forum som dette, da får jeg liksom satt ord på følelsene. Barnemoren nytter det iallefall ikke å snakke med, hun er så dypt inne i sin egen selvmedlidenhet at hun ikke ser andre.

[Gjest Anonymous]

Hei PAPPA....

Du sier at det ikke kan bli noe verre. Jo, dessverre det går an!

Hva er det du og barnemoren ikke kan bli enige om når det gjelder samværsavtalen? Du har jo RETT til vanlig samvær, men ettersom din datter BARE er 7mnd. så blir jo det litt vanskelig enda. Men du har jo rett til flere men korte samvær når barnet er så lite. Er det du og din x har problemer med å gjennomføre?

Jeg har vært igjennom en RETTSAK for et årstid siden. Hadde jeg bare visst hva vi måtte gjennomgå hadde jeg gjort alt for å unngå det.

Når barna er så små som din datter husker hun veldig lite fra besøket hos deg fra gang til gang.

Du skriver at du kan hente din x og barnet for så å kjøre dem heim igjen, men at forholdet dere imellom er GANSKE KJØLIG. Da kan jeg forstå at hun vegrer seg. Attpå til har du gått til SAK mot henne, da må til om med DU forstå at det vil bli veldig vanskelig for henne å forholde seg til deg.

Det viktigste du kan gjøre no er å bli så godt kjent med datteren din som mulig.

Ettersom du har anlagt sak mot din X så får du ordnet en grei samværsavtale gjennom din advokat.